STERK VEKST: Høye pumpepriser kombinert med  billig strøm i nord har gått i elbilens favør.  Og selv om fordelene reduseres litt etter litt, er det mange økonomiske argumenter for å kjøre elektrisk. (Foto: Norsk Elbilforening)

Selv med redusert skattefordel er elbilen attraktiv som firmabil.

Av – Jonas Ellingsen

– Utviklingen går bare en vei, også i Nord-Norge. Det er ikke uten grunn. Elbiler er langt billigere i drift, har mindre feil og gir en enklere hverdag. Med større rekkevidde og bedre utvalg, blir de stadig mer aktuelle for næringslivet i landsdelen, mener Ove André Nilsen, styreleder i Troms Elbilforening.

Så langt i år har elbiler utgjort 80 prosent av nybilsalget, og i følge Norsk Elbilforening er det nå 500.000 elbiler på norske veier. En rekke økonomiske fordeler har bidratt til den sterke økningen: Lave driftsutgifter, moms- og avgiftsfritak, samt fordeler med lavere satser for ferger, parkering og makspris på 50 % i bommene. Summen av fordeler trekker i elbilens favør. At rekkeviden øker i takt med stadig forbedret teknologi har fått flere til å hoppe ned fra gjerdet og kjøpe elbil.

Moms på vei
Samtidig trappes fordelene gradvis ned. Politikerne har lenge ønsket å innføre moms på de dyreste elbilene, og regjeringen har lovet og varslet moms på den delen av beløpet for en elbil som overstiger 600 000 fra 2023.
– Det er fortsatt usikkert hva satsen blir, men det er liten grunn til å tro at at det går fra avgiftsfritak til 25 % på ett år. Det er uansett viktig at avgiften innføres etter en forutsigbar plan, som ikke skremmer kjøperne, spesielt nå som vi har usikre tider og mange er bekymret for egen økonomi, sier Nilsen til Nordnorsk Rapport.

Redusert skattefordel
Fra nyttår ble elbil som firmabil mindre lønnsomt ved at beskatningsgrunnlaget ble økt for tredje gang. Det har vært en trinnvis økning fra 50 %, så 60% og nå 80 % gjeldende fra 1. januar 2022.
Tiden er dermed over da eiere av nye elbiler slapp langt billigere unna skatten for firmabil.

Fra nyttår gjelder tre nivåer for firmabilbeskatning:

– Biler som kjører under 40.000 km og er yngre enn 3 år, der grunnlaget er 100 prosent av nybilprisen.

-Biler som enten kjører over 40.000 km, eller er over tre år, der grunnlaget er 75 prosent av nybilprisen.

-El-biler, der grunnlaget er 80 prosent av nybilprisen, opp fra 60 prosent i 2021.

Fortsatt fordel

I følge en en beregning utført av Smartepenger.no vil økningen på 20 prosent i beregningsgrunnlaget for nye elbiler gi økt skatt på 13.166 kroner for en ny bil til 400.000 kroner. For en bil til 600.000 kroner øker skatten med 21.262 kroner.

Total skatt for bilene blir henholdsvis 41664 og 55969 kroner, for ansatte med en marginalskatt på 43,4 prosent. Tross redusert skattefordel er det fortsatt penger å spare på ny elbil kontra ny fossilbil. Fossilbiler i samme prisklasse vil gi  total skatt på henholdsvis 48.842 og 66.202 kroner.

Billig i bruk

Ove André Nilsen representerer Norsk Elbilforening i Troms, og mener en potensiell kjøper må vurdere kjøpesum og skattefordel opp mot hva bilen koster i daglig bruk.  Selv kjører han 35.000 kilometer i året, eier for tiden sin tredje elbil og ser seg ikke tilbake etter å ha kjørt elektrisk i åtte år.  Kombinasjonen av billig støm i nord og tidvis skyhøye pumpepriser gjør at regnestykket blir ekstra gunstig akkurat nå.  – Jo mer du kjører, dess mer sparer du, sier Nilsen, og forteller at  en måneds kjøring med fossilbil ville ha kostet ham 5.500 kroner pr måned i drivstoff og bompenger.  Nå slipper han unna med den nette sum av 300 kroner pr måned. – Jeg har ikke hatt feil på de tre bilene jeg har eid, og og har kun hatt 1500 kroner i ekstra kostnader utover vanlig service. Prisene for service ligger på rundt halvparten av en fossildrevet bil, legger han til.

———————————————————–

Avventende bedrifter i nord

Mens privatmarkedet i nord omfavner elbilen, venter bedriftene i landsdelen med å bytte ut sine dieseldrevne arbeidsbiler.

