Ola Braanaas eier og leder Firda Seafood, som omsatte for 1,6 milliarder i fjor. I fjor ble han vesteråling. Foto: Firda Seafood AS

Laksemilliardær Ola Braanaas fra Ytre Sogn sparer over en halv million kroner i uken på å bo i «skatteparadiset» Bø i Vesterålen. Der trives han så godt at han vurderer å bli boende, selv om skattereglene endres.

Slik tar Ocean Farm 1 seg ut under slep. Våren 2023 starter kommersiell produksjon. Foto: SalMar

Mattilsynet har i høst gitt Salmar Aker Ocean AS en begrenset produksjonstillatelse til det som kan bli det første oppdrettsanlegget langt til havs.

Av – Edd Meby

«Smart Fishfarm» er utviklet av det Stavanger-baserte selskapet Mariculture, der SalMar eier 51 prosent av aksjene, og prøvetillatelsen er på 9000 tonn fisk. Selskapet søkte i 2019 om en lokalitet i Norskehavet plassert i ytterkant av Frøyabanken nord, som ligger omlag 50 kilometer vest av Frøya på Trøndelagskysten, men etter protester fra oljebransjen og fiskerinæringen vil den nå bli plassert ca 11 km nordvest fra det forrige kunngjorte området – utenfor norsk territorialfarvann. Smart Fishfarm har en diameter på 160 meter og plass til tre millioner laks, og prislappen er på 1,5 milliarder kroner. Merden kan altså ligge langt ute i Norskehavet og skal kunne tåle ekstreme bølgehøyder på opp til 31 meter.

Vil ha høyt tempo
En fersk SINTEF-rapport har beregnet at frem mot 2050 kan havbruk til havs gi årlig verdiskaping på rundt 100 milliarder kroner og skape store ringvirkninger og flere titusen arbeidsplasser langs kysten. Ikke rart at fiskeriministeren Bjørnar Skjæran har det travelt. I midten av november besluttet regjeringen at områdene Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken skal konsekvensvurderes for havbruk til havs.

– Med å starte konsekvensvurderingen holder vi tempoet oppe med å utvikle et eget konsesjonsregime for havbruk til havs, samtidig som at vi legger vi til rette for ytterlige vekst i en næring som allerede bringer inn store verdier til fellesskapet, uttalte Skjæran.

Langt fremme
Langt fremme i denne utviklingen ligger den norske oppdrettsgiganten Salmar, som allerede har utviklet anlegget «Sea Farm 1», som i fem år har vært testet ut innaskjærs mellom Frøya og kysten. Ocean Farm 1 er designet for å operere i tøffere værforhold enn tradisjonelle oppdrettsanlegg og er et fullskala anlegg basert på verdensledende norsk teknologi innen havbruk og offshore. Dette har skjedd gjennom et tverrfaglig partnerskap mellom norske og utenlandske aktører med ekspertise innen havbruk, offshore og forskning. Resultatet er en konstruksjon med de samme grunnleggende egenskaper som halvt nedsenkbare installasjoner offshore, som samtidig ivaretar laksens biologiske behov.

Inntar havene
Så langt er det på Ocean Farm 1 produsert 10.000 tonn laks over to produksjonssykluser, som har gitt gode resultater. For øyeblikket er Ocean Farm 1 på Aker Solutions verft på Verdal for vedlikehold. Enheten vil bli transportert tilbake til sin lokalitet på Frohavet for start av neste produksjon våren 2023.

– Vi har konkrete planer for å etablere oppdrett på åpent hav. Basert på erfaringene fra Ocean Farm 1, har SalMar Aker Ocean utviklet Smart Fish Farm-teknologien, med en ambisjon om å bygge en serie enheter for lakseoppdrett til havs, opplyser investorkontakt Håkon Husby i SalMar AS.

Ikke lusebehandling
– Hva skiller Ocean Farm 1 fra andre oppdrett i forhold til problemer som lus, dødelighet, rømning og miljøpåvirkning?

– De to produksjonssyklusene våre har vist sterke biologiske resultater. Gjennom de første syklusene har man erfart lave lusenivåer og man har ikke hatt behov for lusebehandling. De biologiske resultatene har vært sterke med lav dødelighet og god tilvekst. Som en del av prosjektet har man gjennomført miljøpåvirkningsanalyser som har bekreftet at økologisk tilstand fra produksjonen har vært meget god.

– Hvilken kunnskap har dette gitt?

– Dette har gitt oss mye ny kunnskap om hvordan ny teknologi kan ta i bruk nye områder og hvordan denne teknologien kan designes for at laksen skal trives. En ting er enhetene og designet av dette, men det viktige er også at laksen får de optimale forholdene for at man skal få de beste biologiske resultatene.

Får optimale forhold
– Hvorfor er er det opplest og vedtatt at oppdrett langt til havs er veien inn i fremtiden?

– Verden trenger mer mat og verden trenger nye plasser for å produsere enda mer bærekraftige, sunne og næringsrike proteiner, påpeker Husby.

– Gjennom dette kan vi ta i bruk havets potensial til å produsere sunn mat, og sammen med den enestående leverandørindustrien sikre langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Den nye offshoreteknologien åpner store nye områder for lakseoppdrett, der laksen vil vokse opp under optimale biologiske forhold. SalMar Aker Ocean vil fortsette å utvikle denne teknologien for å sikre produksjon på laksens betingelser, oppfylle de høyeste kravene til fiskevelferd, og minimere miljøavtrykket, sier Husby.

