Etterlyser overføringskapasitet: – Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for en overføringslinje på 420kV for flere år siden. Strekningen Adamselv-Varangerbotn venter enda på behandling. Dette er noe Brandshaug fremhever som helt nødvendig for videre utvikling i Øst-Finnmark, sier utviklingsdirektør Guro Brandshaug i Varanger Kraft. Foto: Paal Audestad
Hele 172 MW i vindkraft er satt på vent fordi Statnett ikke har kapasitet i nettet som skal føre strømmen til forbruker.
Av: Bjørn Tore Bjørsvik
– Vi kommer oss ikke videre med Raggovidda 3 fordi det mangler overføringskapasitet i sentralnettet inn til Varangerbotn, sier utviklingsdirektør Guro Brandshaug i Varanger Kraft til Nordnorsk Rapport. Raggovidda 3 utgjør 102 MW av de 172MW som nå venter på overføringskapasitet, de resterende er Finnmark Krafts Hamnefjell Vindkraftverk (70 MW).
Brandshaug forklarer at Barentsnett, som er det regionale nettselskapet eid av Varanger Kraft, har bygget ut regional- og lokalnettet i henhold til tilknytningsplikten, men det hjelper lite så lenge Statnett ikke har bygget ut overføringskapasitet i sentralnettet.
– Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for en overføringslinje på 420kV for flere år siden, men foreløpig er det kun strekningen Skaidi-Adamselv som er tatt inn til behandling i NVE. Strekningen Adamselv-Varangerbotn venter enda på behandling.
Konsesjonssøknad sendt i 2020
Overføringskapasiteten Brandshaug etterlyser er en ny 420kV kraftledning fra Skaidi-Varangerbotn som skal legge til rette for konsesjonsgitt vindkraft på Varangerhalvøya. Den nye ledningen skal i følge Statnett bedre forsyningssikkerheten til Øst-Finnmark og øke kapasiteten i sentralnettet i Finnmark. Dette er noe Brandshaug fremhever som helt nødvendig for videre utvikling i Øst-Finnmark.
Statnett søkte NVE om konsesjon etter å ha videreført utredningsavtalen for prosjektet i samarbeid med Varanger Kraft og Finnmark Kraft. Det er NVE som sender søknaden på høring, og høringsprosessen blir offentliggjort når den starter opp. NVE vil komme med en anbefaling til Energidepartementet (OED), som tar den endelige beslutningen om konsesjon.
Første delstrekning fra Skaidi til Adamselv ble konsesjonssøkt desember 2020 med prosjektnavnet Skaidi-Lebesby.
– Konsesjonssøknaden er til behandling og vi regner med at den vil være klar i løpet av høsten, sier seniorrådgiver i seksjon for nettkonsesjon hos NVE, Frode Berntin Johansen til Nordnorsk Rapport.
– Spesiell situasjon
Lebesby-Seidafjellet, tidligere omtalt som Adamselv-Varangerbotn, er siste delstrekningen i prosjektet Skaidi-Varangerbotn. Konsesjonssøknaden for denne delen ble oversendt NVE den 22. desember 2021, men behandlingen er ikke påbegynt.
– Det er ikke normalt med så lang ventetid før en konsesjonsbehandling kommer i gang, men dette er en spesiell situasjon, forteller Johansen.
– Siden Lebesby-Seidafjellet er del to av det større prosjektet Skaidi-Varangerbotn, avventer vi saksbehandlingen inntil resultatet av første del foreligger. Det skjer sannsynligvis litt utpå høsten, sier Johansen.
– Vi forventer uansett at begge konsesjonssøknadene vil bli framskyndet og prioritert i forbindelse med regjeringens «Kraft og industriløft for Finnmark,» legger han til.
– Medio september
– De aktuelle nettsakene er til behandling i NVE, opplyser kommunikasjonsrådgiver i Energidepartementet, Fanny Elisabeth Østfoss Løvholm i en kort kommentar til Nordnorsk Rapport.
– Når det gjelder saken om ny 420 kV Lebesby – Seidafjellet, har NVE opplyst at den vil bli sendt på høring samtidig med vindkraftsakene i Finnmark, sier hun.
Dette ville i følge Energidepartementet skje «medio september.»
Dette er tilknytningsplikten
Tilknytningsplikt er en rettslig forpliktelse til å tilknytte en bruker til et anlegg, typisk et anlegg som utgjør infrastruktur, i dette tilfellet el-nettet.
Eiere av nettanlegg for overføring av elektrisk energi er forpliktet til å tilknytte nye anlegg for produksjon og forbruk av elektrisk energi samt øke overføringskapasitet i nettet for å håndtere øket produksjon og forbruk.
Dersom det foreligger tilknytningsplikt, men tilknytning ikke er driftsmessig forsvarlig, må det foretas nettinvesteringer. Etter omstendighetene må den som ønsker tilknytning dekke en del av kostnadene gjennom å betale anleggsbidrag.
Første trinn i prosessen for tilknytning til transmisjonsnettet er søknad om nettkapasitet. Hvis det ikke finnes kapasitet må det inngås en utredningsavtale om utvikling av et konsept for tilknytningen. Når konseptvalg er foretatt, inngås det avtale om koordinert prosjektutvikling som dekker utvikling og modning av løsning samt utarbeidelse av søknad om anleggskonsesjon.
(Kilde: Store norske leksikon)