Isfri fjord og nærheten til Barentshavet er styrken til Båtsfjord havn. Foto: Båtsfjord havn

«Fiskerihovedstaden» ser etter nye forretningsområder for fremtiden.

Av – Edd Meby

Historisk har en isfri fjord og nærheten til Barentshavet vært styrken til Båtsfjord. Det har gjort havna til et naturlig sted å levere fisk, og gitt grunnlaget for en landindustri ingen andre kan oppvise maken til.

– Dette er en posisjon vi selvsagt ønsker å beholde, men vi er i en tid hvor det også er viktig å se på nye muligheter, sier havnesjef Morten Albertsen.

 

Effektiv merkelapp
Det sies at begrepet «fiskerihovedstaden» ble lansert av en journalist for flere år siden, men Båtsfjord-samfunnet har tatt det til seg og bruker det aktivt i markedsføringen av bygda og havna.

– Bakgrunnen for at Båtsfjord kalles «fiskerihovedstaden» er ikke nødvendigvis fordi det landes flest kilo fisk her, men fordi den største delen av råstoffet som landes i Båtsfjord, også produseres i Båtsfjord. Denne produksjonen skjer ikke i sesonger, men strekker seg ut over hele året, forteller Albertsen.

– Vi er stolt og ydmyk over begrepet, men for oss er det ikke noe prestisje i å kalle seg for fiskerihovedstaden. Vi bruker det når vi skal promotere Båtsfjord og havna, men for vår del så skulle vi gjerne ønske at alle små fiskerisamfunn langs kysten kunne være fiskerihovedstader.

Store tall
Men havnesjefen har solide tall å legge på bordet for Båtsfjord Havn KF. I 2022 ble det landet ca. 100.000 tonn sjømat over kaiene i Båtsfjord havn. 80 % av all levende snøkrabbe levert i Norge ble levert i Båtsfjord, og lokalt ble det i 2022 produsert ca. 70 millioner fiskemåltider. Totalt var det over 10.000 anløp, der 4.500 er skip og båter over 15 meter. Albertsen er ikke like fornøyd med 17 millioner i omsetning og et merforbruk på 6 millioner i 2022, men tallene har sin forklaring.

– Krigen i Ukraina har påvirket økonomien vår negativt, ikke direkte i form av manglende anløp, men indirekte i form av forsinkelser og økte finanskostnader. Blant annet betalte vi 2,5 millioner mer enn budsjettert i renter, på grunn av den geopolitiske situasjonen og unormalt høye renteøkningen. Kaiprosjektene ble forsinket, på grunn av faktorer som dårlig tilgjengelighet på stål og betong. Denne forsinkelsen gjorde at den ene kaien ikke ble ferdigstilt i tide, og det ble derfor vanskelig for oss å nå våre inntektsmål. I tillegg ble de nye skipene i Kystruten forsinket og inntektene ble lavere på grunn av reduserte anløp fra Kystruten.

Store investeringer
Det er de senere år gjort store investeringer i Båtsfjord havn, noe som ytterligere har styrket posisjonen som en de viktigste havnene i Nord-Norge. Kystverket har brukt 170 millioner kroner på å utdype flere steder i havna, slik at stort sett alle kommunale kaier har en dybde på minimum 9,3 meter. Den nye dampskipskaia ble ferdig gjenoppbygd i 2022. Et prosjekt hvor en seksjon på 198 meter ble byttet ut, slik at kaia nå er totalt 350 meter, med mulighet til å utvide med ytterligere 200 meter. Prislappen på prosjektet endte på 66 millioner. I løpet av 2023 ferdigstilles også den nye servicekaia, der det investeres 95 millioner til å bytte ut 300 meter kaifront.

Fikk erstatning
Men alt har ikke gått på skinner. Båtsfjord Havn KF måtte nylig låne rundt 165 millioner kroner og selv sette i gang med å fikse to kaier, som ble ødelagt i forbindelse med utdypingsprosjektet i havna. Selskapet saksøkte staten og entreprenøren, og vant i 2022 frem i tingretten. Retten kom til at de to aktørene opptrådte uaktsomt under arbeider i havna, og dermed forårsaket ødeleggelse av to kaier. Saken ble anket, men ble løst etter en rettsmekling i lagmannsretten. Båtsfjord Havn KF krevde 110 millioner kroner i erstatning, men endte opp med 37,5 millioner.

– Det var en tøff periode for et lite selskap med små ressurser og det er greit å legge den saken bak seg, men dette har gått hardt ut over økonomien og inntektene våre. De vil trolig ikke normalisere seg før i 2024, sier Albertsen.

Regjeringen bestemmer
I løpet av 2023 avsluttes de siste prosjektene i Båtsfjord havn, og det er tid for å se fremover. Da er det strategisk viktig å gjøre seg mindre avhengig av usikre faktorer som regulering av fiskeriene, Kystruten og russiske anløp, som i dag gir svært viktige inntekter, og er et viktig tilbud for havna. Båtsfjord er en av tre norske havner som norske myndigheter lar ta imot russiske båter, noe det også er kommet kritikk mot. Det mener Albertsen er litt urettferdig:

– De russiske fartøyene er en betydelig del av vår virksomhet, og en trafikk som gir store ringvirkninger til lokalsamfunnet i Båtsfjord. Som havn er vi opptatt av å gi god service til alle kunder, og fokuserer mye på å behandle alle kunder likt, men vi forholder oss selvsagt til norsk lov og pålegg som vi får fra sentrale myndigheter.

Flere ben å stå på
Når Albertsen skal se inn i fremtiden er det flere nye prosjekter han gjerne vil ta tak i, prosjekter som kan gi Båtsfjord havn KF flere ben å stå på. For mulighetene er der. Blant annet fordi Båtsfjord har flere unike og gode muligheter som areal, nærheten til Barentshavet og muligheter for produksjon av grønn energi. Det er god plass for de som vil investere i ny virksomhet. Han peker på landbasert oppdrett som kan være en slik mulighet. Han ser også muligheter for den lokale vindmølleparken, som hittil bare har bygd ut en tredjedel av sin konsesjon. Han mener havna i fremtiden bør utforske disse mulighetene, og plassere seg som en samarbeidsaktør for leverandører som vil satse på produksjon av grønn energi.

– Vi ser muligheter i all virksomhet som genererer trafikk gjennom havna, sier han.

– Hvilken rolle kan dere spille i det grønne skiftet?

– Politikerne ønsker mer godstransport fra hjul til kjøl, men da må havnene være tilpasset med god infrastruktur, som igjen krever store investeringer. Vi har tilskuddsordninger, men min mening er at disse ikke er tilstrekkelig fylt med penger. Dagens pott er på om lag 36 millioner. For dette får du omtrent 40 meter betongkai.

