TAR FORM: Nybygget tok raskt form i juni 2021 med elementer fra Overhalla betongbygg. Foto: CK Teknik

Med ny lasteterminal og egen fabrikk for isoporkasser har Nordlaks gjort strategiske investeringer for fremtiden. Og nok en gang var det nabobedriften Hadsel Bygg og Vedlikehold AS som sto for byggingen.

Av – Jonas Ellingsen

Betongbygget med en samlet gulvflate på 10.000 kvadratmeter fordelt på to etasjer står nå ferdig. Bare kompletterende arbeider gjenstår. Kassefabrikken har hatt en gradvis oppstart, men vil om kort tid testes med full produksjonskapasitet.

Det er Hadsel Bygg og Vedlikehold AS (HBV) som har hatt hovedentreprisen for bygningsdelen av prosjektet. Daglig leder og eier Finn Hokland kan se tilbake på en nesten to år lang prosjektperiode, der bedriften på det meste har hatt 20 arbeidere samtidig på byggeplassen.

Bygd for å vare
Den lokale entreprenøren har utført alt av plasstøpt betong, inkludert ringmur og støping av gulv i både første og andre etasje. I tillegg har HBV stått for innredning av industribygget, som bærer betegnelsen Bygg H i Nordlaks egen plan for industriområdet.

Veggelementer og etasjeskiller ble levert av Overhalla betongbygg. Totalt 7500 tonn betongelementer ble levert med lekter til Stokmarknes tidlig i juni 2021, og i løpet av de neste fire månedene ble råbygget montert i samarbeid med kranspesialisten Bjørn Ovik AS. Fasadene har fått et tiltalende preg med frilagt betong, en teknikk der veggene spyles slik at det grovere steinmaterialet i påslaget trer frem og gir en dekorativ overflate.

– Bygget er satt opp med tanke på lang levetid og fleksibilitet. Da er betongbygg som gjelder. Hele bygningsmassen til Nordlaks er forøvrig ført opp i betong, sier daglig leder og eier i HBV, Finn Hokland, til Nordnorsk Rapport.

Strategisk plassering
HBV har i dag 30 fast ansatte og ti innleide arbeidere. Bedriften utfører alt av betongarbeid, samt tømrerarbeid, kjerneboring, betongsaging og flislegging. Markedet strekker seg fra Sør-Troms til Nordre Nordland.
Bedriften ligger strategisk til på Børøya i Hadsel, der lokomotivene Nordlaks og Skretting er lokalisert. Begge har vært viktige kunder som har sørget for stabil omsetning for HBV.
– Vi ligger i dragsuget av andre som gjør det bra, har Hokland uttalt som forklaring på bedriftens vekst og positive utvkling.

Tidligere lå HBV og Nordlaks nærmest vegg i vegg nede på industriområdet, men for noen år siden kjøpte HVB lokale til Toyota Nordvik på Børøya, og havnet et stykke lenger ut i nabolaget. Det gode samarbeidet mellom bedriftene har vedvart, og HBV har deltatt på de fleste byggeprosjekter hos Nordlaks siden entreprenørbedriften startet opp i 2003.

Godt samarbeid
– Vi har hatt en god kjemi og godt samarbeid i alle disse årene. I HBV har vi tilegnet oss den kompetansen Nordlaks etterspør, og har klart å levere i forhold til forventningene. Gjensidig tillit er nok et stikkord, sier Finn Hokland.
Oppdragene for Nordlaks har kommet i stand uten anbudskonkurranser. Da HBV var nominert som vekstbedrift av Nord24 for noen år siden, delte Hokland noe av sin bedriftsfilosofi:

– Vi kjører åpen bok der alt er avtalt. Timepris og påslag. Kundene kan følge med hele tiden. Det blir ingen overraskelser, ingen endringer og ingenting å krangle om. Det gir en mye smidigere byggeprosess. Vi sikter ikke mot å gjøre det store “scoopet”, men satser på jevn inntjening på alle oppdrag. Jeg tror kundene våre skjønner dette, sa Hokland til Nord24 i 2014.

