TERMINALBYGG: Det nye terminalbygget har seks ganger så stort areal som den gamle, og vil gi effektiv logistikk i samspill med planlagte utvidelser. Flere manuelle og belastende arbeidsoppgaver vil bli løst med ny teknologi. Foto: Jonas Ellingsen
Investeringer på 400 millioner i nytt terminalbygg og egen fabrikk for isoporkasser styrker virksomheten til Nordlaks. Men det er bare begynnelsen på en ny hverdag for selskapets produksjon.
– Den planlagte utbyggingen av ny filethall og nytt slakteri vegg i vegg med kassefabrikk og terminal, vil, hvis vi kan gå videre som planlagt, løfte produksjonsflyten til et nytt nivå. Det sier Tomas Tømmerås, driftsdirektør i Nordlaks Produkter til Nordnorsk Rapport.
Det har vært tenkt godt og lenge hos Nordlaks, og ikke noe har skjedd tilfeldig. Detaljplanene er utviklet over flere år med tanke på videre vekst og utvikling, der flyten av ferskt råstoff fra kai og ventemerder og frem til opplasting på bil vil skje på en langt mer rasjonell måte i fremtiden.
Uventet stopp Etter planen skulle bygging av filethall og slakteri vært i gang nå, men som i mange andre havbruksselskap er investeringene lagt på is i påvente av en politisk avklaring om grunnrenteskatten. Totalt har Nordlaks satt prosjekter for fem milliarder på vent. Den fulle synergi av utbyggingen er dermed ikke på plass ennå. Men investeringen gir allerede svært positive virkninger for selskapet, som nå er godt igang med å produsere sine egne isoporkasser. Med 75.000 tonn oppdrettsfisk gjennom slakteriet i løpet av året, bruker Nordlaks nesten 3,5 millioner isoporkasser. Når produksjonen går for fullt etter prøveperioden, vil tiden med 40 besøk av vogntog pr. uke være over. – Det avlaster både oss og veiene med unødvendig tungtrafikk, og er en klar gevinst for miljøet. I tillegg produseres emballasjen med vann oppvarmet av elektrisitet og ved hjelp av energibesparende støpeformer, som gir pluss både i vårt eget energiregnskap og i et grønt samfunnsregnskap, sier Tømmerås.
Fysisk vekst Nordlaks har ikke bare vokst i omsetning og antall ansatte. På tur til omvisning i fabrikken peker Tomas Tømmerås på de nye arealene som er utfylt siden 2018. Totalt dreier det seg om 30 mål på eksisterende industriområde. – Deler av prosjektet er bygd på utfylt grunn og fortsatt pågår utfylling av nytt areal. Tilstrekkelig plass er avgjørende for å kunne vokse uten å måtte rive, sier Tømmerås, som viser til selskapets masterplan for utnyttelse av området. Her er det lagt detaljerte planer for årene fremover, nettopp for å ta høyde for det som kommer. Rørene som forsyner den nye isoporfabrikken med kjølevann, ble for eksempel lagt for flere år siden.
Allerede selvforsynt Kassefabrikken skulle ha syv ansatte, men nå er det ansatt ni personer inkludert to sjåfører som skal gå to skift. Enn så lenge må kassene kjøres frem til dagens slakteri.
SELVFORSYNT: Tomas Tømmerås, driftsdirektør i Nordlaks Produkter gleder seg over fremdriften i den nye kassefabrikken. Egen produksjon av emballasje fjerner over 40 vogntog fra veien pr uke. Foto: Jonas Ellingsen
Inne i fabrikken som er en av de større i Norge pr. i dag, er det høy aktivitet. De ferdige kassene ruver i høye stabler. Etter bare seks ukers prøvedrift er ikke alt helt på skinner, men utfordringer lukes ut i tur og orden. – Dette ser bra ut. Vi nærmer oss tidspunktet da vi kan teste full produksjon med alle ni maskiner, sier driftsdirektøren. Og opplyser at Nordlaks allerede er selvforsynt med emballasje, med unntak av kasser for flyfrakt.
MIDLERTIDIG LØSNING: Noen meters kjøretur med tralla og inn i lastebilen er den eneste manuelle transporten på fabrikken. Frem til nytt slakteri står ferdig vegg i vegg, blir de ferdige kassene kjørt til dagens slakteri. I fremtiden vil transporten skje automatisk og over tak. Foto: Jonas Ellingsen
Terminalbygget I den nye kjøleterminalen kan åtte trailere lastes opp samtidig, noe som er en dobling av dagens kapasitet. Lastingen vil også skje helt lukket. Samtidig vil sjåførene få en ny hverdag med bekvemmeligheter som kjøkken, garderobe, dusj og vaskemaskin. Noen arbeider gjenstår her, siden Nordlaks har prioritert å få ferdig kassefabrikken først. – Terminalen vil først komme til sin rett sammen med de nevnte investeringene som er satt på vent. Vi ser naturligvis frem til den dagen da alt er på plass og vi kan kjøre produksjon på et nytt nivå. Det vil bli et gedigent løft for alle oss som jobber på Nordlaks, avslutter Tomas Tømmerås.
Bodø/Glimt mot Arsenal på Emirates i London i oktober 2022. Årets budsjett ligger på ca. 140 millioner kroner, og eventuell suksess i Europa er ikke tatt med på inntektssiden. Foto: Edd Meby
Nyrike Bodø/Glimt flekser sine økonomiske muskler i spillermarkedet, men klubben er mest opptatt av å holde beina på jorda.
Av – Edd Meby
– Først og fremst er vi en fotballklubb, som skal utvikle et sportslig produkt som kan prestere nasjonalt og internasjonalt. I klartekst er dette vårt A-lag. I første omgang handler det om hardt arbeid hver eneste dag, med de mennesker og spillere som er i klubben. I Bodø/Glimt handler det derfor ikke om å skape et økonomisk overskudd til noen eiere, men om å ha forsvarlig, økonomisk bærekraftig drift hvor verdiskapingen har nær sammenheng med prestasjonene til A-laget, sier daglig leder Frode Thomassen.
