Under en av krisene i fiskeriene med svært lave kvoter bestemte Ola Holmøy seg for å prøve å få kvoter i russiske farvann i nord. Her var Holmøy-gruppen pionerer. Ingen andre hadde prøvd dette før dem. Holmøy fikk fiskekvoter uten å måtte betale for dem. Dette reddet Holmøy-gruppen fra en av de alvorligste krisene som har vært i fiskerinæringen. Foto: Holmøy Maritime
Det finnes en historie bakom hvordan de store formuene som har bygget seg opp i fiske- og oppdrettsindustrien er blitt til. En av disse gjelder Holmøy-gruppen der Ola Helge Holmøy og hans barn har bygd opp milliardverdier – fisk på fisk.
Av Knut Ørjasæter
Det hele begynte forsiktig på slutten av 1960-tallet. En ung kar med pågangsmot og røtter fra Vestlandet lot det stå til. Det var fisker han ville bli. Slik ble det.
Den første fisken
Sammen med 3 andre gikk han i 1973 til innkjøp av det som den gangen ble regnet som et ganske stort fiskefartøy, ferskfisktråleren Prestfjord. Hvitfisk var det de skulle satse på. Og Sortland var der virksomheten skulle ha sin base. De var 13 ansatte fra starten, der alle, også eierne, var med ute på jobb på sjøen. Prestfjord-navnet har de beholdt på deler av den opprinnelige virksomheten den dag i dag.
I fjor kunne det som er blitt en av Nord-Norges største fiskerikonsern feire 50 år. I dag er det en milliardbedrift med nærmere 3 milliarder kroner i samlet omsetning med nær 300 ansatte som holder hjulene i gang. De er også viktige bidragsytere som viser betydningen av sterke virksomheter med lokal forankring for å skape levende, bærekraftige lokalsamfunn. Sortland er fortsatt hjemmebasen. Selv feiret Ola Helge Holmøy 80-års jubileet i mars i år.
Holmøy-gruppen har også gått stegene fra fiske med en båt der alle arbeidet på sjøen til drift av 4 moderne trålere med 12 kvoteenheter for hvitfisk, reker, til å produsere laks, drift av fryseterminal og fiskeslakteri.
I starten var det knapt med penger og det var heller ikke lett å skaffe midler til å kjøpe fiskefartøy.
– Jeg måtte pantsette huset for å bygge min første båt, fortalte Ola Helge Holmøy, til Nord24 da han ga publikasjonen et av de få intervjuene som finnes med ham.
Den andre fisken
En av årsakene til den den tilbaketrukne og mediesky holdningen vi finner hos Holmøy finner vi i hendelser fra midten av 1980-tallet. Holmøy ville investere i fabrikktråler. Det skremte mange, spesielt andre fiskere som fryktet tomt hav – og så dette som trussel mot eget fiske og virksomhet.
– Fabrikktråler var et «fyord» i Nord-Norge, uttalte Ola Helge Holmøy til Nord24. – Alle hadde meninger. Det var litt ubehagelig og førte også til at vi holdt oss unna media. Det var en tung politisk sak som var helt oppe på statsminister Willochs bord. Jeg og familien kunne levd godt med en ferskfisktråler, men for firmaet og lokalsamfunnet har det ført oss inn i en ny divisjon. Vi begynte å jobbe over landegrensene. Vi begynte å tjene store penger. Nå fikk vi kontakter i alle verdenshjørner.
Den tredje fisken
Fiske er en svært syklisk virksomhet der både fangster og priser kan svinge svært mye fra ett år til et annet. Heldigvis er det gjerne slik at prisene går opp når fisket er dårlig og omvendt. Det utjevner svingningene noe for den som sitter på pengesekken og skal sørge for at virksomheten tjener penger og alt går rundt. Det har vært mange kriser opp gjennom de 50 årene det har tatt å bygge opp Holmøy-konsernet. Under en av krisene i fiskeriene med svært lave kvoter bestemte Holmøy-gründeren seg for å prøve å få kvoter i russiske farvann i nord. Her var de pionerer. Ingen andre hadde prøvd dette før dem. Holmøy fikk fiskekvoter uten å måtte betale for dem. Dette reddet Holmøy-gruppen fra en av de alvorligste krisene som har vært i fiskerinæringen.
Den fjerde fisken
Neste steg i utviklingen til det som er dagens Holmøy-konsern, var da de overtok et lakseselskap som skulle avvikles på 90-tallet. – Eidsfjord Sjøfarm AS. Overtagelsen var et genitrekk. Dermed var Holmøy med ett inne i oppdrett. Virksomheten har de utviklet og utvidet kraftig siden de overtok.
Siden er det blitt flere konsesjoner både i oppdrett og innen fiske av hvitfisk, reker, med videre. I dag er laks den største delen av konsernet. Oppdrettsselskapet Eidsfjord Sjøfarm AS har laksekonsesjoner fordelt på 6 kommuner lokalisert i Nordland og Troms.
I et forholdsvis nytt administrasjonsbygg tegnet av de anerkjente Snøhetta-arkitektene tilbyr Holmøy-konsernet en moderne servicehavn med frysetjenester, lagerhotell, kai og bunkers.
Fasiten per i dag, er at 80-årige Ola Helge Holmøy figurerer som nummer 26 på listen over de største skatteyterne i Nord-Norge i 2023, nr. 11 over de med største skattbar nettoformue. Av en skattbar inntekt på 4,6 millioner kroner betalte han 8,3 millioner kroner i skatt i 2023. Den skattbare formuen er på 614 millioner kroner. Også sønnen Knut Roald og datteren Heidi er blant de med størst skattbar formue i Nord-Norge med skattbar formue på henholdsvis 450 og 449 millioner kroner. Det er gjør dem til nr. 15 og 16 på listen over nordnorske rikinger. De betaler også mer i skatt enn deres