Nordlys og midnattsol er viktige trekkplaster for å lokke cruiseturister til Hurtigruten. Foto: Stian Klo

I Hurtigruten renner pengene ut nesten fortere enn de kommer inn. Dette skyldes at selskapet sterke tilknytning til turistindustrien, som gjør selskapet til et av de hardest rammede av koronapandemien.

Av Knut Ørjasæter

Opprinnelig var Hurtigruten en skipsrute langs norskekysten fra Bergen til Kirkenes, med gods, post og passasjerer. 34 havner skulle anløpes, og en rundtur Bergen–Kirkenes–Bergen tar i underkant av elleve døgn. I dag har Hurtigruten har 3 forretningsområder. Hurtigruten Norge som trafikkerer den opprinnelige skipsruten, Hurtigruten Expeditions som er en satsning på reiser til unike steder i verden som Arktis, Antarktis og andre unike destinasjoner. Kundene er primært internasjonale turister over 40 år som søker unike naturbaserte opplever forskjellige steder i verden. I dette cruisesegmentet er Hurtigruten den største og ledende operatøren i verden. Hurtigruten Destinasjoner er det tredje forretningsområdet, med Hurtigruten Svalbard som en av de viktigste merkevarene.

Krisetall
På to år, i 2021 og 2020, har selskapet hatt en samlet omsetning på 491 millioner euro eller rundt 5 milliarder kroner. På samme tid tapte selskapet 445 millioner euro eller vel 4,5 milliarder kroner. Selskapet tapte med andre ord over 90 øre for hver krone som ble omsatt. Dette er ikke holdbart og vil medføre at selskapet vil ha behov for å få inn mer egenkapital eller risikere å gå til skifteretten. Ved utgangen av 2021 hadde selskapet en negativ bokført egenkapital på over 3,5 milliarder kroner. Egenkapitalandelen var minus 26 prosent.

Konsernet har en rentebærende gjeld på i underkant av 15 milliarder kroner, der over 4 milliarder skal tilbakebetales i løpet av de neste 2 årene. Det kan det bli tungt om markedet og resultatene ikke bedrer seg dramatisk. Det er blant annet krav i obligasjonslån selskapet har om at Hurtigruten gruppen må ha minst 15 millioner euro i fri likviditet og at likviditeten må være 50 prosent høyere enn kommende rente og gjeldsnedbetalinger.

For å bedre likviditeten tilførte aksjonærene selskapet 75 millioner euro eller over 750 millioner kroner i aksjonærlån i september 2021. I tredje kvartal 2022 har aksjonærene forpliktet seg til ytterligere å tilføre selskaper 55 millioner euro eller over 550 millioner kroner i aksjonærlån.

I forbindelse med fremleggelse av rapport for annet kvartal i år uttalte selskapet at driften er tilbake til normalen. Videre understreket selskapet i kvartalsrapporten at omsetningen økte med 200 prosent, sammenlignet med andre kvartalstall i 2021, og at en nå er nær samme nivå som andre kvartal i 2019, altså før pandemien. I årets andre kvartal endte omsetningen på 148 millioner euro eller vel 1,5 milliarder norske kroner. I andre kvartal året før var omsetningen 49 millioner euro.

Selv om kundene har begynt å komme tilbake og aktiviteten i 2022 er vesentlig bedre enn for foregående år, fortsetter selskapet å brenne penger. Første halvår 2022 tapte selskapet 21 millioner euro eller over 200 millioner kroner før avskrivninger, skatt, renter og nedskrivninger, også kalt såkalt EBITA.

Andre problemer i tillegg
Det er ikke bare økonomisk Hurtigruten gruppen har slitt. Omfattende koronautbrudd sommeren 2020 på MS Roald Amundsen medførte at mer enn 70 personer ble smittet. Det har gitt straff og bøter både for selskapet og kaptein og lege om bord på skipet. Det har også svekket selskapets omdømme. I tillegg ble selskapet utsatt for hackere i desember 2020. Det medførte tap på flere millioner kroner.

Tross problemer og store tap er Hurtigrutens ledelse optimister.
Med tanke på hva vi har vært gjennom de siste to årene, er utsiktene veldig positive, uttalte konsernsjef Daniel Skjeldam ved fremleggelsen av siste kvartalsrapport. – Så langt i dette kvartalet har våre skip hatt mange gjester, vi lanserer nye og spennende destinasjoner som vil øke den globale entusiasmen for eventyrreiser enda mer.

Om selskapet igjen klarer å tjene penger for resten av 2022 gjenstår imidlertid å se.

– En viktig ramme for havvindutviklinga må være sameksistens med eksisterende næringer og naturhensyn, mener Senterpartiets Siv Mossleth. Foto: Stortinget

Nord-Norge har gode forutsetninger for å utnytte havvind, mener stortingsrepresentant Siv Mossleth (Senterpartiet).

Av – Edd Meby

Fornybar kraft vil være viktig for lønnsomheten til prosjekter som skal bidra til lavere utslipp fra fastlandsindustrien, og for utvikling av nye næringer. Det er viktig at industrifylker, som for eksempel Nordland, tar del i denne utviklinga. Leverandørindustri i nord må også kunne utvikle seg i framtida. Men havvindsatsinga må ikke gå på bekostning av sjømatnæringen, advarer hun. 

