ARENA-STATUS: I november ble Energi i Nord tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet og fikk Arena-status.  Fra venstre: Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Janicke Andreassen, Stein-Gunnar Bondevik, Anders Tørud og Kjell Giæver fra Energi i Nord, Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Foto: Innovasjon Norge

Bedriftsklyngen Energi i Nord vil bidra til energiomstilling og verdiskaping for selskaper og samfunn i Nord-Norge.

Av – Jonas Ellingsen

I november ble  Energi i Nord tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters i regi av Innovasjon Norge, der prosjektet ble tildelt  Arena-status. Det innebærer at klyngen får to millioner årlig i tre år av Innovasjon Norge.
Energi i Nord var en av kun to klynger som er plukket ut blant i alt 11 søkere.
I desember ble det stiftet et eget selskap, Energi i Nord AS, som vil stå for administrasjonen av klyngen videre. Dette selskapet vil være lokalisert i Hammerfest.

– For første gang siden Arena-programmet ble opprettet i 2002 er hele Nord-Norge samlet i en klynge. Nå skal vi vise frem en energiomstilling i verdensklasse på alle områder, sa Kjell Giæver, leder av styringsgruppen.

Må løftes i flokk
Klyngen Energi i Nord ble etablert i 2020 av Petro Arctic, Troms Kraft, Mo Industripark, Equinor, Varanger Kraft og Norsea Polarbase. Nedslagsfeltet er Nordland, Troms og Finnmark og Svalbard. Siden etableringen har nærmere 50 aktører, deriblant Helgeland Kraft, Nord universitet, Olje og gassklynge Helgeland, Sparebank 1 Nord-Norge, Sintef Helgeland og Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF sluttet seg til klyngen.
Klyngens utgangspunkt er at Nord-Norge sitter på store ressurser og omfattende kompetanse innen produksjon, transmisjon, lagring og industriell foredling av karbonnøytral energi. For å utløse de mulighetene som denne landsdelen har innenfor dette feltet må det løftes i flokk på tvers av regioner og bransjer. Energi i Nord er etablert for å bidra til et slikt felles løft.

Sentral posisjon

– Nord-Norge har et betydelig kraftoverskudd, har 100% fornybar energi i kraftnettet og har de laveste energiprisene i Europa. Sammen med store gassressurser og infrastruktur for fangst og lagring av CO2, samt et voksende FoU-miljø ved de nordnorske universitetene, mener vi dette gir Nord-Norge en mulighet til å ta en sentral posisjon i energiomstillingen i Europa i de kommende årene, sier  prosjektleder Anders Tørud.

Kunnskapsparken Bodø (KPB), ved prosjektleder og seniorrådgiver Anders Tørud, har prosjektledelse i Energi i Nord og leder klyngen frem til ny leder tiltrår. KPB er også partner i klyngen.

Allerede i gang
Administrerende direktør ved Mo Industripark, Arve Ulriksen, uttaler at man allerede ser betydelig vekst i nye industrietableringer i nord som en konsekvens av de de gunstige forholdene. Freyr Battery sin fabrikk i Mo i Rana, Horisont Energi, Equinor og Vår Energis planer for produksjon av blå ammoniakk i Hammerfest, Aker Horizons planer for industribygging i Narvik, Varanger Kraft sin etablering av hydrogen og ammoniakkproduksjon i Berlevåg og Gen2Energys planer i Mosjøen er bare noen få eksempler på den betydelige industrietableringen som foregår, uttaler Ulriksen, som også er medlem av styringsgruppen.

———————

Fire fokusområder

Fremover er det fire fokusområder som klyngen Energi i Nord mener man har spesielt gode forutsetninger for å lykkes med:

1. Hydrogenknutepunkter – Styrking av knutepunkter som allerede er under utvikling og å utvikle nye
2. Grønn luftfart – utvikle regionen til å bli en arena for utvikling av en luftfart basert på elektrisitet, hydrogen og andre utslippsfrie drivstoff
3. Smarte energisystemer for rurale og fjerntliggende områder – basert på smart teknologi og utvikle systemer som gir mulighet for energiomstilling og energibasert næringsutvikling også langt fra sentralnettet
4. Infrastruktur for energiintensiv industri – utvikle enda flere industriområder som kan nå opp i konkurransen om store energibaserte industriprosjekter

Bilde: ØKT AKTIVITET:  Equinor og Aker BP med positive signaler for aktører som Helgelandsbase, som er  lokalisert på  industriområdet Horvnes rett utenfor Sandnessjøen. Foto: Helgelandsbase.

 

SANDNESSJØEN: Både Equinor og Aker BP signaliserer økt bruk av basene på Helgeland.

SUKSESS: Etter gjennombruddet i 2015 har pilene pekt oppover for Dagny. Bildet er fra musikkvideoen til “Come over” – en av låtene på artistens debutalbum som ble sluppet i fjor. Foto: www.dagnymusic.com

Artisten Dagny Nordvoll Sandvik Tromsø har bevist at det lønner seg å holde seg til planen og ha tro på seg selv.