Av – Jonas Ellingsen

Ove André Nilsen tror lange avstander og færre ladepunkter i distriktene er en delvis forklaring. Merkostnader ved montering av hjemmeladere hos ansatte er et annet moment.

– Det må også sies at utvalget og priser på kassebiler og varebiler, som næringslivet bruker mye av, ennå ikke er optimalt
– Eksempelvis har kassebilen Peugeots Expert en minstepris som fossil to-seter på 369.000. Som elbil blir den nesten 100.000 kroner dyrere og koster den 459.900. Tilsvarende koster varebilen Peugeot Partner 240.000 kroner som fossilbil og 300.000 som elbil.  Volumfordelene ved produksjon har ennå ikke nådd disse kjøretøyene. Det har også vært noe begrenset utvalg i segmentet, men nå skjer det mange spennende ting i dette markedet også, sier styrelederen i Troms Elbilforening.

Han mener mange bedrifters valg henger fast i konservative tankemønstre, der rekkevidde fortsatt ansees å være en begrensning. Og at man ikke ser fordelene.
– Mange bilister i distriktene har lang vei til nærmeste stasjon, og må av og til kjøre ens ærend for å fylle drivstoff. Det er en helt annen verden å gå ut og starte en bil som er fulladet til enhver tid. Det er en klar fordel i et distrikt, avslutter Nilsen

———————————————————–

Foreslår kutt i elbil-fordeler

Statens vegvesen foreslår flere tiltak for å få folk tilbake i kollektivtrafikken. Blant annet kutt i elbilfordeler og skatt på gratis jobb-parkering.

Etter to år med koronarestriksjoner er biltrafikken stort sett tilbake til normalen, men kollektivtrafikken har bare 67,1 prosent av trafikkmengden i forhold til i 2019.

Samferdselsministeren har derfor bedt en ekspertgruppe i Statens vegvesen om å foreslå tiltak for å få flere til å reise kollektivt. I et brev til departementet foreslår arbeidsgruppen å redusere fordelene for bruk av elbil i og i nærheten av byområder, særlig i bomringer, i kollektivfelt og for parkering i byer. Slik skal disse bilistene få riktigere signaler om kostnadene ved bruk av veikapasitet. Gruppen foreslår også å skattlegge fordelen til folk som får gratis parkering ved arbeidsplassen.

 

Hvem har rett? Økokrim mener det jukses for milliarder, en virkelighet fiskerne ikke kjenner seg igjen i. Foto: Edd Meby

Er fiskerikriminalitet en av de største truslene mot Norge? Eller kriminaliseres en hel næring?

HENNINGSVÆR: – Jeg synes Økokrim går altfor hardt ut i sin omtale av fiskerinæringen, og jeg må si jeg forventer at etaten da har mer fakta enn det som er kommet frem til nå.

 

Av – Edd Meby

Holger Pedersen fra Henningsvær er yrkesfisker og har lang fartstid som lokalpolitiker i Vågan i Lofoten, der han representerer Arbeiderpartiet. Han har også hatt flere verv i fiskerinæringen, blant annet med åtte år i styret i Råfisklaget. Sånn sett uttaler han seg med en viss tyngde når han vurderer omfanget av fiskejuks:
For fem-ti år siden ville jeg vært mer enig med Økokrim, men ærlig talt, i dag ser jeg ikke noe som skulle tilsi at fiskerinæringen passer inn i trusselbildet til Økokrim. Med dagens kontrollordninger forstår jeg rett og slett ikke hvordan det kan jukses i et slikt omfang. Her snakkes det milliarder, og jeg skjønner det faen ikke!

Hvor er bevisene?

Pedersen er enig med Norges Fiskarlag som har kritisert Økokrim for å kriminalisere en hel næring.
Jeg venter spent på hvilke bevis Økokrim har. Hvis det jukses så stort som dette, så må jo Fiskeridirektoratet vite om det. Og da forventer jeg jo at det blir gjort noe med det. Da må vi få flere kontrollører på kaia. Da må vi få flere uanmeldte stikkprøver. Da må man ta tips og rykter på alvor. I stedet virker det som om Fiskeridirektoratet i stadig større grad skal basere kontroll på digital overvåking, og lemper kostnadene over på oss fiskere. Fra 1. mars 2023 er jeg pålagt å investere 15.000-20.000 i slikt nytt sporingsutstyr, og får årlige lisenskostnader i samme størrelsesorden.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en tilskuddsordning, som skal halvere denne kostnaden for fiskerne med båter under 15 meter.

