Johan Castberg FPSO (flytende produksjonsskip) går fra verftet på Stord i mai/juni. Foto: Øyvind Granås, Equinor.

Sagaen om Johan Castberg-utbyggingen i Barentshavet nærmer seg en konklusjon.

Av Bjørn Tore Bjørsvik

Etter år med skuffelser, forsinkelser og overskridelser ligger produksjons- og lagerskipet / FPSOen (Floating Production, Storage and Offloading vessel) til Johan Castberg-feltet i Barentshavet an til å ankomme lokasjonen i juni. Operatøren Equinor har nå søkt om Miljødirektoratets tillatelse til å starte arbeidet med å installere og koble opp FPSOen.

Søknaden omfatter aktiviteter og utslipp under installasjonsfasen, som i denne sammenheng gjelder perioden fra produksjonsinnretningen ankommer feltet til produksjonen starter. Ifølge Equinors søknad skal skipet ankomme feltet i juni 2024, mens oppstart produksjon er forventet i løpet av høsten/vinteren. Man legger til grunn at installasjonsfasen kan vare opp mot seks måneder.

Heftig og begeistret

Historien om Johan Castberg-feltet startet i 2011. Equinor, eller Statoil som det fremdeles het, var i gang med en større letekampanje i Barentshavet. Ryktene om at noe stort var i emning hadde gått en stund, og størst spenning var knyttet til lisens 532 i blokkene 7219/9, 7220/4,5,7 og 8. Omtrent alle selskapene som søkte om areal i 21. konsesjonsrunde i 2009 hadde dette området øverst på ønskelisten, så når riggen Polar Pioneer satte boret i bakken med siktet innstilt på det såkalte Skrugard-prospektet, ble de fulgt av en hel bransje.

Så endelig, den 1. april ble spenningen utløst: Statoil kunne melde at riggen hadde gjort et betydelig funn på Skrugard! Den første meldingen anslo størrelsen til mellom 150 og 250 millioner fat olje av ypperlig kvalitet, med muligheter for opptil 500 millioner fat i lisensen. Daværende konsernsjef Helge Lund var ekstra høy og mørk i de dager, og snakket både om «champagne-olje» og mulig fast-track utbygging.

I januar 2012 gjorde operatøren sitt neste funn i Havis-prospektet. De totale reserveanslagene ble justert til opptil 600 millioner fat olje, og optimismen steg enda høyere: Konseptvalg for en utbygging skulle være klart i løpet av 2013, en plan for utvikling og drift skulle være levert i 2014 og feltet være i produksjon i 2018. Stemningen nådde sitt høyeste nivå i januar 2013, da Statoil med brask og bram kunngjorde at oljen skulle føres i land på en kommende oljeterminal på Veidnes i Nordkapp, og dermed skape både skatteinntekter og arbeidsplasser i nok en finnmarkskommune. Sjelden har det sett så lyst ut midtvinters.

Hard landing

I juni 2013, bare måneder etter Veidnes-kunngjøringen, kom den første nedturen for de som håpte utbyggingen skulle gi nye inntekter og jobber i Finnmark. Operatøren utsatte prosjektet, som nå hadde blitt døpt Johan Castberg, på ubestemt tid. Statoil og partnerne trengte tid til vurdere ressursgrunnlag opp mot investeringsnivå, samtidig som nye skattemessige rammebetingelser var underveis.

Ett år senere, i juni 2014, meldte man igjen at man trengte mer tid. Denne gang var det leteboringen i lisensen som ikke helt hadde levert, og kostnadene på 3,6 milliarder kroner med Veidnes-terminalen skulle vurderes på ny. Samtidig som et produksjons- og lagerskip skulle vurderes. For å holde lokale støttespillere varme og unngå for mye protester, flagget man mulighetene for en omlastingsterminal for tankskip på Veidnes, selv om det ikke ble noe oljerør.
Først i desember 2019, to år etter at PUD var levert, la man også det alternativet dødt.  

Uheldig timing, store overskridelser

PUDen for Johan Castberg ble godkjent i juni 2018, og for Equinor var dette en lettelsens dag. Veien til levert PUD (plan for utvikling og drift) hadde vært alt annet enn lett; leteboringen hadde gitt lite tilleggsreserver med stor usikkerhet på inntektssiden etter det massive oljeprisfallet i 2014.

Gjennom hardt arbeid hadde operatøren fått prisanslaget ned 49 milliarder kroner (57 milliarder i 2023-kroner), som ville bety at prosjektet var lønnsomt med oljepriser helt ned til 35 dollar fatet. Dessverre var ikke problemene over for utbyggingen: Dårlig sveisearbeid ved Sembcorp Marine-verftet i Singapore skapte allerede store forsinkelser og ekstrakostnader, og så kom pandemien… Utfordringene ved å bruke asiatiske verft for norske offshoreutbygginger er på ingen måte nye og det er laget to utredninger på det allerede, men pandemien kunne ingen forutse. 

I februar 2022 forlot skipet Singapore, med kurs for Aker Stord. Her har man siden ankomst stått på for å gjøre den 313 meter lange FPSOen klar for produksjon. Prislappen er nå oppe i NOK 80 milliarder, men når feltet kommer i produksjon med 190.000 fat per dag mot slutten av året, har man inntekter som står i stil. Man kan likevel lure på hva sluttkostnaden hadde blitt om man hadde gått for originalkonseptet med terminal på Veidnes.