FAKTA: De nye havoppdrettene

Smart Fishfarm:
⦁ Er en halvt nedsenkbar stålkonstruksjon som skal ligge i åpent hav.
⦁ Lengde/bredde 164 meter, høyde 106 meter, dypgang 61 meter i operasjon, fribord 20 meter.
⦁ Produksjonsvolumet er 760.000 kubikkmeter.

Ocean Farm 1:
Høyde: 69 m
⦁ Diameter: 110 m
⦁ Volum: 250.000 kubikkmeter
⦁ Lokasjon: Frohavet, ved Hitra i Trøndelag

SKAPT FRYKT: Duoen Støre-Vedum har skapt frykt i fiskerinæringen. Flere stopper store planlagte investeringer. Foto: Skjermdump fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon / regjeringen.no’s web-tv.

Det er ingen tvil om at pengene strømmer inn til oppdrettsbaronenes selskaper langs kysten. Det er heller ingen tvil om at oppdretterne har vært og er svært viktige for lokalsamfunnene der de bor. Så lenge det selges fisk og prisene er gode, renner penger inn. Samtidig sprøytes det milliarder inn i samfunn der disse oppdrettsbaronene har sitt tilhold og sine virksomheter. Det skapes arbeidsplasser og bygges levende samfunn – samfunn det har tatt mange tiår å komme til der en er nå.

▪Nylig la Fiskeridirektoratet frem sin lønnsomhetsanalyse for akvakultur i 2021. Kort oppsummert viste analysen at matfiskprodusentene fikk et samlet ordinært resultat før skatt på 15,9 milliarder kroner. Året før var det samme tallet 14,1 milliarder kroner. Med normal selskapsbeskatning på 22 prosent betalte matfiskprodusentene 3,5 milliarder kroner i selskapsskatt i 2021 og 3,1 milliarder kroner i 2020.

▪Doblet selskapsskatt, eller??
Matfiskprodusentene satt med andre ord igjen med 12,4 og 11,0 milliarder kroner etter skatt i henholdsvis 2021 og 2020. Dette er pengene Støre & Vedum duoen ønsker å ta et større jafs av gjennom grunnrentebeskatning.

▪I stedet for å la oppdrettsbaroner og lokale nessekonger få pengene skal pengene kanaliseres inn i statskassen. Det går på bekostning av videreutvikling av oppdrettsselskapenes virksomheter som ofte kommer lokalsamfunnene til gode i form av ny virksomhet og arbeidsplasser og levende utkantkommuner.

▪Hva er det som egentlig skjer når skattetrykket skal opp slik Vedum & Støre nå legger opp til? La oss først se på tallene. Duoen vil frata oppdrettsselskapene et beløp på mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner etter deres egne beregninger. Det er en dobling av det som i dag betales i selskapskatt. Bruker vi tallene fra lønnsomhetsstudien til Fiskeridirektoratet ville matprodusentene da sitte igjen med mellom 7 og 8,5 milliarder kroner i både 2020 og 2021.

▪Hvordan beregningene er foretatt har imidlertid ikke Vedum og hans folk i Finansdepartementet ønsket å fortelle. Det er i seg selv et problem. Det gjør det vanskelig å stole på tallene. Andre som har prøvd å ettergå hva grunnrenteskatt kan bety har kommet til helt andre tall. De sier mellom 6 og 13 milliarder kroner avhengig av hvilken pris en legger til grunn på fisken og kostnad med å fore den opp. La oss si at oppdrettsselskapene blir sittende igjen med mellom 6 og 7 milliarder så er det en halvering av overskuddet etter skatt i gode tider som i 2020 og 2021.

▪Lokal laksestand taper
Det er imidlertid ikke bare dette som skjer. Den store taperen er de lokale laksefamiliene som har bygd seg opp. I tillegg til å ta penger fra selskapene får disse eierne en dramatisk skatteskjerpelse på formue. Verdsettelsesfradraget reduseres fra og med i år fra 45 prosent til 25 prosent samtidig som skattesatsen på formue øker. Dette medfører en økning av skattegrunnlaget på 36 prosent. For store formuer øker skattesatsen fra 0,85 prosent i 2021 til 1,1 prosent i 2022. Det er en økning i formueskattesatsen på nær 30 prosent. Samler vi de to blir skatteskjerpelsene en samlet økning i det som skal betales i formueskatt på 75 prosent! For å kunne betale formueskatten må de ta verdier ut av selskapene som samtidig får økt skattetrykk.

▪Er dette et problem for laksebaronene?
Vi lar Svein-Gustav Sinkaberg som er nær knyttet til tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sine uttalelser i fra oktober i år tale for seg selv:

• Fra en samlet omsetning på om lag 2,5 milliarder betaler virksomheten alt i dag vel 250 millioner i skatter og avgifter av et overskudd på cirka 500 millioner kroner. Eierne må ta ut nær 14 millioner (fra allerede beskattet overskudd) for å dekke dagens formue- og utbytteskatt. Foreslått verdifastsetting av eksisterende tillatelser og økt utbytteskatt vil innebære økning på 480 prosent, til 67 millioner kroner.

