– Vår modell gjør det enklere enn noen gang å ta fagbrev eller svennebrev, forklarer daglig leder Stein Roger Sandnes i TENK-Lofoten. Foto: TENK-Lofoten
Mye praksis og noe teori. Og lønn under opplæring. Det er et opplegg som frister ungdom til å ta fagbrev.
Av Edd Meby
Opplæringsbedriften TENKLofoten har sin base på Leknes i Lofoten og har de siste årene laget en fleksibel vei til fagbrev. Gjennom den såkalte Lofotmodellen skreddersys opplæringen til den enkelte kandidat.
– I motsetning til andre modeller tar ikke vi kandidatene ut av arbeidsplassen for å gi dem teoretisk undervisning, men beholder dem i jobb. Hver eneste dag innføres teorien i det praktiske arbeidet. Det er dette som er kjernen i Lofotmodellen. Vår modell gjør det enklere enn noen gang å ta fagbrev eller svennebrev, forklarer daglig leder Sten Roger Sandnes i TENKLofoten.
Mangler viktig kompetanse
NHOs nyeste kompetansebarometer viser at byggenæringen mangler 10 prosent av den lærlingemassen næringen trenger. I fjor manglet NHO-bedriftene anslagsvis 38.200 nyansatte, herunder 11.400 nyansatte med fagskoleutdanning, 18.600 nyansatte med håndverksfag og 2.600 lærlinger. 360 av disse utgjorde et vedvarende lærlingeunderskudd i byggenæringen. NHOs kompetansebarometer viser at det spesielt er arbeidere med håndverksfag (75 prosent), teknisk fagskole (64 prosent) og ingeniør- og teknisk kompetanse (60 prosent) som mangler. I fjor oppgav nesten halvparten av medlemmene i Byggenæringens Landsforening at de hadde latt være å ta inn lærlinger fordi det var mangel på søkere.
– Næringen mangler viktig kompetanse, som kan bidra til å bygge det moderne og bærekraftige Norge, sier kompetansedirektør Kjetil Tvedt i Byggenæringens Landsforening.
Gode resultater
Lofotmodellen har vist seg å bli populær både for bedrifter og kandidater. Læringsverdien blir større og TENKLofoten har gode resultater å vise til i forhold til gjennomføring av fagprøve og svennebrev. Det er jevnlige oppfølgingsmøter med kandidatene der vi speiler opplæring og teori, og hjelper dem frem til eksamen.
– Våre elever har alltid levert godt på praktisk eksamen, men i tillegg presterer de svært godt på teorien, sier Sandnes.
Lofotmodellen brukes i dag på fagområder som helsefag, turisme og fiskeri. TENKLofoten har tilbud innenfor bygg og anlegg, fra tømrer til betongfagarbeidere, og fagene anleggsmaskin, stillasje, taktekker, rørlegger, glass, fjell og bergverk.
Tilpasset læring
I Lofotmodellen varierer varigheten på skolegang og praksis fra kandidat til kandidat, og avhenger av hva slags utdanning og erfaring hver kandidat har fra tidligere. TENKLofoten jobber tett opp mot bedrifter og de lokale videregående skolene.
TENK Lofoten samarbeider også aktivt med bedrifter og skoler for rekruttering til de yrkesfagene bedriftene i Lofoten trenger for å skape utvikling og vekst. Hovedkontoret er på Leknes, hvor det sitter seks konsulenter som bistår lærlinger og bedrifter med koordinering og kvalitetssikring av utdanningsløpet fram mot fagbrev.
Bruker Lofotmodellen
Lofotmodellen passer for de fleste, men for unge Odin Larsen fra Lofoten var det akkurat det han så etter.
– Jeg hadde ikke lyst til å gå så mye skole. Jeg ville bare komme meg ut i jobb og tjene penger, sier unggutten som til daglig er ansatt hos Lofot Entreprenør AS.
Monica Lorentzen i Lofot Entreprenør forteller at bedriften aktivt bruker Lofotmodellen for å rekruttere nye fagarbeidere, men den er også tilpasset andre av bedriftens ansatte.
– Samtidig passer Lofotmodellen for ansatte hos oss som har familie og ikke kan ta fri fra jobben for å videreutdanne seg. Med denne modellen kan de stå i full jobb og samtidig ta fagbrevet.
Problemet vil øke
Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående i årene som kommer. Det viser SSBs siste rapport om sysselsetting og arbeidsstyrke fram mot 2040. Etterspørselen vokser klart sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere.
– Det er allerede nå en mangel på faglærte innenfor disse yrkesgruppene. Hvis ikke det blir satt i gang tiltak, vil med stor sannsynlighet denne mangelen forsterke seg framover, sier seniorforsker Nils Martin Stølen som har vært med på å skrive rapporten.