———————————————————————————————————-

Fakta

• Rettighetshavere: Equinor Energy AS (operatør) 50%, Vår Energi ASA 30%, Petoro AS 20%.
• Johan Castberg ligger ca. 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet, 150 km. fra Goliat og nærmere 240 km. fra Melkøya. Havdypet er 360-390 meter.
• Johan Castberg er et havbunnsfelt med 30 brønner fordelt på 10 brønnrammer og to satellitter, koblet opp til et flytende produksjonsskip (FPSO).
• Utbyggingen av Johan Castberg-feltet gir viktig infrastruktur i en ny oljeprovins i Barentshavet.
• I 2022 ble det gjort to nye funn som vurderes knyttet opp til Johan Castberg og det planlegges for ytterligere leting i nærområdet i årene som kommer.
• Feltet vil gi arbeidsplasser, ringvirkninger og inntekter til fellesskapet i 30 år.

Driften av Johan Castberg skal ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad.

Kilde: Equinor.no

Saipems Scarabeo 8 vil være travelt opptatt på Wisting i vår. (Foto: Eni)

Det går mot et travelt 2024 på borefronten i vår nordligste petroleumsprovins.

Av Bjørn Tore Bjørsvik

Først ut av de som er kjent er Vår Energi´s 7219/6-1 i barentshavlisens 1025s. Brønnen i Venus -prospektet, er en såkalt «wildcat,» villkatt, hvilket betyr at det er den første letebrønnen boret i en ny lisens, eller et nytt område. I dette tilfellet ligger borelokasjonen på 399 meters havdyp omkring 25 kilometer nordvest for Equinors Johan Castberg -felt, så et eventuelt funn vil kunne knyttes inn mot produksjonsskipet som er planlagt installert på feltet i løpet av 2024.

Brønnen skal bores av den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Enabler, med Polarbase i Hammerfest som forsyningsbase. Forventet borestart (spud) var i slutten av februar i år og boreoperasjonene er beregnet til 45 dager.

Partnere i lisensen er Vår Energi, operatør med 60 prosent eierandel, mens Petoro og Equinor har 20 prosent hver. 

Mer leting nær Castberg

Transocean Enabler er også riggen Equinor har hyret inn for å bore sin 7220/2-2 Snøras -brønn ca. 35 kilometer nordøst for Johan Castberg FPSO, på 427 meters havdyp i lisens 1080. Brønnen er ventet påbegynt etter Venus-boringen er fullført, tentativt i mars. Boreoperasjonene er beregnet til 32 dager ved funn.

I tillegg til letevirksomheten, skal riggen også stå for Equinors 18 gjenværende produksjonsbrønner på Johan Castberg-feltet, så den blir værende i nord. 

Ny Wisting-interesse
Equinor har søkt tillatelse til boring 7324/7-4 Wisting Appraisal og 7324/7-4- U-2 S Wisting Appraisal pilothull, begge lokalisert i PL537 rundt 190 kilometer sørøst for Bjørnøya og 250 kilometer fra Finnmarkskysten. Vanndypet på brønnlokasjonen er 400 meter. Ifølge Equinor er 7324/7-4 Wisting Appraisal er en avgrensningsbrønn «som skal bores for å samle inn ytterligere bergmekaniske data på Wisting-feltet.»  Målet er at boringen skal starte allerede i første kvartal i år og boringen har en planlagt varighet på 27 dager. Operasjonene vil gjennomføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Stavanger.

Også AkerBP er interessert i hva som befinner seg nær Wisting, og planlegger boring av to letebrønner; 7324/6-2 Ferdinand Nord og 7324/8-4 Hassel. Selskapet har også søkt om opsjon for en tredje letebrønn i området; 7324/6-3 Viasat. Alle brønnene ligger i PL 1170 på omkring 426 meters havdyp og den omsøkte boreperioden er første halvår 2024. Ikke uventet er målet for boringene å finne olje tilsvarende Wisting Central-oljen.
Operatøren har sikret seg Saipems halvt nedsenkbare Scarabeo 8 til jobben, og planlegger en  såkalt «batch drilling» av topphullene til Ferdinand Nord og Hassel. Dette innebærer boring av toppseksjonene og setting av foringsrør på begge brønnene, før riggen ifølge AkerBP tar seg en tur for å bore en brønn for Equinor på Wisting-feltet. Deretter vender den tilbake til AkerBP og fullfører de to påbegynte brønnene. Boreoperasjonene er beregnet til 26 dager på Ferdinand Nord, 20 dager på Hassel og 20 dager på Viasat.

LANG KARRIERE: Tross lang fartstid og internasjonal anerkjennelse er ikke Mari Boine noen mainstream artist. Gjennom sin opptreden på TV2 får seerne en mulighet til å lære mer om henne som artist og person. Foto: Jan Sverre Samuelsen

Mari Boine kan se tilbake på en 40 år lang karriere som artist med internasjonal anerkjennelse. Nylig ble 67-åringen introdusert for et langt bredere publikum i “Hver gang vi møtes” på TV 2.

Av – Jonas Ellingsen

Artisten fra Karasjok har utfoldet seg i sjangere som jazz, rock, folk og elektronica. Hun har hatt et utstrakt samarbeid med andre musikere og artister og har blant annet stått på scenen med størrelser som Peter Gabriel, Jan Garbarek og Bugge Wesseltoft.