Cupgull og Sollied Sånn har det ikke alltid vært. Klubben feiret sine første triumfer med cupgull i 1975, opprykk i 1976 og seriesølv i 1977, og Glimts suksess tvang det stokk konservative Norges Fotballforbund til å endre et seriesystem som frem til da hadde diskriminert nordnorsk fotball. Glimt rykket selv ned gjennom det nye systemet, og det var først fra 1990-tallet at klubben stabiliserte seg i toppsjiktet i norsk fotball, det vil si alltid blant de 16-18 beste klubbene i landet. Denne prosessen startet da Trond Sollied kom fra Rosenborg og ble trener i Glimt i 1992. Han tok med seg toppidrettskultur og finpusset en 4-3-3-formasjon som Glimt etter hvert ble bedre på enn selv Rosenborg. Glimt tok et nytt sølv og vant cupen i 1993, men fremdeles var klubben bare lovende – både på og utenfor banen.
Over evne Som de fleste andre norske toppklubber har Bodø/Glimt tidvis brukt penger klubben ikke hadde, og gått mang en tiggerferd til sin viktigste støttespiller Nordlandsbanken, og andre velvillige deler av Bodøs næringsliv. Som regel for å rydde opp etter seg. De økonomiske opp- og ned-turene har vært like frekvente som de sportslige, om ikke synkrone, og det finnes fremdeles en generasjon Glimt-fans som husker den famøse episoden fra 1993 da fylkesskattesjefen ba om bokettersyn. Glimt-ledelsen måtte beskjemmet melde tilbake at regnskapene for 1991, 1990 og 1989 var sporløst borte vekk. Pappeskene med bilag og underbilag var visstnok blitt borte under flytting. På bakgrunn av 1992-regnskapet avdekket bokettersynet en rekke formelle feil, og Glimt ble til slutt etterlignet for 1,1 millioner kroner. Høsten 2010 var klubben igjen i trøbbel og nærmere konkurs enn noen gang før. Nordlandsbanken ble nok en gang redningen.
410 millioner Spol så raskt frem til februar 2023. Ledelsen i Bodø/Glimt kan rapportere om en omsetning på 305 millioner kroner for regnskapsåret 2022, eller 410 millioner om vi tar med salg av spillere. Overskuddet kan fort bli 40-50 millioner.
Dette er den nye hverdagen i klubben. Festfotball, seriegull og gode prestasjoner i Europa har fullstendig endret klubbens status i norsk fotball. Også økonomisk. Det er ikke første gang at glimt får kritikk for å bruke for mye penger. Forskjellen er at denne gang bruker klubben penger den faktisk har. Men også slike penger skal brukes med hodet, ikke hjertet.
– Klubben har utviklet seg mye de siste årene, og en del av «Vårres måte», som er klubbens strategidokument, er å jakte muligheter på alle områder. I bunn av alt ligger sportslige prestasjoner, som blant annet gir økte inntekter, men også engasjement og begeistring i samfunnet rundt oss, forteller Thomassen, som ikke ser noen spesielle utfordringer i dette: – Gode sportslige prestasjoner, og med det økte inntekter, ser vi ikke på som en utfordring, men som en mulighet til å bygge og utvikle klubb.
Selv med svimlende 410 millioner kroner i omsetning i 2022, er ledelsen i Bodø/Glimt like opptatt av kostnader som inntekter. Her representert ved daglig leder Frode Thomassen (til venstre). Foto: Edd Meby
Langt perspektiv Han leder i dag en klubb med en økonomi som gradvis har blitt bedre og bedre, og i dag gir klubben en solid plattform.
– Det er viktig å se den økonomiske hverdagen til en fotballklubb som Bodø/Glimt i et lengre perspektiv. Et seriegull eller et spillersalg har kun en øyeblikks effekt. Klubben har nå vært i toppen av norsk fotball i fire år, og deltatt i europeiske turneringer parallelt. Dette gir mulighet til å styrke inntektsbasen på mange områder, men det er også viktig å påpeke at kostnadene naturlig øker når man bygger og utvikler organisasjonen, utbedrer infrastruktur og optimaliserer rammene for sportslig utvikling.
Voksesmerter Bedrifter kan oppleve voksesmerter. Gjelder det i Glimt også? – Bodø/Glimt er på ingen måte perfekt, og har selvfølgelig også stått i situasjoner hvor utviklingen går så raskt at det kan knake i «organisasjonsskroget». Vi er imidlertid svært opptatt av å forbedre oss, og situasjoner som kan oppleves krevende er derfor en mulighet til å ta nye steg.
– Har klubbens økonomiske filosofi endret seg de senere år? – Ja, det vil jeg si. I norsk og internasjonal fotball er det altfor mye oppmerksomhet på spillersalg og spillerkjøp. For fem-seks år siden var klubbens filosofi å utvikle unge spillere for å selge dem til de 15 beste ligaene i Europa. Det er den ikke lenger.
Nøkternt budsjett 2023-budsjettet vedtas ikke formelt før på klubbens årsmøte 6. mars, men administrasjonen har for lengst lagt rammene for driftsåret, og de er nøkterne. Budsjettet ligger på ca. 140 millioner, og inneholder kun kjente inntekter, for eksempel ikke mer enn de to kampene i Conference League i februar. Glimt-fansen koser seg i sin nye status, men håper nok at ledelsen bommer kraftig på ett punkt i budsjettet, nemlig en 4.plass på tabellen.
– Grunnen til at vi budsjetterer med en 4. plass i serien er at det store økonomiske spranget er opp til de tre øverste plassene på tabellen. Spranget mellom er 4. plass og en 10. plass er noe mer beskjedent, sa økonomisjef Svein Tore Hansen til Avisa Nordland i januar.
Med andre ord; trener Kjetil Knutsen sender laget sitt ut på banen for å vinne hver eneste kamp, og Glimt har garantert som mål å vinne serien i 2023. Men i budsjettet skal suksess altså komme som en overraskende pluss.
