– Ressursene på sokkelen i nord er udiskutable. Samtidig står landsdelen i sentrum for et globalt energiskifte, med store prosjekter innen fornybar energi.
Av – Jonas Ellingsen
– Det gir enormt store muligheter for verdiskapning i nord, sier leder i Petro Arctic, Kjell Giæver. Han peker på at landsdelen er i en unik stilling med tanke på alle prosjektene for fornybar energi og energiomstilling som nå er på gang:
Energy Transition
– Hydrogenproduksjon, elektrifisering, batterifabrikker og vindkraft. Akkurat nå er Nord-Norge en av regionene der det skjer mest i hele verden på dette området: Vi kan kalle det energiomstilling eller Energy Transition, sier Giæver.
Og legger til at dette kommer i tillegg til de store prosjektene på nordnorsk sokkel, der utbygging av Wisting-feltet i Barentshavet til minimum 50 milliarder kroner er det største industriprosjeket i Europa. Konseptvalget for feltet gjøres i andre kvartal og en investeringbeslutning tas allerede neste år. (Se egen sak på s 10)kjer nå
Skjer nå
Dette er ikke investeringer som ligger langt frem i tid, de står rett foran oss. Samtlige prosjekt skal eller kan realiseres de neste 10 år. Det gir en enorm oppside for oss i nord, poengterer Giæver.
Blant de største prosjektene innen olje og gass som står for tur, lister han opp følgende:
- Wistingfeltet – 50 milliarder
- Johan Castberg (påbegynt) – 50 milliarder
- Ubygging av Albatross (tilleggsfelt til Snøhvit) – 3-5 milliarder
- Utbygging av Asterix-feltet (Norskehavet) – 3-5 milliarder
- Snøhvit – elektrifisering og forsterket fabrikk (ikke 100 % avgjort) – 5-10 milliarder.
Prosjekter innen fornybar energi og energiomstilling:
Batteriproduksjon:
- Batterifabrikk i Mo i Rana (Freyr) – 20 milliarder)
- Batterifabrikk (Initiativ fra Equinor, Panasonic og Hydro. (Lokalitet ikke valgt ennå)
Hydrogenproduksjon :
- Berlevåg (pilotproduksjon snart i gang)
- Hammerfest
- Narvik (Teco 2030 ASA, se side 41)
- Salten
Havvind
- Træna Vest (ikke avklart)
– Alt dette er nært forestående prosjekter. Noen er allerede under utbygging, andre er under utredningen eller planlegging. Raskt summert utgjør de 150 milliarder eller mer i investeringer. Så kommer driftsfasen. Vi har all grunn til å være optimister med tanke på ringvirkninger og arbeidsplasser i Nord-Norge, sier Giæver.
Lokalt utbytte
Petro Arctic har i snart 25 år jobbet for ringvirkninger i nord fra olje og gassutvinningen.
– For oss står lokalt utbytte og verdiskaping sentralt, sier Kjell Giæver, og gjentar spørsmålene som hele tiden har ligget til grunn for arbeidet: – Hvordan kan vi få størst mulige ringvirkninger av disse prosjektene, hvordan kan næringslivet få oppdrag? Hvordan kan de ulike samfunn ta del i ringvirkingene – og hvordan får vi flere til å flytte opp til vår flotte landsdel?
Ikke motsetninger
Direktøren mener at petroleum, fornybar energi samt lagring og konvertering av energi (hydrogenproduksjon) ikke er konkurrenter, men det motsatte. – De utfyller hverandre, sier Giæver, som også leder styringsgruppen for den nye energiklyngen Energi i Nord. Klyngen med 35 medlemsbedrifter, inkludert organisasjoner og aktører fra offentlig sektor, ønsker å ta en aktiv rolle i de mulighetene som ligger i det nye energiskiftet.
– Mer enn de tre H’ene
I hele Nord-Norge finnes eksempel på bedrifter som har landet gode avtaler med oljeselskapene.