Verdensklasse
I 2015 ble Mari Boine innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Hun har vunnet fire Spellemannpriser og i 2009 ble hun utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2018 ble hun tildelt Spellemannprisens hederspris. I begrunnelsen for tildelingen het det blant annet: «– Hedersprisen går til en formidler av musikk i verdensklasse. En modig artist som ikke har vært redd for å ta oppgjør med diskriminering. Hun har gitt plass til musikk og artister fra urfolk verden over»

Rørt til tårer
Mange beskriver Boine som en av vår tids viktigste artister, som har gitt den samiske kulturarven en stemme som treffer publikum verden over.
Nå er det hennes tur til å bli både truffet og rørt, når sangene hennes blir tolket og fremført av andre norske artister.
– Plutselig satt jeg der og gråt på norsk TV. Og det var kanskje på tide at også jeg viser den type følelser, sa Mari Boine til TV2. Det skjedde etter at artisten Emelie Hollow hadde fremført sin versjon av sangen Boine skrev om sin bestemor. Artisten selv mener at den spesielle og klangfulle stemmen, som så mange kritikere lovpriser, er en arv fra hennes egen bestemor. En person hun hadde et svært nært forhold til.

Musikk på heltid
Mari Brit Randi Boine ble født 8. november 1956 i Karasjok.
Hun tok lærerutdanning ved Distriktshøgskolen i Alta, og arbeidet noen år som lærer ved Billefjord skole i Porsanger. Hun ga seg senere som lærer, for å ofre seg for musikken. Til KK sier artisten at det er det viktigste og beste valget hun har gjort i sitt liv.
– Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten musikken. Den har helet meg. Musikk er mitt liv og oppdrag, sier hun i intervjuet.

Allerede i sitt første album, Jaskatvuođa Maŋŋá (1985), tok hun kraftig oppgjør både med det læstadianske miljøet hun vokste opp i og det norske samfunnets overgrep mot samene.
I all beskjedenhet sendte hun noen sanger til jazzmusikeren Jan Garbarek, som hun var stor fan av. Garbarek tok kontakt og lurte på om Boine ville være med på turné. Ballen begynte plutselig å rulle veldig fort

Levebrød
Hvordan er så den økonomiske virkeligheten for en artist som opererer innenfor en relativt smal nisje i musikkindustrien?
Mari Boine har hatt en respektert karriere som har strukket seg over flere tiår, og hennes musikk har fått internasjonal anerkjennelse, noe som har bidratt positivt til salg av album og konsertturneer.
I TV2’s oversikt plasserer Boine seg midt på treet blant de syv artistene som deltar på inneværende sesong av “Hver gang vi møtes”. Artisten hadde i 2022 en alminnelig inntekt på 1 094 195 kroner og ingen nettoformue.

Eget selskap
I 1996 opprettet Mari Boine sitt eget aksjeselskap Lean AS under bransjekoden «90.011: Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk». Selskapet der Boine er eneste aksjonær har i gjennomsnitt omsatt for drøyt to millioner årlig siden etableringen i 1996. Første tiår av 2000-tallet hadde artisten flere år med omsetning på mellom 3,5 og 4,5 millioner kroner. Lønnsomheten har variert og det samme gjelder også uttaket av lønn. Men jevnt over har Boine hatt et brukbart levebrød av musikken alene. I tillegg har hun også mottatt priser og stipender for sitt arbeid, og var i perioden fra 2008 til 2010 professor II i musikk ved Høgskolen i Nesna.

Nordnorsk Rapport har tidligere skrevet om Bodø-selskapet Veinor som allerede er kommet langt i bruken av elektriske maskiner som denne. Foto: Veinor AS

Statens Vegvesen mener transportbransjen tåler strenge krav for å få fart på grønn omstilling av maskinparken.

Av Edd Meby

– Vi oppfatter at bransjen er motivert for det grønne skiftet. Noen er i front, mens andre må hjelpes til å forstå at grønn omstilling ikke er noe som går over, sier Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
– Er du fornøyd med den posisjonen drift- og vedlikehold har tatt i det grønne skiftet?
– På ingen måte fornøyd, for da blir man fort for lite ambisiøs. Det er veldig mye for oss å ta tak i, men vi har ambisjoner og de gir resultater. Vi har gjort enormt mye med fergene som er over på elektrisitet og hydrogen, og vi er foran skjema for få ned CO2-utslippene ved asfaltlegging. Samtidig ser vi at det for eksempel er en utfordring å finne teknologi for brøyting med el-maskiner. Selvsagt er det et paradoks at vi må bruke diesel for å holde veiene åpne for el-bilene, men vi ser ikke for oss at Saltfjellet kan holdes åpent uten dieselbiler i overskuelig fremtid. Likevel må vi klare å gjøre litt, selv om vi ikke klarer å gjøre alt.

Uoppnåelig
Fra entreprenører og makinleverandører kommer det kritikk for at vegvesenet stiller for tøffe krav til de som skal levere anbud på vedlikeholdsavtaler eller byggeprosjekter. En stor norsk maskinpark som i dag stort sett går på diesel, skal elektrifiseres. Helst i går. Og det reagerer bransjen på:

– Statens vegvesen legger i sin klimahandlingsplan for drift og vedlikehold opp til uttesting av maskiner i 2025 og 80 prosent av produksjonen med denne type maskiner i 2027. En slik opptrapping i antall maskiner tror vi er uoppnåelig, sier direktør i Maskingrossistenes Forening, Tone L. Grøstad.
– Det er en rekke maskiner som skal skiftes ut hos entreprenørene for å nå dette målet. Dagens økonomiske situasjon og kapitalkostnad på grunn av økt rente, gjør at investeringsviljen er lavere hos entreprenørene. Når det i tillegg ikke er tilstrekkelige støtteordninger fra staten, vil det være tilnærmet umulig å nå denne takten uten veldig sterke virkemidler i form av krav som gjør at entreprenører uten rett utstyr blir diskvalifisert, sier hun til Nordnorsk Rapport.

