Kriminalitet eller kriminalisering?

 

Av – Edd Meby

Norske fiskerier er et skattkammer, og Norges nest største eksportartikkel. I 2021 ble det eksportert norsk sjømat til en verdi av 129 milliarder kroner. Norsk sjømat er en suksesshistorie, også fordi vi i en internasjonal sammenligning har klart å forvalte de fornybare ressursene bedre enn de fleste andre fiskerinasjoner. Likevel; bransjen har fått et juksestempel.

Kriminelt

Derfor var det for så vidt ingen bombe da Økokrim ganske nylig sa dette om fiskerinæringen: «Norske fiskeriressurser og deres store økonomiske verdi tiltrekker seg aktører som profitterer på systematisk under- og feilrapportering av fangst ved fiskemottak. Dette foregår enten i samarbeid med fiskerne eller ved at mottakene underslår fangst eller fangstverdi fra fiskerne. Ved samarbeid kompenserer mottakene under- og feilrapporteringen ved å betale en høyere pris for fangsten. Mottaket får dermed mer råstoff og fartøyet kan fiske mer enn det har på kvoten.»

Kriminalisering

Det som virkelig provoserte fiskerne og overrasket mange, var at Økokrim delte denne informasjonen i sin rapport om det nasjonale trusselbildet i 2022. «Hårreisende å kriminalisere en hel næring», var reaksjonen fra mange fiskere.
Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, var ikke nådig:
– Det er en virkelighetsbeskrivelse som er totalt ute av proporsjoner, sa han – og reagerte på at Økokrim ikke var mer konkret i sin trusselvurdering.
– Hårreisende og trist. En hel næring kriminaliseres av Økokrim. Jeg vil si at 99 prosent av alle fiskere er lovlydige, sa daglig leder Hanne Fagertun i Nordland fylkesfiskarlag til NRK – og viste til at dagens fiskerinæring er strengt lovregulert.

Slik foregår jukset

Økokrim på sin side mener det er «meget sannsynlig at enkelte fiskere og foretak som driver mottak av fisk er involvert i systematisk under- og feilrapportering av fisk og skalldyr.»
Dette skal etter Økokrims mening skje enten i samarbeid mellom fiskere og fiskemottakene, ved å underslå fangst eller fangstverdi. Her er noen juksemetoder:
-Ved samarbeid kompenserer mottakene under- og feilrapportering ved å betale en høyere pris for fangsten. Mottaket får dermed mer råstoff og fartøyet kan fiske mer enn det har på kvoten.
-Bruk av pallevekter muliggjør omskrivning av sluttsedler. Også omskriving av art gir økonomiske fordeler for både fisker og mottaket.
-Fiskeren får en pris som ligger over minstepris for innrapportert art mens mottaket betaler under halv pris for en vare som kan omsettes for full pris i markedet.
-Foretak som eier flere mottak eller kontrollerer flere ledd i verdikjeden kamuflerer under- og feilrapporteringen ved å flytte sjømat mellom foretakene.

Gammelt nytt

Påstander om fiskejuks er ikke ukjent. Dette har alltid hengt ved næringen. Det snakkes i bransjen og ryktene går, og den offentlige debatten blusser fra tid til annen opp. Matforskningsinstituttet NOFIMA ba i en undersøkelse i 2013 fiskerne vurdere ulike juksemetoder etter omfang på en skala fra 1 til 5. Tre metoder skilte seg ut:
Storhundre er et gammelt begrep som anvendes om situasjonen der fisker og fiskebruk blir enige om å melde inn et mindre kvantum enn det reelle. Noe avhengig av aktørenes forhandlingsstyrke kompenseres fiskeren gjennom en høyere pris enn markedsprisen.

I stedet for at fiskeren skal få lavere pris på fisk av dårlig kvalitet, blir fisker og fiskekjøper enige om at denne fisken ikke skal rapporteres til myndighetene.
Slik reduseres fiskerens tap ved at fisken ikke trekkes fra kvoten, og den kan dermed fiskes «en gang til», mens kjøperen får fisk til redusert pris samt mulighet til å motta mer fisk av bedre kvalitet.
Om lag 40 % av fiskerne i undersøkelsen svarte at juks er akseptert, og 60 % hevdet at fiskere de har nær kjennskap til underrapportering. I en undersøkelse i 2014 svarte over 40 % av fiskerne at utkast og under- og feilrapportering kan rettferdiggjøres «av og til».

Få alvorlige lovbrudd

Slike undersøkelser til tross; det avdekkes svært få alvorlige lovbrudd i Fiskeridirektoratets kontroller, og direktoratet innrømmer at dagens kontrollregime ikke gir trygghet for at lover og regler etterleves. Riksrevisjonens kritikk av ressurskontrollen i sin undersøkelse av fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak i 2017 konkluderte med det samme. Riksrevisjonen stilte da kritiske spørsmål ved organiseringen av ressurskontrollen og den samlede bruken av kontrollressursene.
Er det da slik at fiskerne har et avslappet forhold til lover og regler, samtidig som det er vilkårlig kontroll og at fangstregistrering skjer manuelt?
– Kontroll gjør vi på vidt grunnlag. Det aller viktigste er at vi får rapportert den lovlige aktiviteten, forklarer fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen, som er klar på at Økokrim langt på vei har rett i sin rapport.

Vil bruke teknologi

Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslo i 2019 flere endringer i innretningen av den nasjonale kontrollen med fiskerinæringen. Utvalget foreslo en rekke konkrete
tiltak og regelverksendringer, som skal redusere muligheten for regelbrudd og effektivisere myndighetenes tilsyns- og kontrollarbeid. «En del av tiltakene, som krav til gjennomgående automatiske veiesystemer, vil være viktige skritt mot målet om et automatisert dokumentasjonssystem.», sa utvalget.
Gjennom dataregistrering skal kontrollmyndighetene kunne hentes ut verifisert dokumentasjon om hvem og hvilket fartøy som fisker, fartøyets fisketillatelser og gjenstående kvote, og hva som høstes hvor og når. Ved hjelp av kunstig intelligens kan man registrere fangstene uten at fisker eller fiskekjøper er involvert. Det vil fjerne mulighetene til feilregistrering. Sporing og rapporteringskrav for alle fiskefartøy vil bli innført for kystflåten i løpet av 2022 og 2023. Deretter vil det komme nye krav til veiesystemer ved fiskemottakene.

De fleste får en liten bot

Med dette arbeidet følger regjeringen opp sentrale anbefalinger i den offentlige utredningen «Framtidens fiskerikontroll» fra 2019. Straffes fiskerikriminalitet i Norge? Svaret er ja. Men langt fra alle lovbrudd, og straffen er mild. I tillegg vet vi lite om mørketallene; lovbruddene som ikke oppdages eller anmeldes. Av de 5 731 fiskekrim-sakene opprettet av politiet i perioden 2013 til 2018 for brudd på fiskerilovgivningen, ble det ilagt straff i 1 831 saker, eller 32 pst. av sakene. Straff i disse sakene er fortrinnsvis bøter (81 pst. av registrerte straffereaksjoner), og bøtene ble i snitt satt til kr 9 415.
Nå setter myndighetene altså sin lit til at ny teknologi skal redusere mulighetene for juks.