Av – Jonas Ellingsen

Tromsø-jenta som er blitt verdenskjent under artistnavnet Dagny gjør det godt både musikalsk og økonomisk. Skattelistene for 2020 viser at artisten hadde nesten x,x millioner kroner i inntekt i fjor. 32-åringens formue har også økt til x,x millioner kroner.

2020 føyer seg til rekken av gode økonomisk år for pop-artisten og låtskrivereren, som fikk sitt gjennombrudd i  2015 med sangen Backbeat. Etter det har inntektene økt  jevnt og trutt, med 1,3 million i 2016, 1,1 million i 2017, 2,4 millioner i 2018 og og 3,3 millioner i 2019.
I 2019 utgjorde den personlige formuen 2,7 millioner kroner.

Musikalske foreldre
Talent går ofte i arv. Som datter av to musikere; vokalisten Marit Sandvik og jazzgitaristen Øystein Norvoll, er det neppe tilfeldig at hun valgte å satse på musikk. I ungdomstiden satset hun parallelt som musiker og modell. I 2007 vant hun modellkonkurransen Årets Ansikt, men denne karrieren ble av kort varighet. Dagny skrev tidlig egne sanger, og spilte blant annet i den lokale duoen June & Dagny med June Cecilie Egerton fra Tromsø.

London
I 2010 dro hun til Liverpool for å videreutvikle musikkarrieren, der hun skrev sanger og øvde med musikere tilknyttet Liverpool Institute of Performing Arts (LIPA). Etter å ha gjort turneer i Nord-Norge, flyttet hun til London året etter. I følge Dagny selv var det her hun virkelig ble inspirert og styrket i troen på at låtskriving og musikk var det hun skulle satse på.
I London spilte hun på mindre scener, men interessen fra publikum og musikkbransjen uteble. «Ingen kunne brydd seg mindre», sa hun selv til Aftenposten i 2020.

Det løsner
Suksessen kom altså på ingen måte over natten. Dagny Nordvoll Sandvik fortsatte allikevel musikerlivet, og pendlet i flere år mellom London og Tromsø, hvor hun hadde deltidsjobber og spilte mindre konserter. Etter fire år i London ringte Dagny Nordvoll Sandvik hjem til pappa i Tromsø, og ville gi opp popstjernedrømmen. «Bli litt til!» sa han da, ifølge KK. I 2012 fikk Dagny to store jobber som oppvarmingsartist: for Elton John under festivalen Vinter-Døgnvill, og for Sting i Bangkok. Dagny hadde på dette tidspunktet opparbeidet seg en status som lokalkjendis i Tromsø, og lokalavisene skrev om henne jevnlig.

Gjennombruddet
Sangen Backbeat snudde hele karrieren i 2015 og nådde raskt 40 millioner avspillinger på stømmestjenester som Spotify. Oppfølgersingelen Fool’s Gold var den fjerde mest spilte på P3 i 2016, og debut-EP-en Ultraviolet fikk terningkast fem av både Dagbladet og VG. Hun fikk også prisen Årets nykommer under prisutdelingen P3 Gull. Siden da har Dagny vært blant de mest spilte norske artistene på norsk radio, og er blitt nominert til Spellemannprisen fem ganger. Låtene hennes skal nå være avspilt 450 millioner på strømmetjenestene.

(Kilder: dagnymusic.com, snl.no, diverse medier)

GRÜNDERE MED SUKSESS: Gründerne i Sky Mavis: Nguyen Thanh Trung, Doan Minh Tu, Ho Si Viet Anh, Jeffrey Samuel Kim Sirlin – og norske Aleksander Larsen helt til høyre.

Aleksander Leonard Larsen (35)  fra Tromsø droppet ut av BI fordi han spilte for mye. Interessen for gaming og kryptovaluta har derimot gjort ham til milliardær.

Av – Jonas Ellingsen

Larsen er én av fem gründere bak selskapet Sky Mavis og kryptospill-fenomenet Axie Infinity. Selskapet har fått noen av verdens fremste ventureinvestorer på eiersiden, og den norske gründeren kunne i fjor høst selge aksjer for et tresifret antall millioner kroner.

-Jeg prøver å ikke miste bakkekontakten, sa Larsen i et intervju med Dagens Næringsliv i høst. Sky Mavis hadde da hentet inn 1,28 milliard kroner i en transaksjon som verdsatte selskapet til 25 milliarder kroner. Larsen hadde akkurat  fått 127 millioner på konto etter å ha solgt litt av aksjeposten sin. Hans gjenværende aksjepost på 4,7 prosent i selskapet var da verdsatt til 1,3 milliarder kroner.

Paradigmeskifte
– Vi har skapt et nytt marked i spill. Det er et paradigmeskifte, sa Larsen i oktober i fjor.

