SKAPT FRYKT: Duoen Støre-Vedum har skapt frykt i fiskerinæringen. Flere stopper store planlagte investeringer. Foto: Skjermdump fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon / regjeringen.no’s web-tv.
Det er ingen tvil om at pengene strømmer inn til oppdrettsbaronenes selskaper langs kysten. Det er heller ingen tvil om at oppdretterne har vært og er svært viktige for lokalsamfunnene der de bor. Så lenge det selges fisk og prisene er gode, renner penger inn. Samtidig sprøytes det milliarder inn i samfunn der disse oppdrettsbaronene har sitt tilhold og sine virksomheter. Det skapes arbeidsplasser og bygges levende samfunn – samfunn det har tatt mange tiår å komme til der en er nå.
▪Nylig la Fiskeridirektoratet frem sin lønnsomhetsanalyse for akvakultur i 2021. Kort oppsummert viste analysen at matfiskprodusentene fikk et samlet ordinært resultat før skatt på 15,9 milliarder kroner. Året før var det samme tallet 14,1 milliarder kroner. Med normal selskapsbeskatning på 22 prosent betalte matfiskprodusentene 3,5 milliarder kroner i selskapsskatt i 2021 og 3,1 milliarder kroner i 2020.
▪Doblet selskapsskatt, eller??
Matfiskprodusentene satt med andre ord igjen med 12,4 og 11,0 milliarder kroner etter skatt i henholdsvis 2021 og 2020. Dette er pengene Støre & Vedum duoen ønsker å ta et større jafs av gjennom grunnrentebeskatning.
▪I stedet for å la oppdrettsbaroner og lokale nessekonger få pengene skal pengene kanaliseres inn i statskassen. Det går på bekostning av videreutvikling av oppdrettsselskapenes virksomheter som ofte kommer lokalsamfunnene til gode i form av ny virksomhet og arbeidsplasser og levende utkantkommuner.
▪Hva er det som egentlig skjer når skattetrykket skal opp slik Vedum & Støre nå legger opp til? La oss først se på tallene. Duoen vil frata oppdrettsselskapene et beløp på mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner etter deres egne beregninger. Det er en dobling av det som i dag betales i selskapskatt. Bruker vi tallene fra lønnsomhetsstudien til Fiskeridirektoratet ville matprodusentene da sitte igjen med mellom 7 og 8,5 milliarder kroner i både 2020 og 2021.
▪Hvordan beregningene er foretatt har imidlertid ikke Vedum og hans folk i Finansdepartementet ønsket å fortelle. Det er i seg selv et problem. Det gjør det vanskelig å stole på tallene. Andre som har prøvd å ettergå hva grunnrenteskatt kan bety har kommet til helt andre tall. De sier mellom 6 og 13 milliarder kroner avhengig av hvilken pris en legger til grunn på fisken og kostnad med å fore den opp. La oss si at oppdrettsselskapene blir sittende igjen med mellom 6 og 7 milliarder så er det en halvering av overskuddet etter skatt i gode tider som i 2020 og 2021.
▪Lokal laksestand taper
Det er imidlertid ikke bare dette som skjer. Den store taperen er de lokale laksefamiliene som har bygd seg opp. I tillegg til å ta penger fra selskapene får disse eierne en dramatisk skatteskjerpelse på formue. Verdsettelsesfradraget reduseres fra og med i år fra 45 prosent til 25 prosent samtidig som skattesatsen på formue øker. Dette medfører en økning av skattegrunnlaget på 36 prosent. For store formuer øker skattesatsen fra 0,85 prosent i 2021 til 1,1 prosent i 2022. Det er en økning i formueskattesatsen på nær 30 prosent. Samler vi de to blir skatteskjerpelsene en samlet økning i det som skal betales i formueskatt på 75 prosent! For å kunne betale formueskatten må de ta verdier ut av selskapene som samtidig får økt skattetrykk.
▪Er dette et problem for laksebaronene?
Vi lar Svein-Gustav Sinkaberg som er nær knyttet til tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sine uttalelser i fra oktober i år tale for seg selv:
- Fra en samlet omsetning på om lag 2,5 milliarder betaler virksomheten alt i dag vel 250 millioner i skatter og avgifter av et overskudd på cirka 500 millioner kroner. Eierne må ta ut nær 14 millioner (fra allerede beskattet overskudd) for å dekke dagens formue- og utbytteskatt. Foreslått verdifastsetting av eksisterende tillatelser og økt utbytteskatt vil innebære økning på 480 prosent, til 67 millioner kroner.
▪Legger vi bort alle tallene og beregningene så dreier dette seg i bunn og om hvem som skal forvalte pengene. Lokale oppdrettsbaroner og selskaper med lokal forankring, eller byråkrater med sete i Oslo i kompaniskap med politikere i Oslo.
Vedum sa til VG 15. desember med referanse til merskatten som skal betales:
- Dette er jo inntekter som skal komme kysten vår til gode, som i Trøndelag. Store deler av dette skal tilbake til kystkommuner og kystfylker…
▪Dette må være det største mageplasket og lurendreieriet til en som vi i utgangspunktet trodde talte distriktenes sak. Vedum vet veldig godt at penger inn i statskassen og hvordan pengene skal fordeles er en oppgave som tilligger behandling i Stortinget. Uttalelsene har liten eller ingen betydning for annet enn den korte perioden han er der han nå er.
▪For oss I Nordnorsk Rapport er vi ikke i tvil. Legg bort grunnrentebeskatningen slik den er nå. Vent til høringsrunden er ferdig og la de som gjennom flere tiår har klart å bygge opp livskraftige lokale samfunn som eksempelvis i Lovund få lov til å fortsette med den gode jobben. Det er distriktspolitikk på sitt beste! Næringen er selvåpen for å bli beskattet mer, men de vil ha en annen utforming.