Diesel er risiko
Men vegvesenet har ikke tenkt å slakke av på tempoet i det grønne skiftet, og mener å ha ryggdekning.

– Entreprenørene ønsker omstilling, vil ha klare krav fra oss – og de tåler strenge krav. Noen av dem følger oss på kravene, mens andre faktisk dytter oss i grønnere retning, men vi tilpasser hele tiden våre krav.
– Blir kravene enda strengere?
– Vi må være tydelige på at det grønne skiftet er kommet for å bli, og det er to ting som etter min mening gjelder; våre krav må være forutsigbare og det er de klimasmarte som vil lykkes best, sier Laksforsmo, som mener de som nå investerer i dieselmaskiner tar stor risiko.

Bjørn Laksformo, sjefen for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, skulle ønske det var mye mer blest omkring mindre prosjekter. Foto: Vegard Stien 

Et samferdselsprosjekt som er bra for Troms, kan også være bra for resten av Nord-Norge.

Av Edd Meby

Det mener Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, som med kontor i Tromsø har god utsikt både til nordnorsk samferdsel og nordnorsk debatt. På spørsmål om nordlendingene sutrer for mye over at vi ikke får nok av samferdselskronene, velger han å svare slik;
– Nei, det synes jeg ikke. Men i Nord-Norge kan vi bli rausere med naboen. Det som er bra for én kan være bra for alle.

Vedlikehold
Laksforsmo styrer i kraft av sin stilling en viktig portefølje av vegvesenets mange oppgaver, og de kommer etter alt å dømme til å bli enda viktigere. I alle fall hvis vi skal tro på signalene fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, som den siste tiden har hamret inn et budskap om å ta vare på de veiene vi har – ikke bare fokusere på nye prosjekter.
– Jeg er glad for at både samferdselsministeren og veidirektøren gir uttrykk for det samme. Dette er noe vi har sagt i mange år. Vi må ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må, sier Laksforsmo.

Milliard-gap
Nordlendingene vet det godt, men også Statens vegvesen har for lengst dokumentert at det er et enormt etterslep på vedlikehold på norske veier. Hvert år er det i budsjettene et gap på en milliard kroner mellom faktisk behov og tilgjengelige penger. Unntaket er faktisk 2023, der det over statsbudsjettet kom en milliard ekstra kroner øremerket vedlikehold. Dette er første gang det i løpet av året ikke kommer nytt forfall inn i veinettet, men i budsjettet for 2024 tror Laksforsmo man er tilbake til «normalen», med en milliard i gap. Det han ønsker seg mest er budsjettmessig forutsigbarhet.

Nye perspektiv
Det er ikke så mange nordnorske ledere for en nasjonal divisjon som har sitt kontor nordpå. Så kan man lure på om Laksforsmo sitt nordnorske perspektiv har noe å si for beslutningene han tar?
– Ja, det har det. De tre siste årene har vi hatt jevnlige besøk fra samferdselsdepartementet, ikke bare toppene, men nyansatte og hele ledergruppen. Når vi tar dem med på en kjøretur fra Bodø til Alta, får vi mulighet til å vise dem de spesielle nordnorske utfordringene. Det at de har sett selv betyr noe når de skal ta beslutninger. Da har de med seg våre perspektiv, ikke bare verden sett fra trikken i Oslo. Samtidig må vi i nord også ha respekt for deres spesielle utfordringer.

Mer oppmerksomhet
Uansett bygges det under 1 prosent ny vei i året, selv når budsjettene til store veiprosjekter er på topp. Det skulle i alle fall tilsi at Nord-Norge burde være mer opptatt av vedlikehold. Store prosjekter som Hålogalandsveien og E6 får gjerne mye oppmerksomhet, men sjefen for drift og vedlikehold skulle ønske at det var mye mer blest omkring mindre prosjekter.
– Vi har veldig mange gode små prosjekter som får lite omtale, men som betyr veldig mye for brukerne. Vi burde være flinkere til å heie på de mindre prosjektene, enten det er gul midtlinje, stikkrenner, ny asfalt eller rassikring.

Ikke bare ræva
Sånn sett er debatten etter at to konseptvalgutredninger (KVU) for Nord-Norge ble lagt frem i slutten av september, ganske typisk. Det meste kom til å dreie seg om at Nord-Norge-banen anses så dyr at Jernbaneverket mener den ikke bør bygges, mens det faktum at det anbefales en stor satsing på vei gikk nesten ubemerket hen.
– Det er synd. Jeg mener KVU Nord-Norge er et stykke godt arbeid og klarer å se totalbildet. Hele veinettet i nord trenger omsorg, og en Nord-Norge-bane, uansett om den blir bygd eller ikke, vil aldri kunne dekke alle de transportbehov Nord-Norge har.
– Bør Nord-Norge være fornøyd med den biten vi får av samferdselskaken?
– Det er et politisk spørsmål som andre får svare på. Jeg mener det er mulig å få mer penger, men også mulig å få mindre. Det betyr ikke at Nord-Norge skal lene seg tilbake og være fornøyd, for da blir man sedat – men alt er ikke bare ræva i nord.