Uventet stopp
Finn Hokland bruker heller ikke mye tid på budsjetter, siden han erfarer at ting sjelden utvikler seg som planlagt. Denne sannheten fikk ekstra stor gyldighet på slutten av fjoråret, da Nordlaks satte flere investeringer på vent som følge av regjeringens forslag om grunnrenteskatt. I følge planen skulle HBV allerede vært i gang med neste prosjekt for Nordlaks; Bygging av nytt slakteri og filetfabrikk. Nå er byggingen utsatt på ubestemt tid.

– Det er beklagelig for hjørnesteinsbedriften Nordlaks, for lokalsamfunnet – og naturligvis en lei strek i regningen for oss. Hadde vi bundet alle ressurser til dette oppdraget, så ville situasjonen vært utfordrende. Men vi har en strategi om ikke å legge alle egg i samme kurv, nettopp fordi ting sjelden går som planlagt. Vi har derfor andre oppdrag å vende oss mot og slipper å permittere ansatte. Dessverre er det mange andre leverandører som rammes svært hardt av denne uforutsette investeringsstoppen i havbruksnæringa, sier Finn Hokland.

TERMINALBYGG: Det nye terminalbygget har seks ganger så stort areal som den gamle, og vil gi effektiv logistikk i samspill med planlagte utvidelser. Flere manuelle og belastende arbeidsoppgaver vil bli løst med ny teknologi. Foto: Jonas Ellingsen

Investeringer på 400 millioner i nytt terminalbygg og egen fabrikk for isoporkasser styrker virksomheten til Nordlaks. Men det er bare begynnelsen på en ny hverdag for selskapets produksjon.

– Den planlagte utbyggingen av ny filethall og nytt slakteri vegg i vegg med kassefabrikk og terminal, vil, hvis vi kan gå videre som planlagt, løfte produksjonsflyten til et nytt nivå. Det sier Tomas Tømmerås, driftsdirektør i Nordlaks Produkter til Nordnorsk Rapport.

Det har vært tenkt godt og lenge hos Nordlaks, og ikke noe har skjedd tilfeldig. Detaljplanene er utviklet over flere år med tanke på videre vekst og utvikling, der flyten av ferskt råstoff fra kai og ventemerder og frem til opplasting på bil vil skje på en langt mer rasjonell måte i fremtiden.

Uventet stopp
Etter planen skulle bygging av filethall og slakteri vært i gang nå, men som i mange andre havbruksselskap er investeringene lagt på is i påvente av en politisk avklaring om grunnrenteskatten. Totalt har Nordlaks satt prosjekter for fem milliarder på vent.
Den fulle synergi av utbyggingen er dermed ikke på plass ennå. Men investeringen gir allerede svært positive virkninger for selskapet, som nå er godt igang med å produsere sine egne isoporkasser. Med 75.000 tonn oppdrettsfisk gjennom slakteriet i løpet av året, bruker Nordlaks nesten 3,5 millioner isoporkasser. Når produksjonen går for fullt etter prøveperioden, vil tiden med 40 besøk av vogntog pr. uke være over.
– Det avlaster både oss og veiene med unødvendig tungtrafikk, og er en klar gevinst for miljøet. I tillegg produseres emballasjen med vann oppvarmet av elektrisitet og ved hjelp av energibesparende støpeformer, som gir pluss både i vårt eget energiregnskap og i et grønt samfunnsregnskap, sier Tømmerås.

Fysisk vekst
Nordlaks har ikke bare vokst i omsetning og antall ansatte. På tur til omvisning i fabrikken peker Tomas Tømmerås på de nye arealene som er utfylt siden 2018. Totalt dreier det seg om 30 mål på eksisterende industriområde. – Deler av prosjektet er bygd på utfylt grunn og fortsatt pågår utfylling av nytt areal. Tilstrekkelig plass er avgjørende for å kunne vokse uten å måtte rive, sier Tømmerås, som viser til selskapets masterplan for utnyttelse av området. Her er det lagt detaljerte planer for årene fremover, nettopp for å ta høyde for det som kommer. Rørene som forsyner den nye isoporfabrikken med kjølevann, ble for eksempel lagt for flere år siden.

Allerede selvforsynt
Kassefabrikken skulle ha syv ansatte, men nå er det ansatt ni personer inkludert to sjåfører som skal gå to skift. Enn så lenge må kassene kjøres frem til dagens slakteri.

