NYE LEVERANSER: I 2020, året etter egen installasjon, monterte El-Team solcelleanlegg både på ungdomsskolen og den videregående skolen på Stokmarknes. Foto: El-Team AS
El-Team på Sortland kledde taket på nybygget sitt med solcellepaneler våren 2019. Det ble et lønnsomt tiltak.
Av – Jonas Ellingsen
Det var Berggård Amundsens avdeling på Sortland som leverte anlegget med hele 209 takpaneler og 29 veggpaneler. Med en samlet effekt på hele 70kWp (kilowatt-peak) og en teoretisk produksjonskapasitet på 70.000 kilowattimer pr år, var det et av de største anleggene levert i Nord-Norge.
Mats Røkenes, daglig leder hos El-Team, Sortland, forteller at det har vært en spennende og lærerik tid med å høste erfaringer og optimalisere utbyttet fra anlegget. Han er på reise da vi ringer, men via mobillen ser han at anlegget hjemme på Sortland yter 46 kW, mens sola skinner fra en disig juni-himmel.
Selger minst mulig
El-Team var Sortlands første Pluss-kunde, som kan selge eventuell overskuddsstrøm tilbake til kraftselskapet. – På en dag som denne kan vi ha overskudd av strøm, men det er ikke spesielt god butikk. Vi betaler nettleie på strømmen som går til kraftselskapet, og selv om det bare er halv sats så blir det ikke mye igjen når strømprisen er lav. Målet er derfor å bruke mest mulig selv, forteller han.
Bedriften har så langt ikke investert i store batteripakker, men har et nødstrømsanlegg basert på UPS’er, som blant annet sikrer drift av servere og PC’er ved strømbrudd. Derimot krever 10 elbiler stadig påfyll, og nå skal det kjøpes inn fem til. – Bilparken fungerer som et stort batteri som kan motta og utnytte overskuddsstrøm. Utfordringen er å etablere rutiner som gjør at vi får utnyttet mest mulig av det vi produserer, sier Røkenes til Nordnorsk Rapport.
Utvikler eget system
Optimalisering av strømbruken skjer gjennom et eget system som El-Team har under løpende utvikling. Systemets algoritmer tilpasser seg døgnprisen på strøm, og holder også kontroll på maksimalt effektuttak, slik at man unngår unødvendig høye effekt-gebyr. Men i noen situasjoner kan det forsvares å bryte grensen. Systemet henter blant annet inn data fra Yr.no, og i forkant av en varslet kuldeperiode med høyere strømpriser, vil det være lønnsomt å øke forbruket for å magasinere varme i bygget mens strømmen er billig.
– Vi kombinerer dette systemet med fintuning av de andre systemene i bygget, så som varmestyring, solavskjerming og nattsenking. Det er virkelig artig og interessant å holde på med dette, og vi skaffer oss verdifull kunnskap som kommer både oss og kundene til gode. Med stadig dyrere strøm også i nord må vi bruke teknologien for å tilpasse oss en ny hverdag, mener Mats Røkenes.
Halvert forbruk
Den daglige lederen forteller at solcellepanelene totalt bidrar til å halvere strømforbruket i bygningen, selv om produksjonen i fire måneder fra november til februar er marginal. I tillegg har bedriften forbruk av strøm til tining av snø på utearealer, elektrisk bilpark, varmt vann til høytrykksspyling og andre ting.
– I starten hadde vi bare takpaneler. På grunn av feil med leveransen måtte vi vente en stund på veggpanelene som skulle monteres på fasaden i sør. Da de kom opp i april 2021, så vi en betydelig økning i effekten. Den lave solvinkelen i nord vår og høst tilsier at man også må ha vertikalt monterte paneler for å utnytte solenergien best mulig. Vi ser også at snø har stor og positiv effekt ved å reflektere lyset fra sola, sier daglig leder hos El-Team.
———————————————————————————————————
Må koble ut solcellepaneler
For mange og store Pluss-kunder har blitt et problem for flere nettselskaper i sør.
Glitre Nett og Norgesnett er blant selskapene som nå må melde pass til flere kunder. Deler av nettet har rett og slett ikke mer kapasitet. Årsaken er at mange har investert i store solcelleanlegg under strømkrisen.
Alle nettkunder har rett til å sende ut like mye strøm på nettet, som hovedsikringen tillater. Nettselskapene er på sin side pliktig til å forsterke nettet dersom ikke kapasiteten er tilstrekkelig, men det er investeringer som det vil ta tid å gjennomføre.
En av dem som har fått erfare problemet er Rebekka Undeland. Hun fikk installert 54 solcellepaneler på småbruket i Flatebygd på Sørlandet, som skulle kunne produsere 19,9 kW. Det endte med at elektriker måtte koble fra 38 paneler, slik at anlegget kun sender ut de 6,4 kW som nettselskapet tillater på strømnettet i området. Dermed fikk hun ferdigattest på bare 16 av 54 solcellepaneler. Resultatet er at hun kun kan søke Enova om 15.000 kroner i støtte – ikke 48.000 som forutsatt, melder Nettavisen.
———————————————————————————————————
Kutter støtten
Enova reduserer støtten til solcelleanlegg fra 1. oktober.
Da reduseres den gjennomsnittlige støttesatsen fra 27.500 kroner (for 10 kW installert effekt) til 20.000 kroner. Samtidig nedjusteres også støtten til elektrisk lettmotorsykkel, balansert ventilasjon og smart varmtvannsbereder.
Enova gir starthjelp til nye teknologier slik at de kan få fotfeste i markedet. – Responsen i markedet på økte støttesatser har vært god og da vil det ikke være nødvendig med like omfattende støtte, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova. Markedet for solcelleanlegg på private bolighus har økt fra ca. 1.500 installerte anlegg per år de foregående årene til ca. 5.300 i fjor.