Strøm er en flaskehals
Havnesjefen peker på at tilgjengeligheten på energi i Øst-Finnmark er en stor utfordring for alt som skal skje i det grønne skiftet. Flaskehalsen i dag er overføringskapasiteten ut av Øst-Finnmark, hvor man i dag er avhengig av en 420 kV linje fra Varangerbotn til Skaidi. Videre utbygging av energiproduksjon kan ikke skje før denne linjen etableres.

– Man kan snakke så mye man vil om det grønne skiftet, men vi har ikke strøm nok. Kapasiteten er allerede brukt og reservert. Her i Båtsfjord har vi arealer og vi har nærheten til Barentshavet. Vi er klare for det grønne skiftet, men da må vi ha mer energikapasitet, sier han.

– En annen flaskehals som begrenser våre muligheter er flytilbudet. Store båter velger oss bort når de skal bytte mannskap, fordi det er for få og for dyre flyseter inn og ut av Båtsfjord. Derfor går båtene heller til Tromsø, som for øvrig er vår største konkurrent – og vi mister inntekter. Dette er heller ikke bra for miljøet og muligheten for å bygge bærekraftige kystsamfunn.

 

---

 

FAKTA: Båtsfjord havn

Kommunale kaier:

820 meter kaifront – fastkai (betong)
440 meter kaifront – flytekai (betong)
Småbåthavn med 110 – 130 båtplasser

Private kaier:

790 meter kaifront
Kommunalt havneareal:
113.000 m2 eiendomsareal der 2270 m2 er bebygd.

Aktører i og rundt Båtsfjord havn:

Lerøy Norway Seafood, AS Båtsfjordbruket og Båtsfjord Sentralfryselager AS, samt mekanisk verksted, elektriker, rørlegger, notbøteri og agenter.

Havna leverer tjenester som reparasjoner, bunkring, mat, overnatting, transport, lagringsplass, emballasje, bøteri, lossesentral og dykker.

 

Årlig produseres det fra fabrikken i Finnfjord ut 100 000 tonn ferrosilisium. Foto: Finnfjord AS

Omsetningen økte kraftig for smelteverket Finnfjord AS i fjor, men fremdeles er det et urolig marked.

Av Edd Meby

Nå er ikke det en ny situasjon for hjørnesteinsbedriften i Finnfjord utenfor Finnsnes. Helt siden 2019 har verden vært preget av uventede hendelser som påvirker all type virksomhet, spesielt for en utpreget eksportbedrift som er eksponert for brå svingninger i de internasjonale konjunkturene og det politiske landskapet.

Normal usikkerhet
For administrerende direktør i Finnfjord AS, Geir Henning Wintervoll, er usikkerheten i markedet nærmest blitt den nye hverdagen. Pandemien medførte først en nedgang i stålproduksjonen, slik at prisene på ferrosilisium først stupte, men når verden åpnet opp igjen eksploderte prisene. Da markedet var i ferd med å normalisere seg, kom Russlands angrep på Ukraina. Russlands råvarer forsvant ut av markedet og ga en ny prisøkning for Finnfjord AS og andre aktører.

– Covid og krigen i Ukraina påvirker selvsagt markedet for stål, og dermed også oss. Prisene har økt og kostnadene har økt, men vi har hittil vært i stand til å ta vare på marginene våre, og dermed klart oss ganske greit, sier han.
Finnfjord konkurrerer i et knallhardt internasjonalt marked, på samme banehalvdel som store aktører i Kina og Russland.

– Markedet endrer seg raskt. Akkurat nå ser vi at Kazakhstan seiler opp som en konkurrent. Vår fordel er at vi kjenner bransjen gjennom 50 år, vi er gode på teknologi og vi har en effektiv og dyktig arbeidsstokk, sier Wintervoll.

Stål og betong
Det er ferrosilisium (FeSi), et viktig råmateriale i stålindustrien, som er selve grunnlaget for Finnfjord AS. FeSi øker styrken, hardheten og korrosjonsmotstanden i stålet, og du finner derfor produkter hvor ferrosilisium inngår overalt i hverdagen. Årlig produseres det fra fabrikken i Finnfjord ut 100 000 tonn av dette materialet. Bedriften produserer også silika, som i utgangspunktet er et avfallsstoff fra produksjonen av ferrosilisium, men en ressurs og et viktig produkt. Silika benyttes som tilsats i betong der det blant annet øker styrke og levetid. I 2012 ble det installert et energigjenvinningsanlegg ved Finnfjord AS, en dampturbin som i dag kan produsere 340 GWh elektrisk kraft. Denne produksjonen er av sånne dimensjoner at den utgjør et halvt Alta-kraftverk eller kraftbehovet til ca. 22 000 husstander. Gjenvinningen bidrar til å gjøre Finnfjord AS til en av verdens mest miljøvennlige produsenter av ferrosilisium og gjør selskapets ambisjon om å bli verdens første CO2-frie ferrosilisiumprodusent enda mer oppnåelig. 

Enorm vekst
Finnfjord AS er en solid virksomhet og har prestert gode økonomiske resultater de senere år:

• I 2019 var driftsinntektene på 867 millioner og driftsresultatet 71 millioner.
• I 2020 var driftsinntektene på 915 millioner og driftsresultatet 143 millioner.
• I 2021 var driftsinntektene på 1.5 milliarder og driftsresultatet økte til 257 millioner.

Resultatet for 2021 var da det beste noensinne i bedriftens historie, og 2022 tegner også bra.

– Vi har ikke regnskapet klart ennå (pr. mai 2023,  red. anm.), men passerer 2 milliarder i driftsinntekter, så det ble et toppår omsetningsmessig, sier Wintervoll, som innrømmer at det ikke er lett å budsjettere for 2023 i et marked som fremdeles er preget av uro.

– Vi ser at prisene går ned, og at våre marginer følger etter.

Eget kontor i Madrid
Finnfjord AS overtok i 2022 alt salg og distribusjon via sitt eget salgskontor, Finnfjord International, som er lokalisert i Madrid.

– Vi har fra 2003 hatt en god partner på dette området, men valgte i fjor å overta denne delen av virksomheten selv, og ser allerede effekten av å være tettere på kundene våre. De seks ansatte på kontoret vårt i Madrid gjør oss mer effektive både i forhold til kostnader og logistikk, sier Wintervoll, som også kan glede seg over kvalitetsstempelet fra selskapet EcoVadis som sertifiserer bedrifter over hele verden på bærekraftig praksis. Over 100.000 bedrifter er vurdert og Finnfjord er i topp 4% av disse.