FAKKEN VINDPARK: Godt bortgjemt på Vannøya – lengst nord i Nord-Troms, der «ingen» behøver å se den! Foto: Troms Kraft

Skal naturvern være det eneste premisset i diskusjonen om fremtidens energikilder? Da kan vi nok vinke farvel til elektrifiseringen av det norske samfunnet.

I utgave nr. 3 – 2022 av Nordnorsk Rapport beskriver vi konflikten mellom reindriftsinteresser og utbygging av sentralnettet i Øst-Finnmark. I mer enn 20 år har Varanger Kraft jobbet med å bedre forsyningssikkerheten i denne delen av fylket, men nå har Sametinget sagt nei til planene. Etter en dom i Høyesterett i 2021 står reindriftsamene sterkt juridisk i slike tilfeller.

Inngrep i naturen og trusler mot tradisjonelle næringer er ikke bagateller. Det er ikke noe pussig i at fiskerinæringen er på vakt når det skal deles ut konsesjoner for havvind. Tvert imot. Det er heller ikke rart at ingen vil ha vindmøller som nærmeste nabo, eller at synet av kraftledninger og store master får det til å gå kaldt nedover ryggen på de som er glad i norsk urørt natur.

Utbyggingen av norsk vannkraft har nesten stoppet opp, og mange vassdrag er fredet. Protestene mot Alta-utbyggingen satte på mange måter standarden for motstand mot slike prosjekter, det er ingen grunn til å tro at det ville blitt mindre støy om noen foreslo store vannkraftprosjekter i dag. Til tross for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet åpner for å vurdere vernede vassdrag på nytt.

Dette blir ekstra utfordrende når Statkraft anslår at Norge, som alltid har hatt overskudd av kraft, i løpet av 5 år kan ha skuslet dette bort.

Samtidig øker vårt behov for strøm. Det øker enormt. NVE sine prognoser viser at vi i 2040 vil forbruke 174 TWh. I 2021 brukte vi 138. NVE legger likevel opp til at produksjonen vil øke fra 159 TWh i 2021 til 186 i 2040. Det er ingen grunn til å tvile på tallene. Fremtiden krever en gigantisk elektrifisering for å berge kloden. Det store spørsmålet er hvor økt produksjon av ny energi skal komme fra. Spesielt hvis kraftproduksjon skal være usynlig og ikke medføre inngrep i natur.

Denne debatten vil sette store krav til våre politikere. Løsningene på disse store spørsmålene ligger neppe i nisjepartier som MDG eller Rødt, som av og til argumenterer som om de lever i en alternativ virkelighet. Som vanlig vil det være styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet som må tenke helhetlig, se de store linjene – og meisle ut fremtidens energipolitikk. Det er i sentrum av norsk politikk de vanskelige og nødvendige kompromissene ligger, og vi forventer at spesielt disse to partiene tar sitt ansvar.

Morgendagens energiutfordringer krever kompetente politikere som tør å stå i stormen, og de må også være i stand til å ta upopulære beslutninger. Det er etter vår oppfatning vanskelig å se for seg løsninger på fremtidens energibehov der vern av natur er det eneste eller viktigste premiss. Selv naturvernere ønsker å ta seg en varm dusj.

BÆREKRAFT OG OMBRUK: Den gamle bygningsmassen til Mack bryggeri inneholder mange materialer som kan brukes på nytt. Kartleggingsrapporten fra Asplan Viak er på 190 sider, og alt inventar er lagt ut i en landsdekkende database for ombruk. Foto: Mack-kvartalet

Vi opplever et stort oppsving i interessen for bærekraftsertifiserte bygg og BREEAM etter innføringen av grønn finansiering.

Av – Jonas Ellingsen

Det sier John Ingar Jenssen, som er gruppeleder for energi og miljø ved Asplan Viaks avdeling i Tromsø.

Bærekraft utgjør en stadig større del av arbeidsdagen for fagfolkene i konsulentselskapet. En viktig årsak er at EU’s taksonomi er i ferd med å innføres i Norge, der prosjekter som skal finansieres av en bank må innfri visse krav til bærekraft for å få best mulig rente. De som velger å sertifisere bygget sitt får lavere rente.

– Tidligere var miljøsertifisering en ekstra kostnad for bedriftene som ville stå frem som bærekraftige. Nå får kundene pengene tilbake i løpet av to til syv år, i form av lavere rente. Etterpå er rentefordelen en ren gevinst. Det har rett og slett blitt lønnsomt å få en sertifisering, forteller Jenssen.

