Forenklet kan vi si at kystfiskeflåten hovedsakelig fisker i kystnære områder. Båtene er forholdvis små. Fartøyene varierer fra under 10 meter lengste lengde og opp til 28 meter. Foto: Fiskeridirektoratet/Vegard Hatten
Fiskeriene i Norge har hatt noen svært gode år de siste årene. 2023 ser ut til å bli like bra. Nøkkelen til de gode tider er gode priser på fisk og svak krone.
Av Knut Ørjasæter
Årlig blir det tatt opp vel 2,5 millioner tonn med fisk av norske fartøy. Dette representerer en førstehåndsverdi på godt over 20 milliarder kroner. Det gjør Norge samlet sett til Europas største fiskerinasjon og en av de 10 største globalt.
De siste 60-70 årene har det vært en rivende utvikling innen teknologi og utstyr som har gjort fiske mer effektivt. Det kan illustreres med at fangst per fisker har økt fra under 10 tonn per fisker i 1945 til over 220 tonn per fisker i 2020.
Det er vanlig å dele fiskeriene inn etter størrelse på fartøy, hvor de fisker, og hvilke redskap som blir brukt. Kategorisering av fartøy og redskap brukes også av myndighetene for å regulere fiske for å kunne ha et bærekraftig uttak av ulike fiskesorter. En ønsker å hindre overbeskatning. Reguleringen brukes også for å sikre bosetting langs kysten.
Forenklet kan vi si at kystfiskeflåten hovedsakelig fisker i kystnære områder. Båtene er forholdvis små. Fartøyene varierer fra under 10 meter lengste lengde og opp til 28 meter. Det finnes unntak. Fartøy som er over 28 meter, men med lasteromsvolum under 500 kubikkmeter, karakteriseres også som en del av kystfiskeflåten. Kystfisket er svært variert. Det fiskes på mange ulike fiskeslag og fisket foregår med en rekke ulike fiskeredskaper, som jukse, teiner, ruser, garn, line, snurrevad, not og reketrål. Torskefiske regnes som det viktigste for kystfiskeriet både med hensyn til volum og verdi. Fartøyene som deltar i kystfisket leverer primært fersk fisk til fiskemottak på land fra en til flere ganger i uken.
Trålerne er kjernen i det som kalles havfiskeflåten, selv om mange ringnotfartøy også fisker langt til havs. Trålerne kan ha prosess- og fryseanlegg ombord. Ringnotfiske er primært fiske etter stimfisk, blant annet sild, brisling, makrell, lodde, sei og størje. Fartøyene varierer i størrelse, men er som regel over 28 meter.
Det er betegnende at alle, både kystfiske, trålerne og ringnotflåten for 2022 har driftsmarginer på over 20 prosent. Det er imidlertid store individuelle forskjeller fra et selskap til et annet. Salg av fartøy og kvoter kan gi store gevinster som slår ut i enkeltår. Kvotene har blitt svært viktige og er verdifulle rettigheter som har verdier i 100 millioners-klassen.
Trålfiske – stabilt god inntjening
De nordnorske trålerrederiene er de som jevnt over har best inntjening av de ulike fiskeriene. Driftsmarginene ligger i snitt på over 25 prosent og totalrentabiliteten ligger på i underkant av 15 prosent. Det er tre til fire ganger høyere enn du får på de beste høyrente pengeplasseringene i bank.
Det mest imponerende
Det mest imponerende med trålerrederiene er at de har levert gode resultater hvert år siden 2020.
Fra 2020 til og med 2022 har den samlede omsetningen for de 10 rederiene vi har med i vår oversikt, økt med 50 prosent til i 2022 nær 5 milliarder kroner. Lerøy-gruppen har 3 av sine selskaper med i oversikten. Disse 3 selskapene hadde en samlet omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2022. Det utgjorde ca. 45 prosent av samlede driftsinntekter for trålerrederiene. Legger vi i tillegg til Holmøy-konsernets Prestfjord AS og Nergård Havfiske AS har disse til sammen over 80 prosent av det nordnorske trålerfisket.
For øyeblikket pågår det en diskusjon der sentrale SV-medlemmer har tatt til ordet for å redusere kvotene til trålerne og gi dem til kystfiske. Dette gjelder spesielt for torskefiske. Dette opplever både ledelsen og ansatte i de store trålerrederiene som en svært alvorlig trussel og har satt seg sterkt imot. Dette er en diskusjon som trolig vil øke i styrke utover 2024.