– Vi blir målt på miljø, arbeids- og menneskerettigheter, etikk og bærekraftig handel. Dette var første gang vi ble sertifisert av EcoVadis, og det inspirerer oss til å bli enda bedre.

Algesmarte løsninger

Rekordoverskuddet i 2021 ble fordelt mellom utbytte til aksjonærene og styrking av egenkapitalen, noe som i årene fremover skal sette Finnfjord AS i stand til å realisere nyskapende prosjekter som omgjøring av CO2 til algebiomasse og et nytt renseanlegg for svovel og NOx-skrubbing.

Algeprosjektet «AlgOpti» fikk i 2021 93,3 millioner kroner for å utvikle laksefôr ved hjelp av CO2 og etablere metoder for å dyrke fram nyttige alger i store tanker. Deltakere i samarbeidsprosjektet er foruten Finnfjord AS, UiT Norges arktiske universitet, Nofima AS, Ewos Innovation, Sintef og Flakstadvåg Laks AS. Dette dreier seg om å dyrke alger i store tanker som er plassert på smelteverket. Algene spiser CO2 fra industrirøyken og produserer samtidig viktig fiskefôr. Dette er CO2 som ellers ville sluppet ut i atmosfæren.

– Dette kan bli et nytt industrieventyr og er et fantastisk artig prosjekt for oss. Vi produserer nå i en tank på 300.000 liter, men dette skal skaleres opp og en gang etter 2025 går vi kommersielt med dette produktet, forteller Wintervoll.

Aktør i lokalsamfunnet
Med sine 150 årsverk og store økonomi er Finnfjord AS selvsagt en viktig næringsaktør i Senja kommune.

– Ligger det an til at dere skal ansette flere?

– Hvis vi lykkes med våre prosjekter så kan det bli flere ansatte, svarer Geir Henning Wintervoll, som også er klar på at bedriften vet at den har en rolle å spille ut over det å tjene penger og videreutvikle seg.

– Vi er en samfunnsaktør, og vi forsøker å bidra så godt vi kan. Vi benytter oss selvsagt av en rekke lokale leverandører, så lenge de er konkurransedyktige, og vi er en sponsor på flere områder. Vi vet at det forventes at vi skal være en del av utviklingen av lokalsamfunnet rundt oss, og vi ønsker selv å være en positiv drivkraft.

 

---

Historien om Finnfjord AS

1960: Selskapet KS/AS Fesil Nord stiftes. Grunnlaget for produksjonen av ferrosilisum er byggingen av Innset-kraftverkene ved Altevann i Bardu.
1962: Driften av smelteverket starter opp med to reduksjonsovner.
1982: KS/AS Fesil Nord går konkurs.
1983: Finnfjord Smelteverk AS overtar produksjonsenhetene og starter driften igjen.
2014: UiT inngår et samarbeid med Finnfjord AS om å bruke alger til å få ned CO2-utslippet fra bedriften. Dette blir et viktig ledd i Finnfjords visjon om å bli verdens første CO2-frie smelteverk.
2018: Finnfjord AS er blant verdens største og mest energieffektive smelteverk for produksjon av ferrosilisium.
2022: Finnfjord åpner salgskontor i Madrid, og etablerer «Finnfjord International» – et selskap som blant annet skal stå for salget av ferrosilisium produsert på Finnfjord.

———————————————————————————————————-

Finnfjord AS
Bransje: Smelteverk
Produserer: Ferrosilisium og silika for stålindustrien, og kraft
Driftsinntekter 2022: I overkant av 2 milliarder
Adresse: Finnfjord i Senja kommune
Adm. dir: Geir Henning Wintervoll
Styreleder: Geir Helge Wintervoll
Aksjonær: Winco AS eier 100% av aksjene. Winco eies av Geir Helge Wintervoll 50,33 %, Geir Henning Wintervoll 33,33 og Vibeke Wintervoll med 16,33 %

FISKELYKKE: Sisilie Skagen Johnsen poserer fornøyd med årets første kaffetorsk. Hun fisker alene med garn ut fra Stamsund, der hun bor med samboer og til sammen fem barn. – Jeg er vant til at folk spør hvor ungene er, ikke hvor mye fisk jeg har fått, forteller hun. Foto: Privat

Ikke alle hadde troen da trebarnsmoren Sisilie Skagen Johnsen (29) satset som fisker med egen båt. Men den tøffe Andenes-jenta har innfridd og vel så det.

Av – Jonas Ellingsen

– Etter et år aleina har æ har fått bevist at fesken ikje bryr sæ om kjønn når han går i garnan. Og ikkje minst at man kan utrette mykje godt i barnehagetia, skrev Sisilie på sin egen Facebook-side i februar.

Hun hadde da akkurat blir tildelt rekrutteringskvote – og kunne også se tilbake på en bestått ildprøve under skreisesongen. Her fisket hun alene med garn ut fra Stamsund, der hun bor sammen med samboer og barn. Selv med erfaring fra fiskebåt var det en ny utfordring å mestre hele operasjonen selv.
– Jeg hadde aldri kjørt båt helt alene, dratt garn eller lagt til kai. Klarer jeg virkelig dette, tenkte jeg. Men tvilen viste seg å være ubegrunnet.
Sisilie kunne notere seg for 40 tonn fisk, hvorav 20 av dem skrei, på sin første skreisesong på egen båt.

Tidlig start
For Sisilie Skagen Johnsen er ikke sjø eller fiskeriene fremmede elementer. Hun vokste opp på kaikanten på Andenes og skar tunger da hun var seks år gammel. Ikke minst har faren og fiskeren Bjørn Skagen tatt med begge døtrene i fiskermiljøet siden de var små.

For fire år siden kjøpte hun egen båt. Samtidig startet prosessen med kursing og klargjøring til det nye yrket, parallelt med familie og en jobb i helsesektoren.
I 2018 ble Sisilie og søsteren Mathilde intervjuet av Vesterålen Online, der de var i full gang med å ta skreikvoten på to fartøy. Sisilie var da fiske- og fangstlærling med faren som veileder. Hun hadde allerede bestemt seg for fiskeryrket, og mente det var en fordel å få papirene i orden. – Håpet er å få rekrutteringskvote, og da er fagbrev et av kravene, sa hun.

Rekrutteringskvote
I februar var hun altså en av de seks heldige som vant i Fiskeridirektoratets “kvote-lotto” og ble tildelt rekrutteringskvote. Kvoten gir rett til å fiske om lag 29 tonn torsk – en rettighet man vanligvis betaler dyrt for.
For Sisilie var dette som å trekke gulloddet. Kvoten gir ti tonn mer torsk å fiske på enn i åpen gruppe, og gir dermed et større driftsgrunnlag. – Man slipper også kappløpet med å fiske opp kvoten, slik reglene er i åpen gruppe, og kan spare den til senere, forteller hun.

