Selv forsker og arbeider Jan Emblemsvåg med mindre kjernekraftreaktorer (Small Modular Reactors – SMR) som kan produsere 10 til 150 MW. Foto: NTNU
Det er stor enighet om at det er behov for mer elektrisk kraft for å klare å få ned klimautslipp og for å få til det grønne skiftet. Men hvor skal kraften komme fra? Vind? Solceller? Mer vannkraft? – Kjernekraft er en viktig del av løsningen, sier professor Jan Emblemsvåg ved NTNU.
Av Knut Ørjasæter
– En kraftpolitikk for fremtiden må være basert på realisme og ikke ønsketenking, uttaler professor Jan Emblemsvåg ved NTNU Ålesund. – Vi kommer ikke unna en diskusjon om kjernekraft. Veien frem er lang og kronglete. Det krever at en handler nå og at en ikke bare prater. Norge har med sine store thoriumressurser et unikt utgangspunkt. Thorium finner en både i Troms og Finnmark i tillegg til store forekomster i Telemark og andre steder i Sør-Norge. En finner noen av de største thoriumforekomstene i verden her til lands. Det gir Norge potensiale til både utvinning og å lede an i bygging av kraftverk som anvender thorium som energikilde. Det er i teorien nok thorium i Norge til å erstatte all norsk energiproduksjon i 2000 år.
Selv forsker og arbeider Jan Emblemsvåg med mindre kjernekraftreaktorer (Small Modular Reactors – SMR) som kan produsere 10 til 150 MW.
– Dette er reaktorer som kan brukes på skip, drive industrianlegg og mye mer. Basisteknologien er godt kjent, der en bruker en såkalt saltsmeltereaktor. Vi har reaktorer uten store avfallsproblemer, uten strålingsfare og uten fare for nedsmelting som skaper den store frykten hos folk flest. Det gjenstår likevel forskning, utprøving og testing før vi kan ha kjernekraftverk som er markedsklare og kommersielt regningssvarende. Kina er blant de som satser mest og som er kommet lengst. Der er det allerede bygget en thorium testreaktor som går nå, og som etter planene skal kommersialiseres opp til 370 MW innen 2030.
– Er det andre anvendelser enn i transportsektoren du ser for deg at en kan bruke kjernekraft basert på thorium?
– Slike kraftverk kan bli det som blir hovedkilden for å dekke veksten i kraftforbruk fremover. Jeg ser eksempelvis for meg at en kan elektrifisere Melkøya med et thoriumkraftverk. Hvor skal det ellers hentes 50 TWh frem mot 2040 på realistisk vis? Kan vindkraft bidra med 30 TWh som enkelte spår? Da må det i tilfelle iverksettes en massiv utbygging av ny vindkraft til store kostnader og massive protester. Det er også et problem at vindkraft har store svingninger i produksjonen. Noen ganger blåser det ikke når en trenger kraft. Et kjernekraftverk produserer hele tiden. Isar-II anlegget i Tyskland produserte alene nesten like mye som Danmarks 6100 vindkraftturbiner. I juni i år ba Stortinget regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWH innen 2030. Det er i mine øyne urealistisk ønsketenkning og stemmer dårlig overens med at Enova nylig har kuttet støtten til solcelleutbygging.
– Hvor langt frem i tid ligger et thorium kjernekraftverk?
– Det er mye som må utvikles før man har gode kommersielle og oppskalerte løsninger for thorium-baserte saltsmeltekraftverk. Det vil sikkert ta 10-15 år. Det kan høres lenge ut, men fakta er at med subsidiert utbygging av vindkraft, har man enda ikke en løsning med noe særlig effekt selv om subsidiene har vært omfattende. Det er 3 områder/forhold som må på plass før en har kjernekraft i større skala; 1. politisk vilje og beslutninger, 2. teknologiske løsninger der mye er på plass allerede og 3. harmonisering av reguleringer og standarder.
– En av de største flaskehalsene for kjernekraft er at det i dag ikke finnes overnasjonale standarder eller regelverk. Hvert land har egne prosedyrer og regelverk. For et lite land som Norge betyr det at en bør samarbeide med de store landene. Vi kan ikke lage egne standarder og regler for alt som er nødvendig. I stedet må vi få til ordninger der godkjenninger fra andre land, eksempelvis USA eller Storbritannia, kan bli akseptert som godkjenning i Norge. IAEA jobber nå med slik harmonisering mellom landene, og når det kommer på plass vil det bety svært mye for utrullingen av kjernekraft internasjonalt.
15 år siden sist
I Norge ble thoriumkraftverk diskutert i årene 2007-2009. Det skjedde i kjølvannet av at Thoriumutvalget den gangen la frem sin rapport. Utvalget var oppnevnt av regjeringen for å se på muligheter rundt thorium. Rapporten ble langt på vei lagt bort og har siden støvet ned i en skuff. Kostnadene ved å utvikle nye kraftverk var høye og kunnskapen liten. Prissjokket på elektrisk kraft de siste to årene har fått kjernekraft opp på bordet igjen som et alternativ for produksjon av miljøvennlig energi.
Thorium i Norge
Beregninger viser at Norge har thorium- og uranreserver på mellom 87 000 og 320 000 tonn. Oppløst i havvannet rundt kysten vår finnes det enorme mengder uran. Norge ligger derfor svært høyt på listen over land i verden med utvinnbart råstoff til kjernekraft.
I thoriumutvalgets rapport fra vel 15 år tilbake konkluderte en med at de norske thoriumressursene kan komme Norge til gode, både via eksport av råstoff og gjennom utvikling av teknologiske løsninger innen fremtidens energi. Thoriumutvalget uttalte i sluttkommentaren:
Den nåværende kunnskap om thoriumbasert energiproduksjon og geologi er utilstrekkelig til å kunne gi en endelig vurdering av verdien for Norge av et thoriumbasert system for energiproduksjon på lang sikt. Utvalget anbefaler at muligheten for thorium holdes åpen siden den representerer et interessant komplement til uran for å styrke kjernekraftens bærekraft.
– Det var for 15 år siden og vi er ikke kommet mye lengre i dag, slår Jan Emblemsvåg fast. – Vi kommer aldri å klare det grønne skifte uten kjernekraft. Det er lite tid å miste med veksten i kraftforbruk vi ser foran oss.
For øvrig er thorium oppkalt etter guden Tor med hammeren som var guden for naturkrefter i norrøn mytologi.