Han var selv  overrasket over prisingen, der verdien  på selskapet hadde økt 40 ganger på fem måneder

– Men da det begynte å ta ordentlig av, tenkte vi at potensialet er der, og at vi virkelig kan forandre mye i verden. I hvert fall innenfor vår bransje. Vi er såpass tidlig ute med å forstå hva som  holder på å skje, sa han til DN.

Vendepunkt

Aleksander Leonard Larsen har ingen formell utdannelse, og sier selv at han droppet ut av BI fordi han brukte for mye tid på spill. I yngre år konkurrerte Larsen på landslaget i spill som Warcraft 3, og etterhvert ble han svært fascinert av kryptovaluta og blokkjede-teknologi. Denne kunnskapen skulle vise seg å føre mye lengre enn det de fleste økonomistudenter kan håpe å oppnå.

Vendepunktet  kom en tidlig sommermorgen i 2018, da Larsen satte seg på flyet til Vietnam etter å ha sagt opp sin faste jobb i staten. I spillemiljøet hadde han kommet i kontakt med åtte vietnamesere og én amerikaner som var i gang med å lage et spill basert på blokkjede-teknologi. De ville ha ham med på laget for å bygge opp selskapet.

Spillerne tjener penger
Debutspillet Axie Infinity ble lansert våren 2018. I motsetning til tradisjonelle spill som eies av selskapet, er det spillesamfunnet som eier og styrer dette spillet. Det benytter en såkalt play-to-earn-modell, som gir spillere muligheten til å veksle inn figurer, landområder og andre gjenstander som opparbeides inn i enkelte Ethereum-baserte kryptovalutaer. Spillerne kan med andre ord tjene penger på å spille.

Figurer og andre gjenstander i spillet er såkalt non-fungible tokens (NFT); unike digitale eiendeler. Sky Mavis har laget sin egen blokkjede (blockchain) men den er i stor grad bygget på det eksisterende ethereum-nettverket,  som står bak verdens nest største kryptovaluta.

Plattform for ny generasjon
Siden lansering har spillet hatt kraftig vekst, og i sommer tok det virkelig av. Selskapet opplyser nå å ha 1,8 millioner daglige aktive brukere. Hver dag omsettes det for 33 millioner dollar på plattformen, og totalt har digitale eiendeler for over 2 milliarder dollar skiftet eiere på plattformen.

Selskapet er i førersetet innen en helt ny spillkategori, basert på blokkjede-teknologi og kryptovaluta. Investorenes interesse ligger ikke bare i selve spillet, men i muligheten  for at Sky Mavis kan ha skapt en helt ny plattform og definert en unik og tilhørende digital økonomi som den nye generasjon internettselskaper vil bruke.

– Nå er det world domination neste. Vi har sterke ambisjoner om å eie markedet vi opererer i, og det gjør vi jo egentlig allerede. Vi er “first movers”, sier teknologi-gründeren til nettavisen Shifter.

Aleksander Leonard Larsen (35)  fra Tromsø droppet ut av BI fordi han spilte for mye. Interessen for gaming og kryptovaluta har derimot gjort ham til milliardær.

FOTBALLMILLIONÆR: Morten Gamst Pedersen tjente ifølge VG 175 millioner kroner i tiden som fotballproff. Men der andre fotballprofiler har blåst bort pengene på luksusbiler og overdådig livsstil, har Gamsten investert tungt i IT og eiendom. Gamsten ønsker også å starte oppdrettsanlegg i hjembyen Vadsø. Foto: Alta IF

Investeringene gjøres gjennom selskapet Gamst Invest AS, der han eier 80 prosent av aksjene.

Av – Bjørn Arne Johansen

Morten Gamst Pedersen (40) tjente ifølge VG omtrent 175 millioner kroner i løpet av tiden han var utenlands-proff i England og Tyrkia. Og det var som spiller i Premier League-klubben Blackburn at Pedersen startet investeringsselskapet Gamst Invest AS. Gamst Pedersen eier 80 prosent av selskapet, mens faren Ernst Pedersen og onkelen Olav Werner Pedersen har ti prosent hver.  Sistnevnte er også styreleder i selskapet. Flest aksjer eier Gamst Invest i IT-selskapet Itera ASA. Med sine 2.384.165 aksjer eier Gamst Invest dermed 2,9 prosent av Itera. En aksjepost som med dagens kurs har en verdi på 38 millioner kroner.