▪Legger vi bort alle tallene og beregningene så dreier dette seg i bunn og om hvem som skal forvalte pengene. Lokale oppdrettsbaroner og selskaper med lokal forankring, eller byråkrater med sete i Oslo i kompaniskap med politikere i Oslo.

Vedum sa til VG 15. desember med referanse til merskatten som skal betales:

• Dette er jo inntekter som skal komme kysten vår til gode, som i Trøndelag. Store deler av dette skal tilbake til kystkommuner og kystfylker…

▪Dette må være det største mageplasket og lurendreieriet til en som vi i utgangspunktet trodde talte distriktenes sak. Vedum vet veldig godt at penger inn i statskassen og hvordan pengene skal fordeles er en oppgave som tilligger behandling i Stortinget. Uttalelsene har liten eller ingen betydning for annet enn den korte perioden han er der han nå er.

▪For oss I Nordnorsk Rapport er vi ikke i tvil. Legg bort grunnrentebeskatningen slik den er nå. Vent til høringsrunden er ferdig og la de som gjennom flere tiår har klart å bygge opp livskraftige lokale samfunn som eksempelvis i Lovund få lov til å fortsette med den gode jobben. Det er distriktspolitikk på sitt beste! Næringen er selvåpen for å bli beskattet mer, men de vil ha en annen utforming.

– Alle som kan lese et regnskap vil kunne se at vi har hatt en tøff periode, men emisjonen og den nye kapitalen ga oss den likviditeten vi trengte for å håndtere situasjonen, forteller Kay-Hugo Hanssen. Foto: Privat

Vesteraalens AS nye styreleder Kay-Hugo Hanssen ser positivt på framtida til den tradisjonsrike bedriften på Sortland.

Av Bjørn Tore Bjørsvik

Etter noen år hvor utfordringene, blant annet pandemien, har stått i kø, så styret seg sist vinter nødt til å hente inn ny aksjekapital gjennom en emisjon. I mars viste fasiten omkring 40 millioner ferske kroner på konto. Den kapitalinnsprøytningen har de utnyttet til fulle, og konsernet er på rett kurs igjen.

– Alle som kan lese et regnskap vil kunne se at vi har hatt en tøff periode, men emisjonen og den nye kapitalen ga oss den likviditeten vi trengte for å håndtere situasjonen, forteller Kay-Hugo Hanssen til Nordnorsk Rapport.

Tromsø-baserte Hanssen er for mange kjent som konsernsjef i Kræmer-konsernet. Han har sittet i styrene til både Vesteraalens AS og eierselskapet Vesteraalens Invest AS, og har nå overtatt som styreleder i begge selskapene etter Eivind Martin Simonsen.

– Nå ser vi framover!

Hermetikk, takk!
– Hovedfokus for oss etter emisjonen har vært å sørge for at vi har god drift, forklarer han.
– Og da mener jeg aktiviteter som sørger for stabil likviditet og som gir positive resultateter.

De aktivitetene finner man først og fremst på hermetikkfabrikken, i produksjonslinjene for fiskeboller og fiskeolje.

– Målet har vært å optimalisere og robustgjøre de to produksjonslinjene. Det hjelper lite å ha en flott fabrikk som lager verdens beste fiskeboller om vi ikke utnytter den fullt ut. Vi er ikke der helt ennå, men jobber hele tiden for å forbedre oss og for å bruke kapasiteten bedre.

– Tilbake til det vi er gode på
Ambisjonen om å få i gang en filetproduksjon som tidligere styreleder flagget i mars da emisjonsresultatet ble offentliggjort, er foreløpig ikke realisert.

– Det er mye som skal avklares før den produksjonen kommer i drift, sier han, og er tydelig på at en slik produksjon ikke er aktuell i 2022.

– Vi har tonet ned alle prosjekter som ikke gir umiddelbar effekt, og gått tilbake til det vi er gode på: Fiskeboller og fiskeolje. Litt sånn «skomaker, bli ved din lest,» smiler han.

Lys i horisonten
Kalenderen drar seg mot 2023, og Hanssen er optimist på vegne av Vesteraalens-selskapene i det nye året.

– Fortsatt er det slik at Vesteraalens må håndtere noen ettervirkninger av de årene vi har vært gjennom, men vi jobber med det hver dag, og blir stadig bedre på å utnytte ressursene våre. Derfor ser jeg positivt på framtida, sier han.

– Fremdeles er det mye å ta tak i, mye som skal gjøres, ting som skal oppgraderes, og vi er inne i et langsiktig løp – et løp vi må bare stå i, slår han fast, og legger til:

– Men det ser bra ut!

Erling Walsøe (til venstre) har ledet hjørnesteinsbedriften Jangaard Export AS i Gjesvær i 48 år. Tidligere i høst lot han sin sønn, Marius Walsøe, ta over som daglig leder. Foto: Geir Johansen

Etter at Erling Walsøe har vært daglig leder for hjørsteinsbedriften Jangaard Export AS i Gjesvær i 48 år lot han tidligere i høst sin sønn, Marius Walsøe, ta over som daglig leder.

Av Geir Johansen

– Den viktigste lærdom min far har gitt meg er viktigheten av å ha god arbeidsmoral, sier Marius. Den 7. april i år fylte Erling Walsøe 70 år. Den kjente, til tider omstridte, og mye omtalte gjesværingen har ingen betenkeligheter med å overlate den daglige ledelsen av hjørnesteinsbedriften i fiskeværet til sin sønn. Marius Walsøe (29) sier at han ikke så for seg at han skulle overta bedriftsledelsen for få år siden. – Men så ble det som det ble. Jeg har jo alltid hatt et nært forhold til denne bedriften. Jeg har arbeidet her i ti år, og jeg merker at jeg trives godt med dette arbeidet nå, sier han.

