Europa skriker etter norsk gass, men oppstart av LNG fra Melkøya er utsatt fra mars til mai i år. Foto: Einar Aslaksen/Equinor

Store verdier står på spill. I debatten om elektrifisering blir det et spørsmål om en skal bruke ressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål eller om de samme ressursene skal brukes til industriutvikling. Det er ikke plass til begge.

Av – Knut Ørjasæter

Noen tall

Først litt overordnede tall. Kraftproduksjonen i Nord-Norge er på nærmere 30 TWh årlig. Og det har vært en forholdsvis kraftig vekst i produksjonen, spesielt i Finnmark. Dette primært grunnet utbygning av vindkraft. Vannkraft står for nærmere 90 prosent av kraftproduksjonen i Nord-Norge. Det er Nordland som har den største produksjonen med mellom 18 og 19 TWh. Statkraft er den største kraftprodusenten med i overkant av 12 Twh. Gasskraftverket på Melkøya produserer 3,4 TWh. Dette er like mye som Finnmark som fylke forbruker. Troms og Finnmark har et kraftoverskudd på nær 500 GWh. Et av de viktigste spørsmålene politikere både regionalt og sentralt skal ta stilling til fremover er hvem skal få bruke kraftoverskuddet Nord-Norge har. En må se på tilhørigheten til aktørene for å forstå uttalelser og posisjonene til de ulike aktørene i debatten om elektrifisering av norsk sokkel og elektrifisering av Melkøya.

Elektrifisering: Melkøya vil tjene stort

For Equinor er regnestykket enkelt. Selskapet vil spare store summer på elektrifisering og spesielt gjelder dette for Melkøya. Selskapet produserer nær 1 million tonn CO2. Det koster Equinor vel 500 millioner kroner årlig i CO2 avgift. Kostnaden vil øke kraftig ettersom CO2 avgiften skal økes fra 500 kr. per tonn til 2000 kr. per tonn. For eieren av Melkøya vil kostnadene øke tilsvarende. Videre vil eierne av Melkøya ved elektrifisering kunne selge gassen som tidligere ble brukt til å produsere elektrisk strøm. Årlig utgjør det mellom 330 og 340 Sm3 LNG-gass. Prisen på gass har svingt mye blant annet på grunn av konflikten i Ukraina der det går en rørledning som forsyner Europa med russisk gass. Slik konflikten har utviklet seg vil gassprisene holde seg høye. I kjølvannet av Ukrainakonflikten vil det dessuten bygges en rekke LNG-anlegg for å redusere Europas avhengighet av russisk gass. Det gjør det lettere og øker markedet for gass fra Melkøya. Regner vi forsiktig med at gassen kan selges for 3 milliarder kroner, blir regnestykket litt forenklet for Melkøya-eierne som følger: 2 mrd. kroner spart i CO2 -avgift pluss 3 mrd. kroner i økte salgsinntekter ved salg av gass som ellers ville bli brukt på Melkøya, til sammen spares det vel 5 mrd. kroner. På den annen side vil anlegget måtte betale for strøm fra land. Denne kostnaden er beregnet til mellom 1,9 og 2,2 mrd. kroner gitt en pris på 0,55 til 0,65 kr. per KWh. Samlet årlig besparelse blir på vel 3 milliarder kroner for Melkøya-eierne. Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.

«Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.»

Elektrifisering: Enklest og rimeligst sett fra Oslo

Det hører med til regnestykket at det er uklart hvem som eventuelt skal ta regningen med å bygge ut nettet, for det vil være betydelige kostnader forbundet med hva nett/over- føringskostnadene eventuelt blir.  Denne regningen vil for en stor del måtte betales av Melkøya-eierne. Regnestykket vil uansett vise et solid, årlig milliardpluss i regnskapene til Equinor. I tillegg kommer miljøargumentene ved reduserte CO2-utslipp. Her er vi ved det som er det viktigste argumentet fra sentrale myndigheter (og politikere) som har forpliktet seg til kraftige kutt av CO2-utslippene i årene som kommer. I det regnskapet vil en reduksjon på nær 1 million tonn CO2 slå kraftig ut. Det er derfor heller ikke merkelig at sentrale myndigheter velger det som fremstår som den enkleste løsningen teknisk og økonomisk.

Økte kostnader i nord

For regionen Nord-Norge for øvrig og innbyggerne i nord ser regnestykket annerledes ut. Med et økt kraftuttak som tar det meste av overskuddskraften i et normalår, vil det naturligvis medføre kraftig økte strømpriser. Hvor mye er vanskelig å beregne. Det vil avhenge av hvor mye og hvor raskt nye kraftverk blir bygd ut. Det vil også av-henge av utbygging av strømnettet. Dette er forhold som er konsesjonsbelagt, noe som ofte tar svært lang tid før en får en endelig beslutning, selv om planer er lagt. Enkelte har beregnet at strømregningen til nordnorske husstander kan øke med opptil 6000 kroner årlig. Dette beregnet ved at en tar utgangspunkt i dagens kraftpris på i overkant av 0,30 kr. per KWh til vel 0,60 kr. per KWh etter eventuell elektrifisering av Melkøya. Vi kan ikke gå god for tallet, men med økt forbruk uten tilsvarende vekst i tilbudet gjennom økt produksjon av kraft vil prisene øke for alle. Det er elementær økonomisk teori.

