TESTSENTER: Daglig leder i Norlense AS, Geir Sørensen, viser hvor det nye testsentret på Fiskebøl skal ligge.

FISKEBØL: -Det kommer lite godt ut av kriser, bortsett fra at det setter beredskapen på prøve. Vi har med profesjonelle aktører å gjøre og da kreves det utstyr i svært høy kvalitet, forteller daglig leder Geir Sørensen hos Norlense.

Tekst og foto: Alf Fagerheim

Selskapet har gått fra å være en dominant nasjonal og global aktør innen oljevern til å bli en like ledende aktør innen utvikling og produksjon av oppblåsbare beredskapstelt. Og i dag er i overkant 50 % av aktivitet til selskapet rettet mot produksjon av denne type telt.

Solid kundebase
Sørensen forteller at de har en solid kundebase, med blant annet rammeavtale med det norske Forsvaret og andre NATO-land. Samtidig satser de mot humanitære organisasjoner som krever tilsvarende utstyr for å opprette beredskapsleirer og feltsykehus rundt omkring i verden. Disse har tett dialog med FN og Røde Kors.
De følger med de internasjonale rammebetingelsene, og ser at de påvirker fremdriftene i ulike prosjekter. Koronapandemien og den pågående Ukrainakrisen er ifølge Sørensen ytre påvirkninger som kan spille inn.
-Vi jobber i en beredskapsindustri og ser en høyere ustabilitet rundt i verden. Ingen er forberedt på kriser, men vi har generelt sett en økt aktivitet knyttet til beredskapstelt, sier han og presiserer at de har en jevn pågang, globalt, knyttet til telt.

Etterspurt partner
Norlense har etablert salgskontor i Sandvika, hvor de har to ansatte. Ifølge Sørensen handler det om å være nærmere kundene. Samtidig mener han det er viktig å være en attraktiv arbeidsgiver, som jobber ut mot spennende markeder. Planen er at bemanningen der skal økes for å være rustet mot vekst.
-Vi ser at vi får et sterkere fotfeste inn mot industrien og er blitt en etterspurt samarbeidspartner. Det betyr mye når man kommer seg inn som leverandør til Forsvaret og NATO. Dette er aktiviteter som har svært høye kvalitetsnormer, forteller han.

Strategisk retning
Selskapet har siden midten av 1970-tallet bygd seg opp som en ledende aktør i utviklingen av oljevernutstyr. Etter Bravo-utblåsningen på Ekofisk B ble det besluttet å etablere 15 depoter langs kysten, og Norlense fikk kontrakt for produksjon og testing av oljelenser til depotene. Dette var hovedgeskjeften til selskapet frem til for noen år tilbake.

Lavere aktivitet i oljebransjen tilbake i 2014 førte til et par tunge år for Norlense, inntil nye eiere kom inn i 2016-2017. Da ble det tatt noen tydelige strategiske valg, som bidro til å endre retningen for selskapet. I løpet av de siste fem-seks årene har selskapet vært under en betydelig omstillingsprosess.
-Vi har lagt ned mye arbeid, men har hatt en målrettet strategisk retning hvor vi har vært bevisst på hvilke områder vi har ønsket aktivitet i. Vi mener vi har lykkes med å omstille oss for en mer bærekraftig drift, forteller daglig leder Geir Sørensen hos Norlense.

Høye kvalitetsnormer
Et av områdene de ønsket å satse mer på var nettopp utviklingen av beredskapstelt for militær, humanitær og beredskapsaktivitet. Selskapet har over mange år produsert oppblåsbare telt, men dette var kun en liten sporadisk del av aktiviteten. Derfor ønsket de nå økt satsing på denne type telt.
-Vi har brukt ressurser på å bygge opp dette konseptet. Det har vært et bevisst strategisk valg for å øke vår satsing på beredskapstelt, sier han.
Historisk sett har offshorenæringen hatt svært høye kvalitetsnormer. Da selskapet fikk avtaler med Forsvaret og NATO var det ytterligere steg opp med tanke på kvalitetsnorm i utvikling og produksjon. De gjør egne tester av råvarer og benytter høyfrekvente sveisemaskiner i produksjonen, slik at de tilfredsstiller kundenes kvalitetskrav. Alle komponenter blir testet før og under produksjon, som sikrer en høy kvalitet og at eventuelle avvik blir avdekket. Alle produktene testes under optimale testfasiliteter i hardført arktisk klima.