Satser på oppdrett

Fotballspilleren har også satset på fiskeoppdrett gjennom selskapet Vardiar AS der Gamst Invest eier 20 prosent. Selskapet fikk i 2018 en avtale om eksklusiv tilgang til fremtidige oppdrettslokaliteter med Vardø kommune, men denne skapte uro blant yrkesfiskere, som mente lokalitetene ville forstyrre kongekrabbefisket i området. Dette ifølge Fiskeribladet Fiskaren. Morten Gamst Pedersen har forståelse for kritikken: – Folk må få lov å ha egne meninger om dette, og de har jeg respekt for. Men vi håper å kunne skape noe i Vardø og forsøke å løfte ting der. Målet er å få skape arbeidsplasser i en region der vi kommer fra selv, sier han til avisa. Men selskapet var ikke lenge i paradis. I september 2019 overtok nemlig MDG ordfører-klubba i byen. Ironien skal også ha det til at det var Ørjan Jensen, gammelordfører Robert Jensen (Ap) sin bror, som ble ny ordfører. Og noe av det første Jensen gjorde som ordfører var å fastslå at det ikke skulle bli etablert åpne oppdrettsanlegg i Vardø kommune. – Velgerne stemte fram partier med dette synspunktet med over 50 prosent av stemmene. Selvfølgelig er ikke oppdrett i åpne anlegg aktuelt i perioden, kunne han fastslå overfor Fiskeribladet.

Milliardinvestering

Men Vardiar og Morten Gamst Pedersen hadde ennå ikke gitt opp planene. Sommeren etter prøvde han seg i hjembyen Vadsø. Hit ankom han i helikopter for å overbevise formannskapet i kommunen om å la dem etablere oppdrettsanlegg. – Jeg syns det er veldig viktig å vise hvem vi er. Nå er ikke alle til stede. Men vi er en solid gruppe. Vi er ikke bare en investeringsgruppe med tilfeldige  mennesker. Vi er venner også utenfor dette. Det er solide folk med tung bakgrunn i næringslivet fra før av. Det er morsomt å kunne spille på flere strenger. Så er det artig at alle kommer fra Nord-Norge. Jeg vil kalle det en lokal forankring i det store Norge. Men tar man det området her, så er man helt i smørøyet også, sa han til iFinnmark. Vardiar AS regner med å måtte ut med om lag én milliard kroner når oppdrettsanlegget skal bygges opp fra bunn. – Vi har meldt oss opp til en auksjon som skal være i august, så får vi håpe ting går i orden der og at vi får kjøpt biomasse. Dette er en investering på lang sikt. Det er som når du bygger hus. Du betaler ikke huset på forhånd. Vi skal bygge oss sakte, men sikkert opp over tid, sier Gamst Pedersen til avisen.

Eiendommer

Men fotballspilleren har også plassert mye penger i eiendom. I fjor solgte han blant annet en 122 kvadratmeter stor leilighet på Solsiden i Trondheim til 16,5 millioner kroner. Adresseavisen kunne da melde at det var det den høyeste kvadratmeterprisen i Trondheim noensinne. Pedersen kjøpte også en toppleilighet på 160 kvadratmeter  i Tromsø til 11,5 millioner i fjor.  Tidligere har han kjøpt en leilighet på 185 kvadratmeter på Tjuvholmen i Oslo for 18 millioner kroner i 2010, og har også en leilighet i Tromsø som han betalte cirka 3,2 millioner kroner for i 2004. Gamst Invest eier også halvparten av aksjene i eiendomsselskapet Tuesday AS. Dette selskapet ble startet opp i 2019 og  eier tomter, bygninger og annen fast eiendom til en verdi av 12,72  millioner kroner, ifølge regn skapstallene.

Nestleder i AP Bjørnar Skjæran: – Er enig i at beslutningstakerne alt for lenge har sett seg blinde på det såkalte samfunnsregnskapet i store samferdselsprosjekter. Altså; argumentet om at det må brukes mest penger der det bor mest folk. Foto: Bernt Sønvisen

Nord-Norge får ikke sin andel

Så lenge samfunnsregnskapene teller hoder, ikke verdiskaping, vil Nord-Norge tape i kampen om pengene som skal gå til samferdsel, enten det er veier, havner, tog eller flyplasser.

Av – Edd Meby

I perioden 2008-2018 har veksten i verdiskaping pr innbygger i Nord-Norge vært dobbelt så høy som i resten av landet. Mens landsdelen har ca. 9% av  befolkningen, ligger den nordnorske andelen av Nasjonal Transportplan (NTP) på 2-3%. I NTP 2022-2033 får prosjekter i Nord-Norge 26 av 1200 milliarder kroner.

Bør telle «torskhau»

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener Nord-Norge aldri har fått sin relative andel av penger til samferdsel. Han setter det på spissen:- Så lenge man teller hoder, ikke «torskhau», vil Nord-Norge være en samferdselstaper. Da vil Oslo ha vakuumtog lenge før Tromsø får Thomas-tog. Det er et paradoks at regjeringen Solberg på den ene siden har satt opp drømmer og visjoner om en norsk satsing på ressursene i havet, og på den andre siden  bidrar så lite til den infrastrukturen som skal til for å gjennomføre denne satsingen – som alle partier forøvrig er enige i.