Alternativer

Det finnes alternativer som kan redusere Melkøyas CO2-utslipp uten å bruke landsdelens kraftoverskudd. Det krever imidlertid både teknologiutvikling som medfører kraftig reduksjon av utslipp fra gasskraftverk. Et annet alternativ er å rense/fange CO2 fra gasskraftverk og reinjisere det i gassreservoarene. Men det blir vesentlig mer kostbart for Melkøya-eieren enn elektrifisering fra land. Vi kan ikke begi oss inn på spekulasjoner om kostnader. Til det er det for mange usikkerhetsfaktorer blant annet med hensyn til teknologi. Et annet aspekt som ikke har vært oppe i debatten, men som ganske sikkert kommer nå i kjølvannet av Ukrainakrisen, er  sikkerhetssituasjonen i Norge. Her har Nord-Norge spesiell status. For å kunne ivareta norsk sikkerhet i nord må det bo folk i regionen. Da er det industri og industriutvikling som gjelder. Hvilke alternativ finnes? Nord-Norge har mange store ressurser, men de må utvikles i Nord-Norge og sikre at det bor folk i regionen. Det er mange som har kastet seg på den grønne bølgen med muligheter for både rimelig kraft og solide offentlige tilskudd. Flere kraftkrevende industriprosjekter er under planlegging og noen er allerede påbegynt.

• Freyr er i ferd med å bygge batterifabrikk i Mo i Rana. Første fase er en fabrikk som skal stå ferdig mot slutten av 2022. Prosjektorganisasjonen teller et trettitalls mennesker, og utvikles parallelt med fabrikken. Innen utgangen av 2023 skal det være 300 ansatte på plass og det er ventet at antallet skal opp i over 1500 ansatte. Batterifabrikkene vil kreve store mengder elektrisk kraft.

• Det er også flere datasentre under planlegging. Datasentre er også storforbrukere av elektrisk strøm.

• Det jobbes med finansiering og planlegging av flere hydrogenfabrikker.

• Barents Blue-prosjektet som skal omdanne Snøhvit-gass til ammoniakk og hydrogen. Hva som faktisk vil bli bygd ut, gjenstår å se.

Bent Eriksen ble en holden mann da han solgte oppdrettsbedriften sin og tjente 400 millioner kroner. Men penger har aldri vært hans motivasjon. Det er bare et verktøy som gir muligheter.

Av – Edd Meby

Foto: Anki Gerhardsen

Han har 122 millioner i formue og er på listen over de 100 mest formuende i Nord-Norge. Bent Eriksen sto i skatteåret oppført med 7 millioner i inntekt, og selv om han betalte 3,8 millioner i skatt, så har han til salt i maten. Millionverdiene bygde han sakte og sikkert opp i oppdrettsbedriften Pundslett Laks AS, der det meste av overskuddet ble brukt til å investere i ansatte, kompetanse og utstyr. Og han investerte i det vesle lokalsamfunnet utenfor Svolvær. Både tid og penger. For Eriksen visste at uten veier, ferger, butikk, skole og musikkorps, så ville det heller ikke bo folk der, og bedriften hans ville ikke kunne eksistere.

Tvunget ut i oppdrett

Jeg visste jævla lite om oppdrett da vi startet opp, og det var ikke så mye hjelp å få. Beskjeden jeg fikk fra Fiskeridirektoratet var at oppdrettslaksen ikke ville overleve så langt nord, sier han. – Vi måtte bare spørre de to-tre andre som drev med oppdrett i nærheten. Så lærte vi mens vi gikk. Året er 1982 og fiskebruket til Eriksen sliter. Det er nesten ikke hvitfisk å få tak i. Ikke i Vest-Lofoten og ikke i Øst-Lofoten. Sildefisket svikter også. Noe må gjøres. – Vi måtte ha flere bein å stå på, og det virket som om det lå muligheter i oppdrett av laks. For oss handlet overgangen til opp drett rett og slett om å overleve.

Måtte ha vei

Det bor rundt 350 innbyggere i Østre Vågan i Lofoten, der Pundslett Laks i alle år hadde sin base. Bygdesamfunnet har skole, kirke og butikk, men ligger en 75 minutter lang kjøretur fra kommunesenteret Svolvær. Da Bent Eriksen solgte bedriften i 2012, hadde den 40 ansatte. Begrepet hjørnesteinsbedrift blir et understatement. – Vi var jo alltid et lite samfunn, langt unna det meste. Jeg skjønte at vi trengte bedre kommunikasjoner. Vi hadde båt og ferge, men vi måtte ha veiforbindelse til resten av verden. Ikke bare for min bedrift, men for resten av bygda også, sier Eriksen.

