-Vi snakker rett og slett om ett Harstad før og etter utbyggingen av vegpakken.

Tekst: Alf Fagerheim

-Vi snakker rett og slett om ett Harstad før og etter utbyggingen av vegpakken. Det sier prosjektleder for Vegpakke Harstad i Statens Vegvesen, Geir Hartz Jørgensen. Spaden er satt i jorda for byggestart for det største enkeltprosjektet i trinn to av Vegpakke Harstad, eller Harstadpakken som det heter på folkemunne.

Metningspunkt
Dagens innfartsvei fra Kanebogen og til Seljestad, Rv 83 Kanebogen – Margrethe Jørgensens vei, har nådd et metningspunkt og kan ikke håndtere mer trafikk enn det som er i dag. Hovedveien skal derfor bygges helt om, og gjøre at Harstad får en mer fremtidsrettet og effektiv innfartsvei. Strekningen som skal bygges om er på 2,2 km og skal inneholde to rundkjøringer, en påkjøringsrampe og sykkelvei med fortau langs Rv 83.

– Vi får en rundkjøring i Harstadbotn med tre armer og rundkjøring ved Rema på Seljestad med fire armer, noe som betyr at innkjøringen ved Circle K stenges, forklarer Jørgensen.

Bedre fremkommelighet
-Vi får en bedre fremkommelighet på riksvegen både for bilister og kollektivtrafikken fordi rundkjøringene vil kunne svelge unna mer trafikk, sier han og legger til at det også innebærer permanente støytiltak på hus og bygg langs Rv 83, som følge av veiprosjektet. Det skal dessuten bygges en påkjøringsrampe opp til riksvegen fra Mercur, slik at man bedrer trafikksikkerheten for gående og syklende langs Kongsveien.

Betydelig oppgradering
Han opplyser at det også blir mange og gode tiltak for kollektive og myke trafikanter på kommune- og fylkesveiene. -Det vil bli en betydelig oppgradering for myke trafikanter når man får en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Kanebogen og inn til sentrum, påpeker Jørgensen. Blant annet skal det bygges en planfri overgang over veibanen for syklende og gående ved rundkjøringen ved Rema på Seljestad.

Kostnadsramme på 520 millioner
Prosjektet skal bidra til at andelen bilreiser blir redusert ved at man legger til rette for syklende og gående, samt gi bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Deriblant nytt kollektivknutepunkt i sentrum som skal gi mer effektiv overgang mellom transportører, og oppgradering av kollektivholdeplasser til universell utforming.

Kontrakten mellom Statens Vegvesen og Anlegg Øst Entreprenør ble signert i januar, og har en totalkostnad beregnet til 520 millioner kroner. Medregnet i den totale kostnadsrammen er moms, grunnerverv, prosjektering, planlegging og usikkerhet.

Endre sine kjørevaner
Anleggsarbeidet på Rv 83 vil gradvis trappes opp, og fra juni av er det delvis stenging av hovedveien. Bilistene må da belage seg på omkjøring.
Det går opp mot 20 000 biler inn mot sentrum hver dag, Jørgensen har derfor oppfordret byens bilister om å endre sine kjørevaner for å unngå kaos.
-For at vi ikke skal få kaos må det til en dugnad. Vi må ta mer buss, sykle mer og gå mer, velge kompiskjøring og andre tidspunkter til å kjøre til og fra jobb, sier han.

Økte økonomiske rammer
Vegpakke Harstad er et fellesprosjekt mellom Harstad kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Statens Vegvesen, og er satt sammen av tiltak på flere områder. Etter at Stortinget i juni i fjor vedtok tilleggsbevilling av bypakken, gjennom Prop. 204 S, har man kunne igangsette trinn to i Harstadpakken. Det reviderte finansieringsopplegget innebærer at den økonomiske rammen ble økt med cirka 770 millioner kroner (2021-kr) til om lag 2,6 milliarder kroner (2021-kr).

-Ubetinget suksess
I første trinn av Harstadpakken ble tunnelen fra Seljestad til Sama realisert, et tiltak som allerede har bidratt til å redusere biltrafikken gjennom sentrum med cirka 50 % på hverdager.

– Den har vært en ubetinget suksess, både når det gjelder det kostnadsmessige og resultatmessige. Vi opplever at sentrum er blitt triveligere med mindre støy og eksos, sier Jørgensen.

TJENER GODT: Fiskerne kan tjene opptil fem ganger mer enn en arbeider i fiskeindustrien. Foto: Fiskeridirektoratet/Vegard Hatten

– Den gjenværende fiskeflåten gir lønninger og avkastning på totalkapitalen som man bare kan drømme om i de fleste andre bransjer.

