Saipems Scarabeo 8: Riggen var i 2024 på Wisting-feltet med borejobb for Equinor. Foto: Eni
Nord-Norge har ifølge Kunnskapsbanken økt sin betydning for Norges petroleumsinntekter.
Av Edd Meby
Eksporten av olje og gass fra Nord-Norge skjøt i været til 218 milliarder kroner i 2022, knuste tidligere rekorder og styrket regionens rolle i energisektoren. Det går frem av en rapport fra Kunnskapsbanken Nord-Norge. Rapporten viser at petroleumseksporten økte med enorme 110 milliarder kroner fra 2021 til 2022. Med andre ord; i 2022 ble det eksportert olje og gass fra Nord-Norge for 600 millioner kroner hver eneste dag gjennom året.
Jevn vekst siden 2011
Kunnskapsbanken påpeker at produksjonen i landsdelen har hatt en jevn vekst i perioden 2011-2022, og i 2022 ble det registrert det høyeste nivået noensinne, med 27,8 millioner oljeekvivalenter (mengden energi som frigjøres ved forbrenning av en kubikkmeter råolje). Produksjonen var tre ganger så høy i 2022 som i 2011. I denne perioden har installasjonene Skarv, Goliat og Aasta Hansteen blitt satt i produksjon, samtidig som nye felt har blitt knyttet til eksisterende infrastruktur.
2025: Med 275 milliarder i investeringer
Ifølge Offshore Norge skal det i i 2025 totalt investeres 275 milliarder kroner på norsk sokkel, og leteaktiviteten skal økes. Økningen i investeringene er på 4 prosent fra 2024, og gir store ringvirkninger. Investeringsaktiviteten i 2024 la grunnlag for over 100.000 sysselsatte. Den økte investeringsaktiviteten kommer av økt omfang på pågående utbyggingsprosjekter, i kombinasjon med økt aktivitet med tilleggsbrønner og produksjonsboring på felt som allerede er i drift.
Johan Castberg
Snøhvit og Goliat er de eneste feltene som er i drift i Barentshavet. De kom i produksjon i henholdsvis 2007 og 2016, og nå er det Johan Castberg-feltet mye dreier seg om. Gassen fra Snøhvit går i rørledning til landanlegget på Melkøya. Der blir gassen prosessert, nedkjølt til flytende gass (LNG) og fraktet til markedet med spesialskip. Produsert olje og gass fra Goliat går til en flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretning (FPSO), der oljen prosesseres, stabiliseres og lagres for videre transport med tankskip. Gassen reinjiseres i reservoaret.
Økt betydning
Nord-Norge har ifølge Kunnskapsbanken også økt sin betydning for de nasjonale petroleumsinntektene. På ti år har sokkelen utenfor Nord-Norge forsterket sin rolle i den den nasjonale produksjonen av olje og gass. I 2012 utgjorde produksjonen i landsdelen 3,9 prosent av totalen, ti år senere var dette økt til 11,9 prosent. Tilsvarende var 1,4 prosent av eksportverdien fra felt i nord i 2012. Dette nivået var på 11 prosent i 2022. Selskapene på fastlandet i Nord-Norge omsatte for om lag 470 milliarder kroner til sammen i 2022. Dette betyr at for hver krone som omsettes på land, eksporteres det olje og gass med en verdi på nær halvparten av dette.
Størst potensiale
Barentshavet har det største potensialet for olje og gass av de tre havområdene, mener Offshore Norge. Nær halvparten av de antatt uoppdagede ressursene på sokkelen ligger i Barentshavet. Nettstedet Energi og klima er imidlertid kritisk til denne teorien.
«Sokkeldirektoratets høye tall for uoppdagede ressurser i Barentshavet viser bare en del av bildet. For det første inkluderer tallene uoppdagede ressurser i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, og som trolig aldri vil bli det. I tillegg tar ikke tallene hensyn til det som kanskje er den viktigste faktoren for om ressurser faktisk vil bli utvunnet: Lønnsomhet».
Optimisme
Andre er mer optimistiske:
– Det er tatt mange gode grep for å komme fram til der vi er i Barentshavet i dag, og vi har nå mulighet til å legge et godt fundament for videreutvikling av også denne delen av norsk sokkel», sa Torgeir Stordal, direktør for Sokkeldirektoratet i sitt innlegg på Barentshavskonferansen i fjor.
Feltet vil skape høy og langvarig aktivitet med store ringvirkninger for Hammerfest og Nord-Norge. Wisting er den neste store utbyggingen i Barentshavet som kan bidra med ny infrastruktur.