Investerer i sport Klubben hadde tidlig i vinter allerede solgt 4000 sesongkort og budsjetterer høyere enn normalt med 5600 tilskuere i snitt. Inntektene fra europacupspill var 170 millioner i 2022. Overskuddet i 2021 var 39 millioner og ledelsen har allerede bekreftet at det tallet blir høyere for 2022. Dette er penger som bedrer egenkapitalen og pløyes tilbake i klubben. Hvordan investerer Bodø/Glimt for at suksessen skal fortsette på banen? Det er mye å velge mellom; talentutvikling, anlegg, spillerkjøp, økt lønn, infrastruktur for spillere, flere ansatte? Mulighetene er mange.
– Vi utvikler klubb på alle områder. Det er på mange måter summen av mange innsatsfaktorer som vil skape den soliditet som skal kunne bidra til at klubben kan være i toppen av norsk fotball over tid, mener Thomassen, som kjenner på ansvaret for å forvalte de store verdiene som nå skapes.
– Det er selvfølgelig et stort ansvar å være daglig leder i en klubb som Bodø/Glimt, men jeg er ikke alene om å forvalte de verdiene som skapes. Alle ansatte og styret utgjør et team som hver dag jobber med å utvikle klubben.
Må betale mer Som alle nyrike klubber avkreves Glimt nå høyere priser ved spillerkjøp fordi andre klubber vet at klubben har penger. – Ja, det er en naturlig følge av den posisjonen vi har ervervet i norsk og internasjonal fotball. Vi selger da også spillere for høyere beløp enn tidligere, og høyere enn mange andre norske klubber.
– Opplever dere at andre norske klubber unner dere suksessen? – Ja, absolutt.
– Hva kan andre klubber lære av Bodø/Glimt sin suksess? – Den viktigste lærdommen er nok at det nødvendigvis ikke er slik at det er en lineær sammenheng mellom klubbenes økonomiske utgangspunkt og sportslige prestasjoner. Jeg tror utviklingen i Bodø/Glimt gir mange klubber tro og håp på mulighetene i egen klubb.
Pass på kostnadene – Med så store inntekter; hvilke mulige feller er det Bodø/Glimt må unngå? – Det aller viktigste er å ikke bygge opp for store kostnader. I praksis handler det om å sikre at man har en balansert ordinær drift, som ikke er betinget av spillersalg eller urealistiske sportslige prestasjoner.
– Hvilken profil har dere med fastlønn og bonus til spillerne? – Lønnsnivået i klubben har naturlig nok økt de senere årene, og vi har en fornuftig balanse mellom grunnlønn og bonusordninger.
– Er Glimt-økonomien nå avhengig av spillersalg og spill i Europa hver sesong? – Nei, det er vi definitivt ikke.
– Det er mye fokus på kjøp og salg, men hvordan er den økonomiske hverdagen? – Den økonomiske hverdagen er trygg og solid, og etter hvert bygd på et solid økonomisk fundament.
MULIGHETER: Ledersamling i Aker Horizons på det planlagte industriområdet i Kvandalen i fjor. Tomta kan være aktuell for det planlagte prosjektet for grønn ammoniakk. Grunnarbeider og elektrisk infrastruktur er beregnet å koste 260 millioner kroner. Foto: Aker Horizons
Tross problemer med tilgang på strøm har Aker Horizons fortsatt skarpt fokus på mulighetene i Narvik.
Av – Jonas Ellingsen
Det går frem av rapporten for 4. kvartal der selskapet omtaler sitt prosjekt i nord som “det store grønne industriknutepunktet i Narvik”.
Det fremgår videre at Aker Horizons Asset Development fortsetter å modne sine industriprosjekter, med særlig fokus på hydrogenanlegget på Rjukan samt den grønne satsingen i Narvik.
– I Narvik er Aker Horizons Asset Development i fremskreden dialog med industrielle partnere for et storstilt grønt ammoniakkprosjekt. Flere store europeiske avtakere viser interesse for prosjektet, lyder formuleringen i kvartalsrapporten.
Samarbeid Høsten 2021 kjøpte Aker Horizons store deler av de to områdene Ballangsleira og Framneslia fra Narvik kommune for 200 millioner kroner – samtidig som selskapet lanserte sine planer om fornybarsatsing i Narvik-regionen. I april 2022 meldte Aker Horizons og Nordkraft at de gjennom Akers datterselskap Aker Narvik ville samarbeide om å utvikle industriområder for kraftkrevende industri i Nord-Norge.
Stort potensial Nordkraft hadde da siden 2018 arbeidet i egen regi med prosjektet Powered Land, for tilrettelegging av tomter for datasenterindustrien nært knutepunkter i sentralnettet. Målet var å bringe industrien til energien i stedet for å eksportere nordnorsk kraft som ble til arbeidsplasser i nabolandene. Konseptet ble i sin tur utvidet til flere typer kraftkrevende industri, som batteri, hydrogen og ammoniakk. Med kapitalsterke Aker på laget ble det fart i sakene.
Aker Horizons og Nordkraft etablerte en joint venture der Aker Narvik eier 80 prosent og Nordkraft eier 20 prosent av selskapet. Nordkrafts opsjoner, rettigheter og avtaler rundt tomtene Kvandal, Balsfjord, Straumsmo, Fjellbu og Korgen gikk inn i det nye selskapet.
– Vi ser et stort potensial for å utvikle disse tomtene og ser frem til å samarbeide med Nordkraft på dette, uttalte Kristian Røkke, konsernsjef i Aker Horizons.
Satte bremsene på Satsingen til Aker i Narvik føyer seg inn i en rekke etableringer i Nordland de siste årene. Kjølig klima, ideell luftfuktighet, overskuddskraft – og ikke minst lave strømpriser har bidratt til at Nordland fylke er ansett som et attraktivt sted for kraftkrevende industri.
Det vil si, helt til Statnett satte foten ned i januar og sa nei til et stort antall søknader om nettilknytning nord for Ofoten. Det rammer satsingen til Aker og Nordkraft, som har fått avslag fra Statnett på en forespørsel om tilknytning for hele 1.130 megawatt (MW) strøm i Narvik.