Praktiske utfordringer
Sisilie har bevist at det er mulig å få til et lønnsomt fiskeri innenfor barnehagens åpningstid. Men utfordringer har det ikke manglet på. Blant annet begrenser en spesifikk lovbestemmelse om røkterplikt fiskeres mulighet til være hjemme med sykt barn. Loven sier at fiskere må hente opp fangsten sin hver dag, og det er forbudt å la andre røkte bruket. Brudd kan straffes med bøter på flere tusen kroner. – Det har ført til at jeg har vært nødt til å ta med barn ut på jobb, og det er ingen ideell situasjon. Det er utfordrende å skulle ta vare på barn samtidig som man utøver et av verdens hardeste og farligste yrker.

– Finn løsninger
Hun forteller at landingsforskriften også byr på praktiske problemer for småbarnsforeldre. Reglene tilsier at fiskeren skal melde inn fangst, komme i land og kontrolleres. Deretter må man ligge i ro ved kai og vente på sluttseddelen. Det hjelper ikke at man må rekke å hente barna i barnehagen som snart stenger. Å forlate kaia vil være et regelbrudd.

– De ulike departementene bør samarbeide for å finne løsninger som sikrer likestilling i fiskeriene, mener Sisilie. Hun er medlem i organisasjonen Hun Fisker, som jobber nettopp med å fremme likestilling i næringen. I midten av juni var hun blant medlemmene som besøkte Stortinget for å snakke om utfordringene ved å være forelder og kvinne i fiskeryrket.

———————————————————————————————————

Flere kvinnelige fiskere

Antall kvinnelige fiskere med fiske som hovedyrke økte med 9 prosent fra 2021 til 2022.

Ved utgangen av 2022 var det registrert 432 kvinner med fiske som hovedyrke, mens det i 2021 var registrert 396 kvinner med fiske som hovedyrke. I 2020 var tallet 360 kvinnelige fiskere.

Det er blant de yngste kvinnene at ­økningen er størst. Ved utgangen av 2022 var det registrert 138 kvinnelige fiskere under 30 år, mens tilsvarende tall ved forrige årsskifte var 122, altså en økning på 13 prosent.

Uavhengig av kjønn var økningen i antall fiskere størst blant de aller yngste, de under 20 år, for i denne yngste aldersgruppen var økningen på 9,4 prosent. I denne aldersgruppen var det 309 kvinner i 2021 og 338 i 2022 som hadde fiske som hovedyrke.

Positiv utvikling
– I det siste har det vært mye fokus på å legge bedre til rette for kvinner i fiskerinæringen, og det er også noe Fiskeridirektoratet er opptatt av. Derfor er det særlig positivt at det er en økning i antall unge kvinnelige fiskere, sier Jon-Erik Henriksen, som er Fiskeridirektoratets direktør for forvaltningsdivisjonen.

Sisilie Skagen Johnsen tror økningen skyldes at både næringen og media har blitt flinkere til å fremheve og vise frem de kvinnelige fiskerne.
– Folk ser at det er mulig, selv med unger i barnehagen, og det bidrar nok til en generell holdningsendring, sier Sisilie.
Hun er glad for at det nå fokuseres mer på å rekruttere nye og unge fiskere til næringen.

Selv forsker og arbeider Jan Emblemsvåg med mindre kjernekraftreaktorer (Small Modular Reactors – SMR) som kan produsere 10 til 150 MW. Foto: NTNU

Det er stor enighet om at det er behov for mer elektrisk kraft for å klare å få ned klimautslipp og for å få til det grønne skiftet. Men hvor skal kraften komme fra? Vind? Solceller? Mer vannkraft? – Kjernekraft er en viktig del av løsningen, sier professor Jan Emblemsvåg ved NTNU.

Av Knut Ørjasæter

– En kraftpolitikk for fremtiden må være basert på realisme og ikke ønsketenking, uttaler professor Jan Emblemsvåg ved NTNU Ålesund. – Vi kommer ikke unna en diskusjon om kjernekraft. Veien frem er lang og kronglete. Det krever at en handler nå og at en ikke bare prater. Norge har med sine store thoriumressurser et unikt utgangspunkt. Thorium finner en både i Troms og Finnmark i tillegg til store forekomster i Telemark og andre steder i Sør-Norge. En finner noen av de største thoriumforekomstene i verden her til lands. Det gir Norge potensiale til både utvinning og å lede an i bygging av kraftverk som anvender thorium som energikilde. Det er i teorien nok thorium i Norge til å erstatte all norsk energiproduksjon i 2000 år.

Selv forsker og arbeider Jan Emblemsvåg med mindre kjernekraftreaktorer (Small Modular Reactors – SMR) som kan produsere 10 til 150 MW.
– Dette er reaktorer som kan brukes på skip, drive industrianlegg og mye mer. Basisteknologien er godt kjent, der en bruker en såkalt saltsmeltereaktor. Vi har reaktorer uten store avfallsproblemer, uten strålingsfare og uten fare for nedsmelting som skaper den store frykten hos folk flest. Det gjenstår likevel forskning, utprøving og testing før vi kan ha kjernekraftverk som er markedsklare og kommersielt regningssvarende. Kina er blant de som satser mest og som er kommet lengst. Der er det allerede bygget en thorium testreaktor som går nå, og som etter planene skal kommersialiseres opp til 370 MW innen 2030.

– Er det andre anvendelser enn i transportsektoren du ser for deg at en kan bruke kjernekraft basert på thorium?
– Slike kraftverk kan bli det som blir hovedkilden for å dekke veksten i kraftforbruk fremover. Jeg ser eksempelvis for meg at en kan elektrifisere Melkøya med et thoriumkraftverk. Hvor skal det ellers hentes 50 TWh frem mot 2040 på realistisk vis? Kan vindkraft bidra med 30 TWh som enkelte spår? Da må det i tilfelle iverksettes en massiv utbygging av ny vindkraft til store kostnader og massive protester. Det er også et problem at vindkraft har store svingninger i produksjonen. Noen ganger blåser det ikke når en trenger kraft. Et kjernekraftverk produserer hele tiden. Isar-II anlegget i Tyskland produserte alene nesten like mye som Danmarks 6100 vindkraftturbiner. I juni i år ba Stortinget regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWH innen 2030. Det er i mine øyne urealistisk ønsketenkning og stemmer dårlig overens med at Enova nylig har kuttet støtten til solcelleutbygging.