En viktig ramme for havvindutviklinga må være sameksistens med eksisterende næringer og naturhensyn. Hvor kan havvindsatsinga skje uten at det gir uløselige interessekonflikter?  Elektrifiseringen av sokkelen må i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen, og Senterpartiet jobber for at Nord-Norge ikke blir akterutseilt i satsinga på havvind, sier Mossleth.

Stor optimisme
Optimismen er stor når det gjelder Norges muligheter med havvind. Industrien rundt flytende havvind alene kan skape hele 52.300 arbeidsplasser i 2050. Det tilsvarer om lag 25 prosent av sysselsettingen oljenæringen hadde i 2019, mener Norges Rederiforbund – og viser til en rapport fra Menon Economics, som har undersøkt arbeidsplasser, industrielle ringvirkninger, global markedsutvikling og mulighetene for eksport av flytende havvind.

Flytende havvind skiller seg fra bunnfast havvind ved at turbinene er festet til havbunnen med anker, i stedet for å være fastmontert. Grunnen til at Menon har sett på flytende havvind isolert, er at Norge her har særskilte fortrinn. Kartleggingen hevder at norske aktører kan ta en markedsandel på mellom 5 og 14 prosent av det globale flytende markedet. Rapporten oppfordrer til en raskere utvikling av flytende havvind dersom Norge skal kunne konkurrere internasjonalt.

Nord-Norges plass
Hvor er så Nord-Norges plass i denne utviklingen?

Stortingsrepresentant for Høyre, Bård Ludvig Thorheim, sier det slik til Nordnorsk Rapport:

80% av Norges havområder ligger nord for polarsirkelen og det finnes gode områder her som ikke er i konflikt med fiskeriinteresser.

–  Blir Nord-Norge akterutseilt i satsingen på havvind?

– Jeg frykter at det kan skje. Derfor må regjeringen få fortgang i dialogen med fiskerinæringen om konkrete områder. I tillegg må annen naturpåvirkning kartlegges raskt. Høyre har helt konkret gått inn for at områder utenfor Helgeland for eksempel må identifiseres siden det er gode vekselvirkninger med industri der. Vi nedsatte et samarbeidsforum med fiskerinæringa om dette under Solberg-regjeringen og etter snart ett år med Støre-regjeringen har de konkludert med å videreføre dette. Nøkkelen ligger i å identifisere områder som ikke er i konflikt med fiske og natur.

Nye områder fra NVE
Olje- og energidepartementet har nå gitt NVE i oppgave å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs basert på innspill fra en direktoratsgruppe, og å utarbeide forslag til konsekvensutredningsprogram. NVE skal i arbeidet med å finne nye områder som kan egne seg for fornybar energiproduksjon til havs forsøke å finne områder som legger til rette for god sameksistens med andre næringer.

Ytre Helgeland og eventuelt andre områder i Nord-Norge vil bli vurdert gjennom dette arbeidet, sa olje- og energiminister Terje Aasland i Stortinget nylig.

Nord-Norge har naturlige forutsetninger for å utnytte havvind, men er vi allerede i ferd med å bli akterutseilt? Foto: Statkraft

Nord-Norge har hav. Nord-Norge har vind. Er havvind-toget likevel i ferd med å gå fra oss?

Av – Edd Meby

Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø2 er åpnet for produksjon.
Regjeringen har det travelt og vil behandle konsesjonssøknader raskere.

Ambisjoner er å tildele områder for 30.000 MW havvindproduksjon i Norge innen 2040. Det er beregnet opp til 50.000 nye arbeidsplasser – alt etter hvor optimistisk man er.

De økonomiske ringvirkningene anslås til et sted mellom 25 og 60 milliarder.
Danmark, Belgia, Nederland og Tyskland skal investere for 1.500 milliarder i havvind i Nordsjøen.

I Nord-Norge er det flau bris i havvindsaken. Toget er i ferd med å gå fra oss. Det finnes i dag ingen nordnorsk strategi for å komme på offensiven, sier en sentral kilde med erfaring fra rikspolitikken til Nordnorsk Rapport.

Potensiell arealkonflikt med fiskerinæringen
Det er flere årsaker til at Nord-Norge ikke sitter rundt bordet når fremtidens havvindmuligheter diskuteres, noen åpenbare og andre ikke så synlige.

Den potensielle arealkonflikten med fiskerinæringen er selvsagt en viktig grunn. Fiskernes organisasjoner maner naturlig nok til forsiktighet, slik at man ikke risikerer å skade en etablert og fornybar næring i forsøket på å bygge opp en ny og fornybar næring.

Et annet argument for å tildele de første konsesjonene i sør er infrastruktur. Kablene som knytter det norske strømnettet til Europa ligger der. I tillegg er det mer kraftkrevende industri i sør enn nord, og dermed større behov for energi fra havvind.

Fordel blir borte
Nord-Norge har i stor grad vært mindre rammet av økningen i strømprisene, fordi vi har nok energi og fordi overføringsnettet sørover er en flaskehals.

Men dette vil ikke vare. Jo raskere elektrifiseringen av det norske samfunnet går, jo mer energi vil vi trenge. Da vil det nordnorske kraftoverskuddet som gir lavere priser, forsvinne – og Nord-Norge er nødt til å finne alternative energikilder, mener vår kilde.