I gang i Kvandal For tomta i Kvandalen har imidlertid Aker og Nordkraft allerede fått tildelt en strømeffekt på 230 MW. For arealet i Balsfjord har selskapene også tilgang på 200 MW. I Kvandal i Bjerkvik er Aker og Nordkraft allerede godt i gang med å forberede aktivitet. Siden sommeren har anleggsmaskiner vært i full gang med å opparbeide ei tomt på nærmere 170 mål. Grunnarbeidene alene utgjør en kontrakt på 160 millioner kroner. I tillegg vil etablering av elektrisk infrastruktur beløpe seg til rundt 100 millioner.
INVESTERER 260 MILLIONER: Aker Horizons og Nordkraft er gang med å opparbeide et 170 mål stort område i Kvandalen i Bjerkvik. Grunnarbeider og elektrisk infrastruktur er beregnet å koste 260 millioner kroner. Her har allerede selskapene sikret seg 230 megawatt til sitt grønne industriprosjekt. Foto: Nordkraft / Tomas Simonsen
Holder døra på gløtt Manglende kapasitet i overføringsnettet er årsaken til at drøyt 30 søknader i nord har fått avslag om tildeling av nettkapasitet. Det er likevel en mulighet for at noen av de de avslåtte søknadene kan bli innvilget. – Vi har bedt om tilbakemelding fra alle kundene innen utgangen av mars. Da vil vi få en ny oversikt over køen og kan tildele frigjort kapasitet. Vi vurderer om prosjekter holder progresjonen, og kan frigi kapasitet om de ikke gjør det, sier Statnetts kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson til nettstedet Energiwatch.
I Aker håper de at det er hold i det Statnetts kommunikasjonssjef sier. – Vi har allerede noe nettkapasitet i Kvandal som sikrer industriutvikling der, men vi har behov for mer for å realisere våre industrielle ambisjoner på tvers av tomtene som Nordkraft og Aker Narvik ønsker å utvikle, sier Asset Development Director Narvik i Aker Horizons, Sverre Isak Bjørn til avisa Fremover.
Administrerende direktør Kurt Kristoffersen og Rapp Bomek AS skal investere 65-70 millioner kroner i 2023. Foto: Anders Lea Karlskås
BODØ: Rapp Bomek rigger seg for fremtiden med store investeringer i løpet av 2023.
Av Edd Meby
Til sommeren planlegger selskapet å sette spaden i jorda for den nye produksjonshallen til ca. 50 millioner kroner på Burøya i Bodø, der det i tillegg planlegges å investeres 15-20 millioner i en splitter ny produksjonslinje som blant annet vil bestå av roboter. De to første er allerede satt i bestilling.
– Robotene erstatter ikke mennesker, men de øker produksjonsvolumet og gjør oss mer kostnadseffektive, sier administrerende direktør Kurt Kristoffersen, som går inn i 2023 med stor optimisme.
Godt marked Ordreservene for 2023 er så gode at Kristoffersen regner med å utvide antall ansatte i løpet av året fra 70 til 80. Mange av ordrene er fra store norske selskaper som trenger Rapp Bomek sin kompetanse på sikring av kritisk infrastruktur som krigen i Ukraina har aktualisert. Security er et marked selskapet har jobbet i lenge, men Rapp Bomek er i en særstilling i Norge i måten man bruker teknologi på.
Produktutvikling Akkurat denne måten å anvende teknologien på, som sensorikk og kunstig intelligens, er det utviklingsavdelingen til Rapp Bomek som står bak.
– Utviklingsavdelingen har vi hatt lenge. Som bedrift lever vi av produktutvikling, og vi er villige til å investere mye penger i dette arbeidet. Derfor må vi også hele tiden se etter nødvendig ny kompetanse og ansette folk som har den kunnskapen vi trenger for å utvikle oss, sier Kristoffersen.
Equinor-prosjekt Sammen med Innovasjon Norge og Equinor har Rapp Bomek hatt et innovasjonsprosjekt som høsten 2022 resulterte i en større avtale med oljegiganten. Rapp Bomek har gjennom årene levert rundt ti tusen branndører til installasjoner på norsk og utenlandsk oljeindustri. Videreutviklingen skjer ved at man tar i bruk ny teknologi som sensorikk og kunstig intelligens, der data registreres og samles. Til sammen blir dette til en datafangst som kan benyttes for å utvikle tjenester innenfor vedlikehold og sikkerhet. Teknologien er kjent, men bruken er ny.
Branndører er blitt et av Rapp Bomeks fremste produkter. Foto: Rapp Bomek AS
Nordnorske eiere Dette er i solid Rapp Bomek-tradisjon, der selskapet helt siden starten i 1907 har lagt vekt på videreutvikling. Lenge var det en avdeling i Bodø og en i Kapp på Østlandet, men i 2022 ble avdelingen i Kapp lagt ned. Likevel ble 2022 et godt økonomisk år for selskapet, med en omsetning på 125 millioner, som er en vekst på 31 %, og et driftsresultat på ca 4,5 millioner.
– Vi er så heldige at vi har solide nordnorske eiere, som tenker langsiktig og vil bygge nordnorsk industri. Eierne stiller opp med den kapitalen vi trenger for å investere i fremtiden, sier Kurt Kristoffersen.
———————————————————————————————————-
FAKTA RAPP BOMEK
Rapp Bomek leverer et komplett utvalg av avanserte sikkerhetsløsninger for dør-, vindu- og veggsystemer, samt service, til globale energi-, sivil- og forsvarsmarkeder.
Selskapet har 70 ansatte, hovedkontor og produksjonslokaler i Bodø
Rapp Bomek har vært markedssledende leverandør i sikkerhetsbransjen i over 30 år.
Selskapet som er eiet av Acea Invest AS, har klare ambisjoner om videreutvikling og vekst i det globale markedet.
BLÅ BOOST: Forskning viser at dagslysets bølgelengder i det blå fargespekteret bidrar til å holde oss våkne og fokuserte. Det kan vi utnytte for bedre belysning og god effektivitet på arbeidsplassen. Foto: Tim Van der Kuip / Unsplash
Betydningen av godt og riktig lys på arbeidsplassen er stor – både som stimuli til effektivitet og som viktig helsefaktor.