De tre H’ene; Helgeland, Harstad og Hammerfest har blitt robuste leverandør- clustere. Alt tyder på at den trenden fortsetter, sier Giæver.
Han påpeker samtidig at ringvirkningene fra petroleum i nord har betydning utover de tre byene: – Vi har mange spennende bedrifter som har grepet tak i mulighetene. Et godt eksempel er kabel-produsenten Nexans I Rognan med 250 ansatte, som har hatt store leveranser til petroleumsindustrien, IT- bedriften FDVhuset på Sortland i Vesterålen leverer systemer for renhold, vedlikehold og oppfølging av tekniske systemer på Equinors offshore-installasjoner. Ta Kraemer Maritime i Tromsø, som leverer lokalprodusert mat til hele norsk sokkel. Mulighetene er der, sier Petro Arctic-direktøren, som ser et nytt og spennende mulighetsvinu med Johan Castberg
3D-print
Når Equinor starter driften ved Johan Castberg-feltet i Barentshavet, er målet å ha kuttet inntil 25 prosent av det fysiske utstyrslageret til feltet. 3D-printet materiale spiller en viktig rolle når reservedeler skal produseres ved behovet, og ideelt sett bør delene være så kortreiste som mulig. Nå ønsker selskapet at leverandører i nord blir med på å utvikle fremtidens løsninger.
-3D print går nå fra å være en hobby på gutterommet til å bli et egen leverandørindustri. Her er det store muligheter for bedrifter i landsdelen, som vil utvikle kompetanse og satse i et spennende og fremtidsrettet segment, avslutter Kjell Giæver.
Nordnorsk verdiskaping i milliardklassen
Nettverket Petro Arctic har i årevis, og med suksess, jobbet for at kontraktene som tildeles i forbindelse med store utbygginger, utformes slik at også mindre, nordnorske bedrifter har en reell mulighet til å få en bit av kaka.
Dette kan typisk være:
⦁ Vare- og tjenesteleveranser ved utbygging og drift for nasjonalt, regionalt og lokalt næringsliv
⦁ Sysselsettingsvirkninger på regionalt og lokalt nivå
⦁ Lokalisering av helikopter- og forsyningsbase samt landbasert driftsorganisasjon
⦁ Aktiviteter for å fremme ringvirkninger
⦁ Tilgang og bruk av infrastruktur
På Johan Castberg-utbyggingen ble resultatet av denne strategien ekstra tydelig, med en nordnorsk verdiskaping på minst 2 milliarder kroner i utbyggingsfasen, ifølge Petro Arctic. Verdiskapingen kommer i hovedsak innenfor industri på Helgeland, Harstad, Hammerfest og Salten, samt gjennom Equinor sine egne ansatte i Harstad. En stor del av utbyggingen på Johan Castberg foregår under vann, det betyr mye båt, rigg og logistikk aktivitet som gir basen i Hammerfest store oppdrag over mange år.
Ifølge konsekvensutredningen for Johan Castberg, forventes andelen til Nord-Norge fra Johan Castberg å bli ca 6, 7 % av den totale nasjonal verdiskapingen i utbyggingsfasen. Utbyggingen koster ca 51 milliarder, mens det forventes at totalkostnaden for utbygging og drift blir mellom 95 og 100 milliarder over 30 år. Konsekvensutredningen sier videre at 40 prosent av kostnadene i driftsfase, altså rundt 20 milliarder, vil ende opp i Nord-Norge.
DET blir den nye standarden som Wisting vil bli målt på i forhold til ringvirkninger i nord.
Bildetekst: RINGVIRKNINGER: Ifølge prognosene vil Johan Castberg tilføre Nord-Norge en verdiskapning på to milliarder i utbyggingsfasen og 20 milliarder i perioden med drift. Foto: Equinor
Les siste utgave av Nordnorsk Rapport her…