Går for gull – budsjetterer med 4. plass

Bodø/Glimt mot Arsenal på Emirates i London i oktober 2022. Årets budsjett ligger på ca. 140 millioner kroner, og eventuell suksess i Europa er ikke tatt med på inntektssiden. Foto: Edd Meby

Nyrike Bodø/Glimt flekser sine økonomiske muskler i spillermarkedet, men klubben er mest opptatt av å holde beina på jorda.

Av – Edd Meby

– Først og fremst er vi en fotballklubb, som skal utvikle et sportslig produkt som kan prestere nasjonalt og internasjonalt. I klartekst er dette vårt A-lag. I første omgang handler det om hardt arbeid hver eneste dag, med de mennesker og spillere som er i klubben. I Bodø/Glimt handler det derfor ikke om å skape et økonomisk overskudd til noen eiere, men om å ha forsvarlig, økonomisk bærekraftig drift hvor verdiskapingen har nær sammenheng med prestasjonene til A-laget, sier daglig leder Frode Thomassen.

Cupgull og Sollied
Sånn har det ikke alltid vært. Klubben feiret sine første triumfer med cupgull i 1975, opprykk i 1976 og seriesølv i 1977, og Glimts suksess tvang det stokk konservative Norges Fotballforbund til å endre et seriesystem som frem til da hadde diskriminert nordnorsk fotball. Glimt rykket selv ned gjennom det nye systemet, og det var først fra 1990-tallet at klubben stabiliserte seg i toppsjiktet i norsk fotball, det vil si alltid blant de 16-18 beste klubbene i landet. Denne prosessen startet da Trond Sollied kom fra Rosenborg og ble trener i Glimt i 1992. Han tok med seg toppidrettskultur og finpusset en 4-3-3-formasjon som Glimt etter hvert ble bedre på enn selv Rosenborg. Glimt tok et nytt sølv og vant cupen i 1993, men fremdeles var klubben bare lovende – både på og utenfor banen.

Over evne
Som de fleste andre norske toppklubber har Bodø/Glimt tidvis brukt penger klubben ikke hadde, og gått mang en tiggerferd til sin viktigste støttespiller Nordlandsbanken, og andre velvillige deler av Bodøs næringsliv. Som regel for å rydde opp etter seg. De økonomiske opp- og ned-turene har vært like frekvente som de sportslige, om ikke synkrone, og det finnes fremdeles en generasjon Glimt-fans som husker den famøse episoden fra 1993 da fylkesskattesjefen ba om bokettersyn. Glimt-ledelsen måtte beskjemmet melde tilbake at regnskapene for 1991, 1990 og 1989 var sporløst borte vekk. Pappeskene med bilag og underbilag var visstnok blitt borte under flytting. På bakgrunn av 1992-regnskapet avdekket bokettersynet en rekke formelle feil, og Glimt ble til slutt etterlignet for 1,1 millioner kroner. Høsten 2010 var klubben igjen i trøbbel og nærmere konkurs enn noen gang før. Nordlandsbanken ble nok en gang redningen.

410 millioner
Spol så raskt frem til februar 2023. Ledelsen i Bodø/Glimt kan rapportere om en omsetning på 305 millioner kroner for regnskapsåret 2022, eller 410 millioner om vi tar med salg av spillere. Overskuddet kan fort bli 40-50 millioner.

Dette er den nye hverdagen i klubben.
Festfotball, seriegull og gode prestasjoner i Europa har fullstendig endret klubbens status i norsk fotball. Også økonomisk. Det er ikke første gang at glimt får kritikk for å bruke for mye penger. Forskjellen er at denne gang bruker klubben penger den faktisk har. Men også slike penger skal brukes med hodet, ikke hjertet.

– Klubben har utviklet seg mye de siste årene, og en del av «Vårres måte», som er klubbens strategidokument, er å jakte muligheter på alle områder. I bunn av alt ligger sportslige prestasjoner, som blant annet gir økte inntekter, men også engasjement og begeistring i samfunnet rundt oss, forteller Thomassen, som ikke ser noen spesielle utfordringer i dette:
– Gode sportslige prestasjoner, og med det økte inntekter, ser vi ikke på som en utfordring, men som en mulighet til å bygge og utvikle klubb.

Selv med svimlende 410 millioner kroner i omsetning i 2022, er ledelsen i Bodø/Glimt like opptatt av kostnader som inntekter. Her representert ved daglig leder Frode Thomassen (til venstre). Foto: Edd Meby

Langt perspektiv
Han leder i dag en klubb med en økonomi som gradvis har blitt bedre og bedre, og i dag gir klubben en solid plattform.

– Det er viktig å se den økonomiske hverdagen til en fotballklubb som Bodø/Glimt i et lengre perspektiv. Et seriegull eller et spillersalg har kun en øyeblikks effekt. Klubben har nå vært i toppen av norsk fotball i fire år, og deltatt i europeiske turneringer parallelt. Dette gir mulighet til å styrke inntektsbasen på mange områder, men det er også viktig å påpeke at kostnadene naturlig øker når man bygger og utvikler organisasjonen, utbedrer infrastruktur og optimaliserer rammene for sportslig utvikling.