Med en formuesøkning fra 123,5 millioner i 2021 til 248,2 millioner kroner i 2022 har Line Ellingsen i Ellingsen Seafood på Skrova mer enn fordoblet formuen sin på ett år. Foto: Edd Meby

De 300 største formuene i Nord-Norge utgjør til sammen 46 milliarder kroner.

Ser vi på listen over de største formuene i Nord-Norge er de 11 øverste fra Nordland, som også har 78 av de 100 største formuene, og dominerer listen. Troms har 95 på listen, mens Finnmark har 32. Og i den evige rivaliseringen mellom Tromsø og Bodø kan Tromsø skryte på seg å ha 54 av de 300 mest formuende, mens Bodø har 46. De 300 personene på listen sitter i alt på formuer for 46 milliarder kroner.

Vokser med 3 milliarder
Oppdrettsfamilien Berg fra Hadsel tar som vanlig stor plass i toppen av listen, der gründer Inge er nummer 1 med hele 3,4 milliarder i formue. Så betaler han da også 44 millioner i skatt. Barna Amalie, Therese, Sivert og Robin ligger på henholdsvis 4., 5., 6. og 7. plass. Samlet har disse fem en formue på 6,6 milliarder kroner. Nordlaks-konsernet fortsetter å vokse og de høye prisene på laks gjør at både verdiene i selskapet og de personlige formuene vokser. På tilsvarende liste i Nordnorsk Rapport i 2021 hadde de fem medlemmene av Berg-familien en samlet formue på 3,6 milliarder, altså en vekst på 3 milliarder på to år.

Familiesuksess
I nabokommunen Sortland sitter familien Holmøy på store verdier. Holmøy-konsernet feiret sitt 50-årsjubileum i år, og investerer i disse tider rundt en milliard kroner i et splitter nytt lakseslakteri. Selskapet startet sin eventyrlige utvikling med én tråler i 1973, og har i 2023 driftsinntekter på nesten 300 millioner. I dag er selskapet stor på både hvitfisk og oppdrett. Mannen som startet det hele, Ola Helge Holmøy er notert med en formue på 700 millioner, mens Heidi Holmøy har 513 millioner i formue og daglig leder Knut Roald Holmøy 509 millioner.

Lokal verdiskaping
Mens flere andre familieeide oppdrettsselskaper de senere år er solgt og gått på børs, ser det ut som om familiene i Vesterålen tenker annerledes. Firmaet Egil Kristoffersen & Sønner AS driver med oppdrett både i hjemkommunen Bø og i Meløy sør for Bodø. Selskapet eies i dag av søstrene Eva Marie og Anna Kristoffersen som forvalter lisensverdier som er anslått til 1,8 milliarder kroner. Eva Marie Kristoffersen har de senere år ligget helt i toppen av formuelisten i Nord-Norge, og har fra 2021 til i dag økt sin formue fra 667 til 906 millioner kroner – og har tydeligvis ingen planer om å realisere noen av disse verdiene gjennom et salg:
– Vi har ikke til hensikt å sitte nede i Monaco og telle penger, det er ikke det som gir oss verdier, har hun uttalt i et intervju med E24.

Menn dominerer
Eva Marie Kristoffersen er forøvrig en av svært få kvinner på listen over de 300 største formuene i Nord-Norge. Bare 57 av disse er kvinner, en andel på 19 prosent. Kvinnene har 23 prosent av de 30 største skattebetalerne og 23 prosent av de 30 på listen over høyeste inntekt. Eneste kvinne som topper en av våre lister er Årlaug Stunes (89) fra Evenes, som eier alle aksjene i selskapet Evenes Maskinutleie AS, og står med 66,9 millioner i inntekt. Stunes solgte i 2022 en tomt på Evenes til Adolfsen-brødrene for 74 millioner kroner, og står oppført med en formue på 35 millioner. På lister som normalt domineres av yngre mennesker, kan vi på 8. plass over høyeste inntekter også finne 90 år gamle Oleif Frantzen fra Hamnvik, som hadde 25,7 millioner i inntekt og sitter på en formue på 23,2 millioner.

Sjømat selger
Listen over formuene gir et godt inntrykk av de store verdiene som skapes i fiskeri og havbruk. 10 av de 10 største formuene på vår liste er skapt gjennom tradisjonelt fiskeri eller oppdrett. Førstemann på listen som ikke kommer fra sjømatnæringen er Trond Eirik Paulsen fra Bodø på 11. plass, som står oppført med en formue på 636 millioner kroner. Han ble rik da han solgte majoritetsandelen i it-selskapet Poweroffice, som driver med regnskapssystemer, til Visma i 2019.

Med glede?
Store verdier betyr store skatteinntekter for kommune og stat, og tilsvarende store utgifter for de som skal betale. Det gjelder både for folk flest og for de rikeste. Hvorvidt de som ligger på vår Topp 30 -liste over skattebetalere betaler sin skatt med glede vites ikke, men det er kanskje ikke det mest interessante. De betaler i alle fall sin skatt, og mange av dem er samfunnsbyggere og patrioter som bidrar til utvikling, vekst og store lokale ringvirkninger i små kommuner. Det drypper også på kommunene når fire av fem i familien Berg med adresse Hadsel til sammen beskattes med 70 millioner kroner.