Av – Jonas Ellingsen
Ny forskning avdekker stadig mer om hvordan lyset påvirker yteevne, søvn og helse. Det handler både om tilstrekkelig mengde lys, riktig type lys – og når på døgnet vi bruker lyset. Ekspertene er enige om at belysning på kontoret påvirker resultatet av arbeidet vi gjør. Og at individuelle behov og alder spiller en stor rolle: En 60-åring trenger blant annet 5-6 ganger så mye lys som en 20-åring.
Negative følger
Dårlig belysning på kontoret er ikke bra for kroppen, og konsekvensene er mange:
Det gjør oss slitne fordi kroppen kompenserer for dårlige lysforhold.
Vi sitter feil, fordi vi tilegner oss usunne arbeidsstillinger for å se bra.
Det gir såre øyne, hodepine og belastninger i nakke, skuldre og rygg.
På den andre siden vil godt planlagte belysningsløsninger med tilpasset fargetemperatur og intensitet ha stor betydning for produktivitet, trivsel og helse.
Blå start på dagen
Lys er et av de viktigste stimuliene som omgir oss. Etter en gåtur ute i solen øker aktivitetsnivået og man kjenner seg mer våken og energisk.
På en arbeidsplass vil dagslys fra vinduer og lyskilder som imiterer dagslyset øke konsentrasjon, kreativitet og kapasitet, samtidig som tretthet og hodepine reduseres. Forskning viser at dagslysets bølgelengder i det blå spekteret får kroppen i gang om morgenen og gir ekstra energi når vi må konsentrere oss og være våkne.
Riktig lys til rett tid
Blått lys kan derimot forstyrre døgnrytmen og bidra til søvnproblemer hvis vi utsettes for det sent på kvelden. Stadig flere erfarer at jobbing foran PC på kveldstid medfører at de blir liggende våkne om natta. Det gir som regel lite effektivitet på jobb neste dag.
Programmer og briller som filtrerer bort det blå lyset fra dataskjermen er derfor brukt av mange IT-arbeidere i dag. Om kvelden kan varmhvitt og gyldent lys gjøre det enklere for oss å slappe av og hvile. Riktig lys til riktig tidspunkt er derfor avgjørende for hvordan vi føler oss og presterer.
Human Centric Lighting
Konseptet Human Centric Lighting (HCL) så dagens lys for ti år siden. Organisasjonen arbeider for mer forskning og kunnskapsformidling om hvordan lys påvirker menneskets biologi og døgnrytme. Vi er biologisk «programmert» til å våkne ved soloppgang og sovne ved solnedgang, og det er i stor grad lyset som styrer vår indre klokke. Konseptet kan kort oppsummeres med at kunstig belysning innendørs skal gjenskape det naturlige dagslysets døgnrytme utendørs. Menneskets prestasjon og døgnrytme kan forbedres av belysning som er tilpasset solens gang, dens intensitet og lysfarge. HCL-konseptene er allerede tatt i bruk bruk i skoler, helseinstitusjoner, kontorer og industribygg.
LED
LED-teknologien har gitt helt nye muligheter, blant annet for programmering av lys som endrer fargetemperatur og intensitet gjennom døgnet. Her skjer det stadig utvikling, og løsningene blir stadig gunstigere i pris. Design av den ideelle kontorbelysning er imidlertid ikke kun en teknisk og økonomisk utfordring, men åpenbart et valg som også må baseres på kunnskap om mennesket biologi og ny forskning. Her står fagfolkene klare til å bidra.
———————————————————————————————————–
Arbeidstilsynet retningslinjer
Arbeidstilsynet har helt klare anbefalinger og retningslinjer for belysning på arbeidsplassen.
Arbeidstilsynet forklarer generelt god belysning med at arbeidsfeltet og områdene rundt har mest mulig lik lyshetsgrad. Her framheves god allmennbelysning, eventuelt også supplert med punktbelysning.
Et annet viktig moment i anbefalingene fra Arbeidstilsynet er å unngå reflekser og blending. Blending er det største og vanligste belysningsproblemet på mange arbeidsplasser, og deles gjerne inn i 4 hovedtyper:
⦁ Direkte blending fra vindu og lysarmatur.
⦁ Refleksblending via blanke flater som dataskjermflater, arbeidsbord, vinduer, plakater, bilder og vegger.
⦁ Kontrastblending hvor forskjellen mellom mørke og lyse flater og er svært stor.
⦁ Overgangsblending, hvor øyet blir utsatt for plutselige forandringer i belysning.
Utfyllende informasjon om temaet og bestemmelsene finner du her:
Konserndirektør i Iteam AS, Lars Ivar Simonsen. Foto: Iteam AS
Iteam AS med hovedkontor i Narvik er en ny IT-aktør i det norske markedet.
Av – Jonas Ellingsen
På hjemmesiden presenterer Iteam seg som det raskest voksende IT-selskapet i Norge, med 31 lokasjoner fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør. I Nord-Norge har selskapet avdelinger i Alta, Harstad, Finnsnes, Mosjøen, Sandnessjøen, Bodø, Narvik, Sortland, Tromsø og Svalbard.
Oppkjøp og vekst
Selskapet har siden det aktive eierfondet Equip Capital kom inn på eiersiden i januar 2020 ekspandert aktiviteten betydelig nasjonalt. Vekst i kundeporteføljen, i kombinasjon av strategiske oppkjøp, gjør selskapet til en attraktiv tilbyder av IT-driftstjenester til bedriftsmarkedet i Norge. Iteam har 250 medarbeidere, 6 000 aktive kunder og en omsetning på ca. 700 millioner kroner i 2022.
Egne bransjeløsninger
Selskapet har utviklet egne bransjeløsninger og er ifølge konserndirektør Lars Ivar Simonsen allerede en betydelig IT-leverandør til havbruksnæringen nasjonalt og internasjonalt. Simonsen er imidlertid tydelig på at Iteam ikke har som mål å bli en rigid IT-mastodont: – Lokal tilhørighet er en viktig rammebetingelse og suksessfaktor for forretningsmodellen vår. Hvis vi ikke lykkes lokalt, vil vi slite nasjonalt, sier Simonsen.