Må ta en ny rolle

Så er spørsmålet om nordnorske politikere opp gjennom historien har gjort en for dårlig jobb med å påvirke vekslende regjeringer. De har jobbet i oppoverbakke. Krav fra nord er ofte blitt fremstilt som syting, mener Fylkesnes.

– Den politiske kjøttvekta ligger ikke i nord, og det er psykologisk til å forstå at det satses mest der makta er. Det er derfor jeg er opptatt av at Nord-Norge må innta en ny rolle. Norge trenger Nord-Norge i det grønne skiftet. Vi i nord må bli flinkere å bygge allianser mellom politikere og næringsliv, slik at vi unngår å bli spilt ut mot hverandre. Og så kan vi med fordel legge bort litt misunnelse og lokaliseringskamp. Se på Nord-Sverige, og lær. Avfolkningen der er mye større enn i Nord-Norge, men industrien i Nord-Sverige gir økonomisk og politisk tyngde, og den bruker de til å ta på seg en viktig rolle. Det må også Nord-Norge gjøre, sier sier Fylkesnes, som selv får muligheten til å påvirke dette i sin nye rolle som leder av SVs nyetablerte forhandlingsutvalg  i Stortinget.

Mangler kunnskap

– En viktig årsak til den skjeve fordelingen er at nordnorske politikere har ikke vært flinke nok til å stå sammen om samferdselsprosjekter, mener Senterpartiets Geir Adelsten Iversen, og peker samtidig på det han hevder er en annen grunn;

– Etter min oppfatning er det manglende kunnskap om Nord-Norge sørpå. Beslutningstakere sør for Trondheim vet ikke nok om hvordan det er her i Finnmark når været er dårlig og veiene blir stengt, mens trailere står fulle av fisk som skal til markedene i Europa. Verdiskapingen i nord ikke er nok verdsatt. Vi blir sett på som et sted der ressursene hentes opp av havet og sendes fra oss, sier Adelsten Iversen.

– Verdiskapingen i nord ikke er nok verdsatt. Vi blir sett på som et sted der ressursene hentes opp av havet og sendes fra oss, sier Geir Adelsten Iversen i Finnmark Senterparti. Foto: Stortinget

Rystet over Solberg

Fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran er enig i at beslutningstakerne alt for lenge har sett seg blinde på det såkalte samfunnsregnskapet i store samferdselsprosjekter. Altså; argumentet om at det må brukes mest penger der det bor mest folk. På den måten skal staten få mest igjen for hver investerte krone. – Jeg gjør meg en observasjon, og det er at det stadig påstås at samferdselsprosjekter nordpå må være såkalt samfunnsøkonomiske lønnsomme. Men da regner de bare antall biler som kjører på veien og ikke antallet laks som skal nå Europa eller hvor stor verdiskaping man får. Det preget kanskje regjeringen Solberg sitt syn på samferdsel i nord, og jeg blir rystet når de sier de vil legge enda større vekt på disse analysene. PS! Ifølge en rapport fra analysebyrået Menon Economics, vil samferdselsprosjektene E10 over  Bjørnfjell i Narvik og E6 over  Sennalandet i Troms og Finnmark gå fra å være svært ulønnsomme til lønnsomme samfunnsøkonomisk – hvis man investerte mer i veier slik at det ble mindre forsinket sjømat.

Aktiviteten i Bø kommune har eksplodert etter at omstridt skattevedtak trådte i kraft

Sture Pedersen ble landskjent da han som ordfører  i Bø kommune skrudde ned formueskatten i kommunen for å tiltrekke seg kapitalsterke investorer. Han er ikke fremmed for å gjøre lignende vedtak allerede denne høsten.

Av – Bjørn Arne Johansen

Foto: Bø kommune

I desember 2019 vedtok et overveldende flertall i Bø kommunestyre å kutte den kommunale formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent. Grepet ble gjort for å motvirke fraflyttingen i kommunen ved å legge til rette for næringslivet og skape nye arbeidsplasser. – Vi har lenge mangla kapital til nye investeringer og nye arbeidsplasser. Så da gjorde vi vedtaket for å se om det kunne ha betydning, forklarer Pedersen. Kapitalsterke folk som Bjørn Dæhli har latt seg lokke. I 2020 kjøpte skikongen med 500 millioner kroner i formue et lite hus og meldte flytting til Bø. Det sparer han cirka 2,5 millioner kroner i året på i formuesskatt. Også Erik Harlaugseter, Wiggo Erichsen og Benn Eidissen, alle med en formue på pluss-minus 300 millioner kroner, har gjort det samme. Den virkelige storfisken ble landet da investor Kristian Adolfsen, til stormende applaus i Bøhallen, meldte at han ville flytte hjem. Ifølge Kapital er han god for 2,8 milliarder kroner og vil anslagsvis spare rundt 10 millioner kroner i for- muesskatt på flyttingen. Adolfsen Group omsatte i 2019 for omtrent 15 milliarder kroner og har 24.000 ansatte. Ifølge ordføreren i Bø har et tyvetalls nordmenn med det han kaller «sterk kapitalbase» valgt å melde flytting til den lille kommunen ytterst ute på Langøya  i Nordland. – Vi har fått inn kapital til bygda vår. Disse investorene sitter på omtrent fem milliarder kroner. Så vil vi sammen med dem og gründere skape næringslivsprosjekter som skal ende i arbeidsplasser. Det er det som er målet. Folketallet må stabiliseres først og  deretter økes. Det er ikke bærekraftig ellers. Verken i denne eller i andre kommuner, sier Pedersen.