70-årsgave
Nordnorsk Rapport møter de to generasjoner Walsøe i vakre Gjesvær kirke, som eies av Erling Walsøe. På bordet ligger en 70-årsgave som Erling Walsøe både ble rørt og imponert over å få. Hans sønn Marcus og hans russiske kone Natalia har nedlagt mye arbeid og tid i å finne frem til utklipp fra aviser, tidsskrifter og blader med omtale av Erling Walsøe og hans lange yrkesliv; fra tidlig 1970-tall og frem til i dag.

Fikk tryggheten
Erling Walsøe vokste opp i Gjesvær. Han er sønn av Alf Walsøe (1918-1961) og Sara Walsøe; med pikenavn Olsen (1926-2018). Fra barnsben av fikk Erling et nært forhold til fiskeri, og hans barndom var som unger flest pleide å være i et fiskevær nordpå. – Jeg var bare ni år da min far døde. Min mor fikk ansvar for å oppdra tre barn alene i ei tid da det ikke var flust av materielle goder. Men som barn fikk vi den tryggheten som vi hadde behov for, og det var viktig for videre utvikling, sier han.

Nysgjerrighet
Fra han var barn kan Erling Walsøe huske at han hadde mye nysgjerrighet i seg. – Jeg ville finne ut av hva som lå bak utviklingen, jeg ble tidlig opptatt av historie. Jeg drømte vel egentlig om å bli arkeolog for å kunne utforske temaer nærmere. Jeg ville også ut for å se meg om i verden. Jeg var også nysgjerrig på det samiske, så etter endt barneskole i Gjesvær dro jeg og bodde på internat i Karlebotn i Nesseby. I løpet av tiden der ble jeg bedre kjent med det samiske.

Arbeid som lærer
Han gikk på realskole i Arendal og deretter på latinlinjen på videregående skole i Bergen. Da denne var unnagjort arbeidet han som lærer; først et år i Steinkjer og deretter i to år i Kløfta utenfor Oslo. Mens han var hjemme i ferier arbeidet han på fiskebruket i Gjesvær som den gang ble drevet av Markus Akselsen. – Jeg var også så heldig at jeg ble kjent med to arkeologer fra Bergen som gjorde undersøkelser i området her. Jeg fikk være med dem ute på feltarbeid, og det var både spennende og veldig lærerikt for meg, forteller han.

Daglig leder
Ålesund-firmaet Jangaard overtok fiskebruket i 1973, og Erling Walsøe ble ansatt ved bruket. Etter et halvt år fikk han tilbud om å bli daglig leder og takket ja til det. Han fikk god hjelp i en overlappingsperiode av tidligere daglig leder Daniel Kemi. Etter 48 år som leder av fiskeindustribedriften Jangaard Export avdeling Gjesvær har han solgt sine 50 prosent av aksjene i selskapet. – Satsing på saltfisk av god kvalitet har hele tiden stått sentralt for bedriften. Jeg er litt stolt over at vi i dag er en av bedriftene i landet som kan levere saltfisk av aller beste kvalitet, sier
han.

Væreier
Erling Walsøe er også kjent for å være væreier, eller nessekonge, som man sa i tidligere tider. Ja, etterhvert kjøpte jeg opp store deler av både øyer og landområde i Gjesvær. Jeg overtok det som var i Gjesvær handel sin eie fra 1880. På den tiden hadde jeg en samboer fra Hedmark. Hun var fortvilt og oppgitt over at jeg valgte å kjøpe eiendommene. – Du skal se at det ikke vil komme noe godt ut av det, advarte hun.

To sider
– Og det gjorde det heller ikke?

– Denne siden av min virksomhet har hele tiden hatt to sider. I et lite samfunn er det ikke alle som liker at man stikker seg ut; spesielt ikke når noen fra min tidligere lutfattige familie gjorde det. Det har vanket en god del misunnelse. Men jeg føler at jeg også har blitt respektert for det jeg har gjort for samfunnet her. Jeg og min kone driver fortsatt butikken Gjesvær handel her, og de fleste utkantsbutikker er jo i dag borte. Da jeg kom tilbake til Gjesvær på begynnelsen av 1970-tallet hadde stedet 370 innbyggere. Nå er innbyggertallet på rundt 80.

Kunst og kultur
En viktig del av Erling Walsøe sitt virke har vært hans livslange interesse for kunst og kultur. I kirka og i en bygning ved siden av har han gjennom mange år bygd opp en imponerende samling av gamle kart, bøker og fotografier. Han besøkte Russland for første gang mens det enda var Sovjetunionen i 1986/87. Han har samarbeidet nært med organisasjoner og personer som driver med kunst og kultur i nabolandet og hatt flere utstillinger av noe av det han har i sin samling der. – Jeg ble jo ikke arkeolog, men arbeidet jeg har gjort for å samle historisk verdifullt materiale kan kanskje være et uttrykk for at jeg likefullt har fått undersøkt saker og ting, sier han.