Og finner ikke Nord-Norge ny grønn energi, for eksempel havvind, vindmøller på land eller andre alternativer, så vil næringslivet slite. Det kan bety at investeringer gjøres der det er lettere tilgang på grønn energi, i sør i stedet for i nord.

Krever mer energi
Batterifabrikken Freyr i Mo i Rana er et eksempel på slik ny strømkrevende industri. Det anslås at fabrikken pr år vil bruke like mye strøm som en norsk mellomstor by som Drammen. Etableringen vil snu opp ned på Rana-samfunnet, med store muligheter for vekst og tilflytting.

Billig strøm har alltid vært et konkurransefortrinn for norsk industri. Men etableringen av et stort vindmølleanlegg på Sjonfjellet møter sterk lokal motstand. Andre peker på at Nordland er et stort kraftfylke og har store mengder overskuddskraft som Freyr kan bruke. Uansett; noen frykter at Freyr vil ta sine investeringer ut av Rana om de ikke får tilgang på den energien som kreves.

Ingen vi se den…
Norge står med begge beina i en etisk debatt om utviklingen av grønn energi. Vi har historisk erfaring med å temme vannkraften, ofte til høylytte protester som motsetter seg slike naturinngrep. Nå når fremtidens nye energikilder skal utvikles og utvinnes får vi en ny diskusjon om hvordan dette skal kunne skje uten å ramme natur eller andre næringer.

Hvis fremtiden er grønn, hvor skal energien hentes fra? Hvis olje skal fases ut, hvis vannkraft er kontroversielt, vindmøller fører til demonstrasjoner og havvind truer våre fiskerier – hvor skal man da hente energi for å dekke et behov som synes umettelig? Solceller? I alle fall ikke i et nordnorsk klima. Satt på spissen; alle vil ha grønn energi, men ingen vil ha den som nabo.

Trenger samhandling
Det er en åpenbar ironi i at grønn industri som trenger grønn energi får smekk på fingrene i den offentlige debatten. Spørsmålet er ikke om vi vil ha det grønne skiftet, men hvilke kompromisser mellom natur og ny energi som er spiselige for Norge som nasjon, for eksempel i et nordnorsk perspektiv:

Nordnorske politikere må samhandle med næringslivet, kartlegge fremtidig behov for energi i landsdelen og gå i dialog med fiskerinæringen. Det er åpenbart fiskeområder som ikke skal belastes med havvindprosjekter, men det finnes andre lokaliteter i Nord-Norge. Et slikt samspill må være strategien videre dersom Nord-Norge skal få sin del av utviklingen innenfor havvind, mener vår kilde.

Pelagia har de senere år investert stort i anlegget sitt på Burøya i Bodø. Foto: Pelagia

BODØ: Hva norsk pelagisk industri betaler for råstoffet er offentlige tall i Norge. Det svekker bransjen i et internasjonalt marked.

 

Av – Edd Meby

– Våre kunder vet hva vi betaler for råstoffet, og de vet å bruke disse tallene mot oss når de skal forhandle pris, sier daglig leder i Pelagia AS Egil Magne Haugstad, hvor Pelagia Bodø Sildoljefabrikk er en avdelingene. 
 

Skader industrien

Sjømat Norge, som blant annet organiserer den pelagiske industrien i Norge, har tatt ut søksmål mot Norge Sildesalgslag for å få kjent deres praksis med å offentliggjøre konkurransesensitiv informasjon som ulovlig.  
I første rettsrunde fikk monopolisten Norges Sildesalgslag i april 2021 medhold i Hordaland tingrett i at lagets praksis med å gjøre prissensitiv informasjon tilgjengelig på sine nettsider, er lovlig og kunne fortsette. Sjømat Norges hovedpoeng er at prissensitiv informasjon fra Sildelagets auksjoner er forretningshemmeligheter, og at de må behandles deretter. Sjømat Norge mener at gjeldende praksis fra Sildelagets side ikke har hjemmel i lov, og at den skader kjøperne i industrien. 
 

Offentlige priser

Norges Sildesalgslag mener at korrekt og lik informasjon til samme tid til alle relevante fiskere og kunder på Sildelagets auksjoner øker verdiskapningen av norsk fisk.
– Dommen fra Bergen Tingrett slår fast at Sildelaget, med utgangspunkt i Fiskesalgslagsloven og i sine forretningsregler, oppfyller de kravene myndighetene har tillagt salgslagene i norsk fiskerinæring og dermed må de avvise påstandene til Sjømat Norge, sa Paul Oma, daglig leder i sildelaget da dommen fra tingretten forelå i mai i fjor.
 

Svekker oss

Styret i Sjømat Norge har i ettertid anket dommen, og nå setter Haugstad sin lit til at Gulating lagmannsrett skal komme til en annen konklusjon enn tingretten etter at ankesaken kom opp tidligere i vår.
– Jeg håper vi klarer å få lagmannsretten til å forstå vår situasjon. Norge er det eneste land i verden som omsetter pelagisk råstoff på denne måten, og det svekker vår konkurranseevne når kundene våre vet hva vi har betalt. Industrien har overlevd med dette handikappet, men vi svekkes år for år.
 