Av – Jonas Ellingsen

– I alle fartøygrupper oppnås det lønninger som langt overstiger norsk gjennomsnittslønn på om lag 580 000 kroner pr. år og en normal avkastning på totalkapitalen på fire prosent. Kontrasten til arbeiderne på fiskemottakene er slående. Et årsverk i fiskeindustrien betales med en minimumslønn på 380 000 kroner, det vil si at fiskerne kan tjene opptil fem ganger årsinntekten til en arbeider i fiskeindustrien.

Fiskeripolitikkens virkninger
Det er  økonom Torbjørn Trondsen og  jurist Peter Ørebech, begge professorer ved UiT Norges Arktiske Universitet, som fastslår dette i en artikkelen “Fiskeripolitikk for god verdiskaping og utvikling av norske kystsamfunn?” i  tidsskriftet Samfunn og økonomi. Her ser de på grunnlaget for Riksrevisjonens og Stortingets kritiske merknader til fiskeripolitikkens negative virkninger for befolkningsutviklingen i fiskerikommunene – virkninger som står  i motstrid til de samfunnsøkonomiske bosettingsmålene nedfelt i havressursloven.

Tall fra Fiskeridirektoratets siste lønnsomhetsundersøkelse viser at både fiskerlønningene og kapitalavkastningen i fisket er økt to til tre ganger på ti år – særlig i havfiskeflåten. Lønnsomhetsutviklingen kan forklares både av en sterk prisoppgang av fisk – som har vært betydelig større enn den norske konsumprisindeksen – og konsentrasjon av kvotene på færre fartøyer.

Færre fiskere

– Sammenslåing av kvoter gjennom privat kjøp og salg av de tildelte offentlig garanterte kvoterettighetene, har resultert i en kraftig nedgang i antall fiskerårsverk i de fartøygruppene hvor strukturering har vært tillatt. Vekst i sysselsettingen har det bare vært i fartøygruppene under elleve meter hvor nyrekruttering har vært tillatt, konstaterer professorene Ørebech og Trondsen.

De slår fast “at  den fiskeripolitikken som Riksrevisjonen presist beskriver i sin rapport har gitt de negative konsekvensene for kystkommunene, ut over det som kan forventes av den generelle samfunnsutviklingen.»

LØRDAGSKVELDEN AVHOLDES FESTMIDDAG FOR UTSTILLERNE: Da skal kåringen av Nord-Norges beste byggeprosjekt og beste anleggsprosjekt avvikles, samt prisen for årets beste messestand utdeles. Denne kåringen regnes som et av høydepunktene på messen. Foto: Nordnorsk Bygg og Anleggsmesse / www.nnba.no

Nordnorsk Bygg- og Anleggsmesse 2022 er en happening for bransjen som mange ser fram til. Lørdagskvelden er satt av til et stort sosialt arrangement med festmiddag for utstillerne.

Av Dag Danielsen

Da skal også kåringen av Nord-Norges beste byggeprosjekt og beste anleggsprosjekt avvikles, samt prisen for årets beste messestand utdeles. Denne kåringen regnes som et av høydepunktene på messen.

Etter en nominasjonsprosess blir det også i 2022 kåring av beste bygg og beste anlegg.

I 2019 vant Anlegg Nord AS med prosjektet Salkobekken i kategorien beste anleggsprosjekt. I kategorien beste byggeprosjekt vant Øksnes Entreprenør AS med prosjektet Holmen Industripark. Hvem som stikker av med gjeve priser i år knyttes det selvsagt stor spenning til.

Et godt prosjekt

– Hva definerer et godt byggeprosjekt eller et godt anleggsprosjekt?

– Det er en helhetsvurdering, sier prosjektleder for NNBA 2022, Jorunn Nyheim. Det er for eksempel aspekter som har med ivaretakelse av energi og miljøkrav å gjøre, god byggeskikk og arkitektur, HMS, funksjonalitet, samarbeid mellom aktørene i byggeprosjektet, materialvalg, nytenkning, tekniske løsninger og grader av digitalisering.

– Hvordan ligger Nord-Norge an med hensyn til miljøkrav i bruken av ny teknologi i forhold til resten av landet og EU?

– Når det gjelder anleggsbransjen er utslippsfrie anleggsmaskiner nasjonalt i en veldig tidlig innovasjonsfase.Det er produsert veldig få nullutslippsmaskiner over 10 tonn. Dagens nullutslippsmaskiner er ombygde dieselmaskiner som det er satt inn batteri i. Når det gjelder nullutslipp er vi dessverre kommet kort på nasjonalt nivå, men på flere grønne tiltak ligger Norge langt fremme i europisk sammenheng. Også i forhold til at nasjonale myndigheter stiller krav.

Det grønne skiftet driver frem et teknologisk skifte, dagens dieseldrevne anleggsmaskiner vil gradvis bli erstattet av fossilfrie og utslippsfrie løsninger. Vi kan ikke utføre mer enn den teknologiske utviklingen tilsier. Det som er mest mulig å bruke i dag er moderne biodiesel, noe som kutter klimagassutslipp på mellom 80 og 90 prosent. De fleste maskiner kan i dag gå på biodiesel. Fremover kan vi se for oss en kombinasjon av ulike teknologier, med maskiner som er hydrogendrevne og ikke bare elmaskiner, forteller Nyheim som har en fortid i Mesta, en av de største anleggsbedriftene i Norge.