– Hvor langt frem i tid ligger et thorium kjernekraftverk?
– Det er mye som må utvikles før man har gode kommersielle og oppskalerte løsninger for thorium-baserte saltsmeltekraftverk. Det vil sikkert ta 10-15 år. Det kan høres lenge ut, men fakta er at med subsidiert utbygging av vindkraft, har man enda ikke en løsning med noe særlig effekt selv om subsidiene har vært omfattende. Det er 3 områder/forhold som må på plass før en har kjernekraft i større skala; 1. politisk vilje og beslutninger, 2. teknologiske løsninger der mye er på plass allerede og 3. harmonisering av reguleringer og standarder.

– En av de største flaskehalsene for kjernekraft er at det i dag ikke finnes overnasjonale standarder eller regelverk. Hvert land har egne prosedyrer og regelverk. For et lite land som Norge betyr det at en bør samarbeide med de store landene. Vi kan ikke lage egne standarder og regler for alt som er nødvendig. I stedet må vi få til ordninger der godkjenninger fra andre land, eksempelvis USA eller Storbritannia, kan bli akseptert som godkjenning i Norge. IAEA jobber nå med slik harmonisering mellom landene, og når det kommer på plass vil det bety svært mye for utrullingen av kjernekraft internasjonalt.

15 år siden sist
I Norge ble thoriumkraftverk diskutert i årene 2007-2009. Det skjedde i kjølvannet av at Thoriumutvalget den gangen la frem sin rapport. Utvalget var oppnevnt av regjeringen for å se på muligheter rundt thorium. Rapporten ble langt på vei lagt bort og har siden støvet ned i en skuff. Kostnadene ved å utvikle nye kraftverk var høye og kunnskapen liten. Prissjokket på elektrisk kraft de siste to årene har fått kjernekraft opp på bordet igjen som et alternativ for produksjon av miljøvennlig energi.

Thorium i Norge
Beregninger viser at Norge har thorium- og uranreserver på mellom 87 000 og 320 000 tonn. Oppløst i havvannet rundt kysten vår finnes det enorme mengder uran. Norge ligger derfor svært høyt på listen over land i verden med utvinnbart råstoff til kjernekraft.
I thoriumutvalgets rapport fra vel 15 år tilbake konkluderte en med at de norske thoriumressursene kan komme Norge til gode, både via eksport av råstoff og gjennom utvikling av teknologiske løsninger innen fremtidens energi. Thoriumutvalget uttalte i sluttkommentaren:
Den nåværende kunnskap om thoriumbasert energiproduksjon og geologi er utilstrekkelig til å kunne gi en endelig vurdering av verdien for Norge av et thoriumbasert system for energiproduksjon på lang sikt. Utvalget anbefaler at muligheten for thorium holdes åpen siden den representerer et interessant komplement til uran for å styrke kjernekraftens bærekraft.

– Det var for 15 år siden og vi er ikke kommet mye lengre i dag, slår Jan Emblemsvåg fast. – Vi kommer aldri å klare det grønne skifte uten kjernekraft. Det er lite tid å miste med veksten i kraftforbruk vi ser foran oss.

For øvrig er thorium oppkalt etter guden Tor med hammeren som var guden for naturkrefter i norrøn mytologi.

 

NYE LEVERANSER: I 2020, året etter egen installasjon, monterte El-Team solcelleanlegg både på ungdomsskolen og den videregående skolen på Stokmarknes. Foto: El-Team AS

El-Team på Sortland kledde taket på nybygget sitt med solcellepaneler våren 2019. Det ble et lønnsomt tiltak.

Av – Jonas Ellingsen

Det var Berggård Amundsens avdeling på Sortland som leverte anlegget med hele 209 takpaneler og 29 veggpaneler. Med en samlet effekt på hele 70kWp (kilowatt-peak) og en teoretisk produksjonskapasitet på 70.000 kilowattimer pr år, var det et av de største anleggene levert i Nord-Norge.
Mats Røkenes, daglig leder hos El-Team, Sortland, forteller at det har vært en spennende og lærerik tid med å høste erfaringer og optimalisere utbyttet fra anlegget. Han er på reise da vi ringer, men via mobillen ser han at anlegget hjemme på Sortland yter 46 kW, mens sola skinner fra en disig juni-himmel.

Selger minst mulig
El-Team var Sortlands første Pluss-kunde, som kan selge eventuell overskuddsstrøm tilbake til kraftselskapet. – På en dag som denne kan vi ha overskudd av strøm, men det er ikke spesielt god butikk. Vi betaler nettleie på strømmen som går til kraftselskapet, og selv om det bare er halv sats så blir det ikke mye igjen når strømprisen er lav. Målet er derfor å bruke mest mulig selv, forteller han.

Bedriften har så langt ikke investert i store batteripakker, men har et nødstrømsanlegg basert på UPS’er, som blant annet sikrer drift av servere og PC’er ved strømbrudd. Derimot krever 10 elbiler stadig påfyll, og nå skal det kjøpes inn fem til. – Bilparken fungerer som et stort batteri som kan motta og utnytte overskuddsstrøm. Utfordringen er å etablere rutiner som gjør at vi får utnyttet mest mulig av det vi produserer, sier Røkenes til Nordnorsk Rapport.

Utvikler eget system
Optimalisering av strømbruken skjer gjennom et eget system som El-Team har under løpende utvikling. Systemets algoritmer tilpasser seg døgnprisen på strøm, og holder også kontroll på maksimalt effektuttak, slik at man unngår unødvendig høye effekt-gebyr. Men i noen situasjoner kan det forsvares å bryte grensen. Systemet henter blant annet inn data fra Yr.no, og i forkant av en varslet kuldeperiode med høyere strømpriser, vil det være lønnsomt å øke forbruket for å magasinere varme i bygget mens strømmen er billig.
– Vi kombinerer dette systemet med fintuning av de andre systemene i bygget, så som varmestyring, solavskjerming og nattsenking. Det er virkelig artig og interessant å holde på med dette, og vi skaffer oss verdifull kunnskap som kommer både oss og kundene til gode. Med stadig dyrere strøm også i nord må vi bruke teknologien for å tilpasse oss en ny hverdag, mener Mats Røkenes.