Det lukter «pænga»

Norske pelagiske produkter konkurrerer i et internasjonalt marked, og selv om Haugstad føler at bransjen jobber i motvind, så blir det i alle fall overskudd av jobbingen, og inngangen til 2022 har gitt økte priser. Gode resultater har også gitt grunnlag for store investeringer i anlegget i Lovund og på Burøya i Bodø, både i maskinpark og bygningsmasse. Nytt renseanlegg har redusert «Burøylukta» kraftig, men fremdeles «lukta det pænga» i byen.
– Vi har ambisjoner om å være en stor og viktig arbeidsplass både på Lovund og i Bodø også i fremtiden. Både kvoter og politikk påvirker oss, og av de to så er det nok politikken som bekymrer oss mest hele tiden, sier Haugstad.

———————————————————————————————–

Fakta: Pelagia Holding AS

Driftsinntekter 2020: 8.8 mrd
Driftsresultat 2020: 408 mill
Driftsinntekter 2019: 7.0 mrd
Driftsresultat 2019: 650 mill

 

Fakta: Pelagisk industri

 

• Pelagisk industri er bedrifter som tar i mot pelagisk fisk, det vil si fisk som går i stim.
• I Norge er dette fiskeri innen fiskeslagene sild, makrell, tobis, øyepål, kolmule, lodde og brisling.
• Mesteparten går til konsum (mat til forbrukere verden rundt), mens de mindre fiskeslagene som ikke er anvendes til direkte konsum, går til produksjon av fiskeolje og fiskemel.

———————————————————————————————–

Løft for sild etter korona

For første gang har Sjømatrådet laget en omfattende rapport for de pelagiske fiskeartene sild og makrell.

Rapporten skal gi eksportører og produsenter et innblikk i Norges viktigste markeder for makrell og sild. Fokus er på makrellmarkedene Japan, Vietnam, Sør-Korea og Kina, samt sildemarkedene Polen og Tyskland.

Koronakrisen har gitt den norske silda et løft i det europeiske markedet. I 2019 eksporterte Norge 354.000 tonn sild. Bare 4.000-6.000 tonn går til det norske markedet. Norge eksporterte 154.000 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår i år. Mens volumet har holdt seg stabilt, har prisen skutt i været. En verdiøkning på 30 prosent sammenliknet med samme periode i fjor kan ikke bare forklares gjennom en svak norsk krone, men viser en reell etterspørselsvekst.

Den kraftige økningen skjedde samtidig som koronapandemien medførte verdifall og redusert eksport for en rekke andre sjømatprodukter. En lignende opptur for den norske silda så vi også under finanskrisen i 2008 og 2009. Dermed kan det tyde på at sild selger godt når tidene er tøffe. Trolig skyldes det at sild er en relativt billig proteinkilde som er svært rik på næringsstoffer. I tillegg selges den både på boks, på glass og som vakuumpakket fisk, det vil si produkter med lang holdbarhet som er gode å ha i krisetider.

SENJA: Skal man tjene penger, må man ha vilje til å bruke penger. Det har Botnhamn Sveis AS gjort.

Takket være offensive investeringer har Botnhamn Sveis AS de siste årene opplevd en eventyrlig vekst. Foto: Botnhamn Sveis

SENJA: Skal man tjene penger, må man ha vilje til å bruke penger. Det har Botnhamn Sveis AS gjort.

Av – Edd Meby

Fra 2011 er omsetningen i bedriften tredoblet – fra 10 til over 30 millioner kroner.
De tre siste årene har driftsoverskuddet etablert seg på vel 3 millioner.
Fra 2018 til 2022 er det investert 35 millioner i anlegget i Botnhamn på Senja.
Eierne har hatt vilje til å satse, og det har vist seg å være en fornuftig strategi, sier daglig leder Ståle Richardsen, som i regnskapet for 2021 for første gang kunne notere en omsetning på over 30 millioner.

Stadig nye investeringer

I 2018 ble det investert i båtvogn, i 2020 ble det bygget hall slik at arbeidet kunne gjøres under tak og nå i 2022 står maskinene klare for å utvide landarealet til bedriften. I år er det også investert 1,5 millioner kroner i utstyr for såkalt UHP-spyling, det vil si at båtene spyles helt inn til blankt stål.
Det er kundene som etterspør slike tjenester, og sånn sett driver oss til nye investeringer, sier Fredriksen.

Internasjonalt miljø

Botnhamn Sveis har røtter helt tilbake til 1915, og er med sine 17 arbeidsplasser en solid og stabil bedrift på Senja. Den utmerker seg samtidig med et bredt internasjonalt miljø, med ansatte fra Litauen, Latvia, Kazakhstan, Romania, Polen og Libanon.
Det var nok litt tilfeldig da vi ansatte vår første fra Litauen i 2014, men senere er disse ansatte blitt det viktigste verktøyet vi har i rekruttering av fagfolk. De har venner og bekjente som ønsker å komme hit og jobbe hos oss. De ansatte er vår viktigste ressurs, forteller Ståle Fredriksen.

 

Havbruk viktigst

Han kan fornøyd registrere at markedet er godt for tiden, i en bransje der man er godt fornøyd med å kunne se to-tre måneder frem i ordreboken. Nå om dagen er det båt på land hele tiden. Havbruksnæringen er den viktigste kundegruppen, og utgjør ca. 80 % av omsetningen, mens fiskebåt og fiskeindustri på land står for ca 20 %. Økt ordretilgang har gjort at antall ansatte er økt fra 14 til 17 i 2022.