Politikk og lobbyisme

«Lofast» er navnet på Lofotens fastlandsforbindelse, og utviklet seg til å bli en veikamp med 50 års historie, som endte med åpningen i 2006. Men de første etappene på veien ble bygd i 1998, også den strekningen som gjorde at Digermulen fikk sin veiforbindelse til kommunesenteret Svolvær. For Bent Eriksen var fylkesvei 868 en stor seier. Han engasjerte seg sterkt i kampen for Lofast, gikk inn i lokalpolitikken for Høyre og ble valgt inn på fylkestinget. Han presset på og argumenterte, han drev lobbyisme og inviterte samferdselsministeren til Digermulen. – Vi måtte ha vei og jeg måtte være der beslutningene ble tatt. Jeg vet ikke om jeg ville ha brukt så mye tid i korridorene på fylkeshuset i Bodø og på Stortinget om jeg ikke hadde en bedrift som trengte den veien.

Stort hjerte, stor i kjeften

Der mange i næringslivet ikke tar seg tid til å delta i politikken, har Bent Eriksen gått motsatt vei. Da han til slutt takket for seg hadde han vært med i kommunestyret i Vågan i 32 år. Brennende opptatt av næringsspørsmål og kommunikasjoner har han stått på for å hindre hurtigbåtkutt og berge fergeruter, i en evig kamp MOT sentralisering og FOR livskraftige lokalsamfunn. Han har hele veien gjort det som medlem i Høyre, men han er ikke mer ideologisk belastet enn at han i enkelte debatter like gjerne kunne representert Rødt. Og alltid med Pundslett og lokalsamfunnet fremst i pannen. Stor i kjeften, vil noen si – men med et enda større hjerte.

Smurt hjulene

For som leder for bygdas eneste bedrift av noen størrelse har han smurt hjulene som må gå rundt, om livet i utkanten skal være levelig. Han har vært sponsor for alt som rører seg av lag og foreninger, og han har i flere omganger vært med på å redde den lokale butikken – både som storkunde og raus huseier. Når bygda skulle ha løst et eller annet problem var det lett å gå til «han Bent». Hvorfor? – Det er jo ingen som har tvunget meg til å engasjere meg. Jeg har gjort det av lyst og fordi jeg har hatt egeninteresse. Du vet, at uten butikk og skole så dør bygda ut. Det har vært grunnlaget for det jeg har gjort i lokalsamfunnet. – Og så har du tjent mye penger? – Ja, det har jeg gjort, men det har ikke vært min drivkraft. Selvsagt er det fint å ha en grei privatøkonomi, men først og fremst er penger noe du kan bruke til å utnytte andre muligheter. Til å investere i bedriften og å starte andre virksomheter. Jeg synes det er artig å være med på å skape noe. Å tjene penger for å sette dem i arbeid; det gir mening for meg.

« Og så har du tjent mye penger? – Ja, det har jeg gjort, men det har ikke vært min drivkraft. Selvsagt er det fint å ha en grei privatøkonomi, men først og fremst er penger noe du kan bruke til å utnytte andre muligheter. Til å investere i bedriften og å starte andre virksomheter. Jeg synes det er artig å være med på å skape noe. Å tjene penger for å sette dem i arbeid; det gir mening for meg.

Kamp mot sykdommen

Da Eriksen solgte Pundslett Laks AS i 2012, var det ikke med glede, eller fordi han ville realisere verdiene i selskapet, men fordi kroppen sa fra. Da hadde han i mange år kjempet med en muskelsykdom som gradvis tok fra ham bevegeligheten, helt til han måtte sette seg i rullestolen. – Ingen av ungene mine var interessert i å overta. De så vel at jeg gikk på jobb klokka sju og kom hjem klokka elleve. Eriksen solgte Pundslett Laks til vesterålsselskapet Norlaks AS for rundt 400 millioner kroner, og ga 5 millioner kroner i gave til sine ansatte. Han fikk inn en klausul om at aktiviteten på Pundslett skulle bestå. 12 måneder senere la Norlaks ned slakteriet på Pundslett. – De holdt ikke ord. Det var ikke slik det skulle gå, sier han i dag.

Investerer formuen

Men 72-åringen sitter ikke i sofaen og teller penger, selv om han har roet ned tempoet og unner seg noen måneder i året i leiligheten på Spanias solkyst. Han har satt pengene sine i arbeid, som han sier. Han er involvert i selskaper som driver med alt fra eiendomsutvikling, til tang- og tareproduksjon, oljevern, støroppdrett og kongekrabbe, selskaper som holder til over hele Nord-Norge. – Når jeg investerer i disse selskapene så får jeg følge med litt på hva som skjer i Nord-Norge. Noen av investeringene går bra, og andre går til he………. Men jeg er engasjert og holder meg aktiv gjennom en 17-18 forskjellige verv, og det synes jeg er interessant.

MILJØFYRTÅRN: MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble sertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2020. Her er Jim, Eskil og Svenn-Thore i full sving på Stokkvågen, der MBA bygger kontor og verksted for Nova Sea. Foto: MBA Entreprenør AS

MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble første byggentreprenør med miljøtårnsertifisering i Rana. Nærmere 650 nordnorske bedrifter er sertifisert så langt.

Av – Jonas Ellingsen

-Det er ikke slik at vi har hatt et dårlig system for gjenvinning og miljøhensyn, men nå er kjørereglene formalisert og konkret i forhold til den daglige driften, sier prosjektleder i MBA Entreprenør, Roy Blokhus.