Femdoblet aktivitet

Skattevedtaket ble effektuert samtidig som nyttårsrakettene for det nye året 2021 dalte ned mot jorden igjen etter sin korte ferd mot himmelen. Ni måneder senere ser Pedersen at vedtaket allerede har hatt effekt. – Vi har merka det på større aktivitet, spesielt på saker til behandling hos teknisk etat. Vanligvis har vi behandlet 50-60 saker i året. I år har vi så langt runda 250. Det er alt fra vanlige byggesaker, husbygging, reiselivsanlegg, samt kontorbygg til nye bedrifter som skal inn. Det er der vi har merka trøkket først, forklarer Pedersen. Og der man tre år tidligere ikke hadde ett eneste nytt boligbygg til behandling, vil det i år starte opp nærmere 40 nye bygg/leiligheter, forteller han. Også det eksisterende næringslivet har begynt å merke effekten. Det har rett og slett blitt flere jobber og det har blitt lettere å rekruttere folk. – Flere reiselivsbedrifter har kommet på plass, og det er andre bedrifter som vokser. De påstår det er lettere å få tak i folk. Vi er blitt bedre kjent, sier Pedersen. Det jobbes også med å få på plass en ny rusklinikk, en hjerteklinikk, samt en nasjonal base for internettsalg. – Best resultat vi ser på kort sikt er innen reiselivsanlegg. Vi har Ringstad Resort som har rundt 20 ansatte. Det er flere på tegnebrettet, men vi regner med at vi ser resultater først om pluss minus 3 år, forklarer ordføreren.

18 av 19 stemte for

Da formueskatten var til behandling i kommunestyret stemte 18 av 19 representanter for forslaget fra Pedersens parti Høyre. Det eneste partiet som stemte i mot var SV. Også nasjonalt har SV vært kritisk til Bøs nyvinning og har uttalt at de vil sette en stopper for at nye kommuner skal kunne gjøre lignende vedtak i fremtiden. Ordføreren i Bø tar den trusselen med knusende ro: – Jeg tenker ikke spesielt mye på det.  Jeg registrerer at SV har sagt det. Men jeg synes det er en dårlig tanke. For meg er dette distriktspolitikk. Da bør dem hoste opp noe annet for at man skal kunne lykkes tilsvarende, og det ser jeg ikke de har kommet med. For i bunn og grunn handler ikke dette om skattepolitikk, men om distrikts- og næringslivspolitikk, påpeker han. – Er det meningen at vi skal ha bosetting i hele landet, må man finne opp en distriktspolitikk som fungerer. Vi har blant annet pekt på dette tiltaket, men i bunnen ligger satsingen på det private næringsliv. Vi har ikke ropt på staten, men på privat næringsliv, fastslår Pedersen.

Nye vedtak til høsten?

Og ordføreren i Bø er heller ikke fremmed for å utvide tilbudet. – Til høsten skal vi se på andre økonomiske tiltak for å være mer offensiv for å trekke spesielt flere unge folk til Bø. Jeg er overbevist om at distriktspolitikk blant annet blir å handle om skatt, sier Pedersen. For lavere skatt er absolutt ikke ukjent som distriktspolitisk virkemiddel i Norge,  mener Pedersen. – Svalbard er kanskje det aller beste eksempelet på at man bruker skatt som virkemiddel. Og så lenge jeg har vært ordfører så har distriktene ropt på kapital for å investere. Å da satse på næringslivet gjennom å senke formuesskatten mener jeg er et meget godt tiltak, konkluderer han. At tiltaket koster kommunen penger er heller ikke et motargument, mener han: – All distriktspolitikk koster noe.  Og det vil det fortsatt gjøre. Hvor mye Bø eventuelt har tjent eller tapt på skattevedtaket vil man uansett ikke se før neste høst.– Det vi måler det på er innbyggertall. Og der har vi økt. Men skatteregningen for 2021 gjøres opp høsten 2022, sier Pedersen. Bø hadde 2. kvartal i år 2596 inn-byggere. En vekst på 20 personer sammenlignet med utgangen av 2020. Dette ifølge tall fra SSB. Ordføreren ser gjerne at flere  kommuner gjør samme vedtak  som Bø. – Om dette brer om seg vil jo Bø miste «konkurransefortrinnet»? – Neida. Om alle flytter til Bø, hadde vi ikke klart å brukt all den kapitalen. Nå har det flyttet omtrent 20 med en ganske god kapitalbase. Målet vårt var at det skulle flytte fire-fem. Det er mange å ta av. Vi kan jo starte med å få alle som har flyttet til utlandet tilbake til Norge, sier Pedersen. – Da ville kanskje den store gullfisken vært John Fredriksen? – Ja, hvorfor ikke? Da må man legge til rette for en skattepolitikk slik at man får det til. Istedenfor å se på hva de sparer i skatt må man fremheve alle disse karene. Prøve å se bak tallene. Se hva de har skapt av arbeidsplasser. Og Fredriksen er et godt eksempel på det, fastslår ordfører Sture Pedersen.