Det har generelt vært stor politisk enighet om formålene med kvotesystemet blant de politiske partiene i Norge.
Formålene er:
• Å bidra til en bærekraftig utnyttelse av bestandene
• Bidra til at lønnsomheten i fiskeriene ivaretas
• Fisket skal også bidra til arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn.
Uenighetene mellom partiene dreier seg i hovedsak om prioriteringene mellom de ulike målene. Et problem er den ujevne tilgangen på fisk og usikkerheten og problemene det kan skape for mottak på land som skal sikre kontinuitet for arbeid og arbeidsplasser.
Ringnot – resultatene svinger
Ringnotselskapenes inntjening varierer mye fra ett år til annet. Vi ser blant annet at Snarsetværing AS og Bfisk AS i 2021 hadde driftsmarginer på over 90 prosent. Det skyldes salg av fartøy og kvoter, ikke aktivt fiske. Fallet for disse to selskapene ble derfor dramatisk fra 2021 til 2022. Tallene for disse to selskapene er så store at de påvirker de samlede tallene i oversikten både for 2021 og 2022. Samlet omsetning for de selskapene vi har i vår ringnotoversikt falt med 13 prosent fra 2021 til 2022. I tillegg ble det fall i samlet driftsresultat og i totalrentabilitet.
Snarsetværing har fått et nytt fartøy som ble satt i drift i 2023. Det nye fartøyet er 15 meter langt og har større kapasitet enn det selskapet hadde tidligere.
Fem av ringnotrederiene imponerer: Dahl Fiskeri AS, Ytterstad Holding AS, Odd Lundberg AS, Andreassen Rederi AS og Bjarne Nilsen AS. Disse fire selskapene leverer gode tall år etter år både med hensyn til driftsmarginer og totalrentabilitet. Bjarne Nilsen AS er likevel i en klasse for seg selv med en totalrentabilitet på mellom vel 20 opp til 36 prosent de siste tre årene.
Bjarne Nilsen AS er et fiskebåtrederi med ett fartøy, ringnotfartøyet M/S Bjarne Nilsen. Det drives fiske hele året med leveranser av torsk, sei, makrell og sild fra Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, i tillegg til fiskefelt rundt Svalbard. I 2022 var selskapet finansielt omorganisert gjennom en trekant-fisjon. Det er med på å gi 2022-tallene et kraftig løft. Selskapet eies og drives av Lyder/Nilsen familien gjennom Lyder Invest AS.
Den nest siste ringnotvirksomheten i Troms, Grimsholm Fiskedrift AS, skal nylig være solgt uten at vi per dato er kjent med hvem som har overtatt virksomheten.
Kystfiske – omsetningsvinner
I nordnorske fiskerier er kystfiskeflåten de siste årene en klar vinner. I perioden 2020 til og med 2022 har samlet omsetning for de største rederiene som vi har med i vår oversikt økt med 63 prosent. Omsetningen til de største nordnorske trålerrederiene har i samme periode økt med i underkant av 50 prosent. Ringnotflåten har en tilsvarende økning på vel 17 prosent.
Også når vi ser på utviklingen i samlede driftsresultat er kystfiskeflåten en vinner. Samlet driftsresultat for de største selskapene har gått opp fra 363 millioner kroner i 2020 til over 850 millioner kroner i 2022. Det er økning på 135 prosent i toårsperioden. Fem selskaper tjener over 40 øre på drift per krone omsatt.
Tre grupperinger skiller seg ut på lønnsomhetstoppen: Kransvik, Sedeniussen og Benonisen.
I 2022 var Benonisen Fiskeri suverent på lønnsomhetstoppen med en driftsmargin på over 50 prosent. Også målt etter totalrentabilitet ligger Benonisen på lønnsomhetstoppen. De gode tider har fått ledelsen til aktivt å være ute for å utvide virksomheten ved kjøp av flere fartøy med kvoter.
Mosken Kystfiske som har Benonisen som minoritetsaksjonær med 49 prosent av aksjene og Sedeniussen-familien som hovedeier ligger helt på lønnsomhetstoppen målt etter totalrentabilitet med en forrentning av kapitalen på over 17 prosent.
2023-tallene kommer først om 6-7 måneder. Både fiskeriene og vi gleder oss til å se fasiten på 2023 når tallene er tilgjengelig.