Følgende selskaper har blitt kjøpt av Iteam: Funn AS (Narvik) , IT Partner Helgeland AS, Fjordane IT AS, Østereng IT AS, Serversky AS, iDrift AS, Diode AS, Working IT AS, IT Partner Møre AS, Avarde AS og Nidaros Data AS.
Hvor ble de av?
Oppkjøp og sammenslåing gjør det generelt krevende å følge feltet for IT-tjenester. Et godt eksempel er iTet, som i 2019 ble oppkjøpt av Braathe Gruppen AS med røtter i Østfold. iTet hadde da 75 ansatte og omsatte for rundt 180 millioner kroner.
iTet ble grunnlagt i 2000, da Nordlandsdata og Moment.Data slo seg sammen til iTet og samtidig kjøpte Ateas virksomhet i Nord-Norge. Selskapet hadde da rundt 80 ansatte lokalisert på 5 kontorer: Bodø, Tromsø, Harstad, Mo i Rana og Oslo.
I 2008, etter at iTet hadde kjøpt opp Navigator AS og Visma Concept AS, kjøpte Umoe IKT 90,1% av aksjene i iTet og det nye selskapet fikk navnet Umoe iTet. iTet gjenoppsto i 2011, da Kunnskap Invest AS (ansatte) kjøpte selskapet tilbake. Året etter satset selskapet nasjonalt.
I dag lever iTet videre gjennom Braathe AS sine avdelinger i Bodø, Harstad, Mo i Rana og Tromsø.
Grunnrenteskatt på oppdrett. Økt grunnrenteskatt på kraftprodusenter. Økt skattetrykk på vindkraft. All overskuddskraft nord for Ofoten til Equinorkontrollerte Melkøya. Stopp i utbygging av nye kraftledninger og overføringsnett til lokalt næringsliv. På toppen av dette; – Investeringstopp, sier mange oppdrettsbedrifter.
Det er mange mørke skyer for underskogen av leverandørbedrifter som er viktige for distrikts- og kystsamfunn.
Bekymringene ser vi i denne utgaven av Nordnorsk Rapport der lederen av Haplast AS, Dan Kjetil Nordheim, kommer med en kraftig advarsel om at «Ringvirkningene for leverandør-industrien antageligvis er minst like store som konsekvensene av grunnrenta mot oppdrettsaktørene». Senterpartinestor og tidligere parlamentarisk leder i Senterpartiet, Lars Peder Brekk, er ikke mindre nådig. I sitt høringssvar til Regjeringens grunnrenteutspill sier han at «Regnestykket går ikke i hop. Dette er ikke bærekraftig».
Får ikke kraft
Toppsjef Tommy Torvanger i Nergård-konsernet får ikke den kraften han trenger for å kunne bygge ut og utvikle konsernets virksomhet på Senjahopen. Equinor og Melkøya skal få det meste av kraft og ny overføringskapasitet han og mange andre næringslivsaktører langs kysten i Nord-Norge ønsker seg.
Regjeringen har riktignok lovet at deler av pengene som tas fra distriktene skal tilbakeføres. Kommunene vil ha minst 70 prosent av grunnrenteskatten bedriftene må betale. Det er imidlertid en stor forskjell å være en budsjettpost i et budsjett laget av regjeringen og det å la kapitalen få arbeide der den tjenes av de som står for og er nær inntjeningen. Plutselig blir tjenester avhengig av budsjettforhandlinger mellom partier på Stortinget i stedet for at tjenestene løses og finansieres lokalt. Elektrifisering av Melkøya er et stjerneeksempel der lokalt og regionalt næringsliv får svi for sentrale og nasjonale hensyn, og beslutninger bestemt i Oslo.
Følg opprøret på Vestlandet
På Vestlandet er et opprør på gang. Industrilederen Roger Hofseth har tatt initiativ for å styrke det de kaller den vestlandske modellen der arbeid og kapital går sammen med felles lokalpatriotisme.
På kysten er det nærmere kontakt mellom næringsliv og folk. En milliardær på sunnmørskysten er ikke det samme som en milliardær i Oslo, sa Hofseth nylig til NRK. Dette opprøret og det Hofseth står for er like aktuelt for befolkningen i Nord-Norge. Hva ville eksempelvis Lovund vært uten fremsynte bedriftseiere i Nova Sea som samarbeider godt med lokale politikere?
Vi pleier ikke å gå ut så sterkt. Nå mener vi det er på tide å ta bladet fra munnen og oppfordre til et opprør fra Nord-Norge og distrikts-Norge mot sentraliseringen som skjer over bred front. Virkningene av det som skjer nå ser en kanskje ikke i morgen. Over tid får grunnrente på oppdrett, økt grunnrente på kraftproduksjon, stopp i utbygging av overføringsnett for kraft betydning som slår svært negativt ut for distrikts-Norge og Nord-Norge. Dette er mye viktigere enn symbolpolitikk om kommunesammenslåinger og fylkesgrenser.
Finansdepartementet ventes å legge frem sin konklusjon i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond våren 2023, men skal vi tro på finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil dette i så fall være en historisk milepæl. Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tydeligvis bestemt seg for at det skal skapes et sterkt finansmiljø i Tromsø.
Av – Edd Meby
Vedum hevder at «vi er ett steg nærmere i å opprette et nytt kapitalforvaltningsmiljø i Tromsø». Dette skal «legge grunnlaget for et sterkt finansmiljø og viktige nye arbeidsplasser i Nord-Norge og i Tromsø», som han formulerte det i en pressemelding fra departementet nylig. Nyheten er godt tatt imot, ikke bare i Tromsø, men i hele Nord-Norge, og vil sånn sett kunne bygge helt nødvendig politisk kapital for en upopulær regjering som skal møte velgerne ansikt til ansikt høsten 2024.
Historisk milepæl
De store ordene fra Vedum henger fremdeles i luften, men han ser ut til å ha bestemt seg for å realisere sine ambisjoner om et nytt nordnorsk finansmiljø som skal forvalte 40-50 milliarder kroner.