Beste stand

– Og helt til slutt, hva avgjør kåringen av beste stand?

– Det er også en helhetsvurdering, forteller prosjektlederen. – Det er en jury som er satt ned som ser på den mest unike standen og som ser på hvem som har gjort en fremragende innsats med å synliggjøre sin stand, sier en travel Jorunn Nyheim.

 

DEN STØRSTE BYGG OG ANLEGGSMESSEN I NORD-NORGE: I juni 2019 hadde de over 9.000 besøkende i løpet av messehelga, noe som er en oppgang på rundt 3.000 i fra 2016. – Vår ambisjon er å ligge på om lag 10.000 besøkende, sier prosjektleder Jorunn Nyheim. Foto: Nordnorsk Bygg og Anleggsmesse / www.nnba.no

10. juni er det klart for ny dyst: Nordnorsk Bygg og Anleggsmesse er endelig her igjen. Bortimot 10 000 besøkende er ventet for å få med seg det største arrangementet innenfor bygg- og anleggsbransjen i Nord-Norge. Forberedelsene har foregått i lang tid. Nordnorsk Rapport har snakket med Jorunn Nyheim, prosjektleder for messen og til daglig  Distriktssjef Troms i Maskineiernes Forbund (MEF).

Av Dag Danielsen

Siden forrige messe i 2019 har det vært mange utfordringer for nordnorsk næringsliv, ikke minst for bygg- og anleggsbransjen. Mange er derfor svært glad for å igjen treffe folk, se nyheter og få en skikkelig motivasjonsboost.

I 2019 besøkte over 9.000 mennesker messeområdet i Tromsdalen, som i flere tiår var grusbelagte fotballbaner og bedriftsfotballens Mekka i Tromsø.

Etter Mandela-konserten i 2005 har området blitt omdøpt til ”Mandela-sletta”. Men denne helgen i uke 23, fra fredag 10. juni til og med søndag 12. juni er det messedeltakernes Mekka. Utstillere og besøkende kommer fra fjern og nær.

 – Det er den syvende messa som snart går av stabelen?

– Ja, det stemmer. Og i år legger vi opp til et nydelig vær, ler prosjektleder Jorunn Nyheim.

– Det er stor interesse for messen, og det er 284 stander med en rekke utstillere. I skrivende stund er det ledige noen mindre stand inne i store oppvarmede telt. Alle store utestandene er utsolgt.

Den største bygg- og anleggsmessen i Nord-Norge avholdes hvert tredje år. I juni 2019 hadde de over 9.000 besøkende i løpet av messehelga, noe som er en oppgang på rundt 3.000 i fra 2016.

– Vår ambisjon er å ligge på omlag 10.000 besøkende, og det er mange på ei helg, forklarer Nyheim. Vi har reservert en rekke rom på hotellene i Tromsø for tilreisende messedeltakere, og i disse dager er det stor aktivitet med booking av hotellrom via hjemmesidene våre. I tillegg har vi etablert gratis skyttelbusser for publikum som går hver halvtime mellom messeområdet i Tromsdalen og Tromsø sentrum, forteller hun. Vi oppfordrer besøkende til å la bilen stå og benytte bussene som går mellom sentrum og messen.

– Hva er motivet for å arrangere messa?

– Først og frem er dette en stor møteplass for leverandører, samarbeidspartnere og bransjen forøvrig. Dette er jo er en happening som veldig mange ser frem til, og messa er etablert og godt kjent i bransjen. Det er mange som ser muligheten til å samle hele bedriften og som ønsker å ta en team-tur hit for å oppleve det nyeste innen maskiner, utstyr, byggevarer og så videre, sier Nyheim. Det er jo med dette et treffpunkt for bransjen. Vi favner et bredt spekter av næringslivet, med leverandører som har direkte eller indirekte med bygg- og anleggsbransjen å gjøre. Det kan være bank- og finansselskaper, rekrutteringsselskaper, Telenor, vi har flere forsikringsselskap med og mange andre ulike aktører, kan Nyheim fortelle.

– Offentlig sektor er også til stede: Fylkeskommunen, Nav, med flere. Det er treffsted for oss og for leverandører og samarbeidspartnere til bransjen som kommer fra ulike næringer.

– For det andre ønsker vi å sette fokus på rekruttering til bransjen. Vi ønsker å synliggjøre at dette er en spennende og fremtidsrettet bransje. Derfor har vi en egen rekrutteringsdag. Til fredagen inviteres det inn elever fra ungdomsskoler i Tromsø kommune, så her kommer det masse ungdommer som kan bli mer kjent med bransjen – og som mange andre interesserte overvære det nordnorske mesterskapet for lærlinger i maskinkjøring og byggfag.