Han har ledet arbeidet med å implementere systemet i bedriften med 85 ansatte, og sier at det har vært en naturlig og gradvis prosess.

-Vi har ikke regnet timer eller kostnader, men det har vært helt overkommelig. Det er ingen tvil om at det ligger et stort potensial i byggebransjen for å redusere påvirkningen på miljøet. Å få på plass gode og konkrete miljørutiner for hverdagsdriften er kun positivt, sier Blokhus til Nordnorsk Rapport.

Han mener sertifiseringen er viktig for bedriftens ansikt utad. I offentlige anbud er det krav om miljøsertifisering. Generelt er det også viktig å vise samfunnsansvar og at vi tar bærekraft på alvor. Det blir stadig større fokus på dette, både blant kunder og folk flest. Det er en liten fjær i hatten for oss at vi er kommet hit vi er nå, sier prosjektlederen.

Det finnes flere alternativer for miljøsertifisering, men Blokhus sier at Miljøtårn passet godt for for bedriftens virksomhet. – Vi dere stille krav til underleverandørene om miljøsertifisering?

– Vi vil jo oppmuntre til det, men uten å stille krav. Når det gjelder innkjøpsavtalene, vil det nok bli større fokus på bærekraftige leveranser fra en samlet bransje.

Bildetekst: MILJØFYRTÅRN: MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble sertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2020. Her er Jim, Eskil og Svenn-Thore i full sving på Stokkvågen, der MBA bygger kontor og verksted for Nova Sea. Foto: MBA Entreprenør AS

Flere Miljøfyrtårn i nord

Stadig flere bygg- og anleggsbedrifter i Nord-Norge blir sertifisert som Miljøfyrtårn.

Av – Jonas Ellingsen

Totalt er er det 7556 miljøfyrtårn-bedrifter i Norge, hvorav 339 befinner seg i Nordland og 298 i Troms og Finnmark. Ordningen omfatter små og mellomstore virksomheter, såvel som store konsern og kommuner.

Et søk i bedriftsregisteret til stiftelsen Miljøfyrtårn viser at 29 nordnorske selskap i kategorien Byggentreprenører er sertifisert. Tilsvarende tall for maskinentreprenørene er 25. Elektrisk installasjonsarbeid er den største gruppen med hele 48 bedrifter sertifisert som Miljøfyrtårn i Nord-Norge.
Flere søk viser at 14 rørleggerbedrifter og 11 bedrifter innen ventilasjon, varme og kulde har sertifiseringen på plass.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Miljøfyrtårn-ordningen driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.
Sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.

Konkurransefortrinn
Det stilles stadig strengere miljøkrav ved offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir det enklere å dokumentere virksomhetens miljøarbeid, og bedriften kvalifiserer til å delta i flere anbud.
Miljøfyrtårn er den første nasjonale ordningen i Europa som er blitt anerkjent av EU. Det betyr at sertifiserte virksomheter kan fremlegge Miljøfyrtårn-sertifikatet som dokumentasjon når offentlige oppdragsgivere i andre europeiske land gjennomfører konkurranser der det stilles krav om EMAS eller andre miljøledelsessystemer.

Merkevare og omdømme
Ved å jobbe konkret med bærekraft, kan bedriften skape økt miljøbevissthet, stolthet og engasjement blant ansatte og kunder.
Kunder, ansatte og myndigheter forventer i stadig større grad at bedrifter tar bærekraftsansvar.
I følge Sustainable Brand Index sier 6 av 10 at bærekraft påvirker hva de kjøper, mens en måling fra Respons Analyse sier at 75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter.

Tlf.: 75 12 80 80 – www.mba.no

Sertifiserte bygg- og anleggsbedrifter i Nord-Norge

Byggentreprenører

Nordland (12):

Moldjord Bygg og Anlegg AS, Bodø
MBA Entreprenør AS, Mo i Rana
Hadsel Bygg og Vedlikehold AS, Stokmarknes
Fasaderenovering AS, Bodø
Bygg og vaktmesterservice AS, Narvik
Byggtorget Rognan AS / Rognan Byggsenter AS, Rognan
Byggmester V. Lillegaard AS, Bodø
Bodø Glass & Ramme A, Bodø
Snekkerbjørn AS, Bodø
Narvik Boligstiftelse, Narvik
Multibetong Drift AS, Narvik
Varme & Bad Narvik AS, Narvik

Troms og Finnmark (17) :

Peyma Entreprenør AS, Alta
Kivijervi Entreprenør AS, Alta
Entreprenør Harald Nilsen AS, Alta
Pro Con Bygg As, Storsteinnes
Storegga Entreprenør AS, Bardufoss
Fiskebeck Håndverk AS, Kirkenes
Bmba Entreprenør AS, Alta
ALTiBYGG AS, Harstad
Maxi Tjenester AS, Finnsnes
Schwenke & Sønn AS, Tromsø
All-Tjeneste AS, Tromsø
T. Johansen Drift AS, Alta
Tecto Entreprenør AS, Alta
Harstadbygg Entreprenør AS, Harstad
NT Entreprenør AS, Tromsø
Volt Entreprenør Harstad AS, Harstad
TotalRenovering AS, Tromsø

