Bjørn Laksformo, sjefen for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, skulle ønske det var mye mer blest omkring mindre prosjekter. Foto: Vegard Stien
Et samferdselsprosjekt som er bra for Troms, kan også være bra for resten av Nord-Norge.
Av Edd Meby
Det mener Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, som med kontor i Tromsø har god utsikt både til nordnorsk samferdsel og nordnorsk debatt. På spørsmål om nordlendingene sutrer for mye over at vi ikke får nok av samferdselskronene, velger han å svare slik;
– Nei, det synes jeg ikke. Men i Nord-Norge kan vi bli rausere med naboen. Det som er bra for én kan være bra for alle.
Vedlikehold
Laksforsmo styrer i kraft av sin stilling en viktig portefølje av vegvesenets mange oppgaver, og de kommer etter alt å dømme til å bli enda viktigere. I alle fall hvis vi skal tro på signalene fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, som den siste tiden har hamret inn et budskap om å ta vare på de veiene vi har – ikke bare fokusere på nye prosjekter.
– Jeg er glad for at både samferdselsministeren og veidirektøren gir uttrykk for det samme. Dette er noe vi har sagt i mange år. Vi må ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må, sier Laksforsmo.
Milliard-gap
Nordlendingene vet det godt, men også Statens vegvesen har for lengst dokumentert at det er et enormt etterslep på vedlikehold på norske veier. Hvert år er det i budsjettene et gap på en milliard kroner mellom faktisk behov og tilgjengelige penger. Unntaket er faktisk 2023, der det over statsbudsjettet kom en milliard ekstra kroner øremerket vedlikehold. Dette er første gang det i løpet av året ikke kommer nytt forfall inn i veinettet, men i budsjettet for 2024 tror Laksforsmo man er tilbake til «normalen», med en milliard i gap. Det han ønsker seg mest er budsjettmessig forutsigbarhet.
Nye perspektiv
Det er ikke så mange nordnorske ledere for en nasjonal divisjon som har sitt kontor nordpå. Så kan man lure på om Laksforsmo sitt nordnorske perspektiv har noe å si for beslutningene han tar?
– Ja, det har det. De tre siste årene har vi hatt jevnlige besøk fra samferdselsdepartementet, ikke bare toppene, men nyansatte og hele ledergruppen. Når vi tar dem med på en kjøretur fra Bodø til Alta, får vi mulighet til å vise dem de spesielle nordnorske utfordringene. Det at de har sett selv betyr noe når de skal ta beslutninger. Da har de med seg våre perspektiv, ikke bare verden sett fra trikken i Oslo. Samtidig må vi i nord også ha respekt for deres spesielle utfordringer.
Mer oppmerksomhet
Uansett bygges det under 1 prosent ny vei i året, selv når budsjettene til store veiprosjekter er på topp. Det skulle i alle fall tilsi at Nord-Norge burde være mer opptatt av vedlikehold. Store prosjekter som Hålogalandsveien og E6 får gjerne mye oppmerksomhet, men sjefen for drift og vedlikehold skulle ønske at det var mye mer blest omkring mindre prosjekter.
– Vi har veldig mange gode små prosjekter som får lite omtale, men som betyr veldig mye for brukerne. Vi burde være flinkere til å heie på de mindre prosjektene, enten det er gul midtlinje, stikkrenner, ny asfalt eller rassikring.
Ikke bare ræva
Sånn sett er debatten etter at to konseptvalgutredninger (KVU) for Nord-Norge ble lagt frem i slutten av september, ganske typisk. Det meste kom til å dreie seg om at Nord-Norge-banen anses så dyr at Jernbaneverket mener den ikke bør bygges, mens det faktum at det anbefales en stor satsing på vei gikk nesten ubemerket hen.
– Det er synd. Jeg mener KVU Nord-Norge er et stykke godt arbeid og klarer å se totalbildet. Hele veinettet i nord trenger omsorg, og en Nord-Norge-bane, uansett om den blir bygd eller ikke, vil aldri kunne dekke alle de transportbehov Nord-Norge har.
– Bør Nord-Norge være fornøyd med den biten vi får av samferdselskaken?
– Det er et politisk spørsmål som andre får svare på. Jeg mener det er mulig å få mer penger, men også mulig å få mindre. Det betyr ikke at Nord-Norge skal lene seg tilbake og være fornøyd, for da blir man sedat – men alt er ikke bare ræva i nord.