Et viktig ”verktøy” i rekrutteringsprosessen og ikke minst god underholdning, sier prosjektlederen. Dette er en bransje med et stort spenn i arbeidsoppgaver og med en rivende teknologisk utvikling med for eksempel økt bruk av GPS, maskingstyring, el-drevne gravemaskiner og ikke minst den økologiske utviklingen. Bransjen har forandret seg masse på bare få år. Vi ønsker å synliggjøre at dette er en spennende bransje for de som ønsker denne yrkesretningen.

– Det tredje jo at bransjen i Nord-Norge skal få anledning til å synliggjøre hvor stor og allsidig den er, bygg og anlegg er en kjempestor næring i nord både hva gjelder antall ansatte og økonomi.

– Og det fjerde er jo å samle, samt det å invitere publikum inn. Det er mange som kommer for å se; som tar lørdagsturen eller søndagsturen innom. Viktig er det å nevne at messa er uten inngangsbillett og ”åpen for alle”.

– Og så er det to organisasjoner med ganske små administrasjoner, MEF og NESO som skal samarbeide om å administrere denne messen. Hvordan fungerer det?

– De to organisasjonene har god erfaring i å arrangere messen. Det er ei kjempeartig helg, og det er mye planlegging. Vi har samarbeidet om denne messa i flere år. Det er veldig fint å kunne fronte både bygg- og anlegg på en sånn måte med disse to organisasjonene våre. Bygg- og anlegg totalt er jo ei veldig stor næring som står for en stor del av verdiskapingen i Nord-Norge, og med all utviklingen som skjer er det ei viktig næring å hjelpe med å få rekruttering til.

I tillegg til har vi jo opprigging og nedrigging og mye logistikk med alt utstillingsutstyr, samt at vi har mye vakthold. Det er mye dyrt utstyr for hundrevis av millioner av kroner på området, så vi har engasjert vaktselskap.

– Bruker dere alle de gamle fotballbanene på Mandela-sletta nå, dere har jo brukt 30.000 kvadratmeter tidligere der hovedinngangen har vært ved veikrysset Tromsøysundvegen/ Gåsværvegen?

– Ja, det stemmer. Det som er en fin forandring siden sist er at det har blitt et lyskryss der, så trafikken får bedre flyt. Akkurat ved inngangen rigger vi også opp et sekretariat. I tillegg til en barnehage… Altså, for anledningen etablerer vi en ”entreprenørbarnehage” med blant annet elektriske smågravere, et kjempepopulært tiltak, forteller hun.

– Hvordan er trafikkavviklingen, det er vel mange som ikke kommer med bil enten det er utstillere eller besøkende med tanke på at det kan bli mye kaos i trafikken?

– Vi oppfordrer i år som i 2019 alle til å benytte seg av de gratis skyttelbussene, noe som har gitt god flyt, og det regner vi med at det blir denne gangen også. Ellers så har vi jo bilparkering ved småbåthavna, altså bare et par-tre minutters spasertur til messeinngangen. Der har vi også parkeringsvakter som skal sørge for å styre trafikken på best mulig måte, og å sørge for orden og sikkerhet, avslutter Nyheim.

 

 

 

STOR FYLLING: For å bygge nytt lakseslakteri på Lovund, må det lages ei stor fylling med et areal på 40 dekar. Illustrasjon: Nova Sea AS.

Nova Sea er godt i gang med prosessen rundt bygging av nytt slakteri på Lovund. Med det nye slakteriet vil selskapet  doble sin kapasitet,  med produksjon opp mot 125.000 tonn i året.

Av – Jonas Ellingsen

Investeringen ligger foreløpig på nærmere 1 milliard kroner og ferdigstillelse er beregnet til 2024, går det fram av siste nyhetsmelding på hjemmesiden til Nova Sea. Her presenteres også bilder av det planlagte anlegget, der selskapet opplyser at planene er ikke endelig og at flere forhold vil kunne endre seg fram mot ferdigstillelse.

 

Utfylling igang
Første del av planen er opparbeidelse av ny tomt på rundt 40 dekar som vil strekke seg ut i havet, som er fra 2 til 11 meter djupt på stedet. Entreprenør John S Syltern leverer stein og har i den forbindelse funnet synergier med et prosjekt på Nesna. Til utfyllingen trengs rundt 345.000 kubikkmeter og fyllmassen må fraktes ut med lekter til øya.
Oppstart av fylling av steinmasser i sjø er allerede i gang. I februar ble det utlyst konkurranse for de nye kaikonstruksjonene. Planlagt oppstart for utførelse av kaikonstruksjonene blir sommer 2022. Videre jobbes det med forespørsler knyttet til riggfasiliteter, fabrikkstyring, prosessutstyr og støttesystemer før selskapet forespør på bygg.