Ting tar tid…
Ellers er jo ikke store formuer noe man normalt skaper over natten, og det bærer listen preg av. Den aller eldste på listen er Odd Erik Hansen fra Tromsø (født 1936) som har bygd opp en formue på 237 millioner kroner gjennom eiendomsselskapet JM Hansen og senere som investor. Lars Workinn fra Tromsø (født 1940) har en formue på 79 millioner kroner mens Ivar Jørgensen fra Bodø (født 1939) har en formue på 60 millioner.
Det er naturlig nok langt mellom ungdommene på formuelisten, og de fleste av dem har fått rikdommen fiks ferdig overlevert fra forrige generasjon. Barna til Inge Berg i Hadsel er et sånt eksempel. Therese er født i 1991, Robin i 1992, Amalie i 1997 og yngstemann Sivert i 1999, og de sitter alle på store formuer i ung alder.

Fotball-inntekter
Fotballspilleren Jens Petter Hauge gikk fra Bodø/Glimt til AC Milan i Italia, og videre til tyske Eintracht Frankfurt, og har fylt opp kontoen på det. Sammen med Sivert Berg er Hauge den aller yngste på våre lister og han har ikke arvet seg til rikdom. Foreløpig står han med null i formue, men med en nettoinntekt på respektable 22 millioner, en 11. plass på inntektstabellen. Det er som kjent penger i fotball og en tidligere medspiller, Bodø/Glimt-stopper Marius Lode, har også vært en tur i utlandet og fikk en inntekt på 8,6 millioner.

PS! Formue er verdien av alt en privatperson eller et selskap eier. Formuen inkluderer både fysiske eiendeler, som hus, bil og produksjonsutstyr, finansielle eiendeler, og rettigheter og andre immaterielle eiendeler, som for eksempel lisenser, konsesjoner og patenter. Når det gjelder formue forteller skattelistene ikke hele sannheten, i og med at gjeld trekkes fra. Høy gjeld kan dermed redusere eller «nulle ut» en stor formue.

De rikeste i Nord-Norge:

Zoom inn med Ctrl + eller ut med Ctrl –

Les denne lederen fra siste utgave av Nordnorsk Rapport, nr. 1 – 2024. (Bildet.)

Etter alle solemerker blir 2024 året Johan Castberg-feltet i Barentshavet kommer i produksjon. Produksjonsstarten kommer til å bli markert med velskrevne festtaler fra konsernsjefer og ministere på alle skjermmedier: Festtaler som kappes om å tegne det lyseste bildet av fremtiden dette bringer til folket her i nord.

▪ Enhver kritisk innvending vil bli druknet i unison messing om «ringvirkninger» og iherdige forsikringer om at dette er begynnelsen på noe stort; at det nå skal satses i nord! Høres det kjent ut? Dette kommer vi tilbake til.

▪ Skuffelsen var stor da Eni og lisenspartner Statoil i 2008 besluttet at de ikke ville ilandføre oljen fra Goliat grunnet en ekstrakostnad på ti milliarder kroner. Som plaster på såret ble Hammerfest valgt som operatørsete og baseby for forsyninger, mens lokale fiskere ble involvert i oljevernet.

▪ Fire år senere lovet Statoil ilandføring og rørledning til oljeterminal på Veidnes og produksjonsstart i 2018. Sånn ble det ikke. Først løp man fra løftet om oljeterminal og ilandføring på Veidnes grunnet prislappen på NOK 3,6 milliarder, mens man i kulissene søkte å stilne både allierte og motstandere med antydninger om omlastningssentral fra shuttletanker til tankskip på samme sted.

▪ Mange ble skuffet – men få forbauset – da Statoil/Equinor og lisenspartner Eni/Vår Energi til slutt valgte en løsning med produksjons- og lagerskip på feltet, operatørsete i Harstad, mens Hammerfest ble valgt for forsynings- og tilbringertjenester. Akkurat som på Goliat valgte parhestene å droppe ilandføring for å spare investeringsutlegget.

▪  «Levert»-rapporten har kommet ut årlig siden 2010 med Arctic Energy Partners (tidligere Petro Arctic) som pådriver. Rapporten skal ifølge egen beskrivelse «synliggjøre utviklingen, og samtidig gi en oppdatert og lett tilgjengelig oversikt over hvilke deler av næringslivet i Nord-Norge som har hatt leveranser til petroleumssektoren.»

▪ Arctic Energy Partners har stått på for å legge til rette for at nordnorske bedrifter skal få en fot innafor, men fasit viser at siden 2010 og har totalleveransene fra Nord-Norge til petroleumssektoren stått på stedet hvil. Leveransene har aldri oversteget NOK 5,64 milliarder i ett enkeltår (2014), mens gjennomsnittet har vært på rett under NOK 4,3 milliarder årlig.

▪ Den nyeste rapporten viser at nordnorske bedrifter i 2022 leverte varer og tjenester for NOK 5,1 milliarder, som utgjør bare 2,9 prosent av de samlede investeringene på norsk sokkel i 2022 (NOK 176,8 milliarder).

