– Laks gir oss et nytt ben å stå på, sier daglig leder i AS Glea, Tore Johansen. Foto: Glea
AS Glea er kjent for tørrfisken sin, men nå får selskapet et nytt ben å stå på.
Av Edd Meby
I disse dager starter testperioden for det nye filétanlegget på Røst. Satsingen på laks skaper 33 nye arbeidsplasser på øya.
– Vi er ivrige etter å komme i gang. Dette er en viktig satsing for oss, sier daglig leder i Glea, Tore Johansen.
Eget selskap
AS Glea omsette for 77 millioner kroner i 2023 og fikk et driftsresultet på 12 millioner. 2024 blir litt bedre. Satsingen er organisert gjennom det nye selskapet Glea Salmon AS, der AS Glea og det Bodø-baserte selskapet Fram Seafood AS eier 50 prosent av aksjene hver.
– Vi kjenner Fram Seafood og tok kontakt med dem for halvannet år siden da vi hørte at de ville starte med filétproduksjon, og vi inviterte dem over til Røst for å se på anlegget vårt.
Rent filétanlegg
Der hadde Glea arealer som sto ubenyttet, som nå er omarbeidet til et rent filétanlegg. Når det kommer en trailer til Røst med 22 tonn laks, så forvandles dette til 14 tonn ren filét som sendes til markedene. Også restråstoffet blir tatt vare på og har sin verdi. Denne produksjonen vil sikre at Glea får et nytt ben å stå på, og er i fremtiden ikke like avhengig av hvitfisk som til nå.
Nok torsk?
For det er tørrfisk Glea har skapt sine verdier på. Og da er bedriften avhengig av torsk. Når kvotene har gått kraftig ned de senere år, og de kommende sesongene heller ikke ser spesielt gode ut – så gir det en usikkerhet i bransjen.
– Vi er selvfølgelig veldig spent på kommende vinter. Vi er helt avhengig av at vi får nok kvantum til Røst.
Rigger seg
Og nettopp det kan bli en utfordring, når fiskerne har lavere kvoter er de fristet til å starte tidlig og gjøre seg ferdig. Det fisket kommer til å starte mye lenger nord enn Røst. Så spørs det hvor mange fiskere som er igjen i fisket i mars, når skreien er stor og fin i Lofoten. Uansett; Glea sitter ikke og venter, men rigger seg for en fremtid med svakere tilgang på råstoff.
– Vi følger godt med, er forberedt på alt – og sover med ett øye åpent, flirer han.
Føringsfisk
Tore Johansen tror bunnivået er nådd, men at det tar tid å bygge opp torskestammen, spesielt på grunn av det han mener er rovfiske på torskeyngel i Barentshavet.
– Vi blir nok tvunget til å føre fisk til Røst fra andre steder, men vi skal klare oss. Det vi gjør med laks sikrer oss, og om noen år er det kanskje et gjennombrudd for oppdrettstorsk?
– Hvordan er tørrfiskmarkedet?
– Krevende. Italia kjøper mindre volum nå, men oftere. Når torsk og tørrfisk blir for dyr, ser Italia etter andre fiskeslag som er billigere.
Ikke glem fisken
I følge Nofima er Røst den mest fiskeriavhengige kommunen i Nord-Norge, et lokalsamfunn der store aktører som Glea er svært klar over samfunnsrollen sin.
– Selvfølgelig. Samtidig er det ikke opp til oss å drive alt her på øya. Vi har mange investorer og gründere, og trenger flere. Vi har fem restauranter, fire puber og flyplass, og vi er bare 470 innbyggere. Det er masse energi her, og nå har vi også turister. Det er fint med turisme, så lenge vi aldri glemmer at det er fisken som er livsgrunnlaget vårt, sier Tore Johansen