Tenker stort

Dermed ser Ståle Fredriksen med optimisme på fremtiden, og han legger ikke skjul på at det er ambisiøse planer om fortsatt vekst i Botnhamn.
Jeg startet her i 2017 og har fått være med på et lite eventyr, og dersom kommunen er med på å legge til rette for det, så kan vi fortsette å vokse. Jeg ser for meg at vi kan investere i en ny lift som kan ta båter på 700 tonn, og så håper jeg at vi i løpet av fem år fra nå kan ha bygd hall nummer to.

———————————————————————————————————-

FAKTABOKS: Botnhamn Sveis AS

Base: Botnhamn på Senja
Forretningsidé: Reparasjon, ombygging, nybygging av metallkonstruksjoner, motoranlegg, hydraulikkanlegg og elektriske anlegg, rettet mot maritim og marin næring.
Aksjonærer: Botnhamn Fisk AS 25,16 %, samt Odd Steinar AS, Br. Karlsen eiendom AS og Segla Fiskebåtrederi AS med 24,94 % hver.
Ansatte: 17
Omsetning 2021: 30 mill.
Driftsresultat 2021: 3 mill.

iFarm-sensoren skanner hver fisk og bruker automatisk bildebehandling for å gjenkjenne hvert enkelt individ. Foto: Cermaq

STEIGEN: Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring ønsker Cermaq å identifisere hver enkelt fisk i en merde og gi den en egen oppfølging og helsejournal.

 

Av – Edd Meby

Cermaq er den første bedriften i verden som forsøker å få til individbasert oppfølging av laksen i mæra gjennom utviklingskonseptet iFarm – et høyteknologisk system under utvikling. Dette skal installeres i mærene og gi detaljert informasjon om tilstanden til laksen, blant annet er det meningen at systemet etter hvert skal scanne og gjenkjenne hver enkelt laks. Det vil gjøre det lettere å bekjempe lakselus og gi hver enkelt laks tilpasset oppfølging. iFarm-prosjektet ble startet i 2020 og skal avsluttes i 2025.

Midtveis i prosjektet

Vi er nå midtveis i andre utsett og fase 2 i iFarm-prosjektet, der vi blant annet har hatt fokus på driftsoptimalisering og tilpasninger. Vi har også testet ut sorteringsmekanisme inne i merden. Nå klargjør vi parallelt for 3.utsett og 3.fase, der hovedfokus vil være på sensorene; datainnsamling og maskinlæring, og videreutvikling av sortering. Dersom vi lykkes vil vi kunne få til individbasert omsorg i havbruk. Dette vil ha stor betydning for fiskehelse og -velferd, sier Karl Fredrik Ottem, fiskehelsesjef i Cermaq, og prosjektleder for iFarm-prosjektet.

Slik fungerer iFarm

En merd har ca. 200 000 fisk, eller 200 000 individer. Med iFarm kan disse individene behandles separat. Laksen holdes dypt i merda ved hjelp av et not-tak. Når den søker til overflaten for å fylle luft i svømmeblæren, ledes den gjennom iFarm-sensoren. iFarm-sensoren skanner hver fisk og bruker automatisk bildebehandling for å gjenkjenne hvert enkelt individ. Vekt og vektutvikling på hvert individ måles. Lus telles på hele fisken, også tidlige stadier av lus. Eventuelle sår og sykdomstegn registreres også i fiskens helsejournal.
iFarm kan sortere fisken slik at behandling tilpasses individets behov og man behandler kun fisk som trenger det – uten at håndtering eller sortering stresser fisken. Dette vil redusere dødelighet i sjøfasen med 50-75%.

Stor mengde data

iFarm genererer rapporter for alle ønskede data. Det er mye detaljert data om hver fisk – data man kan stole på. Dette vil forenkle forvaltningen og gi bedre basis for kunnskapsbaserte beslutninger. Når iFarm er ferdig utviklet vil den kunne tas i bruk på både eksisterende og nye havbrukslokaliteter langs kysten. Investeringskostnaden blir også lav, og vil kunne nedbetales i løpet av én produksjonssyklus.

———————————————————————————————————-

FAKTA: Dette løser iFarm

Håpet er at iFarm skal bidra til å løse noen av de viktigste utfordringene for havbruksnæringen:

• Med detaljert informasjon om fiskens vekst og utvikling kan oppfølgingen i større grad tilpasses fiskens behov, og dermed forbedre fiskehelse og -velferd
• iFarm vil kunne telle lakselus på alle fiskene, og også oppdage lus mens de fortsatt er små. Fisk med lus vil kunne skilles ut fra den øvrige fisken og behandles
• Svak og syk fisk kan oppdages tidlig, og tiltak kan settes inn for å hindre smittespredning i populasjonen
• Ved å skille ut og behandle kun de fiskene som trenger det, reduseres rømningsfaren
• Med full oversikt over fisken i merda blir fôringen mer presis, og det går mindre til spille

———————————————————————————————————-

Videreutvikler laserskyting av lus

Det forskes som aldri før for å løse oppdrettsnæringens lakselusproblem. Arbeidet til forskningsinstituttet Nofima, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm skal ha vist positive resultater med lusebehandling uten bruk av legemidler. Metoden er en kombinasjon av luseskjørt, rognkjeks og laser, skriver kyst.no.