Utvider bedriften
Det sprenges og graves rundt fiskeindustri-anlegget i Gjesvær. Planen er å oppføre et nytt produksjonsbygg på rundt 1000 kvadratmeter. Man skal i tillegg renovere den gamle delen av anlegget, etablere to mottakslinjer, få nye frys- og kjølesystemer med mer. Daglig leder Marius Walsøe håper at grunnarbeidet med det nye bygget kan starte før jul. Så langt er det beregnet rundt 12 måneder til å klargjøre det nye bygget. Produksjonen vil gå som vanlig, mens det nye bygget settes opp. – Mens vi til nå har hatt sesong fra i slutten av januar til i slutten av september satser vi på å få utvidet sesongen og kanskje få til helårlig drift. Med det håper vi at ansatte vil bosette seg her i den flotte bygda vår. Det er spennende tider, og jeg håper vår satsing skal vise at Gjesvær er et godt sted å bo og arbeide i årene framover, sier Marius Walsøe.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran lover en mer rettferdig fiskeripolitikk i den nye kvotemeldingen. Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor

Regjeringen tar mål av seg til å stoppe sentraliseringen i fiskeriene.

Av – Edd Meby

– Målet er å sørge for en mer rettferdig fiskeripolitikk, og å stoppe sentraliseringen som har pågått, fordi vi ikke ønsker at mer og mer rettigheter skal samles på færre hender, sier fiskeriminister Bjørnar Skjæran til Nordnorsk Rapport.

Mye kritikk
Noe av det første regjeringen Støre gjorde høsten 2021 var å starte arbeidet med en ny kvotemelding. Da hadde kritikken haglet mot den kvotemeldingen som ble lagt frem av regjeringen Solberg, og Riksrevisjonen karakteriserte i sin rapport i 2020 fiskeripolitikken som en «konsentrasjon av eierskap, færre og større fartøy og negative endringer for kystsamfunnene». Fiskeriministeren uttalte følgende da han i august 2022 ble intervjuet om målet med den nye meldingen:

– For denne regjeringen er fiskeripolitikk også distriktspolitikk. Utformingen av kvotesystemet er rett og slett med på å forme landet vi bor i. Det har derfor konsekvenser både for næringen og fiskeriavhengige lokalsamfunn hvordan kvotesystemet utformes.

Legger lista høyt
Dermed er lista lagt og det er skapt forventninger i næringen. Ikke minst når Skjæran sier at «i stedet for stadig mer sentralisering, ønsker vi å legge rammene for en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som gir økt aktivitet og flere helårsarbeidsplasser langs kysten vår.» Da er spørsmålet: Hvilke grep kan en fiskeriminister ta for å fylle disse ambisjonene med realitet?

– Der er flere verktøy i verktøykassen. Vi har flere ting som vil ligge til grunn for meldinga, blant annet regjeringsplattformen, rapporten fra Bearbeidingsutvalget, og Riksrevisjonens rapport. Vi jobber bredt med dette, for å rydde opp og skape forutsigbarhet, basert på det næringa har sagt – at den kvotemeldinga som den forrige regjeringen brukte seks år på, ikke avklarte sentrale deler av politikken, og har skapt en umulig situasjon, sier Skjæran.

– Vi har fra første dag jobbet nært med næringa, og alle deler av den har vært representert i en referansegruppe som hadde flere møter våren 2022, og nå jobbes det for fullt for å ferdigstille meldingen. Vi skal komme til Stortinget med ei helhetlig melding, der våre forslag er godt utredet. Vi har også tatt til oss ønsket fra næringa om en politikk som kan samle et bredt flertall. De vil ha forutsigbarhet. Vi ønsker også et sterkere industrifokus, å legge til rette for mer aktivitet på land og styrke samfunnskontrakten mellom hav og land, samtidig som vi legger til rette for god lønnsomhet i alle flåtegrupper.

Fire tema – 50 innspill
I juli sendte Fiskeridepartementet på høring fire notater med temaer som alle er sentrale for kvotemeldinga, med høringsfrist 7. oktober. De fire temaene som ble sendt ut har resultert i rundt 50 høringsinnspill:
1. Rammebetingelser for den minste kystflåten.
2. Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger.
3. Fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen.
4. Kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild.
⦁ Høringen har som forventet skapt et stort engasjement. Det er bra, fordi dette er en viktig og prioritert sak for oss. Jeg registrerer at en stor del av innspillene korresponderer godt med Hurdalsplattformen., sier Skjæran – som lover å legge frem den nye kvotemeldingen på nyåret.

Unik kystflåte
Norges Kystfiskarlag var godt tilfreds med formuleringene da regjeringen Støre presenterte sin politikk høsten 2021, og er også tydelig i sitt høringsnotat som ble levert i oktober:
«Kystflåten må for fremtiden forbli lokal og fiskereid. Dette er det viktigste premisset for kystflåtens unike rolle og betydning i kystsamfunnene, hvor nærhetsprinsippet sikrer at de som bor nært ressursene skal ha rett til å høste av den. Det er dette formålsparagrafene i havressursloven og deltakerloven er tuftet på. Prinsippene må derfor styrkes – og ikke lempes på, i overgang til nytt kvotesystem.»

Fordelingspolitikk

Kystfiskarlaget etterlyser samtidig en fordelingsdebatt som involverer hele næringa, både fiskere, industri og befolkningen.
«Fiskeriavhengige samfunn har over tid hatt en negativ befolkningsutvikling i takt med økt strukturering og bortfall av lokale fiskeleveranser. Struktur var i sin tid et nødvendig tiltak. Men det som skulle være en medisinering for lønnsomhet, har gjennom stadige økninger av strukturtak endt opp med en overmedisinering. Igjen sitter man med en flåte med betydelig økt kapasitet og økte utslipp.»