Kunder stiller krav

Asplan Viak har nå stor pågang fra kunder med spørsmål om Breeam eller andre sertifiseringsordninger som kan gi grønn finansiering. Konsulentselskapet bistår sine kunder hele veien med overordnet planlegging, via tekniske og økonomiske mulighetsstudier, til beregning og prosjektering, der prosjektene tar sin endelige form og blir realisert. Asplan Viak har nå en referanseliste på rundt 40 utvalgte Breeam-prosjekter med store kunder.

– Det er ikke bare muligheten til lavere rente som gjør at flere velger å sertifisere byggene. Utbyggere opplever i økende grad at bevisste leietakere stiller krav til miljøsertifisering. Spesielt gjelder det store selskaper med internasjonalt tilsnitt, forteller gruppelederen hos Asplan Viak.

– For privatkunder er Svanemerking den mest aktuelle sertifiseringen. 1 500 boliger er sertifisert i Norge, noe som kvalifiserer for grønn finansiering og lavere rente, legger han til.

Ombruk

Sirkulær økonomi og gjenbruk er avgjørende for at bygg- og anleggsbransjen skal nå sine klimamål.
En ny manual i Breeam, som Asplan Viak følger, stiller krav til vurderinger av ombruk i byggeprosjektene. Ombruk er her å forstå som gjenbruk, men med minst mulig bearbeiding. Materialene skal i hovedsak kunne brukes som de er.

– Veldig mange materialer fra norske kontorbygg kan ombrukes og gjøre nytte i nye bygg: Taksperrer, kontormøbler, skillevegger, himlingsplater, ventilasjonsanlegg og kanaler, ja til og med hulldekker. Vi er den eneste aktøren i regionen som har gjort ombrukskartlegginger, med bakgrunn i aktører som har vært veldig opptatt av bærekraft. Sammen med Fremtiden i våre hender har vi også tatt initiativ til en ombruksklynge som drives i fylkeskommunal regi gjennom Klimapartner Troms og Finnmark, forteller John Ingar Jenssen.

Dyrere byggevarer

Målsettinger i klyngen er å dele kunnskap for å realisere brukte materialer som en ressurs, øke sysselsetting i regionen, unngå økende materialkostnader, spare på kostnader til deponering av avfall og oppnå miljø-, klima-, og økonomiske gevinster.
– Ombruk får stadig større plass i sertifiseringsordningene, og vil derfor tvinge seg frem på byggeplassene i årene som kommer. Spørsmålet har vært om det kan skapes fortjeneste av det.
Hvis prisene på råvarer og byggevarer fortsetter å stige, er det liten tvil om at vi når et break even-punkt der det vil lønne seg å hente inn brukte og resertifiserte komponenter, sier gruppelederen.

Ser mot Lofoten og Vesterålen

Asplan Viak er største aktør i Troms-regionen med tre sertifiserte Breeam-prosjektledere. Nå utvider selskapet innen Breeam i Lofoten og Vesterålen. Her er det mange spennende prosjekt på gang. Blant annet har Vågan og Vestvågøy gått sammen i prosjektet “De grønne øyer” med fokus på å bygge bærekraftige nabolag og kvartaler.

– I planene for et nytt kommunehus i Vågan legges det opp endring av et helt kvartal, i en blanding av rehabilitering, ombruk og nybygg . Her skal det også etableres et fjernvarmeanlegg basert på varmegjenvinning fra sjø, der Asplan Viak har gjort hele analysen.

Eiendomsselskapet “E i nor” utvikler et spenstig bygg basert på et gammelt maskinverksted i Svolvær der vi er involvert med energianalyser og Breeam-analyser. Det er mye positivt som skjer i denne regionen, og det ønsker vi å være med på, sier John Ingar Jenssen.

Prosjekter som Norheim viser hvordan folk vil bo, mener Peab Bjørn Bygg. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Skal Tromsø vokse trenger byen tilgang på nye areal. For å kunne bygge det folk vil ha.

 

Av – Edd Meby

Selv om det er sammensatte årsaker til de høye boligprisene i Tromsø, peker administrerende direktør i Peab Bjørn Bygg AS, Gro Skaar Knutsen, på to faktorer som hun mener må innfris dersom man skal få prisene ned: Byen må ha tilgang på nye areal.

Man må bygge de boligtypene markedet vil ha. Dette opptar meg både som arbeidsgiver og utbygger. Vi må lytte til de unge og ta hensyn til hvordan de vil bo. De kan greit bo i en liten leilighet noen år, men når de etablerer seg med familie så vil de ha småhus med et lite uteområde, og det forstår jeg godt, sier hun.