Eiere som  satser
Administrerende direktør i Nova Sea, Tom Eirik Aasjord, sier at investeringen i nytt slakteri er en stor og viktig beslutning for Nova Sea. – Det viser at vi har et styre og et eierskap som ønsker å satse og investere i selskapet og på Lovund, noe som har vært en av suksessfaktorene til nå. Denne beslutningen vil ha stor betydning for hele verdikjeden i Nova Sea og våre ansatte. I tillegg vil det ha store ringvirkninger langt ut over Helgeland. Det viser at det er her vi skal være også inn i fremtiden, sier Aasjord.

Med byggingen av det nye slakteriet ønsker Nova Sea å være innovativ og fremtidsrettet i valg av løsninger og investering av utstyr. – Vi kommer til å se på nye, teknologiske og moderne løsninger for slakteriet som skaper en god arbeidsplass for våre ansatte og gir oss best mulig kvalitet på fisken vi prosesserer, forteller Aasjord.

Nødvendig utvidelse
Kapasiteten på dagens slakteri er maksimalt utnyttet.  – Vi vil klare å håndtere eget volum i årene framover, men med økt biomasse som følge av utviklingskonsesjoner og bedre biologiske resultater, vil det bli vanskelig. I tillegg har vi per nå begrenset mulighet til å slakte for andre, fordi kapasiteten er fullt utnyttet. Når vi nå utvider, vil vi ha mulighet til å håndtere egen kapasitet og potensielt kjøre slakt for andre, sier direktøren i Nova Sea.

Nova Sea AS med 311 ansatte er det største lokaleide oppdrettsselskapet på Helgeland.Selskapet har laks i havet fra Sømna i sør, til Sør-Arnøy i nord og omsatte i 2020 for 2,67 milliarder kroner med  et resultat før skatt på 800 millioner kroner.

Vinteren 2023 vil prøveproduksjonen være i gang hos Lofoten Biomarine AS på Værøy. Foto: Alf Brekken AS

Lofoten Biomarine AS har en ambisjon om en årlig omsetning på 500 millioner kroner.

Av – Edd Meby

Foreløpig er det gravemaskinene som dominerer på anleggsområdet i havna på Værøy, men det daglig leder Jon Vestengen ønsker seg til jul er et ferdig produksjonsanlegg til ca 500 millioner. Der skal Lofoten Marine AS ta steget inn i fremtiden med fôr av høyeste kvalitet til oppdrett av laks – uten co2-avtrykk.
– Hva er forretningsideen til Lofoten Biomarine?
– Vi satser tungt på sirkulær bioøkonomi og skal skape verdier både hos leverandører, kunder, samfunnet rundt oss og for miljøet. Vi mener at vi ved å ta i bruk ny teknologi, kan vi bidra til en reduksjon av klimagasser i storsamfunnet med rundt 18.000 tonn, forklarer Vestengen.

Bruker spillvarme
Prosessen og teknologien når produksjon er i gang, vil være som dette: Selskapet satser tungt på å bruke den spillvarme som produksjonen selv skaper, der det tradisjonelt tas opp enorme mengder med kjølevann for å slippe ut energien. Lofoten Biomarine skal i samarbeid med ledende aktører bruke varmepumpe-teknologi som går på vanndamp, fordi vanndamp ikke er en klimagass.
– Hvilke muligheter ser dere i dette markedet?
– Målsettingen til regjeringen er at fremtidig matproduksjon skal søkes i havet, og våre kunder kan være oppdrettere som ønsker å være klimanøytrale, eller noen av de store allerede etablerte aktører. 

Kritisk innseiling
Værøy er Norges sjuende største fiskerihavn og kan levere kortreist råstoff av beste kvalitet. Dette er nøkkelen til å lykkes, og derfor etableres produksjonen på Værøy. Nå satser Vestengen på at innseilingen til havna utbedres.
– Innseilingen er kritisk for oss, men også for resten av lokalsamfunnet. Vi får håpe at vi ikke ender i samme situasjon som med flyplassen på Værøy, at det skal gå menneskeliv tapt blant fiskere eller fraktebåter. Det er viktig at dette blir prioritert og fulgt opp, sier Vestengen, som skryter av samarbeidet med kommunen: Vi har fint samarbeid med en optimistisk ledelse, politikere og administrasjonen og vi har stor respekt for at dette er et krevende prosjekt å behandle administrativt med de ressurser en liten kommune har. 

I gang om 7-8 måneder
På anleggsområdet har firma Alf Brekken & sønner AS vært i gang i mange måneder. Hvis den tidsplanen holder, betyr det prøveproduksjon i første kvartal i 2023. Utslippstillatelsen er nå til behandling hos Statsforvalteren i Nordland.
– Mål for omsetning første hele driftsår?
– Vi håper på en omsetning rundt en halv milliard i året, avhengig av når vi er i drift kan dette bli justert noe ned i 2023, sier Vestengen.