• Ved bruk av denne kombinasjonsmetoden har vi oppnådd redusert medikamentell behandling og i perioder kunnet unngå bruk av medikamenter i det hele tatt, sier forsker Øyvind J. Hansen i Nofima

Den positive teknologiutviklingen skaper også optimisme hos de store havbruksselskapene.

• Havbruksnæringen har løst utfordringene med antibiotika. Det gjør at vi er ved godt mot når vi skal løse utfordringene med lakselus.

Digital markedskoordinator hos GMV, Eline Meek. Foto: GMV

Grovfjord Mek. Verksted har de siste årene opplevd voldsom vekst og etterspørsel etter deres fartøydesign og løsninger, i alle deres markeder.

Av – Alf Fagerheim

Verftet holder til i Grovfjord, ei bygd med drøyt 500 innbyggere, og har klart å utvikle verdensledende teknologi på automasjon og batteridrift. Det være seg fartøy innen oppdrett, service og offshorevind, samt autonome fartøy. Digital markedskoordinator hos GMV, Eline Meek, forteller at de kunne bygget mange flere fartøyer enn de i dag har kapasitet til.

Tidlig ute

I år har GMV hatt nok å henge fingrene i. Fem autonome fartøyer til Ocean Infinity og tre oppdrettsbåter er under bygging i Grovfjord, samt at to skrog bygges i Polen. Begrenset produksjonskapasitet gjør at de må bygge flere av fartøyene andre steder. Verftet var tidlig ute med å ta i bruk nullutslippsteknologi om bord i arbeidsbåter og servicefartøy, og var overbevist om at det var nødvendig for å få ned de globale klimautslippene.

Dreining mot hybrid

-Vi ser en stor dreining i markedet mot hybride løsninger. I dag er det ingen som etterspør rene dieselmekaniske båter. Alle skal ha rene batterielektriske fartøy eller hybride løsninger, forteller Meek.

Hun forteller at de opplever stor etterspørsel etter disse fremdriftsløsningene, og klarer knapt å svare på alle forespørslene de får. Om lag 80 % av deres nybygg for tiden gjøres med hybrid eller elektriske fremdriftsløsninger.

Autonome fartøy

Neste teknologiske steg på veien for Grovfjord-verftet er førerløse nullutslippsfartøy. Fokuset for verftet er å kombinere teknologi og bærekraft, ifølge Meek. Disse fartøyene vil markere et stort teknologisk fremskritt i bransjen, og vil produsere opptil 90 % mindre CO2 enn andre konvensjonelle kartleggingsfartøy.

GMV har utviklet autonome fartøyer for det britiske selskapet Ocean Infinity Group. De vil være utstyrt for å utføre en rekke operasjoner, innen datainnsamling og intervensjoner ned til en dybde på 6000 meter ved hjelp av ROV`er og AUV`er, for offshore – og vil derfor kunne betjene et bredt spekter av bransjer.

Avventende marked

Fartøyene drives ubemannet og trenger ikke et vertsfartøy i nærheten. De vil bli kontrollert og operert av erfarne sjøfolk via satellittkommunikasjon fra moderne landanlegg i Austin (Texas, USA) og Southampton (England). Fremdriftsløsningen i fartøyene er hybrid-elektrisk.

-Vi leverer også tekniske løsninger som gjør at det er mulig å fjernstyre fartøyet via satellitt fra kontrollsenter på land, og har under bygging ni autonome fartøy til Ocean Infinity. Dette har også åpnet dørene for mange spennende prosjekter mot det norske Forsvaret. Interessen i markedet for denne type fartøy er stor, men også avventende. Mange ønsker å se hvordan disse fungerer først, forteller Meek.

Offshorevind

I vinter leverte de offshorevind-fartøyet «Energizer» til rederiet Northern Offshore Service (NOS). Et fartøy som fremstilles som fremtiden innen offshorevind, og er et såkalt Crew Transfer Vessel (CTV). GMV har signert kontrakt på tre fartøyer av denne typen, men har opsjon på fire til.

-De siste fem årene har vi kun levert ett fartøy. Det sier seg selv at en slik kunde har stor betydning. Vi er deres utviklingsmiljø, og i samarbeid med dem streber vi etter å utvikle stadig bedre og mer klimavennlige fartøyløsninger. Selskapet er verdens største operatør av CTV`er og er på vei inn i markeder over hele verden med våre fartøydesign, sier hun.

Stilles økende krav

Havvindparkene bygges stadig lengre fra land, som betyr at fartøyene har lengre transitt til og fra parkene. I tillegg må de ligge ute ved vindparkene i om lag ei uke før de kan returnere til havna. Det gjør at det stilles økende krav til komfort og sjøegenskaper om bord i denne type fartøyer.

-Vi anser dette markedet for å være meget bra. Våre fartøyer har så langt satt en standard for bransjen, og andre måler seg opp mot våre design. Dette forspranget har vi tenkt å beholde, poengterer hun.

Hun legger til at disse fartøyene har meget gode sjø- og dokking-egenskaper, lavt drivstofforbruk og lave CO2-utslipp. I tillegg til komfortable løsninger for mannskap og teknikere.

Foto: Redd, Unsplash

Det er dyrt å mislykkes med ansettelser. Tenk deg godt om før du starter prosessen.
Arbeidsmarkedet koker.