Tvil og usikkerhet
Norges Fiskarlag finner det i sitt høringsinnspill kritikkverdig at det har oppstått tvil og usikkerhet om hvordan de utløpte strukturkvotene skal fordeles innad i gruppene.

«Dette setter næringsaktørene i en svært vanskelig situasjon, og skaper usikkerhet om hvilket framtidig driftsgrunnlag fartøyene vil disponere. Fiskarlaget viser også til at praksisen ved fordeling av strukturgevinster ved avkorting har vært forskjellig i de ulike flåtegruppene gjennom årene, og peker på at høringsnotatet fra departementet ikke svarer opp behovet for en inngående gjennomgang av hvordan ulike modeller for tilbakefall vil slå ut.»

ORDLISTE FISKERIKVOTER

Kvotesystemet: Regler for hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske og hvordan de kan fiske.
Strukturkvoteordningen: Ordning som legger til rette for at et fartøy kan øke kvotegrunnlaget, ved å tildeles strukturkvote som følge av at et annet fartøy tas ut av fiske og oppgir sitt kvotegrunnlag. En strukturkvote kan fordeles på flere fartøy.
Trålstigen: Fordelingsmekanisme for torsk mellom hav- og kystflåten, som følge av størrelsen på den norske totalkvoten.
Fartøykvote: Fartøykvote er en kvote som tildeles et bestemt fartøy i et adgangsregulert fiskeri for en nærmere avgrenset tidsperiode, normalt ett år.
Grunnkvote: Et fartøys opprinnelige kvote for hvordan og hvor mye det kan fiske.
Gruppekvote: Del av norsk kvote som en nærmere avgrenset del av flåten kan fiske.
Kvotegrunnlag: Alle kvoter og fisketillatelser som et enkeltfartøy er tildelt.

Rana kommune bidrar med 450 millioner og næringslivet 150 med millioner til den nye flyplassen i Rana. Foto: Polarsirkelen lufthavnutvikling/Nordic – Office of Architecture.

Må Nord-Norge bare glemme penger til veier, tog og havner når tre flyplasser stikker av med 20 milliarder av samferdselsbudsjettet?

Av – Edd Meby

Når kampen om kronene i Nasjonal Transportplan (NTP) blir hardere og samferdselsministeren varsler nye prioriteringer, legger det kraftige føringer for fremtiden til nordnorske prosjekter.

Pengene brukt opp?
En av de som heller kaldt vann i blodet på optimistiske nordlendinger er politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, som i en kommentar i avisa skrev:
«Ingen bør derfor bli overrasket om prisen på disse flyplassprosjektene de neste årene øker med over 50 prosent, kanskje mer. Det vil øke faren for at investeringene i Evenes, Rana og Bodø blir så gigantiske at de vil fortrenge mye annet innenfor samferdsel i Nord-Norge i mange år fremover. Når fylkespolitikerne nordfra nå reiser til Oslo og forlanger elektrifisering av Nordlandsbanen og dobbeltspor på Ofotbanen, vil det være for døve ører. Pengene er jo allerede brukt opp på rullebaner.»

Ja og nei…
Ordfører i Vågan i Lofoten, Frank Johnsen, mener han allerede ser konturene av den utviklingen Fjellheim frykter: – Hvis det skal investeres i tre nye flyplasser i Nordland kan det nok medføre at andre prosjekter i Nord-Norge blir skjøvet langt ut i tid. Det er i alle fall slik at vårt prosjekt med felles flyplass i Lofoten skyves ut i tid.

På den annen side har du tidligere narvikordfører Olav Sigurd Alstad. Han deler ikke Johnsens bekymring: – Fly brukes stort sett til å frakte folk. Det vi bør være opptatt av er hvordan vi skal frakte gods, og det krever bedre veier. Sånn sett kan man ikke sette disse tre flyplassprosjektene opp mot for eksempel fergefri E6.

Feil fokus
Det prosjektet som blir først ferdig er den nye flyplassen i Mo i Rana. Prislappen er satt til 3.3 milliarder kroner. I fjor ble det klart at Stortinget bevilget 2.7 milliarder til prosjektet. Forutsetningen var et spleiselag der Rana kommune og næringslivet bidrar. Ordfører i Mo i Rana, Geir Waage, mener dette er feil fokus at flyplasser vil fortrenge andre prosjekter. – Flyplassen i Mo i Rana henger sammen med vekst og utvikling i landsdelen og spesielt i Helgelandsregionen. Helgeland er i dag den industrielle og økonomiske motoren i landsdelen når man summerer industri, sjømatnæring og turisme, sier han.

Mellom Værnes i Trøndelag og Bodø i Nordland, som er en veistrekning på 700 kilometer, kan ikke arbeidshesten i luftfarten, Boeing 737, lande. Men fra fjerde kvartal i 2025 kan den lande på den nye flyplassen i Mo i Rana. Dette er avgjørende for å få til nye industrietableringer. Rana kommune har lagt 450 millioner på bordet til ny flyplass, og næringslivet 150 millioner. Dette sier noe om både evnen og viljen til kommunen og industrien til å bidra til det grønne skiftet.