Finansdepartementet ventes å legge frem sin konklusjon i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond våren 2023, men skal vi tro på finansministeren vil dette i så fall være en historisk milepæl. Og det i en landsdel der næringslivet kjennetegnes av mindre bedrifter, privat eierskap – og der det finnes mange eksempler på et stort gap mellom ambisjoner og tilgangen på risikovillig kapital. Dette hemmer utvikling og det hemmer innovasjon.
Tromsø sentral
Finansdepartementet satte i september ned en arbeidsgruppe for å utrede hvordan staten kan etablere en slik ny statlig enhet for kapitalforvaltning i Tromsø. Arbeidsgruppen leverte 5. desember sin rapport med anbefalinger, og følger finansministeren på flere viktige punkter:
⦁ Gruppen anbefaler at den nye enheten får adgang til å investere i unoterte verdipapirer, altså selskaper som ikke er på børs.
⦁ Gruppen konkluderer med at det kan etableres et nytt statlig kontor for kapitalforvaltning i Tromsø, bare ikke gjennom Statens pensjonsfond.
Nordnorsk profil
Da regjeringen startet arbeidet mot en ny nordnorsk finansinstitusjon var den krystallklar på følgende:
«Regjeringen har som mål å opprette en egen enhet i Tromsø, som kan bidra til å styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord.»
Derimot var Vedum pragmatisk i forhold til organiseringen:
«Om dette skal være en ny enhet i Folketrygdfondet, underlagt Folketrygdfondet, en ny selvstendig enhet eller del av en annen statlig kapitalforvaltningsvirksomhet, er blant spørsmålene som må utredes videre. Det vil også utredes om enheten skal kunne investere i unoterte selskaper i og utenfor Norge.»
Vinner uansett
Den Oslo-tunge arbeidsgruppen henleder også oppmerksomheten til stordriftsfordeler innen kapitalforvaltning, som etter utvalgets oppfatning kan tale mot at det bør etableres et eget investeringskontor i Tromsø. Men finansministeren ser ikke ut til å la dette distrahere seg. Det er neppe noe prestisjenederlag eller problem for Vedum at arbeidsutvalget sparker beina under tanken om å etablere et Tromsø-kontor for Statens pensjonsfond.
Å bruke Statens pensjonsfond til dette formål ville etter arbeidsutvalgets mening rokke ved den politiske enigheten om at fondet skal forvaltes med sikte på høyest mulig avkastning over tid. I arbeidsgruppens rapport heter det videre at «enhetens mål om å bidra til statlig tilstedeværelse og å bygge kapitalforvaltningsmiljøer skiller seg fra formålet med Statens pensjonsfond.»
———————————————————————————————————–
ARBEIDSGRUPPEN:
Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning:
⦁ Fagdirektør Hans Chr. Tronstad, Finansdepartementet (leder)
⦁ Avdelingsdirektør Inger-Johanne A. Rygh, Finansdepartementet
⦁ Fagdirektør Bjørn Hermansen, Nærings- og fiskeridepartementet
⦁ Direktør Jørn Nilsen, Folketrygdfondet
⦁ Administrerende direktør Egil Matsen, Forte Fondsforvaltning
Inge Berg, her avbildet med datteren Therese, har den største formuen i Nord-Norge og Nordland fylke med 1,7 milliarder i skattbar formue og 3,1 milliarder om vi tar bort verdsettelsesrabatten. Foto: Nordlaks
Er myndighetenes mål å beskatte de rikeste mer enn tidligere så virker denne politikken på de rikeste i Nord-Norge. Skattetallene for de 200 rikeste i Nord-Norge viser:
Av Knut Ørjasæter
2020 => 2021
Formuene går ned 30,5 ↘ 28,5 milliarder kr.
Inntektene øker kraftig 982,9 ↗ 2980,0 millioner kr.
Betalbar skatt øker kraftig 575,4 ↗ 1176,2 millioner kr.
Selv om den skattbare formuen har gått ned med nesten 7 prosent i fra 2020 til 2021, så har de 200 rikeste i Nord-Norge økt inntektene med 3,1 ganger fra 982,9 millioner kroner i 2020 til 2980,0 millioner i 2021. NB! Dette er inntekten til privatpersoner som de personlig skal skatte av, og gjelder ikke direkte for selskapene de er eiere i. Det kommer i tillegg.
Skatt som skal betales av disse 200 rikingene har økt fra 575,4 millioner kroner i 2020 til 1176,2 millioner i 2021, altså en dobling av skattebetalingene.
Vi leser stadig at eiere av større bedrifter klager over at de må ta ut store inntekter eller utbytter fra virksomhetene de eier for i det hele tatt å betale formueskatten de blir ilagt. Ser en på tallene for Nord-Norge så kan tallene tyde på at de rikeste nettopp har måttet gjøre det. I 2022 og 2023 skal formuesskatten for de rikeste skjerpes enda mer.
Selv om Benedicte Berg Schilbred hadde i en nedgang i nettoformue fra 518 millioner kr. i 2020 til 462,9 millioner i 2021, har hun fremdeles høyest formue i Troms og Finnmark. Foto: Ronald Johansen
Det burde derfor ikke forbause noen at mange melder flytting til utlandet. Dagens Næringsliv har meldt at i overkant av 30 utflyttere har tatt med seg nær 30 milliarder i formue og flyttet ut av Norge. I 2023 vil flere falle ut av listen vår nettopp av den grunn.
Blant annet har Francis Hay og Bjørn Dæhli allerede falt ut av den nordnorske rikinglisten, riktignok var disse to med korte opphold som nordlendinger. Nylig har også Dag Stiansen og Tord Kolstad bekreftet at de er på flyttefot til Sveits.
