I 1913, da selskapet var på sitt største, hadde de hele 1750 ansatte, mens den engang isolerte fjellbygdas befolkning hadde vokst fra omkring 50 innbyggere i 1890 til nesten 3000 i 1910! Foto: Creative Commons / J.E. Nahlin
En nylig signert avtale mellom rettighetshaverne i EMX Royalty Corporation og investeringsfondet Alpha Future Funds kan resultere i ny aktivitet i det tradisjonsrike gruveområdet.
Av Bjørn Tore Bjørsvik
EMX er et internasjonalt selskap, notert på New York børsen, som spesialiserer seg på å identifisere og kjøpe lisenser/prospekter for leting etter mineraler. Deretter anvender de sin spesialkunnskap og ny teknologi til å øke verdien på prospektene gjennom å påvise potensielt nye ressurser og utarbeide planer for ytterligere leting. Til slutt markedsføres og selges prospektene under avtaler som sikrer EMX kontant betaling, samt royalties (andel av utbyttet) på eventuell produksjon. Ikke ulikt leteselskaper offshore.
EMX har en stor portefølje av prospekter i Norge, deriblant i Sulitjelma. Der har de nå inngått en avtale som kan resultere i ny mineralutvinning i området.
Bruker 42 millioner over fem år
I august meldte EMX at de har signert en lete- og opsjonsavtale for sitt Sulitjelma-prosjekt i Norge til Alpha Future Funds S.C.S, et privat Luxembourg-basert selskap.
Avtalen gir EMX en kontantbetaling på 50.000 US dollar, omkring 525.000 kroner for en ettårig opsjon på området. I løpet av det året må Alpha gjennomføre en rekke arbeidsforpliktelser i prospektet, men ingen av partene har oppgitt hva disse arbeidsforpliktelsene består i. Om Alpha deretter velger å gå videre med avtalen – «utøve opsjonen» – forfaller ytterligere betalinger til EMX for opsjoner. I tillegg vil Alpha forplikte seg til å bruke et samlet beløp på 4.000.000 US dollar, omkring 42 millioner kroner, på prosjektet de neste fem årene.
Til slutt må Alpha «gi EMX en ubegrenset 2 prosents NSR royalty (andel av bruttosalg av mineraler) på prosjektet, samt levere visse milepælsbetalinger knyttet til åremålsdatoer og oppstart av kommersiell produksjon.
Ser også på andre prosjekter
Alpha er ifølge EMX «et velkapitalisert investeringsfond med eget teknisk team som søker å revitalisere Sulitjelma-distriktet gjennom ytterligere investeringer og leting.» EMX forteller videre at Alpha også gjennomgår andre prosjekter i hele regionen for ytterligere oppkjøpsmuligheter. Slike prosjekter er det flere av da Sulitjelma ligger i det såkalte VMS-beltet (vulkansk massiv sulfid) i Nord-Midt-Norge, hvor en rekke gruver ble drevet fra 1600-tallet til 1990-tallet.
Sulitjelma-distriktet produserte ifølge EMX over 25 millioner tonn med gjennomsnittlig 1,84 prosent kobber, 0,86 prosent sink, 10 gram per tonn sølv og 0,25 gram per tonn gull. Da gruvene stengte på tidlig 90-tall lå betydelige, kjente ressurser igjen i bakken.
Sulitjelmas stolte gruvehistorie begynte da samiske Mons Petter rundt 1858 fant kobber- og svovelkis i området. Foto: Creative Commons / Mittet & Co
Ny datatolkning, nye ressurser
I 2014 utførte geologer en såkalt «Versatile Time Domain Electromagnetics (VTEM)-undersøkelse,» grovt sett en elektromagnetisk undersøkelse fra fly, over området. Dataene fra denne undersøkelsen har nå blitt tolket på ny, og flere potensielle ressurser har blitt påvist i områder man tidligere ikke har boretestet.
Videre har geologene digitalisert historiske data fra den tidligere gruvedriften, tatt en rekke nye jordprøver og laget 3D-modeller for å identifiserte boremål for neste fase av letingen.
– Denne transaksjonen er nok et eksempel på gjennomføringen av EMXs forretningsmodell for å tilby nøkkelferdige og boreklare leteprosjekter til partnerselskapene i bytte mot royaltyinteresser, meldte EMX i forbindelse med avtaleinngåelsen.
De røde linjene viser mineraliseringen – hvor ressursene typisk finnes – og stjernene viser EMXs identifiserte letemål. Kart: EMX
———————————————————————————————————-
Fakta: Gruvedrift i Sulitjelma
Sulitjelmas stolte gruvehistorie begynte da samiske Mons Petter rundt 1858 fant kobber- og svovelkis i området. En begrenset undersøkelsesdrift ble i etterkant drevet sporadisk, men det var først da den svenske industrimannen Nils Persson i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten og utviklingen fikk fart. Undersøkelsesarbeid slo fast at forekomsten var drivverdig, og i 1891 ble Sulitjelma Aktiebolag etablert. Bedriften og stedet opplevde en nærmest eksplosjonsartet utvikling.
Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber og ble allerede tidlig på 1900-landets største bergverk og nest største industribedrift. I 1913, da selskapet var på sitt største, hadde de hele 1750 ansatte, mens den engang isolerte fjellbygdas befolkning hadde vokst fra omkring 50 innbyggere i 1890 til nesten 3000 i 1910!
Opp- og nedtur Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen ble holdt i gang til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter. Okkupantene unnlot angivelig å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen. Etterspørselen etter Sulitjelmas produkter var stor etter krigen og for å håndtere transporten ble Sulitjelmabanen mellom Sulitjelma og Finneid ved Skjerstadfjorden i Nordland ferdigstilt i 1956. Før dette gikk transporten både med tog og dampskip. Oppgangstidene etter andre verdenskrig gikk over i usikkerhet da kobberprisene gjorde et kraftig fall i 1975. Den svekkede lønnsomheten som fulgte førte til rasjonaliseringer av driften og oppsigelser. I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.