Voksesmerter
Bedrifter kan oppleve voksesmerter. Gjelder det i Glimt også?
– Bodø/Glimt er på ingen måte perfekt, og har selvfølgelig også stått i situasjoner hvor utviklingen går så raskt at det kan knake i «organisasjonsskroget». Vi er imidlertid svært opptatt av å forbedre oss, og situasjoner som kan oppleves krevende er derfor en mulighet til å ta nye steg.

– Har klubbens økonomiske filosofi endret seg de senere år?
– Ja, det vil jeg si. I norsk og internasjonal fotball er det altfor mye oppmerksomhet på spillersalg og spillerkjøp. For fem-seks år siden var klubbens filosofi å utvikle unge spillere for å selge dem til de 15 beste ligaene i Europa. Det er den ikke lenger.

Nøkternt budsjett
2023-budsjettet vedtas ikke formelt før på klubbens årsmøte 6. mars, men administrasjonen har for lengst lagt rammene for driftsåret, og de er nøkterne. Budsjettet ligger på ca. 140 millioner, og inneholder kun kjente inntekter, for eksempel ikke mer enn de to kampene i Conference League i februar. Glimt-fansen koser seg i sin nye status, men håper nok at ledelsen bommer kraftig på ett punkt i budsjettet, nemlig en 4.plass på tabellen.

– Grunnen til at vi budsjetterer med en 4. plass i serien er at det store økonomiske spranget er opp til de tre øverste plassene på tabellen. Spranget mellom er 4. plass og en 10. plass er noe mer beskjedent, sa økonomisjef Svein Tore Hansen til Avisa Nordland i januar.

Med andre ord; trener Kjetil Knutsen sender laget sitt ut på banen for å vinne hver eneste kamp, og Glimt har garantert som mål å vinne serien i 2023. Men i budsjettet skal suksess altså komme som en overraskende pluss.

Investerer i sport
Klubben hadde tidlig i vinter allerede solgt 4000 sesongkort og budsjetterer høyere enn normalt med 5600 tilskuere i snitt. Inntektene fra europacupspill var 170 millioner i 2022. Overskuddet i 2021 var 39 millioner og ledelsen har allerede bekreftet at det tallet blir høyere for 2022. Dette er penger som bedrer egenkapitalen og pløyes tilbake i klubben. Hvordan investerer Bodø/Glimt for at suksessen skal fortsette på banen? Det er mye å velge mellom; talentutvikling, anlegg, spillerkjøp, økt lønn, infrastruktur for spillere, flere ansatte? Mulighetene er mange.

– Vi utvikler klubb på alle områder. Det er på mange måter summen av mange innsatsfaktorer som vil skape den soliditet som skal kunne bidra til at klubben kan være i toppen av norsk fotball over tid, mener Thomassen, som kjenner på ansvaret for å forvalte de store verdiene som nå skapes.

– Det er selvfølgelig et stort ansvar å være daglig leder i en klubb som Bodø/Glimt, men jeg er ikke alene om å forvalte de verdiene som skapes. Alle ansatte og styret utgjør et team som hver dag jobber med å utvikle klubben.

Må betale mer
Som alle nyrike klubber avkreves Glimt nå høyere priser ved spillerkjøp fordi andre klubber vet at klubben har penger.
– Ja, det er en naturlig følge av den posisjonen vi har ervervet i norsk og internasjonal fotball. Vi selger da også spillere for høyere beløp enn tidligere, og høyere enn mange andre norske klubber.

–  Opplever dere at andre norske klubber unner dere suksessen?
– Ja, absolutt.

– Hva kan andre klubber lære av Bodø/Glimt sin suksess?
– Den viktigste lærdommen er nok at det nødvendigvis ikke er slik at det er en lineær sammenheng mellom klubbenes økonomiske utgangspunkt og sportslige prestasjoner. Jeg tror utviklingen i Bodø/Glimt gir mange klubber tro og håp på mulighetene i egen klubb.

Pass på kostnadene
– Med så store inntekter; hvilke mulige feller er det Bodø/Glimt må unngå?
– Det aller viktigste er å ikke bygge opp for store kostnader. I praksis handler det om å sikre at man har en balansert ordinær drift, som ikke er betinget av spillersalg eller urealistiske sportslige prestasjoner.

– Hvilken profil har dere med fastlønn og bonus til spillerne?
– Lønnsnivået i klubben har naturlig nok økt de senere årene, og vi har en fornuftig balanse mellom grunnlønn og bonusordninger.

– Er Glimt-økonomien nå avhengig av spillersalg og spill i Europa hver sesong?
– Nei, det er vi definitivt ikke.

– Det er mye fokus på kjøp og salg, men hvordan er den økonomiske hverdagen?
– Den økonomiske hverdagen er trygg og solid, og etter hvert bygd på et solid økonomisk fundament.