Halvert forbruk
Den daglige lederen forteller at solcellepanelene totalt bidrar til å halvere strømforbruket i bygningen, selv om produksjonen i fire måneder fra november til februar er marginal. I tillegg har bedriften forbruk av strøm til tining av snø på utearealer, elektrisk bilpark, varmt vann til høytrykksspyling og andre ting.
– I starten hadde vi bare takpaneler. På grunn av feil med leveransen måtte vi vente en stund på veggpanelene som skulle monteres på fasaden i sør. Da de kom opp i april 2021, så vi en betydelig økning i effekten. Den lave solvinkelen i nord vår og høst tilsier at man også må ha vertikalt monterte paneler for å utnytte solenergien best mulig. Vi ser også at snø har stor og positiv effekt ved å reflektere lyset fra sola, sier daglig leder hos El-Team.

———————————————————————————————————

Må koble ut solcellepaneler

For mange og store Pluss-kunder har blitt et problem for flere nettselskaper i sør.

Glitre Nett og Norgesnett er blant selskapene som nå må melde pass til flere kunder. Deler av nettet har rett og slett ikke mer kapasitet. Årsaken er at mange har investert i store solcelleanlegg under strømkrisen.

Alle nettkunder har rett til å sende ut like mye strøm på nettet, som hovedsikringen tillater. Nettselskapene er på sin side pliktig til å forsterke nettet dersom ikke kapasiteten er tilstrekkelig, men det er investeringer som det vil ta tid å gjennomføre.

En av dem som har fått erfare problemet er Rebekka Undeland. Hun fikk installert 54 solcellepaneler på småbruket i Flatebygd på Sørlandet, som skulle kunne produsere 19,9 kW. Det endte med at elektriker måtte koble fra 38 paneler, slik at anlegget kun sender ut de 6,4 kW som nettselskapet tillater på strømnettet i området. Dermed fikk hun ferdigattest på bare 16 av 54 solcellepaneler. Resultatet er at hun kun kan søke Enova om 15.000 kroner i støtte – ikke 48.000 som forutsatt, melder Nettavisen.

———————————————————————————————————

Kutter støtten

Enova reduserer støtten til solcelleanlegg fra 1. oktober.

Da reduseres den gjennomsnittlige støttesatsen fra 27.500 kroner (for 10 kW installert effekt) til 20.000 kroner. Samtidig nedjusteres også støtten til elektrisk lettmotorsykkel, balansert ventilasjon og smart varmtvannsbereder.
Enova gir starthjelp til nye teknologier slik at de kan få fotfeste i markedet. – Responsen i markedet på økte støttesatser har vært god og da vil det ikke være nødvendig med like omfattende støtte, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova. Markedet for solcelleanlegg på private bolighus har økt fra ca. 1.500 installerte anlegg per år de foregående årene til ca. 5.300 i fjor.

 

KLARE REGLER: Et forslag til endrede regler for oppdrett på land skal fastsettes 20. september, der høringsfristen utløp 30.august. Bildet er fra Fleinvær, der blant annet Naturvernforbundet har engasjert seg sterkt mot landbasert oppdrett og store naturinngrep.Foto: Kathryn James

I desember innførte nærings- og fiskeridepartementet en midlertidig stans for tildeling av nye oppdrettskonsesjoner på land. Nå åpnes det likevel for produksjon av settefisk og stamfisk i anlegg med minimum 95 prosent resirkulering.

Av – Jonas Ellingsen

Ifølge departementet er bakgrunnen for en midlertidig stans at det foreligger en rekke søknader om, og er gitt tillatelser til, konsepter med nær tilknytning til sjø. Dette utfordrer regelverkets klare skille mellom akvakultur i sjø, og akvakultur på land, og viser en teknologisk utvikling som ikke var forutsatt ved innføringen av dagens regelverk for akvakultur på land.

Kontrollert og bærekraftig
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt et forslag ut på høring om endring av forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret, laksetildelingsforskriften kap 7., Akvakulturtillatelser på land. Formålet med forslaget til endring er å bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av landbasert akvakultur.
– Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen, både i produksjon og trygge arbeidsplasser. Dette skal vi gjøre på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding datert 26. mai.

Den midlertidige stansen gjelder frem til departementet har fastsatt endringer i regelverket. Høringsfristen er satt til 30. august 2023. Departementet tar sikte på at nytt regelverk skal fastsettes 20. september.

Delvis gjenåpning
Nærings- og fiskeridepartementet gjenåpner allerede nå muligheten til å søke om nye tillatelser til akvakultur på land for produksjon av settefisk og stamfisk i resirkuleringsanlegg der minst 95 prosent av vannet i anlegget resirkuleres.

– Jeg mener det er riktig å åpne for søknader om enkelte former for landanlegg nå. For produksjon av settefisk og stamfisk i resirkuleringsanlegg med høy grad av resirkulering av vann, vil potensialet for påvirkning på omkringliggende sjø være svært begrenset. Slik produksjon vil derfor i liten grad utfordre regelverkets skille mellom land og sjø. I tillegg har dette vært et av de viktigste innspillene vi har fått, som vi nå har valgt å lytte til, sier fiskeri- og havministeren.

Naturvernforbundet
I februar 2022 sendte Naturvernforbundet inn en bekymringsmelding om misbruk av ordningen. De pekte på at kommunene ser ut til å gi frie tøyler for inngrep, der man ville få et enormt press for store naturinngrep i kystsonen om ikke staten innførte en tenkepause.
Forbundet er fornøyd med at departementet innførte en pause i muligheten til å søke om tillatelser til akvakultur på land, og håper deres liste med innspill blir tatt med i vurderingene.
– Flere steder har det blitt gjort monstrøse strandsoneinngrep for å plassere lakseoppdrett på land. Å gi aktører gratis landkonsesjoner har bært helt galt av sted, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Kort om innholdet i forslaget:
⦁ Departementet foreslår at det inntas nye vilkår til anleggsplassering, samt funksjonskrav som begge må være oppfylt for at tillatelse til akvakultur på land kan tildeles.
⦁ I kombinasjon vil disse vilkårene etter departementets syn i betydelig grad redusere muligheten for påvirkning på sjø fra anlegg som gis tillatelse til akvakultur på land.
⦁ Departementet har gitt Veterinærinstituttet i oppdrag å utforme forslag til funksjonskrav.
⦁ Det nærmere innholdet i funksjonskravene vil sendes på høring før sommeren med samme høringsfrist som høringsnotatet.

– Energibransjen har vært under enorm omstilling og har vært det mer eller mindre siden jeg begynte for cirka 10 år siden. Vi må alle bidra til å tenke nytt. Vi som er så heldige å jobbe i kraftbransjen, sitter midt i smørøyet med alt som skjer i forbindelse med det grønne skiftet, sier konsernsjefen i Bodø Energi, Monica Hansen Fjellstad. Foto: Bodø Energi

Monica Hansen Fjellstad tiltrådte som konsernsjef i Bodø Energi i fjor sommer. Du lanserte slagordet MED NY KRAFT TIL UTVIKLING i forbindelse med tiltredelsen. Hva legger du i dette slagordet?