Investerer 500 millioner
– Ferdig anlegg på Værøy vil bestå av en produksjonsbygning på 2000 kvadratmeter, med kontorer, verksted og maskiner og et produktlageranlegg med tanker og infrastruktur på rundt 9.500 kvadrat. Totalt investeres det rundt 500 millioner kroner i alt som bygges – alt med et blikk på fremtiden både teknologisk, men også med tanke på miljøet og utslipp. Jeg har 15 års erfaring med dette og er helt sikker på vi kommer til å sette en ny standard i bransjen, sier en optimistisk daglig leder Jon Vestengen.

—————————————————————–

FAKTA LOFOTEN BIOMARINE AS
Etablert: 26.05.2021
Morselskap: Lofoten Viking AS
Bransje: Selskapet skal produsere protein og olje fra restråstoff fra fiskeindustrien.
Kapasitet: Skal ta imot 150.000 tonn fiskeavfall pr år.
Produksjon: Ca 77.000 tonn fiskeprotein og 16.000 tonn fiskeolje i året.

ØKENDE PROBLEM: 58 prosent av respondentene i fersk undersøkelse sier at de er mer bekymret for cybertrusler i dag enn for ett år siden. Foto: Unsplash

“Dine filer har blitt kryptert. Klikk her for å betale”. Når denne beskjeden dukker opp på skjermen har du et problem.

Av – Jonas Ellingsen

Flere nye undersøkelser viser at hacking og cyber-kriminalitet er i sterk vekst – samtidig som IT-sikkerhet er et nedprioritert område i mange bedrifter og kommuner.

PwCs siste cyber-rapport viser at hemmelig bedriftsdata havner stadig oftere på åpne nettsider. 119 norske IT-ledere og sikkerhetsspesialister har i år svart på undersøkelsen. Her fremgår det at nesten halvparten har blitt utsatt for bedrageri det siste året (CEO-svindel, kredittkortsvindel og manipulerte banktransaksjoner) Sju av ti bedrifter har opplevd phishing.

Eksploderer
– Det har vært en eksplosjon av bedriftshemmeligheter som legges ut på det åpne nettet, sier Jan Henrik Straumsheim som leder cyber threat operations i PwC.
58 prosent av respondentene sier de er mer bekymret for cybertrusler i dag enn for ett år siden. Blant de største bekymringene er at kritiske systemer blir utilgjengelige over lengre tid, eller at fortrolig informasjon havner på avveie. Nesten to av ti forteller at de har opplevd utpressing. Noen har fått løsepengevirus, andre har fått trusler om datalekkasjer i løpet av året som har gått.

Ikke prioritert
En fersk rapport fra Trend Micro, et globalt selskap innen cybersikkerhet, avdekker at problemet ikke har høy prioritet i alle bedrifter. Her  kommer det frem at hele 9 av 10 IT-beslutningstagere hevder at virksomheten deres er villig til å gå på akkord med egen cybersikkerhet til fordel for økt digitalisering, økt produktivitet eller andre mål. På toppen av det føler 83 prosent av de norske IT-beslutningstagerne seg presset til å bagatellisere alvorlighetsgraden av cyberrisiko ovenfor eget styre.

Konstant press
– Forskningen viser klart og tydelig at dagens IT-ledere sensurerer seg selv i møte med sitt styre i frykt for å virke repeterende eller for negative. Og nesten hver tredje IT-leder hevder at dette er et konstant press. Disse funnene korresponderer godt med tidligere undersøkelser hvor det kom frem at hele 8 av 10 norske IT-beslutningstakere er i ferd med å bli utbrent og at nesten 9 av 10 virksomheter forventer å bli utsatt for cyberangrep i løpet av det kommende året, sier kommunikasjonssjef i Trend Micro, Karianne Myrvold.
– Jeg tror det er avgjørende at IT-ledere og øvrige beslutningstakere blir gode på å snakke om risiko som en grunnleggende driver for vekst. Og at god IT-sikkerhet er fundamentalt for virksomhetens suksess. En felles forståelse er helt avgjørende for å få hele ledelsen til å kjempe for samme sak, tilføyer Myrvold.

Hvem er egentlig ansvarlig?
Rapporten avdekker også at det er store uenigheter mellom IT- og bedriftsledere om hvem som er ansvarlig for å håndtere og redusere risikoen. Faktisk hevdet hele 49 prosent av respondentene at cyberrisiko blir behandlet som et IT-problem fremfor en forretningsrisiko. Blant norske ledere er dette derimot holdningen i nesten 6 av 10 tilfeller.
-. Mens de norske lederne først og fremst definerer manglende innovasjonsevne som den fremste forretningsrisikoen, er det manglende cybersikkerhet som står øverst på listen når vi ser på det globale resultatet. Her bør flere ledere høre på IKT-Norge, som påpeker at den største trusselen mot Norge, er nettopp cybertrusler, sier Karianne Myrvold.