– Bortsett fra de tre flyplassene; hvilke andre store nordnorske samferdselsprosjekter mener du bør ha prioritet?

– Konkrete prosjekter vil jeg ikke mene så mye om, men jeg tror landsdelen med fordel kunne snakke mer sammen om hvilke samferdselsprosjekter man skal prioritere for å skape vekst og utvikling i landsdelen, slik man har gjort i andre regioner og landsdeler i Norge. Vi burde se landsdelens behov i sammenheng med regjeringens forslag til ny grønn industri og Nordområdesatsingen.

Nord sett fra sør
Stortingspolitiker og medlem i samferdselskomiteen, Mona Fagerås (SV) sitter i tiden som kommer nært beslutningsprosessene, og maner til nøkternhet i Nord-Norge. Hun er redd for at Lofoten har mindre sjanser for en flyplass etter ny flyplass i Bodø og Rana er vedtatt.

– De nasjonale politikerne, til og med en sittende minister, har vært i Lofoten og lovet storflyplass, men jeg er redd de har kastet blår i øynene på folk. Særlig sett i forhold til at vi også nå må ta en fot i bakken i forhold til store investeringer i samferdselssektoren. Det er et problem at vi har to gedigne prosjekter i Nordland fra før. Skal nasjonale politikere prioritere enda en storflyplass i Nordland? Jeg tror det blir veldig vanskelig. Det blir ei stor pedagogisk utfordring å argumentere for dette nasjonalt.

STORT OMRÅDE: Arealet som konsekvensutredes for undersjøisk gruvedrift er 1,5 ganger så stort som Norges landareal. Grafikk: Oljedirektoratet

Kan gruvedrift på havbunnen bli et industrieventyr som avløser oljealderen i Norge? Konsekvensutredningen som skal være ferdig i 2023 tar sikte på gi flere svar. Samtidig mangler det ikke på advarsler.

Av – Jonas Ellingsen

En rapport fra Rystad Energy i 2020 slo fast at hvis de mest optimistiske anslagene innfris, kan utvinning av mineraler på havbunnen gi Norge 180 milliarder kroner i årlige inntekter og 21.000 nye arbeidsplasser.
I fjor la NTNU frem en rapport basert på fem års studier og prøvetaking. Konklusjonen var at det er et “betydelig potensial for marine mineralressurser i norske farvann” – og at det kan ligge verdier for 1000 milliarder på havbunnen.

Åpningsprosess
Gruvedrift på havbunnen foregår ingen steder i verden pr i dag, men fokuset på disse ressursene blir sterkere. Kartlegging viser så langt forekomster av kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull. Dette er metaller som vil være avgjørende for et grønt skifte der samfunnet i enda større grad skal elektrifiseres.

Oljedirektoratet og andre forskningsmiljøer har i flere år kartlagt ressursene i våre havområder. I 2019 vedtok Stortinget havbunnsmineralloven, som åpner opp for fremtidig leting og produksjon. I statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget 30 millioner kroner til mer kartlegging av havbunnsmineraler.

Konsekvensutredning
Samme år besluttet regjeringen å utrede konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Utredningen skal være klar innen 2023. Et forslag til program for utredningen ble sendt ut på høring i januar 2021. I høringssvarene kom advarsler på rekke og rad fra forskere og miljømyndigheter, der både Miljødirektoratet og klima- og miljødepartementet advarte sin egen regjering. Innvendingene gikk i hovedsak på hastverk og knapp tidsplan for utredningen :

“På grunn av det lave kunnskapsnivået om både ressurser og miljøforhold i utredningsområdet, er det nødvendig å hente inn store mengder kunnskap for å sikre et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Tidsplanen foreslått i programmet for konsekvensutredning muliggjør ikke en slik kunnskapsinnhenting for hele utredningsområdet”, uttalte Klima- og miljødepartementet. Til tross for protestene vedtok regjeringen planen.

– Poenget med en konsekvensutredning er jo nettopp å innhente kunnskap. Programmet vi legger opp til ivaretar muligheten for å hente inn den kunnskapen vi trenger, sa olje- og energiminister Tina Bru (H) til NRK.

Norge i front
Gruvedrift på land har i alle år vært omstridt og det blir neppe mindre diskusjoner omkring gruvedrift under vann. Flertallet av verdens land har en restriktiv holdning, Det internasjonale havpanelet advarer også mot marin gruvedrift i sin rapport fra desember 2020, men Norge velger å være i forkant av utviklingen.
Organisasjoner som Havforskningsinstituttet og WWF viser blant annet till at utredningsområdet er enormt stort – 1,5 større en Norges landareal – og at kunnskapen om både ressurser og sårbare biologiske systemer på havdypene er alt for liten. Det kan derfor være ødeleggende å slippe industrien til før forholdene er grundig kartlagt.

– Naturen i dyphavet, og dens funksjon for resten av livet i havet, kan ta stor skade hvis det settes i gang med kunnskapsløs gruvedrift, sier generalsekretær i Verdens naturfond WWF, Karoline Andaur

Grønt press
Samtidig er presset stort for å gjennomføre et grønt sikte, der havbunnsmineralene hevdes å ha en avgjørende rolle. Det internasjonale energibyrået IEA har i rapporten “The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transitions” vist at metallbruken per energienhet har steget med 50 prosent de siste ti årene som følge av økningen i bruk av fornybar energi.
Blant annet krever elektriske biler seks ganger så mye metaller som konvensjonelle biler. Elektrisitet frembrakt fra vindturbiner krever ni ganger så mye metaller i forhold til et gassfyrt elektrisitetsverk, ifølge IEA

———————————————————————————————————-

Fakta: Havbunnsmineraler

Havbunnsmineraler er sulfider, manganskorper og mangannoduler som dannes i de dype delene av havet.

