Prosjekter som Norheim viser hvordan folk vil bo, mener Peab Bjørn Bygg. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Skal Tromsø vokse trenger byen tilgang på nye areal. For å kunne bygge det folk vil ha.
Av – Edd Meby
Selv om det er sammensatte årsaker til de høye boligprisene i Tromsø, peker administrerende direktør i Peab Bjørn Bygg AS, Gro Skaar Knutsen, på to faktorer som hun mener må innfris dersom man skal få prisene ned: Byen må ha tilgang på nye areal.
Man må bygge de boligtypene markedet vil ha. Dette opptar meg både som arbeidsgiver og utbygger. Vi må lytte til de unge og ta hensyn til hvordan de vil bo. De kan greit bo i en liten leilighet noen år, men når de etablerer seg med familie så vil de ha småhus med et lite uteområde, og det forstår jeg godt, sier hun.
Skyhøye priser
Bakteppet for debatten rundt boligutviklingen i Tromsø er som regel de skyhøye prisene. Sammen med Bodø konkurrerer Tromsø med andre større norske byer om å ligge høyt på listen over dyre boliger. Tall fra 2021 viste at Tromsø hadde den nest høyeste prisveksten i årene fra 2010, kun slått av Oslo.
Samtidig legger byens beliggenhet på ei øy sterke begrensninger på Tromsø sine muligheter til å vokse i sentrum, og nye miljøkrav betyr at politikerne er opptatt av å bremse biltrafikken. Mindre biltrafikk gjør det vanskeligere å pendle. Så hvor skal Tromsø vokse? Hvor skal det bygges? Og hva skal bygges?
Tenk småhus
Mens politikere ofte er opptatt av fortetting og billig infrastruktur tegner Skaar Knutsen et annet bilde av den typiske kunden. Unge mennesker er attraktiv arbeidskraft som byen vil ha, og de flytter til Tromsø for å kunne ha lett tilgang til naturen. Det rimer ikke med å bo i blokk i sentrum. Derfor mener hun mer av utviklingen i fremtiden må skje i randsonene rundt Tromsø.
Prosjektet vårt på Nordheim er et godt eksempel. Der bygde vi 43 småhus, som ble revet bort. 120 kvadratmeter med litt uteområde – det er det kundene etterspør.
Kvaløya
På den bakgrunn er det lett å forstå Skaar Knutsens begeistring for en utbygging på Tisnes på Kvaløya.
Det har lenge vært min fanesak. Der finnes store sentrumsnære arealer, som samtidig ligger nært de naturopplevelsene og friluftslivet folk etterspør når de velger å flytte til Tromsø. Natur er vårt fortrinn og vi må lage en boligutvikling som bygger opp om det fortrinnet. Men for å realisere Tisnes-utbygging må vi ha tunell. Uten den skaper vi bare nye trafikkproblemer.
Godt initiativ
Mens kommunen pålegger utbyggerne stadig mer omfattende og dyre utbyggingsavtaler, ønsker utbyggerne seg mer forutsigbarhet og effektivitet i byggesaksbehandlingen. Gro Skaar Knutsen brukte Tisnes-eksemplet på et seminar Tromsø kommune arrangerte tidligere i år.
Det var et godt initiativ fra kommunen, men hva skjer etter et slikt seminar, spør hun. Hvordan er dialogen med politikerne?
Det er ikke så ofte vi snakker med dem, og jeg kan ikke si at de spør oss som til daglig jobber med boligbygging.
Tenk arbeidsmarked
Jens Arne Johnsen er administrerende direktør i Barlindhaug Eiendom, og var til stede på seminaret til Tromsø kommune.
Det er vi som bygger, men politikerne som legger premissene. Problemet er at de ikke alltid ser konsekvensene ev de premissene de vedtar. Samtidig mener han å registrere et økende gehør for en annen storbyutvikling i Tromsø.
Vi må i større grad betrakte Tromsø som en arbeidsmarkedsregion i stedet for en storby. I stedet for bare å tenke fortetting, må vi bygge mer variert. Det er det markedet vil ha. Da har vi et tilsvarende boligtilbud som andre regioner vi konkurrerer mot om arbeidskraft og innbyggere.
Må ut av byen
Han peker på forskjellene mellom Tromsø og andre norske storbyer. Tromsø har rett og slett ingen randsonekommuner som kan drive en boligutvikling som tjener byen. Mens man kan bo på Eidsvoll og jobbe i Oslo, kan du ikke gjøre det samme i randsonene utenfor Tromsø. Avstandene blir for store, biltrafikken gir lange køer og det kollektive trafikktilbudet er ikke utbygd.
Når vi har stengt Kvaløya for utbygging har vi ikke noen soner hvor vi kan bygge rekkehus og få et mer variert boligtilbud i arbeidsmarkedsregionen. Det trenger vi, for det er det barnefamilier leter etter. Rekkehus gir en billigere bolig for en familie på fire enn en leilighet.
Vil ikke bo i blokk
I prosjektet Fløylia, som Barlindhaug Eiendom utvikler er det på to år solgt 130 enheter.
Det er et svært høyt tall for Tromsø, og viser hva vi bør bygge. Det samme så vi på Strand på Kvaløya. Det som etterspørres er småhus. Folk vil ikke bare bo i blokk i sentrum.
– Men vil prisene gå ned hvis dere får bygge mer av dette?
Byggeprisene er de samme. Det er tomteprisene som avgjør. Og det dyreste er å omregulere industritomter og sentrumstomter til bolig. Slipper vi det, så blir det billigere.