STÅR PÅ: Smilet og latteren er aldri langt unna, selv om redaktør Rita Karlsen i Rights.no arbeider med et krevende og alvorlig felt. – Vi har advart om følgene av en feilslått innvandringspolitikk i snart 25 år. Det er ingen trøst i at vi har fått rett, sier hun. Foto: Rights.no
For 25 år siden var Human Rights Service (HRS) og redaktør Rita Karlsen fra Stokmarknes nokså alene om å omtale innvandringens utfordringer. Nå drukner sakene fra Rights.no i den daglige nyhetsflommen.
Av – Jonas Ellingsen
– Ja, det er ras av nyheter nå. Den ene saken er verre enn den andre. Det er jo bra at mediene følger opp, men mye av dette er dessverre overfladisk nyhetsporno. Hendelser bare registreres på løpende bånd uten at man stiller spørsmål, formidler viktige tall eller prøver å analysere bakgrunnen for det som skjer, sier Rita Karlsen, daglig leder i HRS og ansvarlig redaktør for Rights.no.
Debatten løsner
Samtidig er hun glad for at den kneblede debatten rundt innvandring har løsnet. Til og med Erik Solheim har oppfordret sentrum-venstre til å utøve en realistisk innvandringspolitikk, dersom partiene ønsker å komme til makten de neste tiårene.
– Det tror jeg han har veldig rett i, det er bare å se den politiske utviklingen i Europa nå. Dessverre har det vært nesten umulig å kommentere forhold rundt innvandring uten at rasistkortet trekkes frem. Jeg vil derimot påstå at vi har svært lite rasisme i Norge, og at vi i hovedsak er et inkluderende folk med høy toleranse for andre kulturer. At unge og uredde politikere som Unge Høyre-leder Ola Svenneby og FpU-leder Simen Welle nå på saklig måte tar til orde for innstramming og en mer bærekraftig politikk på området, er et klart lyspunkt i disse tider, mener hun.
Look to Sweden
I noen år nå har vi bekymret oss over urovekkende TV-bilder fra Sverige, og samtidig tenkt at Norge med sine gode systemer for integrering ville styre klar av den utviklingen mediene har vist fra blant annet Stockholm og Gøteborg.
Men på kort tid har gjengkriminalitet av hittil ukjente dimensjoner også blitt et problem også i Norge, inkludert den nordlige landsdel.
I Nordlys kan vi lese om politiets bekymringer knyttet til koblinger mellom svenske kriminelle og miljøer i Tromsø. I midten av juni meldte Troms politidistrikt at svenske kriminelle nettverk utgjør den største kriminalitetstrusselen i Troms og Finnmark..
I VG nylig advarte den svenske statsministeren Ulf Kristersson Norge om å gjøre de samme tabbene som Sverige. Han innrømmer at den store innvandringen Sverige tillot fra 2015 har bidratt til økt kriminalitet, inkludert en sterk økning i dødelig vold. – Vi har vært naive og ansvarsløse – og har ikke lyktes med integreringen, sier han.
– Det er ingen tvil om at vi har utfordringer. Vi har advart om dette i 25 år, og nå er vi ved et punkt der ståa er åpenbar for de fleste. Spørsmålet er ikke lenger om vi har et problem, men heller hvordan vi berger stumpene, mener redaktør Rita Karlsen.
– Tross festtaler om integrering ser vi at det er minoriteter som ikke ønsker å bli integrert eller ta del i det norske samfunnet. De liker ikke våre verdier.
Og når vi spør oss selv hvilke verdier som ikke slår an, så møter vi oss selv i døra, siden vi har jobbet systematisk med å utslette vår egen kultur og identitet i et misforstått forsøk på å være gjestfrie og inkluderende. Det er virkelig en farse, legger hun til.
Fikk øynene opp
Rita Karlsen er født på Stokmarknes, og fullførte gymnaset på hjemstedet før veien gikk videre ut i verden. Den nordnorske dialekten har hun holdt på, og den levner liten tvil om at vuggen sto i Vesterålen. Karlsen er utdannet cand.paed. fra Universitetet i Oslo og har arbeidserfaring blant annet som forsker på NIFU og metoderådgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. På slutten av 90-tallet møtte hun journalist Hege Storhaug, som allerede i 1992 hadde sin første reportasje i Dagbladet om tvangsekteskap. Storhaug er i dag informasjonsansvarlig i HRS.
– Hege viste meg en parallell virkelighet i Norge med kulturell og religiøs undertrykkelse og mishandling av kvinner og barn som jeg i min villeste fantasi ikke kunne forestilt meg. Jeg var rystet. Jeg tilbød å bidra med min kunnskap om stat og organisering, og var overbevist om at dette problemområdet ville utløse politisk engasjement og statlig støtte, forteller Rita Karlsen.
Duoen jobbet idealistisk og uten lønn i to år, frem til HRS fikk fast plass på statsbudsjettet i 2002. Støtten varte frem til 2021, da voksende og sterk kritikk fra en rekke politiske partier nådde et punkt der støtten ble avviklet.
– I starten hadde vi støtte fra venstresiden og da særlig fra SV. Støtten ble mer og mer lunken etter hvert som vi pekte på innvandringspolitikken og islam spesielt, som årsak til problemene. Vi opplevde så at FrP gjorde våre saker til partiets politikk på området, noe som naturligvis medførte at venstresiden distanserte seg enda mer fra oss. Men det var Erna som tok fra oss støtten i 2021, slik at en påtroppende rødgrønn regjering ikke skulle få æren for det, sier Rita Karlsen, og spanderer en god latter.
Forskning og utredning
HRS sitt arbeid er sentrert rundt innhenting av dokumentasjon, informasjon og analyse for å sette søkelys på ulike sider av innvandrings- og integreringsfeltet. – Målet har vært at vårt arbeid skal bidra til å utløse mer forskning og utredning på dette feltet, noe vi har oppnådd en rekke ganger, forteller Karlsen. I 2015 stoppet imidlertid HRS utgivelsen av sine dyptpløyende publikasjoner. Et stadig travlere nyhetsbilde stilte større krav til nettavisen, løpende nyhetsformidling og oppdatering av sosiale medier.
– Under folkevandringskrisen i 2015 opplevde vi at norske politikere sto i kø for å overby hverandre i mottak av flyktninger, helt uten å se konsekvensene. Vi gikk nok inn i en slags politisk depresjon etter det, medgir redaktøren.
HRS er i dag finansiert av private bidrag, som ifølge redaktøren utgjør nærmere to millioner kroner pr år. – Det er like greit for oss. Vi har faktisk argumentert for at HRS burde tas av statsbudsjettet, forutsatt at det samme skjedde med de andre NGO’ene (Non-govermental organizations). Uavhengige og meningsbærende organisasjoner finansiert av staten? Det er jo meningsløst. Og vi skal liksom kritisere forholdene i Russland, sier Karlsen, fulgt opp av en ny, sprudlende latter over telefonlinja.
Hvor går veien videre for HRS?
– Vi har daglig telefoner fra folk som takker oss for jobben vi gjør. Vi klorer oss fast og står på så lenge noen vil ha oss, avslutter Karlsen.