Kraftkvinnene i Nord-Norge – Liina Veerme: Kraftig forbruksvekst og manglende forutsigbarhet er skremmende

Det er få kvinner i toppen av norske kraftselskaper. I Nord-Norge finnes det to blant de 10 største kraftselskapene, Liina Veerme i Salten Kraftsamband og Monica Hansen Fjellstad i Bodø Energi. Vi har hatt en samtale med begge.

Av Knut Ørjasæter

Det er ventet at det samlede norske kraftforbruket skal opp fra dagens 135 Twh per år til mellom 185 og 190 TWh innen 2040. Det er en vekst på vel 50 TWh eller mellom 35 og 40 prosent.

– Det ligger an til en kraftig vekst i kraftforbruket fremover. Jeg er overbevist om at veksten i kraftforbruket blir raskere enn det mange analyser, politikere og andre beslutningstakere ser for seg, sier konsernsjef Liina Veerme i Salten Kraftsamband.

– Vi ser behov og ønsker til en rekke bedrifter som nærmest skriker etter mer kraft for ekspansjon og videreutvikling. Selv om det i dag er overskudd på kraft i Norge og i Nord-Norge, så er dette kraftoverskuddet lite og vil ikke vare lenge. Det er bekymringsfullt å se. Utbygging av nye kraftressurser tar lang tid og spesielt lang tid i Norge.

– Hva mener du med spesielt lang tid i Norge?

– Jeg har erfaring både fra Sverige og Finland. I den norske kraftbransjen skal alt utredes og en må vite alt 120 prosent før en er klar til oppstart med bygging og gjennomføring. Den forberedende prosessen tar ekstremt lang tid. I Sverige og Finland er retningen klar og 25-30 prosent på plass før en «kjør på» og starter gjennomføring. Resten kommer på plass underveis. Jeg ble svært overrasket over de store forskjellene som fantes mellom Norge på den ene siden og Sverige/Finland på den andre da jeg kom hit for 4 år siden.

– Hvorfor kraftbransjen?

– Jeg har alltid vært interessert i kraftbransjen. I unge år flyttet jeg fra Estland til Sverige for å få universitetsutdanning utenlands. En sommer fikk jeg sommerjobb på Sveriges største kraftvarmeverk som maskinist. Det var på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg slo til. Siden ble det mer sommerjobb og karrierevei der det ene har tatt det andre. Nå har jeg over 20 års fartstid innen kraft. For 4 år siden kom jeg med familien til Fauske fra Sverige. Selv om Fauske er et lite sted i forhold til Västerås så trives familien og jeg godt. Her er alt lett tilgjengelig og vi slipper å stå i kø for å komme frem til det vi skal gjøre.

– Er kraftbransjen en bransje kvinner bør velge?

– Jeg er et levende eksempel på dette. Jeg håper jeg kan være et forbilde for andre kvinner. Dette er en bransje med mange spennende muligheter, oppgaver og utfordringer. Kraft favner over store fagområder. Jeg anbefaler så mange kvinner som mulig til å prøve seg.

– Hvilke utfordringer ser du for kraftbransjen og SKS fremover?

– Utvikling av ny kraftproduksjon. Våre utfordringer i SKS og kraftbransjen er sammenfallende. Jeg har allerede nevnt en kraftig vekst i forbruk. Det er ikke mulig å dekke det økte forbruket med de prosesser og det som ligger av planer for tilvekst av ny produksjon. Eksempelvis har vi i SKS har bare ett større vannkraftprosjekt under utvikling som skal være ferdigstilt i 2028. Det er på 145 GWh. Etter ferdigstillelse er det slutt på store nye vannkraftprosjekter for oss. Det blir selvsagt oppgraderinger på eksisterende anlegg, men det gir ikke store utslag i vår totale produksjon. Hvor skal ny kraft komme fra? Vindkraft både på land og som havvind har fått seg skudd for baugen. Landbasert vindkraft sliter etter Fosen-dommen og møter mye motstand. For havvind har kostnadene eksplodert.

– Er det andre forhold enn ubalanse mellom kraftproduksjon og forbruk som er utfordrende?

– Manglende stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelser er en stor utfordring, spesielt stadige endringer i skatte- og avgiftsregime. Det har nærmest vært årlige endringer i grunnrentebeskatningen og i eiendomsbeskatningen. Dette liker ikke de som skal investere eller låne penger til selskaper som skal produsere ny kraft. Vår bransje er svært kapitalintensiv og det er ikke smart å skremme bort utenlandske finansinstitusjoner og investorer. Jeg kan heller ikke se at de som har besluttet de siste endringene i skatteregimet har fått med seg forskjellene i prisene vi får for elektrisk kraft i vårt område og det som er prisområdene lengre syd i Norge.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell slik at store industrikonsern vil etablere seg i vår region. En kan se til den positive utviklingen som har vært i Nord-Sverige. På få år har en gått fra «bare skog» til å bli Sveriges økonomiske vekstmotor. Dette har medført kraftig befolkningsvekst, tilflytting fra inn- og utland, kompetanseheving og økte investeringer. Nord-Sverige har klart å tiltrekke de virkelig store og kraftkrevende industriaktørene. Og kraftprisen, den er høyere enn i Nord-Norge. De store gigantene forhandler om andre strømavtaler enn den vanlige områdeprisen. Helt avgjørende for etablering er følgende:

- Industribedriftene krever et robust og stabilt strømnett.
- De søker en attraktiv region nærliggende offentlig infrastruktur, utdanningsinstitusjoner og kompetansemiljøer, samt vertskommuner som spiller på lag.

Jeg vil at SKS skal være en fremoverlent og aktiv aktør som skal bidra for å oppnå dette. Det krever en oppgradering av strømnettet i tillegg til mer ny kraft.