På norsk kontinentalsokkel finner man sulfider og manganskorper, og de inneholder metaller og mineraler som er viktige i teknologien som omgir oss i dag – som batteri, vindturbiner, PC og mobiltelefoner.

Regjeringen har besluttet å sette i gang en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, og det legges opp til et tilsvarende konsesjonssystem som for petroleumsvirksomheten.”

Oljedirektoratet har fått i oppdrag av Olje- og energidepartementet (OED) å kartlegge de kommersielt mest interessante mineralforekomstene på norsk kontinentalsokkel.

Lov om mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel – havbunnsmineralloven – trådte i kraft 1. juli 2019.

Kilde: Oljedirektoratet

REKORDÅR, MEN SKYER I HORISONTEN: Eksportverdien for norsk sjømat kommer for første gang til å passere 150 milliarder i 2022. Foto: Flickr/Redningsselskapet

I oktober ble det eksportert norsk sjømat for 15,4 milliarder kroner. Dette er tidenes høyeste verdi i en enkeltmåned.

Av – Edd Meby
Økningen var på 3,3 milliarder kroner, eller 27 prosent, fra samme måned i fjor. Eksportverdien i oktober var 727 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var september 2022. Dette betyr at eksportverdien for norsk sjømat i 2022 for første gang kommer til å passere 150 milliarder.

En halv milliard om dagen
– Norsk sjømateksport opplevde en historisk vekst i oktober. Verdien på 15 milliarder kroner er ikke bare en solid rekord. Det betyr at vi hver eneste dag i denne måneden eksporterte sjømat for i underkant av 500 millioner kroner. Det er enorme tall og forteller hvor viktig denne næringen er for Norge, uttalte administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer da tallene nylig ble presentert.
I løpet av årets 10 første måneder eksporterte Norge sjømat for 123,9 milliarder kroner. Det er 27,1 milliarder kroner foran samme periode i fjor og gjelder for en rekke arter, som laks, torsk, ørret, sei, hyse og reker.

Usikkerhet
Samtidig med at alle rekorder slettes, er det knyttet noe usikkerhet til fremtiden. De økte kostnadene norsk sjømatnæring ble påført under pandemien, gjentar seg på grunn av krigen i Ukraina, noe som samlet gjør at den verdiøkningen vi nå ser i eksporttallene er helt nødvendig.
Den generelle økonomiske utviklingen i verdensøkonomien kan også gi grunn til en viss usikkerhet. Den rekordhøye inflasjonen reduserer familienes kjøpekraft og kan medføre endringer i forbrukermønster. Det rapporteres allerede fra Europa at det er en nedgang i hjemmekonsumet av sjømat.
Forventninger om en betydelig svakere økonomisk utvikling kaster derfor en skygge over utsiktene framover, understreker Sjømatrådets administrerende direktør.

Svak krone
Analytiker Finn-Arne Egeness i Nordea følger sjømateksporten på nært hold, og hans analyse etter oktobertallene er denne:
Norsk sjømat vil år igjen sette ny eksportrekord, slik den «alltid» gjør når det ikke er kriser i markedet. Eksportverdien i år stimuleres ytterligere av høye matvarepriser, økt inflasjon og en svak krone mot flere viktige valutaer. Grunnrenteskatten øker imidlertid usikkerheten for laks og ørret.

Lavere kvote – økt pris
I oktober gjorde førstehåndsprisen på fryst torsk et ytterligere hopp. I Norges Råfisklag var snittprisen 56 kroner per kilo, etter at den fra juni til september varierte mellom 51 og 53 kroner. Spørsmålet før vintersesongen er hvordan markedet vil reagere på den varslede kvotenedgangen for neste år, samtidig som kjøpekraften til europeiske forbrukere svekkes på grunn av økte levekostnader og stadig høyere renter.
På grunn av store kvoteoverføringer blir den reelle nedgangen i torskekvoten i 2023 på over 30 prosent, en så stor nedgang har vi ikke hatt i moderne tid. Derfor vil torskeprisen i januar 2023 være betydelig høyere enn i januar 2022, både for fersk og fryst torsk, mener Egeness.

———————————————————————————————————-

EKSPORTEN I OKTOBER

133.105 tonn laks til en verdi av 10,6 milliarder
5.019 tonn ørret til en verdi av 465 millioner
2.080 tonn fersk torsk til en verdi av 131 millioner
4.697 tonn fryst torsk til en verdi av 274 millioner
9.287 tonn klippfisk til en verdi av 709 millioner
1.714 tonn saltfisk til en verdi av 113 millioner
570 tonn tørrfisk til en verdi av 146 millioner
26.651 tonn sild til en verdi av 398 millioner
75.639 tonn makrell til en verdi av 1,4 milliarder
110 tonn kongekrabbe til en verdi av 77 millioner
231 tonn snøkrabbe til en verdi av 33 millioner
1.446 tonn reker til en verdi av 104 millioner