Maskinentreprenører

Nordland (9):

A. Markussen AS, Narvik
Magne Torheim A/S og Lofoten avfall A/S, Ballstad
Holdahl Maskin og Transport AS, Gravdal
Bendiksen Entreprenør AS, Brønnøy
Salten Entreprenør & Eiendom AS, Straumen
Thore Magnussen og Sønn AS, Bøstad
Ottar Bergersen & Sønner AS, Straumsjøen
Anleggsgartnermester Svein Erik Johansen as, Bodø
Veinor AS, Bodø

Troms og Finnmark (16):

K.Strandheim AS, Storslett
SMB AS, Storslett
Brødrene Killi AS, Harstad
Skjervøy Park & Anleggsservice AS, Skjervøy
Nord Troms Maskin og Anlegg AS, Sørstraumen
Robertsen og Slotnes AS, Skjervøy
RMT AS, Sørkjosen
Roald Madsen AS, Tromsø
Harstad Maskin AS, Harstad
Målselv Maskin & Transport AS, Karlstad
Multiconsult Norge AS, Tromsø
GraveTjenesten AS, Tromsø
Maxi Tjenester AS, Finnsnes
Manndalen Maskin AS, Samuelsberg
Park & Anlegg Alta AS, Alta
Vinter Entreprenør AS, Harstad

I 2011 ble kapasiteten ved fabrikken på Myre utvidet, med en ny produksjonslinje. I dag har BioMar Myre rundt 100 helårlige arbeidsplasser. Foto: BioMar

BioMar er en største private arbeidsplassene i Øksnes i Vesterålen, og et av de største selskapene i Nord-Norge.

Av – Edd Meby

Med 235 ansatte på fabrikken på Myre, en omsetning på 5,4 milliarder kroner og et driftsresultat på 123 millioner i 2020, er Øksnes-bedriften høyt oppe på listen over de største selskapene i Nord-Norge.

Turbulens og suksess
BioMar Myre ble etablert i 1986 i samarbeid mellom den gang den lokale filetfabrikken Øksnes Langnes Fiskeindustri og Dyno Industrier. I 1987 var det 18 ansatte i bedriften og det ble produsert 5000 tonn fiskefôr. Etter til dels turbulente år i den norske «oppdrettsnæringen» på 80- og begynnelsen av 90- tallet ble fabrikken rammet av en større brann i oktober 1998, noe som bidro til usikkerhet i lokalsamfunnet om fremtiden for BioMar på Myre.
Våren 1999 ble det imidlertid besluttet at fabrikken skulle bygges opp igjen, og i juni 2000 ble den «nye» fabrikken tatt i bruk med en årlig produksjonskapasitet på 80.000 tonn – på én produksjonslinje. På det tidspunktet ble fabrikken på Myre betegnet som den mest moderne i sitt slag. I 2011 ble kapasiteten ved fabrikken på nytt utvidet, med en ny produksjonslinje som ble tatt i bruk. I dag har BioMar Myre rundt 100 helårlige arbeidsplasser, og er en del av et globalt dansk konsern, Schouw.

Viktig samfunnsrolle
Hvor store er ringvirkningene i Øksnes-samfunnet fra BioMar?
Med våre nærmere 100 helårlige arbeidsplasser og sesongarbeidere i tillegg i perioden juni-desember er BioMar den største private arbeidsgiveren i kommunen, sier administrerende direktør Håvard Jørgensen.
Vi bidrar dermed både direkte og indirekte med store ringvirkninger til Øksnes kommune og Vesterålen som region. Gjennom utstrakt kjøp av lokale tjenester, det være seg innenfor logistikk, el- kraft, vedlikehold- og servicetjenester er vi med på å opprettholde et godt servicetilbud i kommunen og regionen.
Dette gjør det i neste omgang attraktivt å bo i Øksnes og Vesterålen både for våre nåværende ansatte, men også for ansatte med en kompetanse som vi i noen tilfeller er avhengige av å hente utenfor regionen eller landsdelen. Vi er, og skal fortsatt være, en stor og viktig aktør i Øksnes kommune, men vi er også avhengige av at Vesterålen som region fremstår som en attraktiv og fremtidsrettet Bo- Arbeids- og Serviceregion hvis vi skal lykkes i fremtiden.

Kompetanse-utfordringer
Hva er de største utfordringene med å ha en fabrikk i utkanten Øksnes?

I noen tilfeller kan tilgang på kompetanse være en utfordring. Fremover vil det grønne skiftet kunne sette nye krav rundt tilgang til elektrisk kraft.

Er det noen fordeler med å være etablert på Myre?

Vi er heldige som har svært lojale, rutinerte og kunnskapsrike medarbeidere som strekker seg langt for å nå felles mål. Vi har også god tilgang på areal og en sentral beliggenhet i et område hvor akvakultur står sterkt, og generelt har et godt omdømme.

Ser sitt ansvar

Jørgensen er også opptatt av det ansvar følger med å være en så stor og viktig bedrift i et lite samfunn.

