NARVIK VANN: Ansatte ved Narvik Vann under befaring på vannverket i Bjerkvik for noen år siden. Totalt 33 ansatte arbeider med å levere VA-tjenester i vidstrakte Narvik kommune, som er landets 10. største kommune målt i areal. Foto: Narvik Vann
Narvik har blant de laveste vann- og avløpsgebyrene i landet. Tre ganger er også vannet fra Narvik vannverk kåret til landets beste. Men nye rensekrav fra EU truer med å mangedoble regningen for innbyggerne om noen tiår.
Av – Jonas Ellingsen
Huseierne legger årlig frem en undersøkelse av VA-gebyrene, der kommunene rangeres fra dyrest til billigst. Her plasserte Narvik seg som nummer 303 av totalt 353 kommuner i 2023. Man kan derfor si at Narvik Vann KF har innfridd, etter at selskapet ble tildelt ansvaret for levering av vann- og avløpstjenestene i Narvik kommune i 2004. Foretaket har hatt fokus på å levere gode tjenester til en korrekt og så lav pris som mulig.
Gebyrene øker
– Vi har fortsatt billige VA-tjenester i Narvik kommune, sier daglig leder Trude Rostrup Bertnes i Narvik Vann til Nordnorsk Rapport.
Landsgjennomsnittet for en bolig på 120 kvadratmeter var i 2023 10.073 kroner, mens narvikingene slapp unna med hyggelige 7.112 kroner.
På toppen av lista i 2023 lå Tolga med et VA-gebyr på hele 35.104 kroner i året, noe som var en økning på 68 % fra året før.
Ny virkelighet
Det er disse brå og hurtige prishoppene som har fått folk flest til å bråvåkne til en ny virkelighet: VA-gebyrene vil vokse kraftig fremover. Det skyldes først og fremst et etterslep på vedlikehold og utskifting. Ifølge en rapport som Sintef og Norconsult utførte på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann i 2021, trenger det kommunale vann- og avløpsnettet oppgraderinger for 332 milliarder de neste 20 årene. Rapporten slo også fast at det er i distriktene at gebyrene vil øke mest og antyder en tredobling av gebyrene i enkelte nordnorske kommuner.
Nytt direktiv øker utfordringene
I tillegg til disse utfordringene vil det nye avløpsdirektivet vedtatt i EU medføre behov for ombygging av 250 renseanlegg langs kysten. Direktivet medfører at alle byer og tettsteder med mer enn tusen innbyggere på et gitt område må innføre såkalt sekundærrensing innen 2040. Dette kommer på toppen av de allerede varslede økningene i gebyrene. Direktivet er vel og merke ennå ikke implementert i norsk lov.
På Norsk Vanns fagdager i fjor la Tromsø og Narvik frem en felles presentasjon om hvordan det nye avløpsdirektivet ville slå ut i de respektive kommunene. Tromsø har beregnet at det må investeres over to milliarder kroner for å møte de nye kravene. Det vil medføre at avløpsgebyret alene vil øke til 11.000 kroner i 2040, i stedet 6.500 kroner, som gebyret ville bli uten sekundærrensing.
Prissjokk i 2050
I Narvik blir investeringen “bare” 350 millioner kroner, men mens Tromsø kan fordele kostnadene på 80.000 innbyggere, får Narviks befolkning på 21.500 en tyngre bør. Regnestykket viser at det årlige avløpsgebyret i 2050 vil bli hele 53.600 kroner pr husstand, mot 16.400 kroner uten sekundærrensing.
Både for Tromsø og Narvik er tallene oppgitt eks. mva. Og dette gjelder altså kun gebyret for avløp. Gebyr for vann kommer i tillegg.
– Ja, det er høye tall, men det er vel og merke et teoretisk regnestykke som kan endre seg underveis. Det vil heller ikke skje i allerede i morgen, basert på tidligere erfaringer med tiden det tar å innføre direktiv fra EU.