Nytt testsenter
Han legger til at til tross for bedriftens beliggenhet ute i distriktet er det en rekke fordeler med tanke på testfasiliteter i området på Fiskebøl.
-Vi har optimale testfasiliteter her, og kan teste produktene ute i røffe farvann og kraftig vind hele året, sier han.
Myndighetene skal snart sette i gang med å etablere et eget senter for testing, øving og teknologiutvikling i forbindelse med oljevern og andre typer akutt forurensning på Fiskebøl. Vegg i vegg med Norlense. Sentret har en prislapp på 300 millioner kroner, og etter planen skal byggingen starte opp i 2023. Sørensen mener dette vil gi ringvirkninger både for bedriften og lokalsamfunnet.

Brasil-kontor
Fremdeles utgjør produksjon av oljevernutstyr en stor del av aktiviteten, og en egen hall på 50 meter forteller om dimensjonene til dagens oljelenser.
-Vi produserer lenser opptil 400 meter i hallen, med fribord opp til 1,5 meter. De rulles opp på trommel og fylles automatisk med luft under utsett, forteller han. Siden 2018 har de hatt eget salgskontor i Brasil, samt i Australia. Disse jobber i hovedsak opp mot offshorebransjen.
-Brasil er et viktig marked for oss. De har satset mye på offshore de siste årene og ønsket den beste beredskapen innen oljevern. Derfor har de sett til Norge og har nærmest kopiert den norske modellen. De benytter det utstyr som vi produserer og har fått på plass en god beredskap, forteller Sørensen.

——————————————————-

Norlense: Flere bein å stå på

-Vi søkte etter flere bein å stå på, og har kunnskapen for å utvikle og produsere marine konstruksjoner og komponenter. Det sier daglig leder i Norlense, Geir Sørensen.

Tekst: Alf Fagerheim

Selskapet hadde frem til 2018 egen havbruksavdeling, men overkapasitet i bransjen gjorde at de valgte å ta ned aktiviteten og satse i en annen retning. De senere årene har de utviklet flere aktuelle produkter for havbruksnæringen, blant annet luseskjørt, ferskvannsbasseng og beredskapscontainer.

Bevisst på kvalitet
-Vi har merket større interesse og etterspørsel etter våre produkter. Vi vet at havbruksnæringen er veldig bevisst på kvalitet, og stiller strenge krav til utstyret de benytter, forteller han.

Han har tro på at havbrukssektoren vil vokse og at potensialet for næringen vil være større i fremtiden, dersom næringen klarer å få til en mer bærekraftig utvikling.
-Vi er inne i flere FoU-prosjekter med ulike samarbeidspartnere. Dette er mindre typer utstyr beregnet for komplekse og større installasjoner. Men det går mer i retning mot lukkede merder, forteller han videre.  

Uavhengig aktør
-Vårt mål er å bli den foretrukne samarbeidspartneren innen utvikling av nye produkter for næringen. Samtidig ønsker vi å være en uavhengig aktør i markedet, ikke gå i kompaniskap og binde oss til en kunde, påpeker han.

Selskapet har for tiden høy aktivitet, som følge av omstillingsprosessen de gjorde for noen år tilbake. Bedre vareflyt og logistikk har vært viktige tiltak som har bedret lønnsomheten hos Norlense.
-At uforutsette ting kan oppstå under transport og logistikk må vi nesten ta høyde for når vi holder til ute i distriktet, og er avhengig av ferge, sier Sørensen. 