Vi ønsker å være ledende innen de nevnte områder. Vårt nivå skal være noe å strekke seg etter for andre bedrifter i regionen, slik at vi tiltrekker oss enda flere flinke folk, og sammen skaper et sterkt næringsliv.
Hva ser BioMar som sin samfunnsrolle i Øksnes?
BioMar skal bidra med stabile helårlige arbeidsplasser, og skal opptre ansvarlig i lokalmiljøet, herunder minimere vår negative påvirkning av ytre miljø som støy, lukt og utslipp. Vi skal være en attraktiv arbeidsplass med en god sikkerhetskultur hvor det er en selvfølge at ansatte skal komme uskadet hjem. Vi skal være en arbeidsplass som fokuserer på kompetanseutvikling og bruk av fagbrev i de funksjoner det er naturlig, og vi skal til enhver tid ha lærlinger i vår organisasjon som bidrar til å gi ungdommer en komplett utdannelse.

Unngikk korona-stopp
Også BioMar ble påvirket av koronapandemien.
Korona har definitivt satt begrensninger for vår frihet i hverdagen, og det har vært behov for å innføre en rekke tiltak for å kunne sikre leveringsdyktighet til våre kunder. Vårt worst case scenario har vært et større smitteutbrudd hos våre fabrikkansatte. Det kunne medført behov for karantene, og mangel på mannskaper å sette inn. Retningslinjer for å unngå smitteutbrudd i organisasjonen har vært utarbeidet i samarbeid mellom ledelsen og ansatte representanter, og vi erfarer at disse har vært lojalt fulgt av de ansatte.
Sommeren 2021 hadde vi et betydelig utbrudd i lokalmiljøet hvor flere av våre ansatte var nærkontakter. I den mest krevende perioden hadde vi 13 av 60 fabrikkansatte i karantene, men takket være lojale kollegaer som stilte opp på sin fritid, klarte vi å holde produksjonen gående uavbrutt. Den inngående logistikken av globale råvarer har vært utfordrende i hele perioden, men også dette har blitt løst på en utmerket måte i tett samarbeid med våre leverandører. Vi har vært hundre prosent leveringsdyktige i hele koronaperioden, forteller Jørgensen – som ikke vil kommentere børssensitive opplysninger om det økonomiske resultatet for 2021.
  
Investerer og utvider staben
Markedet nå ved inngangen til 2022 ser bra ut. BioMar sine kunder har gjort en meget god jobb for å sikre markedsadgang igjennom pandemien. Bedriften på Myre skal øke antall ansatte med tre-fire i løpet av 2022, og det skal i år gjøres flere investeringer i anlegget. Et av disse har til hensikt å redusere bruken av fossile energikilder, andre for å tilpasse anlegget til nye råvarer, samt bidra til en lettere arbeidshverdag og bli mer effektive.
Hvordan skal Biomar beholde og utvide sin markedsandel i årene som kommer?
Viktige områder er fiskehelse, fiskevelferd og bærekraft. Vi jobber ufortrødent videre med å produsere det fôret som gir våre kunder den laveste produksjonskostnaden.

FAKTA:
BioMar er produsent av fiskefôr til oppdrettsnæringen. 
BioMar har fabrikker i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Spania, Frankrike, Hellas, Costa Rica, Tyrkia og Kina.
På verdensbasis leverer BioMar fôr til ca. 80 land og til over 45 forskjellige fiskearter.
BioMar Group eies 100 % av det danske industrikonsernet Schouw & Co, som er børsnotert i København. 
BioMar Norge AS har hovedkontor på Myre i Vesterålen, fabrikker på Myre og på Karmøy ved Haugesund. Kontor for forskning og utvikling, innkjøp, salg og markedsføring ligger i Trondheim.

FASADE: Fasaden på lakseslakteriet har mange av de samme linjene som man finner på selskapets hovedanlegg på Finneset. (Illustrasjon: Holmøy Maritime AS/Snøhetta.

Lakseslakteriet på over 16.000 kvadratmeter blir den en største enkeltinvesteringen i selskapets historie. Går alt etter planen vil anlegget stå klart allerede i slutten av 2023.

Av – Jonas Ellingsen

Tro på betydelig økning i slaktevolum av oppdrettslaks i årene fremover ligger bak satsingen. Rundt 20.000 tonn laks pr år fra Holmøy Maritime blir i dag slaktet hos Nordlaks og Arnøy Laks. Denne delen av produksjon ønsker selskapet nå å få i eget hus, samtidig som det etableres  kapasitet til å slakte for andre aktører.

–  Samtidig har vi et mål om å skape attraktive og helårlige arbeidsplasser som kan trekke ungdom tilbake til Vesterålen  etter endt utdanning, sier Børge Holm, som leder utbygginga av lakseslakteriet hos Holmøy Maritime.