———————————————————————————————————-

 Tre råd for å unngå å bli hacket

1. Virksomhetene må vite hva som er viktigst å forsvare, hva som er bedriftens kronjuveler. Det er her det viktigste forsvaret settes inn. Det koster for mye å bygge murer overalt.
2. Følg hygienerådene som gis av nasjonal sikkerhetsmyndighet, hold utstyret oppdatert og ha kontroll på hvem som logger seg på systemene. Kontroll på hvem som logger seg på
3. Det nytter ikke bare å bygge høye murer og tekniske sikkerhetsmekanismer. Invester i de ansatte, så du luker bort de enkleste formene for svindel: Hackerne bruker stress, press og frykt for å få oss til å klikke på et vedlegg eller en lenke.
   (Kilde: PwC)

 

———————————————————————————————————-

Fire trusselaktører som angriper norske bedrifter

1. Spionasje
   Etterretningsdrevne trusselaktører søker ofte å stjele informasjon som vil gi en motpart økonomisk eller politisk fordel.
2. Kriminelle som søker profitt
   Tyveri og salg av tilganger (f.eks. identiteter, brukernavn og passord) eller gjennom direkte utpressing av ofre gjennom ransomware.
3. Hacktivisme: Ideologiske og politiske mål
   Hacktivister utfører angrep for å øke sin offentlige profil og øke bevisstheten om saker de brenner for. Dette gjøres gjennom tjenestenekt (angrep som gjør det umulig for brukerne å komme inn i tjenesten igjen) og vandalisering av nettsteder.
4. Sabotasje
   Skade, ødelegge eller på annen måte undergrave integriteten og tilgjengeligheten til data og systemer.
   (Kilde: PwC)

———————————————————————————————————-

Hva er phishing?

Phishing er en form for sosial manipulering hvor en angriper forsøker å lure noen til å utføre en handling, for eksempel åpne et e-postvedlegg, klikke på en lenke eller betale en falsk regning. Via vedlegg kan det installeres skadevare, for eksempel løsepengevirus («ransomware»), som kan spre seg videre til andre datamaskiner i samme nettverk. Via lenker kan angriperen be om brukernavn og passord til systemløsninger, og videre benytte disse for eksempel til å stjele konfidensielle opplysninger. (Kilde: Datatilsynet)

Da Nordnorsk Rapport etter valget i fjor høste hilste den nye regjeringen velkommen, mante vi Nord-Norge til å ha «skyhøye krav og lave forventninger». Et halvt år etterpå kan vi ikke gjøre annet enn å ta selvkritikk, beklage vår ubegrunnede optimisme, og korrigere oss selv til «skyhøye krav og null forventninger».

Ikke kan vi huske å ha sett en norsk regjering så raskt svi av så mye av sin politiske kapital som det regjeringen Støre nå gjør i nord. Utstyrt med kommunikasjonsevner som får tankene til å henfalle til enorme elefanter og veldig små glassmagasin, snubler statsråder fra katastrofe til katastrofe med en tilsynelatende fullkommen mangel på politisk teft. Er det virkelig dette som er Støres visjoner for Nord-Norge?

Det er som om man 15 minutter ut i filmen oppdager at noen har snudd manuset på hodet. Mente ikke regjeringen egentlig å vente med å bygge ut kraftkabler, slik at Nord-Norge kunne beholde sitt helt nødvendige fortrinn i utviklingen av ny og gammel industri? Det er noe grotesk ironisk i det faktum at når en norsk regjering for en gangs skyld skal sette fart i noe i Nord-Norge, så er det å eksportere våre fortrinn og i samme slengen importere høyere priser til forbrukere og næringsliv.

Og var ikke hensikten for Støre å heller sette opp farten med å prioritere Tromsø sin byvekstavtale foran andre norske byer? I stedet skal regjeringen vurdere ambisjonsnivået i samferdselssektoren. Slike vurderinger betyr sjelden noe annet enn lavere ambisjoner. Greit nok, men da foreslår vi at ambisjonene justeres ned andre steder i Norge. Start gjerne med å se kritisk på prestisjeprosjektet fergefri E39 på Vestlandet. Hvis det er mindre penger i samferdselskassen, er det ganske selvsagt at det må prioriteres hardere.

Så kan man spørre seg hva som egentlig foregår internt i Arbeiderpartiet? Hva skal man med politiske fiender når man har slike venner? Vi ser ikke bort fra at tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen stiller seg det spørsmålet, etter at han ble satt i forlegenhet av samferdselsministeren fra sitt eget parti. Uansett hva man ellers måtte mene om ordføreren, er det ingen tvil om at han i kampen for byvekstavtale har utført solid politisk håndverk på vegne av de som har valgt ham – folk i Tromsø.