EU sier også at de tekniske løsningene skal bli hyllevare, slik at det skal bli enklere og billigere for kommunene å gjennomføre løftet. Dyrt vil det uansett bli, dersom kravene ikke blir lempet vesentlig, og da tenker jeg spesielt på mindre kommuner med 2.000 – 3.000 innbyggere, sier Trude Rostrup Bertnes.
Investering uten effekt
Både Narvik, Tromsø og flere andre byer langs kysten har i sine høringsuttalelser vist til at dagens utslipp er ubetydelige i forhold til havområdenes kapasitet og robusthet. Investeringer i sekundærrensing vil ikke stå i forhold til klima- og miljøbelastningen som slike utbygginger vil medføre. Norske myndigheter og bransjeorganisasjonen Norsk vann har jobbet hardt for å få fritak på dette og andre områder som går på særnorske forhold.
I Tromsø vurderer politikerne likevel at krav vil komme, og man drøfter om det allerede nå bør tas høyde for sekundærrensing ved å samordne legging av nye avløpsrør med flere planlagte vegprosjekter.
100 millioner pr. år
Imens fortsetter nødvendig vedlikehold og oppgradering av vann- og avløpsnettet i landets kommuner.
– Jeg tror nivået er noenlunde jevnt i de fleste kommuner. Narvik vann investerer rundt 100 millioner kroner pr. år. Vi prøver å følge det nasjonale målet om å skifte ut en prosent av VA-nettet pr. år. Investeringene skal også skje i en takt som gir forutsigbare regninger til abonnentene. Vi reviderer hovedplanene våre jevnlig, de blir vedtatt politisk, og politikerne lar oss få lov til å jobbe ut fra det. Forutsetning for å lykkes er at man får lov til å gjøre det man faglig mener er rett, og der har vi god støtte fra våre lokalpolitikere, sier daglig leder i Narvik Vann til Nordnorsk Rapport.
Forebygging
I dag drifter Narvik Vann 9 vannverk, 40 vanninstallasjoner med tilhørende ledningsnett, 24 avløpsrenseanlegg og 67 pumpestasjoner med tilhørende ledningsnett.
Foretaket har stort fokus på forebyggende arbeid, slik at innbyggerne skal oppleve gode og problemfrie tjenester hele året. Alle anlegg ivaretas og vedlikeholdes løpende, slik at de fungerer optimalt, og blir kostnadseffektive over år.
Selskapet følger også opp de ca. 2.000 private avløpsanleggene som er etablert i kommunen. Dette for å sørge for at anleggene driftes forsvarlig og ikke forurenser unødig.
God rekruttering
Kompetansemangel har ikke vært et problem i Narvik Vann. – Vi har vært heldige med å klare å rekruttere fagfolk her i Narvik, og vi nyter nok godt av at UiT har utdanning i byen. Selv om vi tilhører samme juridiske enhet som kommunen, er vi mer selvstendig og skjermet som eget kommunalt foretak. Det tror jeg også har vært en klar fordel for rekrutteringen.
– På entreprenørsiden har det i mange år vært de lokale som har regnet på jobbene, men nå sist er det et Alta-firma som har fått en jobb hos oss. Det ser ut som om entreprenørene er mer villige til å flytte på seg i disse dager, sier lederen, og legger lunt til: – Vi er nok mer populære i dårlige tider. I tider med full fart i markedet er vi ikke fullt så interessante, sier hun med et smil.
Gebyrene øker
Høye renter og økt prisnivå bidro til at VA-gebyrene i Narvik ble økt med rundt 20 prosent både i 2023 og 2024.
Rostrup Bertnes legger ikke skjul på at gebyrene skal videre opp, også i Narvik kommune. – Alle kommuner har etterslep på vedlikehold. Bare 15 % av renseanleggene i Norge er godkjent ut fra dagens avløpsdirektiv, så vi er ikke akkurat gode på dette området. Det ligger an til veldig store investeringer for mange kommuner i årene fremover, og regningen ender opp hos husstander og bedrifter. Det gjenstår å se hvordan politikere og myndigheter vil bidra til å løse utfordringene, fastslår daglig leder i Narvik Vann.