Det er registrert over 30.000 ledige stillinger i Norge i august 2022, og dette etterfølger 2021 som var et rekordår. Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært lavere på 14 år. Ferske tall fra NAV viser en registrert ledighet helt nede på 1,6 prosent. Rekordmange stillinger er ubesatte. Det gjør det enda vanskeligere å rekruttere nye ansatte, men her er noen tips du kan ta med deg i rekrutteringsprosessen:

1. Du er like viktig som kompetansen din

Møter du på jobb selv om du har vondt i ryggen? Tar du i litt ekstra når det trengs? Er du en positiv faktor i arbeidsmiljøet? Dette er gode spørsmål til en arbeidstaker. Driv, utholdenhet, læringsvilje og samarbeidsevne er like viktig som formalkompetanse. Kompetanse vil uansett gå ut på dato, men personligheten har du med deg. Det viktigste er ikke hva du KAN, men hva du kan LÆRE deg.

2. Senk kravene

Når det blir større konkurranse om arbeidstakerne, må noen arbeidsgivere senke kravene. De gir flere kandidater å velge mellom, og bedriften kan satse hardere på intern kompetanseutvikling. Altså, finn rett person med de rette personlige egenskapene, og tilfør kompetansen underveis. Sluttresultatet kan bli like bra som å ansette den perfekte.

3. Lag karrieremuligheter

Mange arbeidstakere ser på arbeidsgiver som et springbrett for rask videre karriere. For å holde på disse er viktig å legge til rette for at ansatte kan bygge karriere internt i organisasjonen, ved å bytte til nye stillinger og avdelinger. På den måten kan bedriften beholde flinke folk lengre.

4. Ikke vær redd for forskjeller

Nils Arne Eggen brukte ofte uttrykket «komplementære ferdigheter» når han bygde sine Rosenborglag. Ikke vær redd for å rekruttere de som er annerledes enn de ansatte du allerede har. Å legge til rette for mangfold er viktig for å tiltrekke seg, utvikle og holde på all slags kompetanse. Se aktivt etter forskjellige typer med ulik kompetanse.

5. Gjør en jobbanalyse

Gjør en analyse av hva slags kompetanse og utdanning den nye medarbeideren må ha. Det er jo ikke sikkert at den nye skal gjøre akkurat det samme som den tidligere ansatte? Kanskje kan en oppsigelse føre til en smart omfordeling av oppgaver?

6. Lag en nøktern stillingsannonse

Mange krever så mye i stillingsannonsen at de skremmer bort gode søkere. Du får ikke ansatt Supermann uansett. Vær realistisk. Beskriv det viktigste med jobben som skal fylles. Resten tar du i intervjuet.

7. Ta godt vare på søkerne dine

Husk at de danner seg et inntrykk av bedriften din etter hvordan de blir møtt, både de du vil ha og de du ikke vil ha. Selv om søker ikke er perfekt for stillingen du utlyser nå, kan den være midt i blinken til å fylle den neste stillingen du utlyser.  

8. Gjør det enkelt å søke

Hvorfor bruke et komplisert søknadsskjema på nett, hvis du kan få søknadene på e-post? Ha alltid e-postadresse i stillingsannonsen. Kreves det altfor mye av de personene som skal søke på stillingen, vil du raskt miste noen kandidater.

9. Finn det rette kandidatmarkedet

Arbeidstakere har gjerne ulike plattformer de leter etter stillingsannonser på. Bransjespesifikke rekrutteringsportaler og nisjenettsteder er derfor de stedene du med størst sannsynlighet vil nå ut til akkurat din søker.

10. Bruk nettverket ditt

Så snart du vet hvilken type kandidater du er på leting etter, bør du bruke nettverket ditt til å spre budskapet. Spør nettverket ditt om de vet om noen som er gode på de tingene du er på jakt etter.

STERK VEKST: Høye pumpepriser kombinert med  billig strøm i nord har gått i elbilens favør.  Og selv om fordelene reduseres litt etter litt, er det mange økonomiske argumenter for å kjøre elektrisk. (Foto: Norsk Elbilforening)

Selv med redusert skattefordel er elbilen attraktiv som firmabil.

Av – Jonas Ellingsen

– Utviklingen går bare en vei, også i Nord-Norge. Det er ikke uten grunn. Elbiler er langt billigere i drift, har mindre feil og gir en enklere hverdag. Med større rekkevidde og bedre utvalg, blir de stadig mer aktuelle for næringslivet i landsdelen, mener Ove André Nilsen, styreleder i Troms Elbilforening.

Så langt i år har elbiler utgjort 80 prosent av nybilsalget, og i følge Norsk Elbilforening er det nå 500.000 elbiler på norske veier. En rekke økonomiske fordeler har bidratt til den sterke økningen: Lave driftsutgifter, moms- og avgiftsfritak, samt fordeler med lavere satser for ferger, parkering og makspris på 50 % i bommene. Summen av fordeler trekker i elbilens favør. At rekkeviden øker i takt med stadig forbedret teknologi har fått flere til å hoppe ned fra gjerdet og kjøpe elbil.