Inne i fabrikken som er en av de større i Norge pr. i dag, er det høy aktivitet. De ferdige kassene ruver i høye stabler. Etter bare seks ukers prøvedrift er ikke alt helt på skinner, men utfordringer lukes ut i tur og orden. – Dette ser bra ut. Vi nærmer oss tidspunktet da vi kan teste full produksjon med alle ni maskiner, sier driftsdirektøren. Og opplyser at Nordlaks allerede er selvforsynt med emballasje, med unntak av kasser for flyfrakt.

Terminalbygget
I den nye kjøleterminalen kan åtte trailere lastes opp samtidig, noe som er en dobling av dagens kapasitet. Lastingen vil også skje helt lukket. Samtidig vil sjåførene få en ny hverdag med bekvemmeligheter som kjøkken, garderobe, dusj og vaskemaskin.
Noen arbeider gjenstår her, siden Nordlaks har prioritert å få ferdig kassefabrikken først.
– Terminalen vil først komme til sin rett sammen med de nevnte investeringene som er satt på vent. Vi ser naturligvis frem til den dagen da alt er på plass og vi kan kjøre produksjon på et nytt nivå. Det vil bli et gedigent løft for alle oss som jobber på Nordlaks, avslutter Tomas Tømmerås.

Bodø/Glimt mot Arsenal på Emirates i London i oktober 2022. Årets budsjett ligger på ca. 140 millioner kroner, og eventuell suksess i Europa er ikke tatt med på inntektssiden. Foto: Edd Meby

Nyrike Bodø/Glimt flekser sine økonomiske muskler i spillermarkedet, men klubben er mest opptatt av å holde beina på jorda.

Av – Edd Meby

– Først og fremst er vi en fotballklubb, som skal utvikle et sportslig produkt som kan prestere nasjonalt og internasjonalt. I klartekst er dette vårt A-lag. I første omgang handler det om hardt arbeid hver eneste dag, med de mennesker og spillere som er i klubben. I Bodø/Glimt handler det derfor ikke om å skape et økonomisk overskudd til noen eiere, men om å ha forsvarlig, økonomisk bærekraftig drift hvor verdiskapingen har nær sammenheng med prestasjonene til A-laget, sier daglig leder Frode Thomassen.

Cupgull og Sollied
Sånn har det ikke alltid vært. Klubben feiret sine første triumfer med cupgull i 1975, opprykk i 1976 og seriesølv i 1977, og Glimts suksess tvang det stokk konservative Norges Fotballforbund til å endre et seriesystem som frem til da hadde diskriminert nordnorsk fotball. Glimt rykket selv ned gjennom det nye systemet, og det var først fra 1990-tallet at klubben stabiliserte seg i toppsjiktet i norsk fotball, det vil si alltid blant de 16-18 beste klubbene i landet. Denne prosessen startet da Trond Sollied kom fra Rosenborg og ble trener i Glimt i 1992. Han tok med seg toppidrettskultur og finpusset en 4-3-3-formasjon som Glimt etter hvert ble bedre på enn selv Rosenborg. Glimt tok et nytt sølv og vant cupen i 1993, men fremdeles var klubben bare lovende – både på og utenfor banen.

Over evne
Som de fleste andre norske toppklubber har Bodø/Glimt tidvis brukt penger klubben ikke hadde, og gått mang en tiggerferd til sin viktigste støttespiller Nordlandsbanken, og andre velvillige deler av Bodøs næringsliv. Som regel for å rydde opp etter seg. De økonomiske opp- og ned-turene har vært like frekvente som de sportslige, om ikke synkrone, og det finnes fremdeles en generasjon Glimt-fans som husker den famøse episoden fra 1993 da fylkesskattesjefen ba om bokettersyn. Glimt-ledelsen måtte beskjemmet melde tilbake at regnskapene for 1991, 1990 og 1989 var sporløst borte vekk. Pappeskene med bilag og underbilag var visstnok blitt borte under flytting. På bakgrunn av 1992-regnskapet avdekket bokettersynet en rekke formelle feil, og Glimt ble til slutt etterlignet for 1,1 millioner kroner. Høsten 2010 var klubben igjen i trøbbel og nærmere konkurs enn noen gang før. Nordlandsbanken ble nok en gang redningen.