OPPSTART: Statssekretær John-Ragnar Aarset markerte oppstarten av anleggsarbeidet som skal gi en mer forutsigbar ferdsel over Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark. E6 over Kvænangsfjellet er eneste vei mellom Troms og Finnmark og resten av landet med en alternativ omkjøringsvei via Finland på nesten 700 km. Foto: Nye Veier AS.

I august startet byggingen av ny E6 over Kvænangsfjellet. Prosjektet som har en kostnadsramme på snaue to milliarder kroner skal gi en mer forutsigbar ferdsel over Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark.

Fjellovergangen har en historie som ofte stengt eller kolonnekjørt vinterstid, og er også en ekstra utfordring for tunge og store kjøretøy. På på grunn av utfordrende værforhold med sterke vinder og drivsnø, dårlig sikt og fare for skred kan veien være stengt så mye som 80 dager hver eneste vinter.

E6 over Kvænangsfjellet er eneste vei mellom Troms og Finnmark og resten av landet, og eneste alternative omkjøringsrute går via Finland og er nesten 700 kilometer lang.

I august markerte statssekretær John-Ragnar Aarset oppstarten av anleggsarbeidet som skal skape en bedre og mer forutsigbar fjellovergang.

– Vinterstengte fjelloverganger er en stor utfordring i Nord-Norge. Derfor er slike veiprosjekter viktige. Det fører til at veien er mer åpen, og vi får færre lange omkjøringer. Da kommer folk og varer fortere fram. Det betyr penger spart, og er viktige for samfunnet, sa Aarset da han inspiserte anlegget på fjellets nordside.

Den nye veien strekker seg fra Oksfjord i Nordreisa kommune til Karvika i Kvænangen kommune og har en total veilengde på ca. 24 km og inkluderer blant annet to nye tunneller. Fjellovergangen skal stå klar høsten 2024.

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS)  ble tidligere i vinter tildelt milliardkontrakten for utbygging. LNS ble etablert i 1961 av Malvin Nilsen og hans far Leonhard Nilsen og holder til på det lille tettstedet Risøyhamn i Andøy kommune.

Selskapets lange erfaring med utfordrende og harde værforhold ble trukket frem av administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, da selskapet signerte kontrakten med Nye Veier for et halvt år siden:

– Med LNS får vi en kompetent og solid norsk aktør som kjenner de klimatiske forholdene i nord. Vi er trygge på at entreprenøren vil bidra til at Nye veier når sine prosjektmål – blant annet om en skade- og ulykkesfri anleggsplass, at vi minimerer klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø og at vi gjennomfører prosjektet med minimale midlertidige og varige konsekvenser for reindriftsnæringen.

Våt start

Ifølge prosjektleder for Nye Veier AS, Steinar Rask, holder man nå på med å etablere de to forskjæringene i fjellet slik at man kan komme inn og drive selve tunellen. Og været har allerede hatt en rolle i arbeidet.

– Selve boreriggen kommer på plass i dag. Det har vært litt mye vind slik at båten kom seg ikke til kai, men vi fikk landet den i går kveld, forklarer han.

Islandske Sigþór Sigþórsson er prosjektleder for entreprenør LNS og kan fortelle at prosjektets to første måneder har gått veldig bra selv om det har vært våtere enn planlagt.

– Det har vært litt mer nedbør enn forventet, og vi har hatt litt utfordringer med det, men ellers har det bare gått veldig bra, forteller han.

Prosjektet vil ikke forsinkes av den grunn, mener Sigþórsson.

– Det er jo sånn at man alltid ligger etter med noe, og noe man ligger foran med. Det tar litt lenger tid å jobbe i nedbør, men det er ikke sånn at det holder oss våken på natta, sier Sigþórsson.

Islendingen er heller ikke ukjent med barskt klima og forklarer at god planlegging er viktig for å unngå forsinkelser når vinteren kommer.

– Vi planlegger alltid for hva kan vi gjøre om vinteren og hva kan vi gjøre om sommeren. I vinter skal vi komme oss inn i tunnelen slik at vi kan jobbe der med med stein og fjell, forklarer han.