– Med slagordet «MED NY KRAFT TIL UTVIKLING» fokuserer vi på behovet for kontinuerlig fornyelse og fremgang, sier konsernsjef Monica Hansen Fjellstad. – Energibransjen har gjennomgått en betydelig transformasjon. Vi må fortsette å omfavne den dynamiske naturen i sektoren. Vi må alltid se etter muligheter og innovative løsninger som kan drive oss videre i retning av en bærekraftig fremtid.

– Energibransjen har vært under enorm omstilling og har vært det mer eller mindre siden jeg begynte for cirka 10 år siden. Vi må alle bidra til å tenke nytt. Vi som er så heldige å jobbe i kraftbransjen, sitter midt i smørøyet med alt som skjer i forbindelse med det grønne skiftet. Det er spennende. Nå er det en dynamisk og innovativ bransje der vi alle ser etter muligheter og nye løsninger, hver eneste dag. For meg personlig gir alle utfordringene vi møter ekstra energi.

– Hvordan var det å komme til kraftbransjen for 10 år siden?

– Da jeg begynte i Bodø Energi ble jeg fortalt at kraftbransjen ble sett på som en traust og mannsdominert bransje sammenliknet med andre bransjer. Nå har jeg vært i kraftbransjen i 10 år. På denne tiden har det skjedd mye nytt og spennende. Vi satte i gang en storstilt fjernvarmeutbygging i Bodø sentrum, etablerte Keiseren – som ble ferdigstilt i 2015 og var Nord-Norges første bioanlegg basert på returtrevirke. Nye energiløsninger som lading og sol har seilet opp som en del av energiløsningene. Skal vi lykkes med å nå klimamålene betyr det et massivt behov for mer fornybar kraft, ifølge Energikommisjonens rapport «Mer av Alt» og det raskere. Vi har det veldig travelt. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før.

– Dette gjør at bransjen har betydelige utviklingsmuligheter. Den må jo dermed fremstå som en svært spennende bransje.

– Hva tiltrekker og gjør kraftbransjen spennende?

– Klimakriser og kraftkriser skaper også store muligheter for bransjen. Norge og Nord-Norge styrer mot en «kraftkrise» når vi kommer til slutten av dette tiåret. Vi har for lite produksjon og for lite overføringsnett. Slik «krise» skaper også mange muligheter og grobunn for innovasjon og nye løsninger. Mer fokus på fornybare energiløsninger og bærekraft er områder som er veldig relevante og som opptar den nye generasjonen, og krever en annen type innsikt/kompetanse enn det som har vært tradisjonelt, sier Hansen Fjellstad.

– Ikke alt går på skinner

En av de største utfordringene til Monica Hansen Fjellstad ligger i Frost Kraftentreprenør som Bodø Energi eier sammen med Troms Kraft. Entreprenørvirksomheten har etter restruktureringen 107 ansatte og er Nord-Norges største kraftentreprenør innen bygg og vedlikehold av linjenett. Selskapet har tapt over 60 millioner kroner i løpet av de siste 2 regnskapsårene. I fjor var omsetningen i Frost Kraftentreprenør i overkant av 300 millioner kroner. Over en fjerdedel av omsetningen har forsvunnet i løpet av to år.

Samtidig har selskapet slitt med skyhøyt sykefravær på over 10 prosent. Målet i Bodø Energi er mindre enn 4 prosent. Frost Kraftentreprenør gjennomførte en restrukturering med betydelig nedbemanning i 2023. Det for å tilpasse virksomheten til etterspørsel og konkurransevilkår i markedet.

– Nettselskapene skal bygge og oppgradere elektrisitetsnettet for milliarder av kroner. Frost Kraftentreprenør var klar for oppgavene som vi vet ligger foran oss. Men så har ordrene fra nettselskapene uteblitt eller blitt forsinket. Vi har rett og slett opplevd ordretørke. Både korona og krigen i Ukraina har ført til forsinkelser, og vi får vi ikke levert ønsket materiell i tide. Vi har derfor vært nødt til å skalere ned, og rigge selskapet for fremtiden. Dette har medført til oppsigelser først og fremst på administrativt personell. Nå har Frost tilpasset seg og er godt i gang med en god ordreportefølje av prosjekter innenfor det grønne skiftet. Pilene peker bare oppover nå, forteller hun.

Satser på nye løsninger

Bodø Energi satser på å finne løsninger til lokale prosjekter. Det omfatter blant annet ladestrøm til både tyngre kjøretøy og fartøy, samt utslippsfrie byggeplasser.

– Elektrifisering av privatbilsektoren er godt i gang i Norge. Det samme gjelder mindre varebiler og nyttekjøretøy, fortsetter Fjellstad. – Det er imidlertid mye som kan gjøres innen elektrifisering av transportsektoren, både på sjø og land, som står for betydelige klimagassutslipp. Skipsfart er den største utslippskilden i Bodø kommune. Vi satser derfor mye på utvikling av infrastruktur for lading, både for transport på land og på hav. Her har vi innledet strategiske samarbeid i felles eide selskaper med blant andre Bodø Havn, Tromsø havn, Troms Kraft med flere. På slutten av fjoråret ble Fjuel AS etablert. Selskapet har som formål å tilby løsninger for en kostnadseffektiv ladeinfrastruktur for tungtransport og andre tyngre brukere. Blant annet leverer selskapet land- og ladestrøm til maritim sektor og energiløsninger til aktører i energiknutepunkter. Selskapet eier drifter nå fem landstrømanlegg i Bodø havn. Vi ser en betydelig utvikling den siste tiden i dette markedet, hvor ladeløsninger til batterielektriske skip etterspørres av aktører.

– Vi ser også på mulige løsninger med batterier som kan avlaste strømnettet der det periodevis kan være kapasitetsbegrensninger, men også for å ta ned effekttopper i nettet. Det kan være muligheter med mindre lokale energiløsninger som sol eller vindkraft, bruk av batteripakker og smartere fordeling av strømforbruk, der forbruk justeres ned der det er mulig når nettet andre plasser er høyt belastet. Bodø Energi skal være som et kompass som gir retning og viser partnere mot en mer miljøvennlig vei.

– Hvilke forhold er det du gjerne skulle sett forandret som du ikke kan gjøre noe med?

– Vi møter nye utfordringer hele tiden. Det er mange utfordringer som ligger utenfor det vi kan gjøre noe med som jeg gjerne skulle sett forandring skjedde raskere. Det gjelder endringer i rammebetingelser, lovverk og konsesjonsbehandling som tar alt for lang tid.