410 millioner
Spol så raskt frem til februar 2023. Ledelsen i Bodø/Glimt kan rapportere om en omsetning på 305 millioner kroner for regnskapsåret 2022, eller 410 millioner om vi tar med salg av spillere. Overskuddet kan fort bli 40-50 millioner.

Dette er den nye hverdagen i klubben.
Festfotball, seriegull og gode prestasjoner i Europa har fullstendig endret klubbens status i norsk fotball. Også økonomisk. Det er ikke første gang at glimt får kritikk for å bruke for mye penger. Forskjellen er at denne gang bruker klubben penger den faktisk har. Men også slike penger skal brukes med hodet, ikke hjertet.

– Klubben har utviklet seg mye de siste årene, og en del av «Vårres måte», som er klubbens strategidokument, er å jakte muligheter på alle områder. I bunn av alt ligger sportslige prestasjoner, som blant annet gir økte inntekter, men også engasjement og begeistring i samfunnet rundt oss, forteller Thomassen, som ikke ser noen spesielle utfordringer i dette:
– Gode sportslige prestasjoner, og med det økte inntekter, ser vi ikke på som en utfordring, men som en mulighet til å bygge og utvikle klubb.

Langt perspektiv
Han leder i dag en klubb med en økonomi som gradvis har blitt bedre og bedre, og i dag gir klubben en solid plattform.

– Det er viktig å se den økonomiske hverdagen til en fotballklubb som Bodø/Glimt i et lengre perspektiv. Et seriegull eller et spillersalg har kun en øyeblikks effekt. Klubben har nå vært i toppen av norsk fotball i fire år, og deltatt i europeiske turneringer parallelt. Dette gir mulighet til å styrke inntektsbasen på mange områder, men det er også viktig å påpeke at kostnadene naturlig øker når man bygger og utvikler organisasjonen, utbedrer infrastruktur og optimaliserer rammene for sportslig utvikling.

Voksesmerter
Bedrifter kan oppleve voksesmerter. Gjelder det i Glimt også?
– Bodø/Glimt er på ingen måte perfekt, og har selvfølgelig også stått i situasjoner hvor utviklingen går så raskt at det kan knake i «organisasjonsskroget». Vi er imidlertid svært opptatt av å forbedre oss, og situasjoner som kan oppleves krevende er derfor en mulighet til å ta nye steg.

– Har klubbens økonomiske filosofi endret seg de senere år?
– Ja, det vil jeg si. I norsk og internasjonal fotball er det altfor mye oppmerksomhet på spillersalg og spillerkjøp. For fem-seks år siden var klubbens filosofi å utvikle unge spillere for å selge dem til de 15 beste ligaene i Europa. Det er den ikke lenger.

Nøkternt budsjett
2023-budsjettet vedtas ikke formelt før på klubbens årsmøte 6. mars, men administrasjonen har for lengst lagt rammene for driftsåret, og de er nøkterne. Budsjettet ligger på ca. 140 millioner, og inneholder kun kjente inntekter, for eksempel ikke mer enn de to kampene i Conference League i februar. Glimt-fansen koser seg i sin nye status, men håper nok at ledelsen bommer kraftig på ett punkt i budsjettet, nemlig en 4.plass på tabellen.

– Grunnen til at vi budsjetterer med en 4. plass i serien er at det store økonomiske spranget er opp til de tre øverste plassene på tabellen. Spranget mellom er 4. plass og en 10. plass er noe mer beskjedent, sa økonomisjef Svein Tore Hansen til Avisa Nordland i januar.

Med andre ord; trener Kjetil Knutsen sender laget sitt ut på banen for å vinne hver eneste kamp, og Glimt har garantert som mål å vinne serien i 2023. Men i budsjettet skal suksess altså komme som en overraskende pluss.