Bjørn Dæhli har falt ut av den nordnorske rikinglisten, med et kortvarig opphold som Bø-væring. Nå har han gjort sveitser av seg. Foto: Wikipedia/Creative Commons/Magnus Manske
For å komme inn på listen over de 100 rikeste nordlendingene må du ha en nettoformue på nær 90 millioner kroner. Nr. 100 på listen er Hallbjørn Berg-Hansen (f1974) i fra Mosjøen som har en skattbar formue på 89,3 millioner kroner. Pengene kommer fra oppdrett. Skal du inn på listen over de 200 rikeste i Nord-Norge må du ha en nettoformue på nær 51 millioner kroner. Nr. 200 på listen er Kjell Harald Pettersen (f1959) fra Bodø med en skattbar formue på 50,8 millioner kroner. Han har tjent sine penger som entreprenør og innen eiendom.
Formuer med rabatt
Tallene fra skatteetaten er basert på inntekt og formue etter en rekke fradrag. For de rikeste er det viktig å være klar over «rabatten» de får på utregning av skattbar formue. I våre lister er det nettoformue etter «rabatt» og enkelte andre fradrag som brukes. For 2021 var det en rabatt på 45 prosent av:
⦁ Aksjer, aksjedel i andeler i verdipapirfond, aksjedel av fondskonto, aksjedel av aksjesparekonto, egenkapitalbevis, andeler i selskap med deltakerfastsetting
⦁ Driftsmidler, herunder næringseiendom
Dette betyr at hadde du aksjer som hadde en verdi på 100 millioner ble den skattemessige formuesverdien satt til 55 millioner kroner i 2021. Videre betyr dette at formuene til de 200 rikeste er betydelig høyere enn det som fremkommer som skattemessig nettoformue. De rike har den altoverveiende delen av sine formuer nettopp i verdier som omfattes av verdsettingsrabatten som skattemyndighetene kaller rabatten.
Justerer vi den samlede formuen til de 200 rikeste for rabatten, blir deres samlede formue i underkant av 52 milliarder kroner og ikke 28,5 milliarder kroner.
I 2020 var verdsettelsesrabatten 35 prosent. Justerer vi den samlede formuen til de 200 rikeste for rabatten i 2020 var deres samlede formue 47 milliarder kroner og ikke 30,5 milliarder. De faktiske formuene har med andre ord økt med cirka fem milliarder selv om skattbar nettoformue samlet for gruppen har gått ned.
Tanken bak verdsettingsrabatten er at formuesskatten hindrer næringsaktivitet. For å få mest mulig effekt, økte man verdsettingsrabatten på aksjer, noe dagens regjering reverserer.
I all hovedsak er formuene bygd opp av personer med tilknytning til oppdrett eller eiendom. Det finnes gode unntak som Brynjar Forbergskog som har bygd seg opp innen transport.
Svein Erik Drechsler begynte som bilselger, men har i mange år vært mere kjent for å bruke formuen sin til å drive eiendomsutvikling i Svolvær. Foto: Edd Meby
Kraftig skatteøkning for 2022
Skattesatsen på formuer var 0,85 prosent av nettoformue i 2021 som det det samme som skattesatsen var i 2018, 2019 og 2020.
I 2022 ble det en dobbelt skjerpelse av formueskatten. For det første økte skattesatsen til 0,95 prosent av nettoformue opp til 20 millioner kroner. For formuer over 20 millioner kroner er skattesatsen 1,1 prosent. Samtidig øker beregningsgrunnlaget ved at verdsettelsesrabatten går kraftig ned – den reduseres fra 45 prosent til 25 prosent. Dette er i seg selv en økning på 30 prosent av skattegrunnlaget før økning i skattesatsen. For 2023 øker skatten på formuer ytterligere til 1 prosent for formuer opp til 20 millioner.
Oppdrettsfamilier på skattetoppen
De som har de største formuene er ikke nødvendigvis de samme som har de høyeste inntektene. Videre de som betaler mye skatt trenger ikke å ha høy inntekt. Oppdrettskongen Inge Harald Berg hadde eksempelvis en inntekt som gikk opp fra null i 2020 til 243,8 i 2021 og skatten hans økte fra 17 millioner til 88,4 millioner kroner.
Det er for øvrig Berg-familien og Nordlaks-eierne som er de største skattebetalerne i Nord-Norge. Fem Berg’er er inne blant de 20 største personlige skattebetalerne i Nord-Norge. Disse seks betalte til sammen over 170 millioner i skatt.
Det er fem fra familien Berg blant de 15 rikeste nordlendingene. De har samlet en skattbar formue på 3,3 milliarder kroner. Tar vi bort verdsettingsrabatten er formuen på 6,6 milliarder kroner. Faren har den største formuen med 1,7 milliarder i skattbar formue og 3,1 milliarder om vi tar bort verdsettelsesrabatten. Barna har tilsvarende en skattbar formue på nær 400 millioner kroner og godt over 700 uten verdsettelsesrabatt.
Eiendomsbaron Dag Stiansen som ble Bø-innbygger for å få redusert formuesskatten er i 2021 nr. to på listen over de rikeste nordlendingene, men bare nr. 18 på listen over de med høyeste inntekter. På listen over de som betaler mest skatt er han nummer seks. Han har reist videre til Sveits og skal skatte der på formuen der fra 2022. Ellers er det enkelte få på listen over de rikeste med svært lave inntekter i 2021.
Dag Stiansen har i likhet med Tord Ueland Kolstad med flere tatt utflytting fra Nord-Norge til Sveits. Foto: Olav Heggø for Stiansenstiftelsen
Listene våre domineres for øvrig av familier fra oppdrettsnæringen og fiskeri. Berg er allerede nevnt. Andre er Holmøy (Sortland), Olaisen (Lovund), Ellingsen (Vågan), Kristoffersen-søstrene (Bø), Lorentsen (Bodø), Bekkeli (Sjøvegan), Meland (Lovund) og Karlsen (Senja).
Line Ellingsen er en dyktig forvalter av verdiene i familiebedriften Ellingsen Seafood AS, og har flere andre roller i norsk næringsliv. Foto: Edd Meby
Av de 10 med høyest inntekt er det bare en som ikke kommer fra oppdrett eller fisk, Rikard Arne Storvestre. Han solgte helsekostfirmaet sitt i 2021 for flere hunder millioner kroner.