Skyhøye priser

Bakteppet for debatten rundt boligutviklingen i Tromsø er som regel de skyhøye prisene. Sammen med Bodø konkurrerer Tromsø med andre større norske byer om å ligge høyt på listen over dyre boliger. Tall fra 2021 viste at Tromsø hadde den nest høyeste prisveksten i årene fra 2010, kun slått av Oslo.
Samtidig legger byens beliggenhet på ei øy sterke begrensninger på Tromsø sine muligheter til å vokse i sentrum, og nye miljøkrav betyr at politikerne er opptatt av å bremse biltrafikken. Mindre biltrafikk gjør det vanskeligere å pendle. Så hvor skal Tromsø vokse? Hvor skal det bygges? Og hva skal bygges?

Tenk småhus

Mens politikere ofte er opptatt av fortetting og billig infrastruktur tegner Skaar Knutsen et annet bilde av den typiske kunden. Unge mennesker er attraktiv arbeidskraft som byen vil ha, og de flytter til Tromsø for å kunne ha lett tilgang til naturen. Det rimer ikke med å bo i blokk i sentrum. Derfor mener hun mer av utviklingen i fremtiden må skje i randsonene rundt Tromsø.
Prosjektet vårt på Nordheim er et godt eksempel. Der bygde vi 43 småhus, som ble revet bort. 120 kvadratmeter med litt uteområde – det er det kundene etterspør.

Kvaløya

På den bakgrunn er det lett å forstå Skaar Knutsens begeistring for en utbygging på Tisnes på Kvaløya.
Det har lenge vært min fanesak. Der finnes store sentrumsnære arealer, som samtidig ligger nært de naturopplevelsene og friluftslivet folk etterspør når de velger å flytte til Tromsø. Natur er vårt fortrinn og vi må lage en boligutvikling som bygger opp om det fortrinnet. Men for å realisere Tisnes-utbygging må vi ha tunell. Uten den skaper vi bare nye trafikkproblemer.

Godt initiativ

Mens kommunen pålegger utbyggerne stadig mer omfattende og dyre utbyggingsavtaler, ønsker utbyggerne seg mer forutsigbarhet og effektivitet i byggesaksbehandlingen. Gro Skaar Knutsen brukte Tisnes-eksemplet på et seminar Tromsø kommune arrangerte tidligere i år.

Det var et godt initiativ fra kommunen, men hva skjer etter et slikt seminar, spør hun. Hvordan er dialogen med politikerne?

Det er ikke så ofte vi snakker med dem, og jeg kan ikke si at de spør oss som til daglig jobber med boligbygging.

Tenk arbeidsmarked

Jens Arne Johnsen er administrerende direktør i Barlindhaug Eiendom, og var til stede på seminaret til Tromsø kommune.

Det er vi som bygger, men politikerne som legger premissene. Problemet er at de ikke alltid ser konsekvensene ev de premissene de vedtar. Samtidig mener han å registrere et økende gehør for en annen storbyutvikling i Tromsø.

Vi må i større grad betrakte Tromsø som en arbeidsmarkedsregion i stedet for en storby. I stedet for bare å tenke fortetting, må vi bygge mer variert. Det er det markedet vil ha. Da har vi et tilsvarende boligtilbud som andre regioner vi konkurrerer mot om arbeidskraft og innbyggere.

Må ut av byen

Han peker på forskjellene mellom Tromsø og andre norske storbyer. Tromsø har rett og slett ingen randsonekommuner som kan drive en boligutvikling som tjener byen. Mens man kan bo på Eidsvoll og jobbe i Oslo, kan du ikke gjøre det samme i randsonene utenfor Tromsø. Avstandene blir for store, biltrafikken gir lange køer og det kollektive trafikktilbudet er ikke utbygd.
Når vi har stengt Kvaløya for utbygging har vi ikke noen soner hvor vi kan bygge rekkehus og få et mer variert boligtilbud i arbeidsmarkedsregionen. Det trenger vi, for det er det barnefamilier leter etter. Rekkehus gir en billigere bolig for en familie på fire enn en leilighet.

Vil ikke bo i blokk

I prosjektet Fløylia, som Barlindhaug Eiendom utvikler er det på to år solgt 130 enheter.

Det er et svært høyt tall for Tromsø, og viser hva vi bør bygge. Det samme så vi på Strand på Kvaløya. Det som etterspørres er småhus. Folk vil ikke bare bo i blokk i sentrum.

– Men vil prisene gå ned hvis dere får bygge mer av dette?
Byggeprisene er de samme. Det er tomteprisene som avgjør. Og det dyreste er å omregulere industritomter og sentrumstomter til bolig. Slipper vi det, så blir det billigere.