Viktig for vareflyt
Han sikter til ferga over Hadselfjorden, mellom Melbu og Fiskebøl.
-Ferga er viktig med tanke på vareflyt og pendlere. For oss er det viktig med regularitet på ferga, men det er tidvis truet med nedskjæringer på sambandet, kan han fortelle.

Selskapet har i dag 45 ansatte, der 25-30 % er av utenlandsk opphav. Men de fleste bor på Melbu og pendler over med ferga. Det kjøres normalt to skift, men i travle perioder har de mulighet å ta inn flere folk for et ekstra skift.
-Vi er heldig som har fast bemanning og det har gått bra under koronapandemien, uten noen stans i produksjon. Men vi er nødt til å leie inn vikarer for å ta unna produksjonstoppene. Utfordringene er derimot å få tak i dyktige folk, forteller han.

-Vi er nesten kontinuerlig ute etter folk. Kompetansen må vi tilegne de underveis, ettersom det ikke finnes utdanning eller lærlinger i produksjonsfaget.

Fungerende ordfører Tor Mikkola i Nordkapp kommune er også sjarkfisker. Her sammen med sin kone, Bjørg S. Pettersen, som også er fisker. (Foto: Geir Johansen).

I fjor var Nordkapp kommune den kommunen i landet hvor det ble landet mest fersk hvitfisk. Verdien av den leverte mengde med fisk og kongekrabbe var på nær 563 millioner kroner. – Vi er inne i ei fin utvikling, og vi forøker å legge forholdene best mulig til rette for fiskeriene, sier fungerende ordfører Tor Mikkola i Nordkapp.

Av Geir Johansen

Verdien på 563 millioner kroner er regnet ut fra Norges Råfisklag sin førsteomsetning; altså den omsetningen som skjer fra båt til mottaksanlegg. Her beløper kongekrabbeomsetningen seg til omlag 103 millioner kroner, mens ferskfiskleveransene beløper seg til 460 millioner kroner. Tilsvarende tall fra 2020 var 83,7 millioner kroner for kongekrabbe og omlag 380 millioner kroner for fersk fisk. I fjor ble det ilandført omlag 38,9 tusen tonn fisk og nesten 500 tonn kongekrabbe.

Største mottaker

Den klart største mottakeren av fisk i fjor var selskapet Myre Fiskemottak, som har etablert avdeling i Honningsvåg. Avdelingen tok imot vel 14,5 tusen tonn med fisk i fjor, mens tallet var 9,4 tusen tonn i 2020. Bedriftens avdeling i Kamøyvær var nest største fiskemottaker i Nordkapp. Der ble det mottatt nesten 11 tusen tonn fisk i 2021. Året før var tallet 6,7 tusen tonn.

Andre bedrifter

Etter de to avdelingene av Myre fiskemottak kommer fiskeindustribedriften Nordvågen AS, som i 2021 tok imot 6,5 tusen tonn med fisk. Tallet for 2020 var 5,1 tusen tonn. Skarsvåg Fiskeriservice tok imot 2,8 tusen tonn i fjor og to tusen tonn i 2020. North Export AS i Gjesvær tok imot 2,4 tusen tonn i fjor, mot 2,1 tusen tonn i 2020. Storbukt Fiskeindustri tok imot 1,1 tusen tonn  i fjor og 0,8 tusen tonn i 2020.

Fra Tromsø til Honningsvåg

Hovedårsaken til den sterke økningen av ilandført fisk er at det de siste årene har blitt levert fisk fra flere større båter til kommunen. I 2015 flyttet de to driftige islandske brødrene Hrafn og Helgi Sigvaldason sitt fiskebåtrederi «Eskøy» AS fra Tromsø til Honningsvåg. De tok med seg to større autolinebåter; «Valdimar H» og «Trygve B». Etter å ha vært ei uke på havet leverer båtene i snitt gjennom året fangster på 50-55 tonn når de kommer i land. 12-14 personer arbeider på skift ombord i båtene. Hrafn Sigvaldason har inngått i samarbeid med Ted Robin Endresen i Myre Fiskemottak AS om mottak, pakking og salg av fisk i lokaler som tidligere rommet Hordafòr AS. Også båter fra Myre-selskapet sitt rederi leverer fisk til anlegget.