Hva den siste tids utvikling i kraftsaken og byvekstpakken vil ha å si for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i den nordligste delen av Nord-Norge er selvsagt tidlig å være skråsikker på, men likevel – det skal ikke mye politisk fantasi til for å se for seg en velgeroppslutning som står i fare for å forfalle fortere enn en dårlig vedlikeholdt nordnorsk riksvei. De siste dagers politiske selvmål kommer på toppen av ferske meningsmålinger som viser at de to regjeringspartiene hadde skuslet vekk hele forspranget de hadde ved valget. Det er ikke det minste rart at Høyre sitter helt rolig i båten, og lar de to regjeringspartiene konkurrere om å drive med mest selvskading. Man må alltid bygge egen suksess på egne ferdigheter, men motstandernes tabber er heller ikke å forakte, og Høyre har nok for lengst festet blikket på kommunevalget i 2023.

FABRIKK: På Markoppneset i Hammerfest kommune vil Horisont Energi bygge Europas største ammoniakkfabrikk basert på gass fra Barentshavet og Melkøya. Illustrasjon: Horisont Energi AS

Gjennom prosjektet Barents Blue skal Horisont Energi etablere ammoniakkproduksjon fra naturgass med karbonfangst på Markoppneset i Finnmark. Prosjektet støttes med inntil 482 millioner kroner av Enova.

Av – Jonas Ellingsen

Det er Sandnes-selskapet Horisont Energi, Equinor og Vår Energi som gjennom et planlagt fellesforetak vil bygge den første fabrikken i Europa for  karbonnøytral produksjon av ammoniakk i stor skala. Dette er såkalt blå ammoniakk som er produsert fra naturgass, men med CO₂-håndtering.

IPCEI-status
Anlegget tar sikte på å produsere 1 million tonn ammoniakk per år.  CO₂ skal transporteres til det fremtidige karbonlageret  “Polaris”  for permanent deponering  under havbunnen.
Det ferdige produktet, blå ammoniakk, skal gjøres kommersielt tilgjengelig som drivstoff til maritim sektor eller som råvare i prosessindustrien.

Prosjektet er ett av tre norske prosjekt som får status som IPCEI Hydrogen prosjekt i regi av EU.  Det vil demonstrere nye teknologier tilpasset storskala lavutslipps-ammoniakkproduksjon, samt gi kunnskap om sikkerhet og drift av et slikt anlegg.

– Flaggskip
– Barents Blue kan bli et flaggskip-prosjekt som har stor betydning for Norge og Europa. Prosjektet skal demonstrere at ny energieffektiv teknologi for ammoniakkproduksjon med tilhørende karbonfangst kan gjøre lavutslipps-ammoniakk konkurransedyktig, sier adm. dir. i Enova, Nils Kristian Nakstad.

Han understreker at Barents Blue skal benytte nye teknologier som er optimalisert for en energieffektiv ammoniakkproduksjon med karbonfangst.
– Kjerneteknologiene er ikke tidligere brukt i industriell skala for ammoniakkproduksjon, og vil i seg selv være banebrytende. Dette er særlig med tanke på den reduserte energibruken i konseptet samt den høye karbonfangstraten, sier Nakstad.

Enovas støtte til “Barents Blue Ammonia Plant” må godkjennes av ESA.

Starter produksjonen i 2025

Første del av fabrikken i Repparfjorden planlegges å stå ferdig i 2025 – og vil da ha behov for mellom 50 og 100 ansatte til produksjon og utskiping av ammoniakk.

Av – Jonas Ellingsen

– Arbeidsplassene vil være tilknyttet selve produksjonen, kaidrift, anleggsdrift og administrasjon. I tillegg vil det bli mange andre synergieffekter for samfunnet, sier adm. dir. i Horisont Energi Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen til iFinnmark.

I valget av lokalisering har en rekke vurderinger spilt inn. Rypefjord i Hammerfest og Veidnes i Nordkapp var blant alternativene, men valget falt til slutt på Markoppneset i Repparfjorden. Arealbehovet har Horisont Energi beregnet til rundt 300 mål, når hele anlegget er på plass. Utbygging planlegges i inntil tre byggetrinn og i  første trinn er det behov for rundt 125 mål.

– Målet er å produsere 3000 tonn ammoniakk per dag. Dette vil bli ett av de største anleggene i verden, sier Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen. Han er klar på at prosjektet er i full gang og vil bli realisert. – Toget går nå, sier han.

Karbonfangst
99 prosent av CO₂’en fra produksjonen skal fanges og lagres i et reservoar under havbunnen. Polaris-reservoaret utenfor kysten av Finnmark har et lagringspotensiale på over 100 millioner tonn, noe som tilsvarer det dobbelte av Norges samlede utslipp av CO₂ i løpet av et år. Eidesen fortalte i juni i fjor at arbeidene med å utvikle et CO₂-lager hadde pågått i 1,5 år allerede.