Moms på vei
Samtidig trappes fordelene gradvis ned. Politikerne har lenge ønsket å innføre moms på de dyreste elbilene, og regjeringen har lovet og varslet moms på den delen av beløpet for en elbil som overstiger 600 000 fra 2023.
– Det er fortsatt usikkert hva satsen blir, men det er liten grunn til å tro at at det går fra avgiftsfritak til 25 % på ett år. Det er uansett viktig at avgiften innføres etter en forutsigbar plan, som ikke skremmer kjøperne, spesielt nå som vi har usikre tider og mange er bekymret for egen økonomi, sier Nilsen til Nordnorsk Rapport.

Redusert skattefordel
Fra nyttår ble elbil som firmabil mindre lønnsomt ved at beskatningsgrunnlaget ble økt for tredje gang. Det har vært en trinnvis økning fra 50 %, så 60% og nå 80 % gjeldende fra 1. januar 2022.
Tiden er dermed over da eiere av nye elbiler slapp langt billigere unna skatten for firmabil.

Fra nyttår gjelder tre nivåer for firmabilbeskatning:

– Biler som kjører under 40.000 km og er yngre enn 3 år, der grunnlaget er 100 prosent av nybilprisen.

-Biler som enten kjører over 40.000 km, eller er over tre år, der grunnlaget er 75 prosent av nybilprisen.

-El-biler, der grunnlaget er 80 prosent av nybilprisen, opp fra 60 prosent i 2021.

Fortsatt fordel

I følge en en beregning utført av Smartepenger.no vil økningen på 20 prosent i beregningsgrunnlaget for nye elbiler gi økt skatt på 13.166 kroner for en ny bil til 400.000 kroner. For en bil til 600.000 kroner øker skatten med 21.262 kroner.

Total skatt for bilene blir henholdsvis 41664 og 55969 kroner, for ansatte med en marginalskatt på 43,4 prosent. Tross redusert skattefordel er det fortsatt penger å spare på ny elbil kontra ny fossilbil. Fossilbiler i samme prisklasse vil gi  total skatt på henholdsvis 48.842 og 66.202 kroner.

Billig i bruk

Ove André Nilsen representerer Norsk Elbilforening i Troms, og mener en potensiell kjøper må vurdere kjøpesum og skattefordel opp mot hva bilen koster i daglig bruk.  Selv kjører han 35.000 kilometer i året, eier for tiden sin tredje elbil og ser seg ikke tilbake etter å ha kjørt elektrisk i åtte år.  Kombinasjonen av billig støm i nord og tidvis skyhøye pumpepriser gjør at regnestykket blir ekstra gunstig akkurat nå.  – Jo mer du kjører, dess mer sparer du, sier Nilsen, og forteller at  en måneds kjøring med fossilbil ville ha kostet ham 5.500 kroner pr måned i drivstoff og bompenger.  Nå slipper han unna med den nette sum av 300 kroner pr måned. – Jeg har ikke hatt feil på de tre bilene jeg har eid, og og har kun hatt 1500 kroner i ekstra kostnader utover vanlig service. Prisene for service ligger på rundt halvparten av en fossildrevet bil, legger han til.

———————————————————–

Avventende bedrifter i nord

Mens privatmarkedet i nord omfavner elbilen, venter bedriftene i landsdelen med å bytte ut sine dieseldrevne arbeidsbiler.

Av – Jonas Ellingsen

Ove André Nilsen tror lange avstander og færre ladepunkter i distriktene er en delvis forklaring. Merkostnader ved montering av hjemmeladere hos ansatte er et annet moment.

– Det må også sies at utvalget og priser på kassebiler og varebiler, som næringslivet bruker mye av, ennå ikke er optimalt
– Eksempelvis har kassebilen Peugeots Expert en minstepris som fossil to-seter på 369.000. Som elbil blir den nesten 100.000 kroner dyrere og koster den 459.900. Tilsvarende koster varebilen Peugeot Partner 240.000 kroner som fossilbil og 300.000 som elbil.  Volumfordelene ved produksjon har ennå ikke nådd disse kjøretøyene. Det har også vært noe begrenset utvalg i segmentet, men nå skjer det mange spennende ting i dette markedet også, sier styrelederen i Troms Elbilforening.

Han mener mange bedrifters valg henger fast i konservative tankemønstre, der rekkevidde fortsatt ansees å være en begrensning. Og at man ikke ser fordelene.
– Mange bilister i distriktene har lang vei til nærmeste stasjon, og må av og til kjøre ens ærend for å fylle drivstoff. Det er en helt annen verden å gå ut og starte en bil som er fulladet til enhver tid. Det er en klar fordel i et distrikt, avslutter Nilsen

———————————————————–

Foreslår kutt i elbil-fordeler

Statens vegvesen foreslår flere tiltak for å få folk tilbake i kollektivtrafikken. Blant annet kutt i elbilfordeler og skatt på gratis jobb-parkering.

Etter to år med koronarestriksjoner er biltrafikken stort sett tilbake til normalen, men kollektivtrafikken har bare 67,1 prosent av trafikkmengden i forhold til i 2019.

Samferdselsministeren har derfor bedt en ekspertgruppe i Statens vegvesen om å foreslå tiltak for å få flere til å reise kollektivt. I et brev til departementet foreslår arbeidsgruppen å redusere fordelene for bruk av elbil i og i nærheten av byområder, særlig i bomringer, i kollektivfelt og for parkering i byer. Slik skal disse bilistene få riktigere signaler om kostnadene ved bruk av veikapasitet. Gruppen foreslår også å skattlegge fordelen til folk som får gratis parkering ved arbeidsplassen.