Viktige arbeidsplasser
–  Vi ønsker å bidra til å snu en negativ befolkningstrend i kommunen og regionen. Slakteriet vil generere 60-70 nye stillinger, og vi vil ha bruk for et bredt spekter av kompetanse: Fra automasjon og andre tekniske fag, via HR og administrasjon til veterinærtjenester.  I Sortland kommune vil dette fylle et tomrom for industrirelaterte arbeidsplasser, som vi har få av i dag. Tilflyttere kommer gjerne som par med ulik kompetanse.  Da er det viktig at vi har et mangfold i arbeidslivet som sikrer at også partneren får jobb, sier Holm til Nordnorsk Rapport.
Han legger til at det meste av selve produksjonen og det manuelle manuelt arbeid vil bli utført av roboter i det nye og moderne  anlegget. Gjennomtenkt utforming og fasiliteter skal bidra til trivsel for de ansatte. – Det skal føles godt å være på jobb, sier Holm.

Snøhetta

Forarbeidet til prosjektet har pågått i halvannet år. Tomta på 22 mål på Holmen i innløpet av Hognfjorden er allerede ferdig opparbeidet. I likhet med resten av Holmøys moderne anlegg på Finneset, har arkitektene fra Snøhetta også satt sitt preg på utformingen av slakteriet. For å dempe inntrykket av et stort industribygg har arkitektene inndelt bygget i mindre volumer med ulike  fasadematerialer og farger. Asplan Viak AS har gjort mange av de tekniske beregningene for anlegget.

Kvalitetssikring
Byggeprosjektet ble sendt ut på anbud i starten av desember og de skal være inne i løpet av februar. Da starter kvalitetssikring av anbudene som vil ende med en investeringsbeslutning og valg av entreprenør.
– Det vil jo være lite taktisk å gå ut med et prisanslag nå som fire entreprenører regner på dette, smiler  Holm. – Sluttsummen er det vanskelig å si noe om nå, men vi tar høyde for at dette blir den største enkeltinvesteringen i selskapet historie, sier han.
For målestokkens skyld kan  det nevnes at selskapets nyeste tråler Sunderøy som ble levert i fjor høst kostet rundt en halv milliard kroner.

 

ARENA-STATUS: I november ble Energi i Nord tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet og fikk Arena-status.  Fra venstre: Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Janicke Andreassen, Stein-Gunnar Bondevik, Anders Tørud og Kjell Giæver fra Energi i Nord, Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Foto: Innovasjon Norge

Bedriftsklyngen Energi i Nord vil bidra til energiomstilling og verdiskaping for selskaper og samfunn i Nord-Norge.

Av – Jonas Ellingsen

I november ble  Energi i Nord tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters i regi av Innovasjon Norge, der prosjektet ble tildelt  Arena-status. Det innebærer at klyngen får to millioner årlig i tre år av Innovasjon Norge.
Energi i Nord var en av kun to klynger som er plukket ut blant i alt 11 søkere.
I desember ble det stiftet et eget selskap, Energi i Nord AS, som vil stå for administrasjonen av klyngen videre. Dette selskapet vil være lokalisert i Hammerfest.

– For første gang siden Arena-programmet ble opprettet i 2002 er hele Nord-Norge samlet i en klynge. Nå skal vi vise frem en energiomstilling i verdensklasse på alle områder, sa Kjell Giæver, leder av styringsgruppen.

Må løftes i flokk
Klyngen Energi i Nord ble etablert i 2020 av Petro Arctic, Troms Kraft, Mo Industripark, Equinor, Varanger Kraft og Norsea Polarbase. Nedslagsfeltet er Nordland, Troms og Finnmark og Svalbard. Siden etableringen har nærmere 50 aktører, deriblant Helgeland Kraft, Nord universitet, Olje og gassklynge Helgeland, Sparebank 1 Nord-Norge, Sintef Helgeland og Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF sluttet seg til klyngen.
Klyngens utgangspunkt er at Nord-Norge sitter på store ressurser og omfattende kompetanse innen produksjon, transmisjon, lagring og industriell foredling av karbonnøytral energi. For å utløse de mulighetene som denne landsdelen har innenfor dette feltet må det løftes i flokk på tvers av regioner og bransjer. Energi i Nord er etablert for å bidra til et slikt felles løft.

Sentral posisjon

– Nord-Norge har et betydelig kraftoverskudd, har 100% fornybar energi i kraftnettet og har de laveste energiprisene i Europa. Sammen med store gassressurser og infrastruktur for fangst og lagring av CO2, samt et voksende FoU-miljø ved de nordnorske universitetene, mener vi dette gir Nord-Norge en mulighet til å ta en sentral posisjon i energiomstillingen i Europa i de kommende årene, sier  prosjektleder Anders Tørud.

Kunnskapsparken Bodø (KPB), ved prosjektleder og seniorrådgiver Anders Tørud, har prosjektledelse i Energi i Nord og leder klyngen frem til ny leder tiltrår. KPB er også partner i klyngen.

Allerede i gang
Administrerende direktør ved Mo Industripark, Arve Ulriksen, uttaler at man allerede ser betydelig vekst i nye industrietableringer i nord som en konsekvens av de de gunstige forholdene. Freyr Battery sin fabrikk i Mo i Rana, Horisont Energi, Equinor og Vår Energis planer for produksjon av blå ammoniakk i Hammerfest, Aker Horizons planer for industribygging i Narvik, Varanger Kraft sin etablering av hydrogen og ammoniakkproduksjon i Berlevåg og Gen2Energys planer i Mosjøen er bare noen få eksempler på den betydelige industrietableringen som foregår, uttaler Ulriksen, som også er medlem av styringsgruppen.

