Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran lover en mer rettferdig fiskeripolitikk i den nye kvotemeldingen. Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor
Regjeringen tar mål av seg til å stoppe sentraliseringen i fiskeriene.
Av – Edd Meby
– Målet er å sørge for en mer rettferdig fiskeripolitikk, og å stoppe sentraliseringen som har pågått, fordi vi ikke ønsker at mer og mer rettigheter skal samles på færre hender, sier fiskeriminister Bjørnar Skjæran til Nordnorsk Rapport.
Mye kritikk
Noe av det første regjeringen Støre gjorde høsten 2021 var å starte arbeidet med en ny kvotemelding. Da hadde kritikken haglet mot den kvotemeldingen som ble lagt frem av regjeringen Solberg, og Riksrevisjonen karakteriserte i sin rapport i 2020 fiskeripolitikken som en «konsentrasjon av eierskap, færre og større fartøy og negative endringer for kystsamfunnene». Fiskeriministeren uttalte følgende da han i august 2022 ble intervjuet om målet med den nye meldingen:
– For denne regjeringen er fiskeripolitikk også distriktspolitikk. Utformingen av kvotesystemet er rett og slett med på å forme landet vi bor i. Det har derfor konsekvenser både for næringen og fiskeriavhengige lokalsamfunn hvordan kvotesystemet utformes.
Legger lista høyt
Dermed er lista lagt og det er skapt forventninger i næringen. Ikke minst når Skjæran sier at «i stedet for stadig mer sentralisering, ønsker vi å legge rammene for en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som gir økt aktivitet og flere helårsarbeidsplasser langs kysten vår.» Da er spørsmålet: Hvilke grep kan en fiskeriminister ta for å fylle disse ambisjonene med realitet?
– Der er flere verktøy i verktøykassen. Vi har flere ting som vil ligge til grunn for meldinga, blant annet regjeringsplattformen, rapporten fra Bearbeidingsutvalget, og Riksrevisjonens rapport. Vi jobber bredt med dette, for å rydde opp og skape forutsigbarhet, basert på det næringa har sagt – at den kvotemeldinga som den forrige regjeringen brukte seks år på, ikke avklarte sentrale deler av politikken, og har skapt en umulig situasjon, sier Skjæran.
– Vi har fra første dag jobbet nært med næringa, og alle deler av den har vært representert i en referansegruppe som hadde flere møter våren 2022, og nå jobbes det for fullt for å ferdigstille meldingen. Vi skal komme til Stortinget med ei helhetlig melding, der våre forslag er godt utredet. Vi har også tatt til oss ønsket fra næringa om en politikk som kan samle et bredt flertall. De vil ha forutsigbarhet. Vi ønsker også et sterkere industrifokus, å legge til rette for mer aktivitet på land og styrke samfunnskontrakten mellom hav og land, samtidig som vi legger til rette for god lønnsomhet i alle flåtegrupper.
Fire tema – 50 innspill
I juli sendte Fiskeridepartementet på høring fire notater med temaer som alle er sentrale for kvotemeldinga, med høringsfrist 7. oktober. De fire temaene som ble sendt ut har resultert i rundt 50 høringsinnspill:
1. Rammebetingelser for den minste kystflåten.
2. Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger.
3. Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen.
4. Kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild.
⦁ Høringen har som forventet skapt et stort engasjement. Det er bra, fordi dette er en viktig og prioritert sak for oss. Jeg registrerer at en stor del av innspillene korresponderer godt med Hurdalsplattformen., sier Skjæran – som lover å legge frem den nye kvotemeldingen på nyåret.
Unik kystflåte
Norges Kystfiskarlag var godt tilfreds med formuleringene da regjeringen Støre presenterte sin politikk høsten 2021, og er også tydelig i sitt høringsnotat som ble levert i oktober:
«Kystflåten må for fremtiden forbli lokal og fiskereid. Dette er det viktigste premisset for kystflåtens unike rolle og betydning i kystsamfunnene, hvor nærhetsprinsippet sikrer at de som bor nært ressursene skal ha rett til å høste av den. Det er dette formålsparagrafene i havressursloven og deltakerloven er tuftet på. Prinsippene må derfor styrkes – og ikke lempes på, i overgang til nytt kvotesystem.»
Fordelingspolitikk
Kystfiskarlaget etterlyser samtidig en fordelingsdebatt som involverer hele næringa, både fiskere, industri og befolkningen.
«Fiskeriavhengige samfunn har over tid hatt en negativ befolkningsutvikling i takt med økt strukturering og bortfall av lokale fiskeleveranser. Struktur var i sin tid et nødvendig tiltak. Men det som skulle være en medisinering for lønnsomhet, har gjennom stadige økninger av strukturtak endt opp med en overmedisinering. Igjen sitter man med en flåte med betydelig økt kapasitet og økte utslipp.»
Tvil og usikkerhet
Norges Fiskarlag finner det i sitt høringsinnspill kritikkverdig at det har oppstått tvil og usikkerhet om hvordan de utløpte strukturkvotene skal fordeles innad i gruppene.
«Dette setter næringsaktørene i en svært vanskelig situasjon, og skaper usikkerhet om hvilket framtidig driftsgrunnlag fartøyene vil disponere. Fiskarlaget viser også til at praksisen ved fordeling av strukturgevinster ved avkorting har vært forskjellig i de ulike flåtegruppene gjennom årene, og peker på at høringsnotatet fra departementet ikke svarer opp behovet for en inngående gjennomgang av hvordan ulike modeller for tilbakefall vil slå ut.»
ORDLISTE FISKERIKVOTER
Kvotesystemet: Regler for hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske og hvordan de kan fiske.
Strukturkvoteordningen: Ordning som legger til rette for at et fartøy kan øke kvotegrunnlaget, ved å tildeles strukturkvote som følge av at et annet fartøy tas ut av fiske og oppgir sitt kvotegrunnlag. En strukturkvote kan fordeles på flere fartøy.
Trålstigen: Fordelingsmekanisme for torsk mellom hav- og kystflåten, som følge av størrelsen på den norske totalkvoten.
Fartøykvote: Fartøykvote er en kvote som tildeles et bestemt fartøy i et adgangsregulert fiskeri for en nærmere avgrenset tidsperiode, normalt ett år.
Grunnkvote: Et fartøys opprinnelige kvote for hvordan og hvor mye det kan fiske.
Gruppekvote: Del av norsk kvote som en nærmere avgrenset del av flåten kan fiske.
Kvotegrunnlag: Alle kvoter og fisketillatelser som et enkeltfartøy er tildelt.