– Er det andre store utfordringer bransjen vil møte i årene som kommer?

– Vi vil trenge folk med kompetanse innenfor bransjen fremover. Jeg er redd det er for få som utdannes med den kompetansen som vi trenger både blant fagarbeidere og ingeniører. For oss i energibransjen og i landsdelen har vi en jobb å gjøre med å motivere ungdommer til å velge en retning innenfor energi. Og det blir viktig å tiltrekke og beholde relevant kompetanse. Her tror jeg bransjen kan samarbeide bedre for å få frem dette budskapet, avslutter konsernsjefen i Bodø Energi.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell slik at store industrikonsern vil etablere seg i vår region. En kan se til den positive utviklingen som har vært i Nord-Sverige. På få år har en gått fra «bare skog» til å bli Sveriges økonomiske vekstmotor, sier konsernsjef Liina Veerme i Salten Kraftsamband. Foto: SKS

Det er få kvinner i toppen av norske kraftselskaper. I Nord-Norge finnes det to blant de 10 største kraftselskapene, Liina Veerme i Salten Kraftsamband og Monica Hansen Fjellstad i Bodø Energi. Vi har hatt en samtale med begge.

Av Knut Ørjasæter

Det er ventet at det samlede norske kraftforbruket skal opp fra dagens 135 Twh per år til mellom 185 og 190 TWh innen 2040. Det er en vekst på vel 50 TWh eller mellom 35 og 40 prosent.

– Det ligger an til en kraftig vekst i kraftforbruket fremover. Jeg er overbevist om at veksten i kraftforbruket blir raskere enn det mange analyser, politikere og andre beslutningstakere ser for seg, sier konsernsjef Liina Veerme i Salten Kraftsamband.

– Vi ser behov og ønsker til en rekke bedrifter som nærmest skriker etter mer kraft for ekspansjon og videreutvikling. Selv om det i dag er overskudd på kraft i Norge og i Nord-Norge, så er dette kraftoverskuddet lite og vil ikke vare lenge. Det er bekymringsfullt å se. Utbygging av nye kraftressurser tar lang tid og spesielt lang tid i Norge.

– Hva mener du med spesielt lang tid i Norge?

– Jeg har erfaring både fra Sverige og Finland. I den norske kraftbransjen skal alt utredes og en må vite alt 120 prosent før en er klar til oppstart med bygging og gjennomføring. Den forberedende prosessen tar ekstremt lang tid. I Sverige og Finland er retningen klar og 25-30 prosent på plass før en «kjør på» og starter gjennomføring. Resten kommer på plass underveis. Jeg ble svært overrasket over de store forskjellene som fantes mellom Norge på den ene siden og Sverige/Finland på den andre da jeg kom hit for 4 år siden.

– Hvorfor kraftbransjen?

– Jeg har alltid vært interessert i kraftbransjen. I unge år flyttet jeg fra Estland til Sverige for å få universitetsutdanning utenlands. En sommer fikk jeg sommerjobb på Sveriges største kraftvarmeverk som maskinist. Det var på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg slo til. Siden ble det mer sommerjobb og karrierevei der det ene har tatt det andre. Nå har jeg over 20 års fartstid innen kraft. For 4 år siden kom jeg med familien til Fauske fra Sverige. Selv om Fauske er et lite sted i forhold til Västerås så trives familien og jeg godt. Her er alt lett tilgjengelig og vi slipper å stå i kø for å komme frem til det vi skal gjøre.

– Er kraftbransjen en bransje kvinner bør velge?

– Jeg er et levende eksempel på dette. Jeg håper jeg kan være et forbilde for andre kvinner. Dette er en bransje med mange spennende muligheter, oppgaver og utfordringer. Kraft favner over store fagområder. Jeg anbefaler så mange kvinner som mulig til å prøve seg.

– Hvilke utfordringer ser du for kraftbransjen og SKS fremover?

– Utvikling av ny kraftproduksjon. Våre utfordringer i SKS og kraftbransjen er sammenfallende. Jeg har allerede nevnt en kraftig vekst i forbruk. Det er ikke mulig å dekke det økte forbruket med de prosesser og det som ligger av planer for tilvekst av ny produksjon. Eksempelvis har vi i SKS har bare ett større vannkraftprosjekt under utvikling som skal være ferdigstilt i 2028. Det er på 145 GWh. Etter ferdigstillelse er det slutt på store nye vannkraftprosjekter for oss. Det blir selvsagt oppgraderinger på eksisterende anlegg, men det gir ikke store utslag i vår totale produksjon. Hvor skal ny kraft komme fra? Vindkraft både på land og som havvind har fått seg skudd for baugen. Landbasert vindkraft sliter etter Fosen-dommen og møter mye motstand. For havvind har kostnadene eksplodert.

– Er det andre forhold enn ubalanse mellom kraftproduksjon og forbruk som er utfordrende?

– Manglende stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelser er en stor utfordring, spesielt stadige endringer i skatte- og avgiftsregime. Det har nærmest vært årlige endringer i grunnrentebeskatningen og i eiendomsbeskatningen. Dette liker ikke de som skal investere eller låne penger til selskaper som skal produsere ny kraft. Vår bransje er svært kapitalintensiv og det er ikke smart å skremme bort utenlandske finansinstitusjoner og investorer. Jeg kan heller ikke se at de som har besluttet de siste endringene i skatteregimet har fått med seg forskjellene i prisene vi får for elektrisk kraft i vårt område og det som er prisområdene lengre syd i Norge.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell slik at store industrikonsern vil etablere seg i vår region. En kan se til den positive utviklingen som har vært i Nord-Sverige. På få år har en gått fra «bare skog» til å bli Sveriges økonomiske vekstmotor. Dette har medført kraftig befolkningsvekst, tilflytting fra inn- og utland, kompetanseheving og økte investeringer. Nord-Sverige har klart å tiltrekke de virkelig store og kraftkrevende industriaktørene. Og kraftprisen, den er høyere enn i Nord-Norge. De store gigantene forhandler om andre strømavtaler enn den vanlige områdeprisen. Helt avgjørende for etablering er følgende:

• • Industribedriftene krever et robust og stabilt strømnett.
  • De søker en attraktiv region nærliggende offentlig infrastruktur, utdanningsinstitusjoner og kompetansemiljøer, samt vertskommuner som spiller på lag.

Jeg vil at SKS skal være en fremoverlent og aktiv aktør som skal bidra for å oppnå dette. Det krever en oppgradering av strømnettet i tillegg til mer ny kraft.