Investerer i sport
Klubben hadde tidlig i vinter allerede solgt 4000 sesongkort og budsjetterer høyere enn normalt med 5600 tilskuere i snitt. Inntektene fra europacupspill var 170 millioner i 2022. Overskuddet i 2021 var 39 millioner og ledelsen har allerede bekreftet at det tallet blir høyere for 2022. Dette er penger som bedrer egenkapitalen og pløyes tilbake i klubben. Hvordan investerer Bodø/Glimt for at suksessen skal fortsette på banen? Det er mye å velge mellom; talentutvikling, anlegg, spillerkjøp, økt lønn, infrastruktur for spillere, flere ansatte? Mulighetene er mange.

– Vi utvikler klubb på alle områder. Det er på mange måter summen av mange innsatsfaktorer som vil skape den soliditet som skal kunne bidra til at klubben kan være i toppen av norsk fotball over tid, mener Thomassen, som kjenner på ansvaret for å forvalte de store verdiene som nå skapes.

– Det er selvfølgelig et stort ansvar å være daglig leder i en klubb som Bodø/Glimt, men jeg er ikke alene om å forvalte de verdiene som skapes. Alle ansatte og styret utgjør et team som hver dag jobber med å utvikle klubben.

Må betale mer
Som alle nyrike klubber avkreves Glimt nå høyere priser ved spillerkjøp fordi andre klubber vet at klubben har penger.
– Ja, det er en naturlig følge av den posisjonen vi har ervervet i norsk og internasjonal fotball. Vi selger da også spillere for høyere beløp enn tidligere, og høyere enn mange andre norske klubber.

–  Opplever dere at andre norske klubber unner dere suksessen?
– Ja, absolutt.

– Hva kan andre klubber lære av Bodø/Glimt sin suksess?
– Den viktigste lærdommen er nok at det nødvendigvis ikke er slik at det er en lineær sammenheng mellom klubbenes økonomiske utgangspunkt og sportslige prestasjoner. Jeg tror utviklingen i Bodø/Glimt gir mange klubber tro og håp på mulighetene i egen klubb.

Pass på kostnadene
– Med så store inntekter; hvilke mulige feller er det Bodø/Glimt må unngå?
– Det aller viktigste er å ikke bygge opp for store kostnader. I praksis handler det om å sikre at man har en balansert ordinær drift, som ikke er betinget av spillersalg eller urealistiske sportslige prestasjoner.

– Hvilken profil har dere med fastlønn og bonus til spillerne?
– Lønnsnivået i klubben har naturlig nok økt de senere årene, og vi har en fornuftig balanse mellom grunnlønn og bonusordninger.

– Er Glimt-økonomien nå avhengig av spillersalg og spill i Europa hver sesong?
– Nei, det er vi definitivt ikke.

– Det er mye fokus på kjøp og salg, men hvordan er den økonomiske hverdagen?
– Den økonomiske hverdagen er trygg og solid, og etter hvert bygd på et solid økonomisk fundament.

MULIGHETER: Ledersamling i Aker Horizons på det planlagte industriområdet i Kvandalen i fjor. Tomta kan være aktuell for det planlagte prosjektet for grønn ammoniakk. Grunnarbeider og elektrisk infrastruktur er beregnet å koste 260 millioner kroner. Foto: Aker Horizons

Tross problemer med tilgang på strøm har Aker Horizons fortsatt skarpt fokus på mulighetene i Narvik.

Av – Jonas Ellingsen

Det går frem av rapporten for 4. kvartal der selskapet omtaler sitt prosjekt i nord som “det store grønne industriknutepunktet i Narvik”.

Det fremgår videre at Aker Horizons Asset Development fortsetter å modne sine industriprosjekter, med særlig fokus på hydrogenanlegget på Rjukan samt den grønne satsingen i Narvik.

– I Narvik er Aker Horizons Asset Development i fremskreden dialog med industrielle partnere for et storstilt grønt ammoniakkprosjekt. Flere store europeiske avtakere viser interesse for prosjektet, lyder formuleringen i kvartalsrapporten.

Samarbeid
Høsten 2021 kjøpte Aker Horizons store deler av de to områdene Ballangsleira og Framneslia fra Narvik kommune for 200 millioner kroner – samtidig som selskapet lanserte sine planer om fornybarsatsing i Narvik-regionen. I april 2022 meldte Aker Horizons og Nordkraft at de gjennom Akers datterselskap Aker Narvik ville samarbeide om å utvikle industriområder for kraftkrevende industri i Nord-Norge.