Et utdatert ledningsnett koster millioner å vedlikeholde. Foto: Edd Meby

En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) viser at vedlikeholdsetterslepet for landets infrastruktur og offentlige bygg fortsetter å vokse.

Av – Edd Meby

Det er nødvendig med et krafttak, mener Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som har laget rapporten «State of the Nation».

Rapporten fra 2021 er tredje gang foreningen kartlegger tilstanden på offentlig infrastruktur som totalt anslås å ha en verdi på vel 7.000 milliarder kroner. Den første rapporten kom i 2010 og den andre i 2015. Frem til 2010 fantes det ingen fullstendig oversikt over tilstanden til offentlige infrastruktur, heller ikke hos staten eller kommunene. Forvaltningsansvaret var delt mellom over 300 kommuner, 19 fylker, en rekke etater og offentlige foretak som igjen var underlagt ulike målemetoder, sektorlover og krav. Noe som gjorde det vanskelig å holde oversikt.

Frykter kostnadsbombe

Arbeidet med rapporten fra 2021 ble utført av ledende ingeniører, og kvalitetssikret av uavhengige fageksperter.
– Siden forrige kartlegging i 2015 har oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur økt med 600 milliarder kroner. Dersom vi lar denne veksten fortsette vil vi sende en kostnadsbombe videre til neste generasjon. Kommune, fylkeskommune og stat må forplikte seg til å gjennomføre nødvendig vedlikehold, og de må ha ressurser til å gjøre jobben, sa Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF, da rapporten ble offentliggjort.

58,- pr. kvadratmeter

State of the Nation 2021 viser at verken staten, fylkeskommunene eller kommunene tar sitt fullt ut tar sitt ansvar, og har samlet seg et oppgraderingsbehov på 1.800 milliarder kroner. Kommunale veier og bygg, fylkeskommunale veier og sykehus, samt jernbane kommer verst ut. Rapporten anslår ressursinnsatsen på ordinært vedlikehold til vel 58 kroner per kvadratmeter, mens det anbefalte nivået er 90-115 kroner per kvadratmeter. Norsk kommunalteknisk forening anslo i 2019 at norske kommuner årlig investerer 35 milliarder kroner i nybygg og oppgraderinger.

Etterslepet

Etterslep defineres i rapporten som et etterslep i henhold til dagens standarder, basert på gjeldende krav og behov. Altså; hva vil det koste å oppgradere et bygg eller bygg nytt i samsvar med dagens krav og standard?

Slik er etterslepet på vedlikehold kostnadsberegnet i rapporten:

Kommunale bygg: 160 milliarder
Helsebygg (statlige): 40-55 milliarder
Andre statlige bygg: 11 milliarder
Jernbane: 600 milliarder
Riksveier: 1000-1100 milliarder
Fylkesveier: 700 milliarder
Kommunale veier: 300 milliarder
Vannforsyning: 250 milliarder
Avløpsanlegg: 320 milliarder

Politisk handling

Et sentralt poeng i State of the Nation 2021 er at samfunnet må rustes for å håndtere de utfordringene som kommer fremover. «Mer ekstremvær, økt press på byene og behovet for å stimulere til næringsutvikling over hele landet er forhold som må tvinge frem politisk handling». Rapporten viser at Avinor, Statsbygg og Statnett utmerker seg positivt når det gjelder forvaltningen av egen bygningsmasse og infrastruktur. Dette er aktører som i all hovedsak jobber godt og langsiktig. I tillegg har de økonomiske rammer til å gjennomføre vedlikehold og oppgraderinger.
Rapporten slår fast at 70 prosent av dagens kommunale og fylkeskommunale bygg er over førti år og lite tilpasset virksomheten. Dårlig teknisk tilstand og manglende vedlikehold medfører dårlig inneklima og unormal vekst av muggsopp. Den tekniske tilstanden er forverret de siste årene og vedlikeholdsetterslepet har økt.

——————————————————————————————————-

FAKTA: Dette er tilstanden

Dette er den tredje “State of the Nation”-rapporten. Den beskriver Norges tilstand og behov i 2021. Eksperter fra NTNU og TØI, til å kvalitetsikret funn og anbefalinger. 12 samfunnskritiske områder som tilsvarer verdier for 7000 milliarder er gjennomgått i denne rapporten. Den har sett på tilstanden, fremtidsutsiktene, behovene og gitt råd og kunnskapsgrunnlag til forvaltere og politikere.