▪ Når et petroleumsprosjekt til mer enn NOK 20 milliarder skal godkjennes, er det Stortinget og ikke regjeringen som må si ja. I en verden hvor en enighet mellom Arbeiderpartiet og Høyre ikke lengre garanterer flertall, vil troverdigheten til utbyggernes løfter om «ringvirkninger» bli avgjørende. Equinor og Vår Energi har to ganger valgt å overse finnmarkingenes ønsker for å oppnå en kortsiktig bedriftsøkonomisk gevinst. Siden har de to prosjektene pådratt seg samlede prosjektoverskridelser til NOK 50 milliarder.

▪ Så: Hvorfor skal nordnorske politikere tro på ringvirkningsløfter fra nevnte selskaper ved neste korsvei?

▪ Og hvorfor skal noen tro på statsministerløfter om «nordområdesatsing» når landsdelen som årlig produserer olje og gass for NOK 155 milliarder og sjømat/villfisk for NOK 70 milliarder avspises med 2,8 milliarder per år for å bygge å vedlikeholde veinettet som trengs for å opprettholde produksjonen?

SETTER NY STANDARD: Den nye avtalen er et resultat av flere tiår med gjensidig tillit mellom Nova Sea og Baader og setter ny standard for bransjen. Fra venstre Kjell Arthur Lind-Olsen, salgssjef i Baader Norge, Börkur Árnason, fabrikksjef i Nova Sea, Robert Focke, CEO for BAADER Fish, Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea, og Espen Aleksander Gleinsvåg, prosjektleder i Nova Sea Foto: Nova Sea AS

Tyske Baader er valgt som Nova Seas viktigste prosessleverandør til det nye lakseslakteriet på Lovund.

Av – Jonas Ellingsen

– Vi har alltid trodd på å flytte grensene for innovasjon, og i dette prosjektet med Nova Sea gjør vi det. Ikke bare er dette vårt største prosjekt innen fisk, men det uttrykker også vår forpliktelse til effektivitet, hygiene og åpenhet, sier Robert Focke, administrerende direktør for Baader Fish, i en pressemelding.

Avansert teknologi
Sløyesystemet kan behandle opptil 150 laks i minuttet. Det inkluderer et distribusjonssystem med verdens raskeste helfiskgrader og avanserte fileteringslinjer.
Satsingen legger vekt på redusert menneskelig kontakt og «overlegen produksjonskontroll», og fokuserer på automatisering. I dette inngår automatisk mating av sløyemaskinene med roboter og avansert visjonsteknologi som markerer overgangen fra prototypefasen.
Prosjektet introduserer BAADER 102, et nytt bedøvings- og utblødningssystem – det første i bransjen. I løsningen inngår også avansert dataovervåking, inkludert data- og bildefangst med databaselagring, for å sikre mattrygghet, produktivitet og forlenget holdbarhet.

Ny æra
– Vi har et brennende ønske om å produsere laks i verdensklasse basert på ansvarlighet i alt vi gjør. For våre ansatte er det bare én måte å produsere Nova Sea-laks på: med omtanke. Vårt fokus på omsorgsfull produksjon har satt en utfordrende kriterieliste for vår nye fabrikk. Vi er stolte av å kunngjøre vårt partnerskap med Baader, et selskap som står for helhetlige løsninger som øker verdi, sikkerhet og effektivitet – som er noen av våre viktigste kriterier, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea.

– Sammen er Baader og Nova Sea AS klare til å innlede en ny æra innen fiskeforedling, noe som styrker deres status som pionerer i bransjen. Det underliggende budskapet er klart – Baader handler ikke bare om maskiner, men tilbyr løsninger som skaper verdi, sikkerhet og effektivitet for partnerne sine. Og NOVA SEA vil fortsette å produsere verdens fineste laks, avrunder Robert Focke.

 

Høydepunkter i prosjektet:

• Strategisk partnerskap: BAADER fortsetter å være Nova Seas primære prosessleverandør og viser sin ekspertise i å levere komplette fabrikkløsninger.
• Raskere prosessering: Det toppmoderne sløyesystemet kan behandle opptil 150 laks i minuttet. Et distribusjonssystem med verdens raskeste helfiskgrader og avanserte fileteringslinjer.
• Setter gullstandarden:Satsingen legger vekt på redusert menneskelig kontakt og overlegen produksjonskontroll, og omdefinerer automatisering innen fiskeforedling.
• Fokus på innovasjon: Prosjektet introduserer BAADER 102, et revolusjonerende bedøvings- og utblødningssystem – det første i bransjen.
• Evolusjon innen automatisering: Automatisk mating av sløyemaskinene med roboter og avansert visjonsteknologi som markerer overgangen fra prototypefasen.
• Helhetlig prosesseringstilnærming: Ved å bruke respekterte BAADER-maskiner og integrere BAADER 1860 Fillet Inspector sikres uovertruffen fleksibilitet i fileterings- og pakkeprosessen.
• Et stort engasjement for hygiene: Vi introduserer CIP-systemet for BAADER 1750 Spiraltanker, som reduserer den manuelle rengjøringstiden betydelig.
• BLogic® Factory Software: Denne programvaren underbygger BAADERs engasjement for optimal drift av enkeltmaskiner så vel som fabrikkens samlede ytelse.
• Banebrytende sporbarhet: Avansert dataovervåking, inkludert data- og bildefangst med databaselagring, gjør at BAADER skiller seg ut, og garanterer enestående mattrygghet, produktivitet og forlenget holdbarhet.

Lokale ringvirkninger

Når hjørnesteinsbedriften investerer, så drypper det på lokale bedrifter.