Stort potensial
Nordkraft hadde da siden 2018 arbeidet i egen regi med prosjektet Powered Land, for tilrettelegging av tomter for datasenterindustrien nært knutepunkter i sentralnettet. Målet var å bringe industrien til energien i stedet for å eksportere nordnorsk kraft som ble til arbeidsplasser i nabolandene. Konseptet ble i sin tur utvidet til flere typer kraftkrevende industri, som batteri, hydrogen og ammoniakk. Med kapitalsterke Aker på laget ble det fart i sakene.

Aker Horizons og Nordkraft etablerte en joint venture der Aker Narvik eier 80 prosent og Nordkraft eier 20 prosent av selskapet. Nordkrafts opsjoner, rettigheter og avtaler rundt tomtene Kvandal, Balsfjord, Straumsmo, Fjellbu og Korgen gikk inn i det nye selskapet.

– Vi ser et stort potensial for å utvikle disse tomtene og ser frem til å samarbeide med Nordkraft på dette, uttalte Kristian Røkke, konsernsjef i Aker Horizons.

Satte bremsene på
Satsingen til Aker i Narvik føyer seg inn i en rekke etableringer i Nordland de siste årene. Kjølig klima, ideell luftfuktighet, overskuddskraft – og ikke minst lave strømpriser har bidratt til at Nordland fylke er ansett som et attraktivt sted for kraftkrevende industri.

Det vil si, helt til Statnett satte foten ned i januar og sa nei til et stort antall søknader om nettilknytning nord for Ofoten. Det rammer satsingen til Aker og Nordkraft, som har fått avslag fra Statnett på en forespørsel om tilknytning for hele 1.130 megawatt (MW) strøm i Narvik.

I gang i Kvandal
For tomta i Kvandalen har imidlertid Aker og Nordkraft allerede fått tildelt en strømeffekt på 230 MW. For arealet i Balsfjord har selskapene også tilgang på 200 MW. I Kvandal i Bjerkvik er Aker og Nordkraft allerede godt i gang med å forberede aktivitet. Siden sommeren har anleggsmaskiner vært i full gang med å opparbeide ei tomt på nærmere 170 mål. Grunnarbeidene alene utgjør en kontrakt på 160 millioner kroner. I tillegg vil etablering av elektrisk infrastruktur beløpe seg til rundt 100 millioner.

Holder døra på gløtt
Manglende kapasitet i overføringsnettet er årsaken til at drøyt 30 søknader i nord har fått avslag om tildeling av nettkapasitet. Det er likevel en mulighet for at noen av de de avslåtte søknadene kan bli innvilget. – Vi har bedt om tilbakemelding fra alle kundene innen utgangen av mars. Da vil vi få en ny oversikt over køen og kan tildele frigjort kapasitet. Vi vurderer om prosjekter holder progresjonen, og kan frigi kapasitet om de ikke gjør det, sier Statnetts kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson til nettstedet Energiwatch.

I Aker håper de at det er hold i det Statnetts kommunikasjonssjef sier.
– Vi har allerede noe nettkapasitet i Kvandal som sikrer industriutvikling der, men vi har behov for mer for å realisere våre industrielle ambisjoner på tvers av tomtene som Nordkraft og Aker Narvik ønsker å utvikle, sier Asset Development Director Narvik i Aker Horizons, Sverre Isak Bjørn til avisa Fremover.

Administrerende direktør Kurt Kristoffersen og Rapp Bomek AS skal investere 65-70 millioner kroner i 2023. Foto: Anders Lea Karlskås

BODØ: Rapp Bomek rigger seg for fremtiden med store investeringer i løpet av 2023.

Av Edd Meby

Til sommeren planlegger selskapet å sette spaden i jorda for den nye produksjonshallen til ca. 50 millioner kroner på Burøya i Bodø, der det i tillegg planlegges å investeres 15-20 millioner i en splitter ny produksjonslinje som blant annet vil bestå av roboter. De to første er allerede satt i bestilling.