FULL AV LOVORD: Fiskeoppkjøper Erling Santi Falch mener anlegget i Havøysund er imponerende med en nådegave av en plassering. – Det de har bygd opp her i tyve år – det er ikke bare å hoppe rett inn i det. Det er jevnt over et fantastisk anlegg, fastslår Falch. Foto: Privat

SVOLVÆR/HAVØYSUND: Herman Export ble kjøpt opp og omdøpt til Havøysund Fisk. De nye eierne har vist at de mener alvor med oppkjøpet.

Av: Bjørn Arne Johansen/Finnmarksposten

Havøysund Fisk eies av Myre Eiendom, Roro Invest og Falch Svolvær. Bak sistnevnte selskap finner vi Erling Santi Falch, som er styreleder i det nye selskapet.

Han forklarer oppkjøpet i Havøysund slik: 

– Fisket har flytta seg nordover. Det er rett og slett naturen som gjør det. Det er usikkert med råstoff slik det er i dag og vi ønsker flest mulig helårlige arbeidsplasser og et anlegg som går hele året. I Lofoten kan vi kjøre sesong på vinteren, og så øker vi innsatsen nordover, sier han og fastslår: – Hovedanlegget for oss blir i Havøysund.

Falch er sjette generasjon fiskekjøper fra Svolvær, som gjennom selskapet Falch Svolvær AS eier en rekke fiskebruk rundt omkring i Nord-Norge, blant annet Saga Fisk som i siste tilgjengelige regnskapstall fra 2020 omsatte for 418 millioner kroner , og har 120 ansatte.

Selskapet industritørker fiskekoteletter, ryggrester og fiskehoder på svært kort tid – bare fem dager. I prosessen blir alt vannet dratt ut og vekten reduseres til et minimum før alt presses inn i luftige indiske jute-sekker, skyfles inn i en container og skipes til Nigeria, kunne Nord24 opplyse.

– Dette er nok til å mette en halv million mennesker. En eneste container med tørrfisk kan mette én million, fastslo Falch overfor avisen.

De to andre eierne er Roy Arne Pettersen fra Skjervøy og Ted Robin Endresen fra Myre. Pettersen eier 35 prosent av Havøysund Fisk gjennom sitt selskap Roro Invest AS, mens Endresen eier 31 prosent av aksjene i selskapet gjennom sitt selskap Myre Eiendom.

Og planen er å fortsette med det Hermann Export har vært gode på, samt utvikle anlegget videre:

– Vi vil fortsette med saltfisk og klippfisk. De har vært veldig god på det der, så vi tar det videre, sier han.
– Vi blir også å tilføre råstoff, både med egne båter og på hjul, så anlegget skal gå 12 måneder i året.

En våt drøm

De tre eierne har også åpnet lommebøkene på vid gap og har spyttet inn 5 millioner kroner i frisk aksjekapital i driftsselskapet. – Egenkapitalen må stå i forhold til den aktiviteten vi skal ha her. Skal man kjøpe fisk må man også inn med litt kapital, sier styreleder Falch.

Havøysund Eiendom AS som ble stiftet samtidig som Havøysund Fisk har også fått økt sin aksjekapital til 10 millioner kroner.

De tre eierne har besøkt anlegget i Havøysund og møtt både ansatte, politikere og øvrig næringsliv i fiskeværet.
– Vi har jevnt over blitt tatt veldig godt i mot. Her er et aktivt politisk miljø og næringsliv, og det er en bra flåte her. Vi ser store muligheter, sier Falch.

Den nye eieren er full av lovord over anlegget, og han går til oppgaven med å bygge opp igjen aktiviteten med stor respekt for det som har vært:

– Det de har bygd opp her i løpet av tyve år – det er ikke bare å hoppe rett inn i det. Det er jevnt over et fantastisk anlegg, fastslår Falch, og legger humrende til:

– Det har vært en våt drøm hele livet å eie en sånt anlegg.
– Her er i grunnen alt som trengs for å få det til. Går det ikke an å drive her og tjene penger her er det ikke mange andre plasser det går an. Plasseringen er en nådegave, konkluderer Falch.

Først og fremst handler det nå om å komme inn i en driftsfase, før eierne etterhvert vil se på det litt mer strategiske i forhold egen drift:

– Vi er spesielt interessert i lager, havn og utskiping, og vi forstår det sånn at det er planer her. Det er veldig viktig at man får utvikling og der har vi lyst å være med å bidra i en diskusjon, sier Erling Santi Falch.

HVA TROR DU?: En smart leder ber om råd fra erfarne medarbeidere som sitter nært problemet. Foto: Austin Ditsel – Unsplash.

Det jeg lærte den første uken som leder har dannet grunnlaget for min lederstil.