———————

Fire fokusområder

Fremover er det fire fokusområder som klyngen Energi i Nord mener man har spesielt gode forutsetninger for å lykkes med:

1. Hydrogenknutepunkter – Styrking av knutepunkter som allerede er under utvikling og å utvikle nye
2. Grønn luftfart – utvikle regionen til å bli en arena for utvikling av en luftfart basert på elektrisitet, hydrogen og andre utslippsfrie drivstoff
3. Smarte energisystemer for rurale og fjerntliggende områder – basert på smart teknologi og utvikle systemer som gir mulighet for energiomstilling og energibasert næringsutvikling også langt fra sentralnettet
4. Infrastruktur for energiintensiv industri – utvikle enda flere industriområder som kan nå opp i konkurransen om store energibaserte industriprosjekter

Bilde: ØKT AKTIVITET:  Equinor og Aker BP med positive signaler for aktører som Helgelandsbase, som er  lokalisert på  industriområdet Horvnes rett utenfor Sandnessjøen. Foto: Helgelandsbase.

 

SANDNESSJØEN: Både Equinor og Aker BP signaliserer økt bruk av basene på Helgeland.

SUKSESS: Etter gjennombruddet i 2015 har pilene pekt oppover for Dagny. Bildet er fra musikkvideoen til “Come over” – en av låtene på artistens debutalbum som ble sluppet i fjor. Foto: www.dagnymusic.com

Artisten Dagny Nordvoll Sandvik Tromsø har bevist at det lønner seg å holde seg til planen og ha tro på seg selv.

Av – Jonas Ellingsen

Tromsø-jenta som er blitt verdenskjent under artistnavnet Dagny gjør det godt både musikalsk og økonomisk. Skattelistene for 2020 viser at artisten hadde nesten x,x millioner kroner i inntekt i fjor. 32-åringens formue har også økt til x,x millioner kroner.

2020 føyer seg til rekken av gode økonomisk år for pop-artisten og låtskrivereren, som fikk sitt gjennombrudd i  2015 med sangen Backbeat. Etter det har inntektene økt  jevnt og trutt, med 1,3 million i 2016, 1,1 million i 2017, 2,4 millioner i 2018 og og 3,3 millioner i 2019.
I 2019 utgjorde den personlige formuen 2,7 millioner kroner.

Musikalske foreldre
Talent går ofte i arv. Som datter av to musikere; vokalisten Marit Sandvik og jazzgitaristen Øystein Norvoll, er det neppe tilfeldig at hun valgte å satse på musikk. I ungdomstiden satset hun parallelt som musiker og modell. I 2007 vant hun modellkonkurransen Årets Ansikt, men denne karrieren ble av kort varighet. Dagny skrev tidlig egne sanger, og spilte blant annet i den lokale duoen June & Dagny med June Cecilie Egerton fra Tromsø.

London
I 2010 dro hun til Liverpool for å videreutvikle musikkarrieren, der hun skrev sanger og øvde med musikere tilknyttet Liverpool Institute of Performing Arts (LIPA). Etter å ha gjort turneer i Nord-Norge, flyttet hun til London året etter. I følge Dagny selv var det her hun virkelig ble inspirert og styrket i troen på at låtskriving og musikk var det hun skulle satse på.
I London spilte hun på mindre scener, men interessen fra publikum og musikkbransjen uteble. «Ingen kunne brydd seg mindre», sa hun selv til Aftenposten i 2020.

Det løsner
Suksessen kom altså på ingen måte over natten. Dagny Nordvoll Sandvik fortsatte allikevel musikerlivet, og pendlet i flere år mellom London og Tromsø, hvor hun hadde deltidsjobber og spilte mindre konserter. Etter fire år i London ringte Dagny Nordvoll Sandvik hjem til pappa i Tromsø, og ville gi opp popstjernedrømmen. «Bli litt til!» sa han da, ifølge KK. I 2012 fikk Dagny to store jobber som oppvarmingsartist: for Elton John under festivalen Vinter-Døgnvill, og for Sting i Bangkok. Dagny hadde på dette tidspunktet opparbeidet seg en status som lokalkjendis i Tromsø, og lokalavisene skrev om henne jevnlig.

Gjennombruddet
Sangen Backbeat snudde hele karrieren i 2015 og nådde raskt 40 millioner avspillinger på stømmestjenester som Spotify. Oppfølgersingelen Fool’s Gold var den fjerde mest spilte på P3 i 2016, og debut-EP-en Ultraviolet fikk terningkast fem av både Dagbladet og VG. Hun fikk også prisen Årets nykommer under prisutdelingen P3 Gull. Siden da har Dagny vært blant de mest spilte norske artistene på norsk radio, og er blitt nominert til Spellemannprisen fem ganger. Låtene hennes skal nå være avspilt 450 millioner på strømmetjenestene.

(Kilder: dagnymusic.com, snl.no, diverse medier)