– Robotene erstatter ikke mennesker, men de øker produksjonsvolumet og gjør oss mer kostnadseffektive, sier administrerende direktør Kurt Kristoffersen, som går inn i 2023 med stor optimisme.

Godt marked
Ordreservene for 2023 er så gode at Kristoffersen regner med å utvide antall ansatte i løpet av året fra 70 til 80. Mange av ordrene er fra store norske selskaper som trenger Rapp Bomek sin kompetanse på sikring av kritisk infrastruktur som krigen i Ukraina har aktualisert. Security er et marked selskapet har jobbet i lenge, men Rapp Bomek er i en særstilling i Norge i måten man bruker teknologi på.

Produktutvikling
Akkurat denne måten å anvende teknologien på, som sensorikk og kunstig intelligens, er det utviklingsavdelingen til Rapp Bomek som står bak.

– Utviklingsavdelingen har vi hatt lenge. Som bedrift lever vi av produktutvikling, og vi er villige til å investere mye penger i dette arbeidet. Derfor må vi også hele tiden se etter nødvendig ny kompetanse og ansette folk som har den kunnskapen vi trenger for å utvikle oss, sier Kristoffersen.

Equinor-prosjekt
Sammen med Innovasjon Norge og Equinor har Rapp Bomek hatt et innovasjonsprosjekt som høsten 2022 resulterte i en større avtale med oljegiganten. Rapp Bomek har gjennom årene levert rundt ti tusen branndører til installasjoner på norsk og utenlandsk oljeindustri. Videreutviklingen skjer ved at man tar i bruk ny teknologi som sensorikk og kunstig intelligens, der data registreres og samles. Til sammen blir dette til en datafangst som kan benyttes for å utvikle tjenester innenfor vedlikehold og sikkerhet. Teknologien er kjent, men bruken er ny.

Nordnorske eiere
Dette er i solid Rapp Bomek-tradisjon, der selskapet helt siden starten i 1907 har lagt vekt på videreutvikling. Lenge var det en avdeling i Bodø og en i Kapp på Østlandet, men i 2022 ble avdelingen i Kapp lagt ned. Likevel ble 2022 et godt økonomisk år for selskapet, med en omsetning på 125 millioner, som er en vekst på 31 %, og et driftsresultat på ca 4,5 millioner.

– Vi er så heldige at vi har solide nordnorske eiere, som tenker langsiktig og vil bygge nordnorsk industri. Eierne stiller opp med den kapitalen vi trenger for å investere i fremtiden, sier Kurt Kristoffersen.

———————————————————————————————————-

FAKTA RAPP BOMEK

• Rapp Bomek leverer et komplett utvalg av avanserte sikkerhetsløsninger for dør-, vindu- og veggsystemer, samt service, til globale energi-, sivil- og forsvarsmarkeder.
• Selskapet har 70 ansatte, hovedkontor og produksjonslokaler i Bodø
• Rapp Bomek har vært markedssledende leverandør i sikkerhetsbransjen i over 30 år.
• Selskapet som er eiet av Acea Invest AS, har klare ambisjoner om videreutvikling og vekst i det globale markedet.

BLÅ BOOST: Forskning viser at dagslysets bølgelengder i det blå fargespekteret bidrar til å holde oss våkne og fokuserte. Det kan vi utnytte for bedre belysning og god effektivitet på arbeidsplassen. Foto: Tim Van der Kuip / Unsplash

Betydningen av godt og riktig lys på arbeidsplassen er stor – både som stimuli til effektivitet og som viktig helsefaktor.

• Det gjør oss slitne fordi kroppen kompenserer for dårlige lysforhold.
• Vi sitter feil, fordi vi tilegner oss usunne arbeidsstillinger for å se bra.
• Det gir såre øyne, hodepine og belastninger i nakke, skuldre og rygg.

Konserndirektør i Iteam AS, Lars Ivar Simonsen. Foto: Iteam AS

Iteam AS med hovedkontor i Narvik er en ny IT-aktør i det norske markedet.

Finansdepartementet ventes å legge frem sin konklusjon i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond våren 2023, men skal vi tro på finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil dette i så fall være en historisk milepæl.
Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tydeligvis bestemt seg for at det skal skapes et sterkt finansmiljø i Tromsø.