Før planene om nytt slakteri ble satt på vent i mai 2022, fortalte
prosjektleder Espen Gleinsvåg at Nova Sea forsøker å handle lokalt også på de større delene av prosjektet. To lokale leverandører hadde allerede nådd opp i konkurransen med andre nasjonale aktører: Polar Tugs AS på Dønna for transportering av 340 000 kubikkmeter med stein fra Nesna til Lovund, samt Mo i Rana-selskapet Infrakon AS for etablering av ny kaikonstruksjon og spuntvegg til det nye slakteriet.

I tillegg leveres en rekke varer og tjenester direkte og indirekte til prosjektet fra lokale firmaer i Lurøy og resten av Helgeland, som f.eks. Lovund bedriftsservice, MBA, Momek Services, Brødrene Dahl Mo i Rana, Lovund hotell, Lovund fiber, Elektro Helgeland og Lundeli, sier Gleinsvåg.

 

STOLT EIER: – Kjærligheten til Helgelandskysten resulterte i det Nova Sea vi ser i dag . Vi bygger videre fordi vi ønsker å være en viktig samfunnsaktør i Nordland også i fremtiden, sier styreleder og majoritetseier Aino Olaisen.

Etter over et år med usikkerhet rundt grunnrenteskatten gjenopptar Nova Sea byggingen av nytt slakteri til to milliarder kroner på Lovund.

Av – Jonas Ellingsen

Styret i Nova Sea har besluttet å gjenoppta byggingen av nytt slakteri på Lovund. Spaden skal settes i jorda i april 2024, og etter planene skal det nye slakteriet ta imot sin første laks i 2026.

Med det nye slakteriet vil Nova Sea øke slaktekapasiteten betraktelig. Avhengig av aktivitetsnivå, vil slakteriet bidra til 10 til 40 nye arbeidsplasser på den lille øya på Helgelandskysten. Dette kommer i tillegg til de arbeidsplassene Nova Sea har der i dag.

– Det gamle slakteriet er utdatert og trangt. Vi må ha et nytt slakteri for å henge med i utviklingen i bransjen. Med denne investeringen får vi et topp moderne og fremtidsrettet slakteri på Lovund. Dette gir en enda bedre hverdag både for fisken vår og for våre ansatte, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea.

Går videre
– Byggingen av slakteriet ble satt på vent da regjeringen i fjor høst lanserte grunnrente for havbruksbransjen. De endelige vedtakene for hva skattbar grunnrenteinntekt skal være er ennå ikke på plass, men skattesatsen er redusert fra foreslåtte 40% til 25%. I tillegg er formueskattegrunnlaget redusert betraktelig, samt at avgiftene for bransjen har blitt redusert. Nå iverksetter Nova Sea sin største investering noensinne.

– Nå har vi gått gjennom et år med stor usikkerhet som følge av grunnrenteskatten. Men vi ønsker å utvikle lokalsamfunnet vårt, gi arbeid til leverandørene våre, ha god kvalitet på fisken vi selger, samt ta godt vare på våre ansatte. Det er langt viktigere for oss enn grunnrenten, og vi er utrolig glade for å ha et styre som velger å satse så offensivt i en tid der det fortsatt er mye usikkerhet, fortsetter Aasjord.

Stort løft
Han understreker dog at investeringen er betydelig mer krevende å realisere nå etter at grunnrenteskatten ble innført. «Investeringen er en stor økonomisk belastning for oss, nå som grunnrenteskatten er innført. Vi forventer at politikerne fremover bidrar med å legge forholdene til rette langs kysten, gjennom stabile og forutsigbare rammebetingelser for oppdrettsnæringa. Nå gjør vi et formidabelt løft for å sikre både oppdrettsnæringen og leverandørindustrien i landsdelen. Vi forventer at politikerne ser nytten i å være med på reisen videre.» sier Tom Eirik Aasjord.

Grunn til feiring
For Håkon Lund, ordfører i Lurøy var nyhetene vakker musikk og et løfte om fortsatt vekst og positiv utvikling i distriktskommunen i havgapet: – Dette er det beste som kunne skjedd. Satsingen vil bidra til at selskapet sikrer dagens arbeidsplasser, i tillegg til at nye etableres. Investeringen på om lag 2 milliarder, er den største enkeltinvestering som noen gang er gjort i Lurøy kommune. Den vil ha stor betydning for Lovund som samfunn, og for hele kommunen. En slik satsing vil også ha ringvirkninger langt ut over kommunegrensen, og dermed ha stor regional betydning. Vi har grunn til å feire i hele Lurøy, jubler Lund.

Samfunnsbygger
Nova Sea har en lang historie som oppdrettsselskap på Helgelandskysten. Det er litt over 50 år siden den første laksen ble satt i merd utenfor Lovund. Nova Sea ønsker å være en viktig samfunnsbygger og matprodusent i de neste 50 årene som kommer.

– Selskapet vårt ble etablert med et brennende ønske om å skape et levedyktig og attraktivt samfunn for hele regionen vår. Kjærligheten til Helgelandskysten resulterte i det Nova Sea vi ser i dag, med et stort antall arbeidsplasser, og betydelige ringvirkninger for hele regionen. Vi bygger nå bedriften videre, fordi vi ønsker å være en viktig samfunnsaktør i Nordland også i fremtiden» sier styreleder og majoritetseier Aino Olaisen