Heldigitalt prosjekt

Per i dag er det 40 personer på prosjektet, men Sigþórsson forteller at bemanningen vil øke med skiftordningen som starter når midnattsola gjør seg gjeldende på den nord-norske himmelen til neste år.

– Vi vil øke litt i vinter, men når vi kommer til sommeren 2022 vil vi være i overkant av hundre personer på anlegget, forklarer han.

Ifølge Sigþórsson er prosjektet et av de største LNS har hatt noensinne. I tillegg er prosjektet heldigitalt og totalt papirløst. Noe som er helt nytt for 53-åringen.

– Det er det mest spennende med prosjektet og jeg håper vi får det til. Den fjerde industrirevolusjonen har kommet til anleggsbransjen som hos alle andre bransjer, sier han.

Islendingen beskriver seg selv som en helt vanlig pc-bruker, dog med en stor interesse for ny teknologi.

– Dette må jo være ett av de første prosjektene der ungdommene som kommer på prosjektene har mer kunnskap og erfaring enn oss eldre på visse områder, konkluderer Sigþór Sigþórsson.

Et verktøy for effektivisering

Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier AS, kan fortelle at alle veiprosjektene til Nye Veier er heldigitale. Nye Veier ønsker en felles digital plattform sammen med den aktuelle entreprenøren der dokumentasjonen fortløpende produseres, justeres og oppdateres slik at informasjonsflyten effektiviseres.

Målet er at all dokumentasjon er på plass i databasen allerede når siste spadetak tas på anlegget, slik at man slipper å rydde og sortere dette i ettertid.

– Digital teknologi gjør det mulig å bytte ut gammeldagse tegninger med visuell fremstilling gjennom f.eks VR-briller ute på anlegget. Da kan man stå ute i terrenget og se hvordan det ferdige veiprosjektet vil være akkurat der, eller hvordan grøfter og rør vil henge sammen med vegutstyr forøvrig. Akkurat det er nok viktigst for de som gjør det fysiske arbeidet der ute, sier Aanesland.

Aanesland forteller at det i enkelte av Nye Veiers prosjekter brukes VR-teknologi (Virtuell virkelighet), et teknologiområde som er blant de raskest voksende i verden.

– Vi er opptatt av at digitalisering er et verktøy som skal hjelpe oss nå våre mål, mer enn digitalisering kun for å digitalisere. Vi stiller kontraktuelle krav til våre entreprenører. Det er funksjonskrav mer enn å spesifisere det veldig detaljert, sier Aanesland.

At entreprenørene tar i bruk VR-teknologi er et mål på sikt, dog ikke noe krav i dag. 

– Vi prøver å pushe og utfordre bransjen i en retning og har lykkes ganske godt med det. Dette istedenfor å stille krav i forhold til utstyret som tas i bruk.

Nye Veiers prosjektleder, Steinar Rask, ønsker digitalisering og VR-teknologi hjertelig velkommen:

– Det gir mange flere muligheter. Man får et bedre bilde og oversikt over det som skal bygges, og man får se at man gjør de riktige tingene til riktig tid. Jeg synes det er veldig bra at samferdselsprosjektene kommer etter, og at VR-teknologi ikke bare brukes i byggebransjen, sier Rask.

FAKTA:

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS)

Selskapet er både anleggsentreprenør, gruveentreprenør og gruveeier, og har blant annet stått bak utbyggingen av Svalbard Globale frøhvelv. LNS har bygget flere av Norges lengste tunneler, hovedsakelig veitunneler, men også jernbanetunneler og tunneler tilknyttet vannkraftverk.

LNS-konsernet består av 13 ulike selskaper, har cirka 850 ansatte og omsatte for omkring 2,11 milliarder kroner i fjor. Konsernet endte opp med et positivt resultat før skatt på 244 millioner kroner og et årsresultat på 158 millioner kroner.

Konsernet inkluderer blant annet morselskapet Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS), LNS Spitsbergen AS, samt gruveselskapet Rana Gruber AS. Sistnevnte selskap hadde i fjor en omsetning på 1,29 milliarder kroner og endte opp med et driftsresultat på 511 millioner kroner i pluss.

Morselskapet omsatte for 799 millioner kroner og endte opp med et ordinært resultat på 9 millioner kroner i overskudd.

LNS-konsernets selskaper:
• Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS
• LNS AS (Leonhard Nilsen & Sønner AS)
• Hålogaland Element AS
• LNS Spitsbergen AS
• Svalbard Busservice AS
• Svalbard Auto AS
• Svalbard Buss og Taxi AS
• LNS Mining AS
• Rana Gruber AS
• Rana Gruber Mineral AS
• Greenland Ruby DK APS
• Greenland Ruby AS
• LNS Greenland AS

(Kilder: LNS.no, proff.no)

Hovedtemaer transport og samferdsel + bergverk og gruvedrift