Solid servicemiljø

Hvorfor valgte så de to selskapene å etablere seg akkurat i Honningsvåg?  Stedet er kjent for sine lange fiskeritradisjoner, og i løpet av flere tiår er det blitt bygd opp et meget solid servicemiljø rettet mot fiskeflåten. Det er mekaniske bedrifter, bedrifter som tilbyr skipselektro, butikker som selger redskaper og utstyr til fiskerne og mye mer. – Når du driver med helårlig fiske så er du avhengig av å få utført reparasjoner og service raskt og effektivt. Det sørger dyktige folk innen de mange maritime bedriftene i Honningsvåg for. Dessuten er her gode fritids- og kulturtilbud, samt videregående skole som våre barn etter hvert kunne gå på, uttalte Hrafn Sigvaldason til avisa Ságat i 2020.

Flere unge fiskere

Etter at kongekrabben ble «gull verdt» har stadig flere unge fiskere satset på fiskeri og kjøpt seg sjark i Nordkapp.  Da bare fiske av kongekrabbe kan gi ei inntekt på rundt 500.000 kroner i året har mange unge oppdaget at de gjennom å bli fiskere kan leve et fritt yrkesliv; samtidig som de kan tjene godt med penger. De siste årene har det også vært gunstige finansieringsordninger for unge som vil inn i fiskeryrket; blant annet gjennom tilskudd til kjøp av båt og utstyr fra Sametinget. Nordkapp er nå kommunen i Finnmark med klart flest registrerte fiskefartøyer og flest heltidsfiskere på blad B. Nordkapp er også kommunen med flest kvinnelige fiskere av kommunene i Norge.

God tilgjengelighet på fisk

Fungerende ordfører i Nordkapp, Tor Mikkola (Sp), er selv sjarkfisker, og det samme er hans kone, Bjørg S. Pettersen. – Det er selvsagt svært gledelig at vi har havnet på landstoppen for levert hvitfisk her i landet. De siste årene har flere satset på fiskeri i Nordkapp, og større båter har ført til at mengden ilandført kvantum har økt. En hovedårsak til at det går så bra er nok tilgjengeligheten på fisk i løpet av året. Jeg har selv drevet fiske fra Myre, og der var sesongen på fire måneder. I Nordkapp varer sesongen fra åtte til ti måneder, påpeker Mikkola.

Bør bosette seg her

– Vi er inne i ei fin utvikling, og vi forøker å legge forholdene best mulig til rette for fiskeri. Det handler blant annet om bedre havneforhold for flåten. Og så er det en annen sak vi bør få gjort noe med: Veldig mange av de som arbeider innen fiskeindustrien i kommunen er sesongarbeidere som hentes inn fra utlandet; fra Latvia, Litauen, Polen. De pendler for å arbeide her. Men vi trenger sårt at folk som arbeider her også bosetter seg i Nordkapp kommune; gjerne kjøper hus og stifter familie her. De siste årene har vi opplevd stor fraflytting. Da er det av desto større viktighet at de som arbeider i fiskeindustrien også etablerer seg her i kommunen, sier Tor Mikkola.

WISTING: Equinors konsekvensutredning viser at Wisting-feltet  vil gi store positive virkninger, både i utbyggingsfasen, og i driftsfasen som er forventet å vare i 30 år.  Med en prisplapp på 50-75 milliarder er det Europas største industriprosjekt.
(llustrasjon: Equinor/ Asle Haugland)

Equinor vil bygge videre på sine miljø i Nord-Norge, og ønsker derfor en delt driftsmodell mellom Harstad og Hammerfest.

Av – Jonas Ellingsen

Konsekvensutredningen som Equinor på vegne av partnerne  sendte ut på høring 1. februar omhandler både utviklings- og driftsfasen av Wisting-prosjektet i Barentshavet.

