OPPSTART: Statssekretær John-Ragnar Aarset markerte oppstarten av anleggsarbeidet som skal gi en mer forutsigbar ferdsel over Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark. E6 over Kvænangsfjellet er eneste vei mellom Troms og Finnmark og resten av landet med en alternativ omkjøringsvei via Finland på nesten 700 km. Foto: Nye Veier AS.
I august startet byggingen av ny E6 over Kvænangsfjellet. Prosjektet som har en kostnadsramme på snaue to milliarder kroner skal gi en mer forutsigbar ferdsel over Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark.
Fjellovergangen har en historie som ofte stengt eller kolonnekjørt vinterstid, og er også en ekstra utfordring for tunge og store kjøretøy. På på grunn av utfordrende værforhold med sterke vinder og drivsnø, dårlig sikt og fare for skred kan veien være stengt så mye som 80 dager hver eneste vinter.
E6 over Kvænangsfjellet er eneste vei mellom Troms og Finnmark og resten av landet, og eneste alternative omkjøringsrute går via Finland og er nesten 700 kilometer lang.
I august markerte statssekretær John-Ragnar Aarset oppstarten av anleggsarbeidet som skal skape en bedre og mer forutsigbar fjellovergang.
– Vinterstengte fjelloverganger er en stor utfordring i Nord-Norge. Derfor er slike veiprosjekter viktige. Det fører til at veien er mer åpen, og vi får færre lange omkjøringer. Da kommer folk og varer fortere fram. Det betyr penger spart, og er viktige for samfunnet, sa Aarset da han inspiserte anlegget på fjellets nordside.
Den nye veien strekker seg fra Oksfjord i Nordreisa kommune til Karvika i Kvænangen kommune og har en total veilengde på ca. 24 km og inkluderer blant annet to nye tunneller. Fjellovergangen skal stå klar høsten 2024.
Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) ble tidligere i vinter tildelt milliardkontrakten for utbygging. LNS ble etablert i 1961 av Malvin Nilsen og hans far Leonhard Nilsen og holder til på det lille tettstedet Risøyhamn i Andøy kommune.
Selskapets lange erfaring med utfordrende og harde værforhold ble trukket frem av administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, da selskapet signerte kontrakten med Nye Veier for et halvt år siden:
– Med LNS får vi en kompetent og solid norsk aktør som kjenner de klimatiske forholdene i nord. Vi er trygge på at entreprenøren vil bidra til at Nye veier når sine prosjektmål – blant annet om en skade- og ulykkesfri anleggsplass, at vi minimerer klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø og at vi gjennomfører prosjektet med minimale midlertidige og varige konsekvenser for reindriftsnæringen.
Våt start
Ifølge prosjektleder for Nye Veier AS, Steinar Rask, holder man nå på med å etablere de to forskjæringene i fjellet slik at man kan komme inn og drive selve tunellen. Og været har allerede hatt en rolle i arbeidet.
– Selve boreriggen kommer på plass i dag. Det har vært litt mye vind slik at båten kom seg ikke til kai, men vi fikk landet den i går kveld, forklarer han.
Islandske Sigþór Sigþórsson er prosjektleder for entreprenør LNS og kan fortelle at prosjektets to første måneder har gått veldig bra selv om det har vært våtere enn planlagt.
– Det har vært litt mer nedbør enn forventet, og vi har hatt litt utfordringer med det, men ellers har det bare gått veldig bra, forteller han.
Prosjektet vil ikke forsinkes av den grunn, mener Sigþórsson.
– Det er jo sånn at man alltid ligger etter med noe, og noe man ligger foran med. Det tar litt lenger tid å jobbe i nedbør, men det er ikke sånn at det holder oss våken på natta, sier Sigþórsson.
Islendingen er heller ikke ukjent med barskt klima og forklarer at god planlegging er viktig for å unngå forsinkelser når vinteren kommer.
– Vi planlegger alltid for hva kan vi gjøre om vinteren og hva kan vi gjøre om sommeren. I vinter skal vi komme oss inn i tunnelen slik at vi kan jobbe der med med stein og fjell, forklarer han.
Heldigitalt prosjekt
Per i dag er det 40 personer på prosjektet, men Sigþórsson forteller at bemanningen vil øke med skiftordningen som starter når midnattsola gjør seg gjeldende på den nord-norske himmelen til neste år.
– Vi vil øke litt i vinter, men når vi kommer til sommeren 2022 vil vi være i overkant av hundre personer på anlegget, forklarer han.
