Steile fronter og usikkerhet rundt EUs bygningsdirektiv

ENERGIFOKUS PÅ BYGG:  El-forbruket i bygninger utgjør 55 prosent av landets totale kraftforbruk. 70 % av ENØK-potensialet ligger i næringsbyggene, ifølge Enova. Illustrasjonsfoto fra Tromsø sentrum: Diego Delso – Wiki Commons

EUs direktiv om energieffektivisering av bygninger tilsier at flertallet av boliger og næringsbygg i Norge må oppgraderes for store beløp. Det er søt musikk for byggebransjen – men et potensielt mareritt for eierne av bygningene.

Av – Jonas Ellingsen

Det omstridte bygningsenergidirektivet ble vedtatt med knapt flertall i EU i midten av april, og gjennom EØS-avtalen er Norge pålagt å implementere disse bestemmelsene. Reaksjonene på direktivet som nå er sendt ut på høring i Norge er mange og tildels sterke, både i avisspalter og i kommentarfelt.

Svært blandet reaksjon
De positive reaksjonene kommer fra miljøorganisasjonene og organisasjoner tilknyttet byggebransjen, som nå ber EU presse Norge til å få fortgang i innføring av direktivene. Negative og bekymrede reaksjoner kommer ikke uventet fra dem som må betale regningen: Eiere av boliger og næringsbygg. Frustrasjonen gjelder i hovedsak den økonomiske byrden som nå kan bli veltet over på eierne, uten tydelige signaler om hvordan reglene vil utøves i praksis – eller hvilke støtteordninger som følger med.
Et argument fra denne siden er at byggene i sin tid ble oppført og godkjent basert på datidens bestemmelser. Om få år kan mange av dem være lovstridige. Innføring av nye regler oppfattes derfor å være i strid med prinsippet om at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft.

– Et ran
Boligeier og siviløkonom Georg Oppermann er blant mange som kaller dette et ran, der store deler av folks sparekapital vil gå tapt om reglene implementeres. Hans regnestykker viser at det vil ta mellom 100 og 200 år å tjene inn millionlånet for oppgradering av boligen, med strømbesparelser som trolig vil ligge mellom 5.000 og 10.000 kroner per år. Da er ikke rentene tatt med.
Som mange andre mener han at uansett hvor mye strøm huseierne sparer, vil dette absorberes av et umettelig Tyskland, som han mener lider av følgene av sin egen forfeilede kraftpolitikk.

Sentraliseringsfaktor
Forsterket sentralisering er en annen faktor, som blant annet organisasjonen Huseierne har påpekt: I distrikter med lav markedsverdi på boliger vil det i mange tilfeller være vanskelig å få banklån til oppgradering, siden kostnadene ikke kan hentes inn den dagen boligen skal selges. Kravene rammer de fleste boliger bygd før 2010, og kostnadene vil variere etter alder og standard. Huseierne har anslått at kostnadene for etterisolering, bytte av vinduer, varmekilder og andre energisparende tiltak for boliger fra 60- og 70 tallet vil ligge fra 500.000 kroner og oppover til 1,5 millioner kroner.

Energikarakter
For store næringseiendommer er det naturligvis snakk om helt andre beløp. En oversikt fra Enova viser at over 40 prosent av næringsbygg i Nordland, Troms og Finnmark har energikarakter E eller lavere. Av de tre fylkene har Nordland høyest andel bygg (17 %) med best energikarakter (A og B). Enova anslår generelt at 70 % av energibruken fra næringseiendom kan knyttes til bygg oppført før 1987. Debatten og spenningen her til lands går på hvordan norske myndigheter vil møte kravene. Det er ennå for tidlig å si hvilke nasjonale tilpasninger som vil bli gjort – og hvilke støtteordninger som vil havne på bordet.

Finansiering og reprising
I et intervju med Nordnorsk Rapport i fjor uttalte leder for strategi og analyse hos Eiendomsmegler1, Jan Håvard Valstad, at nye krav til bærekraft er en oversett utfordring i eiendomsmarkedet som bare de mest profesjonelle aktørene har vært fullt bevisste om. – Endringene kommer – og de kommer fort. Hvis man ikke begynner å tenke på hvordan man skal tilpasse seg de nye spillereglene for grønn omstilling allerede nå, ja da sover man i timen, sa han i fjor.

På kort tid har det blitt klart for de fleste at regulatoriske krav kan medføre raske endringer i markedet, som i ytterste fall handler om reprising av eiendommer og muligheten til å få finansiering. – Det gjenstår å se hvordan føringene på området vil påvirke det norske regelverket. Det er rimelig å tro at det vil komme gulrøtter i form av kompensasjon og støtte for omstillingen. Det viktigste er at aktører i eiendomsbransjen er bevisste på utviklingen og tar dette med i sin strategiske planlegging, sa Jan Håvard Valstad.

Liten effekt
Daglig leder Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse, tidligere medlem av EØS-utvalget – peker på at Norge har en åpenbar forutsetning som må veie tungt: Vannkraften.
– Norske hus fyres allerede med grønn energi i form av vannkraft og bioenergi som ved. Direktivet vil gi liten innsparing i utslipp for norske boliger som i utgangspunktet har lite utslipp. Direktivet fremstår slik som lite kostnadseffektivt, sier Smedshaug til Nettavisen.
Han peker også på at kostnadene vil bli en tung belastning for husholdninger og næringsliv, som allerede nå har en tung bør som følge av høye europeiske priser på energi og generell prisvekst.

Energistyring
– Klimanytten av energisparings-oppgraderingene vil være begrenset hvis du allerede varmer opp huset dit med fornybar energi, samstemmer Erik Eid Hohle i et intervju med Nationen. Han er daglig leder på Energigården, som har spesialisert seg på bio- og solvarme og rådgivning på dette området.
– Å superisolere husene koster mye penger og tar lang tid. Energistyring er et langt enklere tiltak. Uansett må vi prioritere tiltak som får ned klimagassutslippene raskere enn i dag og samtidig hele tiden spørre om hva som er de mest lønnsomme måtene å kutte disse på, sier Hohle.