Av – Jonas Ellingsen

– Jeg ble kastet inn i ledelsen. Brått og uventet. Jeg hadde bare jobbet noen måneder i markedsavdelingen da sjefen vår kunngjorde: «Jeg drar  ut neste uke. Tina vil være ansvarlig. ”

Jeg var ikke så kjent med selskapet, prosessene eller personalet som andre. 26 år gammel var jeg også den yngste medarbeideren, forteller forfatter og mangeårig leder innen markedsledelse, Tina L. Smith. Her deler hun fem “skuddsikre hemmeligheter” som tjente henne godt den første uken, og som kan være nyttige for andre nye ledere:

1. Ta med mat

Jeg var nervøs helgen før debuten som sjef  og bekymret for om jeg virkelig ville mestre dette. Avdelingen jobbet for å oppfylle fristen for et stort prosjekt. Vi måtte  jobbe jevnt og effektivt for å holde skjema.

På vei til kontoret mandag morgen stoppet jeg og kjøpte ferske bagels og kremost. Man kan si at det var et billig frieri til mine medarbeidere. Men… det fungerte! De satte stor pris på maten og anerkjente det som gesten den var – et forsøk på å skape et positivt arbeidsmiljø.

Mennesker er sosiale dyr, og å spise er en sosial aktivitet. Det er noe magisk ved å samles uformelt med kolleger og hive innpå. Man glemmer hierarki og posisjoner – og bygger kameratskap.

Gjennom årene har jeg lært at det å ha mat på møtene fremmer kreativ tenkning (en must for  idédugnad), løser opp spenninger og oppmuntrer til deltakelse. Det er vel verdt prisen for noen pizzaer, donuts  – eller hva nå teamet ditt liker best.

2. Be om innspill

Allerede første dag oppsto en situasjon som krevde en lederbeslutning. Avdelingslederen så forventningsfullt på meg for et svar. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si.

I fortvilelse uttalte jeg ordene som viste seg å være det beste styringsverktøyet jeg har kommet over: «Hva tror du?»

Han tok en pause, listet opp flere alternativer, og ga deretter sin mening om den beste måten å gå videre. Han hadde naturligvis helt rett. Hans kunnskap og analyse var på plass fordi han var nærmest problemet og hadde den nødvendige erfaringen.

Jeg har lært at dette nesten alltid er tilfelle. Som leder er du ikke pålagt å vite svaret på alt. Folk rundt deg har ofte svaret og løsningene.

«Hva tror du?» Det er virkelig så enkelt. Du vil oppnå  respekt blant medarbeider ved å respektere deres dyktighet og erfaring og søke deres mening. Du vil også ta mye bedre avgjørelser.

3. Ta avgjørelser

Når du har samlet inn informasjon fra de kunnskapsrike medarbeidere og gjort din egen vurdering: Ta avgjørelsen og gå videre.

Den mest ineffektive lederen er den ubesluttsomme, etter min mening. Det forsinker arbeidet og legger større press på teamet. Det gir også signaler om at du er utrygg i rollen som leder.

4. Skap fortrolighet

Er du forfremmet til en stilling der du skal lede tidligere kolleger, så har du kunnskap om innsiden. Du har sannsynligvis delt meninger og frustrasjon med dem, inkludert ting sjefen ikke burde høre. Nå er du sjefen.

Bruk aldri noe som ble fortalt deg som kollega mot dem, nå som du er i en autoritetsposisjon. Det eneste unntaket vil være et etisk eller juridisk brudd, som du er forpliktet til å iverksette tiltak mot.
Å opptre med fortrolighet er den beste måten for å skape respekt og tillit.

5. Vær forberedt på å bli behandler annerledes

Når du begynner å administrere mennesker (til og med midlertidig), blir du umiddelbart behandlet annerledes. Det kan være både positivt og negativt.

For eksempel vil medarbeidere vise deg tillit på måter som ikke alltid er komfortable. I min første uke som leder kom en ansatt til meg med et personlig problem. Jeg ble lamslått over graden av selvutlevering, som gikk langt utover det som virket passende i et forretningsmiljø.

Men ansatte er også mennesker, og som en del av livet må vi alle håndtere problemer og utfordringer. Noen har ingen andre steder å vende seg til. Det er fortsatt viktig å opprettholde en profesjonell avstand. Sørg for at du har ressurser til å dele med ansatte som har problemer, slik at du kan koble dem med støtte. Jeg garanterer deg, du trenger dem.

Du blir også unngått til tider. Folk vil snakke og le til du vises. Så blir det plutselig stille. Ikke bli fornærmet. Ansatte fortjener sin plass til å lufte eller ha private diskusjoner. Smil og lat som at du ikke legger merke til det.