Ifølge Sigþórsson er prosjektet et av de største LNS har hatt noensinne. I tillegg er prosjektet heldigitalt og totalt papirløst. Noe som er helt nytt for 53-åringen.
– Det er det mest spennende med prosjektet og jeg håper vi får det til. Den fjerde industrirevolusjonen har kommet til anleggsbransjen som hos alle andre bransjer, sier han.
Islendingen beskriver seg selv som en helt vanlig pc-bruker, dog med en stor interesse for ny teknologi.
– Dette må jo være ett av de første prosjektene der ungdommene som kommer på prosjektene har mer kunnskap og erfaring enn oss eldre på visse områder, konkluderer Sigþór Sigþórsson.
Et verktøy for effektivisering
Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier AS, kan fortelle at alle veiprosjektene til Nye Veier er heldigitale. Nye Veier ønsker en felles digital plattform sammen med den aktuelle entreprenøren der dokumentasjonen fortløpende produseres, justeres og oppdateres slik at informasjonsflyten effektiviseres.
Målet er at all dokumentasjon er på plass i databasen allerede når siste spadetak tas på anlegget, slik at man slipper å rydde og sortere dette i ettertid.
– Digital teknologi gjør det mulig å bytte ut gammeldagse tegninger med visuell fremstilling gjennom f.eks VR-briller ute på anlegget. Da kan man stå ute i terrenget og se hvordan det ferdige veiprosjektet vil være akkurat der, eller hvordan grøfter og rør vil henge sammen med vegutstyr forøvrig. Akkurat det er nok viktigst for de som gjør det fysiske arbeidet der ute, sier Aanesland.
Aanesland forteller at det i enkelte av Nye Veiers prosjekter brukes VR-teknologi (Virtuell virkelighet), et teknologiområde som er blant de raskest voksende i verden.
– Vi er opptatt av at digitalisering er et verktøy som skal hjelpe oss nå våre mål, mer enn digitalisering kun for å digitalisere. Vi stiller kontraktuelle krav til våre entreprenører. Det er funksjonskrav mer enn å spesifisere det veldig detaljert, sier Aanesland.
At entreprenørene tar i bruk VR-teknologi er et mål på sikt, dog ikke noe krav i dag.
– Vi prøver å pushe og utfordre bransjen i en retning og har lykkes ganske godt med det. Dette istedenfor å stille krav i forhold til utstyret som tas i bruk.
Nye Veiers prosjektleder, Steinar Rask, ønsker digitalisering og VR-teknologi hjertelig velkommen:
– Det gir mange flere muligheter. Man får et bedre bilde og oversikt over det som skal bygges, og man får se at man gjør de riktige tingene til riktig tid. Jeg synes det er veldig bra at samferdselsprosjektene kommer etter, og at VR-teknologi ikke bare brukes i byggebransjen, sier Rask.
FAKTA:
Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS)
Selskapet er både anleggsentreprenør, gruveentreprenør og gruveeier, og har blant annet stått bak utbyggingen av Svalbard Globale frøhvelv. LNS har bygget flere av Norges lengste tunneler, hovedsakelig veitunneler, men også jernbanetunneler og tunneler tilknyttet vannkraftverk.
LNS-konsernet består av 13 ulike selskaper, har cirka 850 ansatte og omsatte for omkring 2,11 milliarder kroner i fjor. Konsernet endte opp med et positivt resultat før skatt på 244 millioner kroner og et årsresultat på 158 millioner kroner.
Konsernet inkluderer blant annet morselskapet Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS), LNS Spitsbergen AS, samt gruveselskapet Rana Gruber AS. Sistnevnte selskap hadde i fjor en omsetning på 1,29 milliarder kroner og endte opp med et driftsresultat på 511 millioner kroner i pluss.
Morselskapet omsatte for 799 millioner kroner og endte opp med et ordinært resultat på 9 millioner kroner i overskudd.
LNS-konsernets selskaper:
• Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS
• LNS AS (Leonhard Nilsen & Sønner AS)
• Hålogaland Element AS
• LNS Spitsbergen AS
• Svalbard Busservice AS
• Svalbard Auto AS
• Svalbard Buss og Taxi AS
• LNS Mining AS
• Rana Gruber AS
• Rana Gruber Mineral AS
• Greenland Ruby DK APS
• Greenland Ruby AS
• LNS Greenland AS
(Kilder: LNS.no, proff.no)