– I vurderingene rundt lokalisering av driftsstøttefunksjoner har det vært viktig for oss å finne en robust industriell løsning som utnytter og bygger på eksisterende kompetansemiljøer i Hammerfest og Harstad på en god, langsiktig og balansert måte.

Delt driftsmodell
– For å bygge på de miljøene Equinor allerede har i Nord-Norge, ønsker vi en delt driftsmodell

mellom Harstad og Hammerfest. Planen er å etablere et kontrollrom på land i tillegg til

driftstøtteoppgaver i Hammerfest, mens funksjoner knyttet til administrativ drift og øvrige faglige funksjoner lokaliseres i Harstad, sier Kristin Westvik, som områdedirektør for utforsking og produksjon nord hos Equinor.

Både forsyningsbase og helikopterbase planlegges lokalisert i Hammerfest. Avstand og seilingstid til feltet, tilgang på eksisterende infrastruktur og kompetanse samt kapasitet og synergier med eksisterende brukere er forhold som har vært vektlagt i valget.

Investeringsbeslutning i år
Konsekvensutredningsprosessen er åpen med en høringsfrist på 12 uker fra offentliggjøring.
Det arbeides nå med å detaljere ut planene ytterligere fram mot en investeringsbeslutning i slutten av året.

Det nye feltet Wisting ligger i Barentshavet, 310 kilometer utenfor kysten av Finnmark, nord for Johan Castberg på 73 grader nord.
Wisting-funnet ble gjort i 2013 og beregninger har vist at funnet har en størrelse på nær 500 milioner fat olje. Til sammenligning har gigantfunnet Johan Sverdrup i Nordsjøen en forventet ressursmengde på 2,1 til 3,1 milliarder fat olje.

Samfunnsvirkninger

Utbygging og drift av Wisting vil skape store positive samfunnsvirkninger lokalt, regionalt og

nasjonalt. Både utbyggings- og driftsfasen vil bidra til betydelig verdiskapning i Nord-Norge og for det norske samfunnet.

Det er beregnet at norsk andel av vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen av feltet vil være mer enn 35 milliarder kroner og utgjøre minimum 50 prosent av totale investeringer. Dette er beregninger gjort før alle kontraktene er tildelt. Det tilstrebes at den norske andelen økes etter hvert som kontrakter tildeles.

Det vil også være store ringvirkninger i driftsfasen, og det er estimert at norsk andel av

driftskostnadene vil beløpe seg til om lag 1,7 mrd kroner i året over 30 år som er forventet levetid for feltet.

Konseptvalg og kraft fra land

Konseptet som er valgt for Wisting-utbyggingen består av en sirkulær, flytende produksjons- og lagerinnretning (FPSO) med strøm fra land som en integrert del av den tekniske løsningen. Oljen skal prosesseres og lagres på den flytende produksjonsinnretningen og vil deretter skipes til markedet.

Equinor og industrien har ambisiøse planer for å redusere klimagassutslippene fra virksomheten på norsk sokkel. Det er ikke tilstrekkelig gass i reservoaret til å kunne bruke egen gass til å forsyne feltet med kraft gjennom hele levetiden og gassimport vil være både teknisk krevende og kostbart.

Elektrifisering er derfor vurdert som den beste løsningen som også vil gi de laveste utslippene i hele produksjonsperioden. I driftsfasen vil kraftbehovet til Wisting være cirka 80 MW. Lengden på strømkabelen er omtrent 340 km.

Rettighetshavere i Wisting er: Equinor Energy AS (35 %), Lundin Energy Norway AS (35 %), Petoro AS (20 %) og INPEX Idemitsu Norge AS (10 %).

 

BETYDELIG AKTØR: Det fusjonerte selskapet blir en betydelig aktør på Utsirahøyden og stor eier (31,5%) av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. (Foto Espen Rønnevik  Øyvind Gravås – Equinor ASA)                 

Aker BP kjøpte Lundins olje- og gassvirksomhet og fikk samtidig inn Lundin-familien på eiersiden. Det fusjonerte selskapet er nå nest størst etter Equinor på norsk sokkel.

Av – Jonas Ellingsen

I slutten av desember kjøpte Aker BP kjøper den svenske konkurrenten Lundin Energys olje- og gassvirksomhet. Transaksjonen ble i børsmeldingen beskrevet som en fusjonsavtale verdsatt til 125 milliarder kroner. Det er den største børstransaksjonen i Norge på 15 år.

Fusjonen vil ifølge meldingen skape det største børsnoterte oljeselskapet som utelukkende er basert på norsk sokkel.

De to selskapene vil ha en samlet markedsverdi på 20,4 milliarder dollar (183 milliarder kroner), opplyser Aker BP.

En visjon er blitt virkelighet

Fusjonen medfører at  Lundin-familien inn på eiersiden i Aker BP, og Lundin vil ha en representant i styret.

– Vi har alltid beundret Lundin Energy både som en partner og som en god operatør på den norske sokkelen, uttalte Aker-sjef og styreleder i Aker BP, Øyvind Eriksen etter fusjonen. Og fortsatte:

– I 2016 skapte vi Aker BP sammen med BP da vi kombinerte Det norske og BP Norge. Vi delte da en visjon om et påfølgende oppkjøp av Lundin Energy.
I dag er visjonen blitt virkelighet. Vi er takknemlige for forholdet med BP og deres betydelige bidrag til Aker BPs suksess. Nå ønsker vi Lundin-familien velkommen som medaksjonærer i Aker BP, sa Eriksen.

Vil skape et bedre Aker BP

Aker-konsernet er hovedeier i oljeselskapet Aker BP. Øyvind Eriksen, Karl Johnny Hersvik og David Rønne vil fortsette i stillingene som styreformann, sjef og finansdirektør i Aker BP. Ashley Heppenstall blir Lundins representant i styret til selskapet, og alle Lundins ansatte vil fortsette å være ansatt av Aker BP.

– Vi kjenner Lundin-organisasjonen godt, og vi er overbevist om at vi vil skape et enda bedre Aker BP sammen, sa Aker BP-sjef, Karl Johnny Hersvik.

Gir løfter om aktivitet
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sier fusjonen viser at norsk sokkel fortsatt er i en spennende utvikling.
-Vi hadde nylig et kontaktmøte med ledelsen i AkerBP der de understrekte at de har stor tro på norsk sokkel framover. Kjøpet av Lundin bekrefter dette, sier Alfheim. Han mener det er et positivt signal for alle som lever av aktiviteten på norsk sokkel.
-Dette er et tydelig eksempel på at det definitivt ikke er snakk om noe avvikling av aktiviteten på sokkelen, sier han.
Klubbleder i Industri Energi-klubben ABC, Ingard Haugeberg, mener fusjonen gir selskapet betydelig økt produksjon, nye spennende muligheter og gode framtidsutsikter.
-Vi blir et selskap for framtiden på sokkelen, med lave produksjonskostnader og lave CO2-utslipp, sier Haugeberg.

Det nye eierskapet
Etter sammenslåingen vil det nye Aker BP være eid av Kjell Inge Røkkes Aker med 21,2 prosent, BP med 15,9 prosent og Lundin-familiens Luxembourg-baserte selskap Nemesia S.á.r.l. med 14,4 prosent.

—————————————————

Øker utbyttet

Aker BP trekker frem flere positive effekter som følge av fusjonen:

– Økt utbyttekapasitet
– Mulighet for å realisere årlige kostnadssynergier på opp mot 200 millioner dollar
– Total ressursbase på 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter, med betydelig vekstpotensial
– Anslått produksjon i 2022 på over 400.000 fat per dag.

Aker BP kunngjorde etter fusjonen  i desember at selskapet øker det kvartalsvise utbyttet med 14 prosent til 0,475 dollar pr. aksje fra januar.

—————————————————

Stor operatør

Aker BP er operatør på oljefeltene Alvheim, Ivar Aasen, Edvard Grieg, Skarv, Vallhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg til å være partner på gigantfeltet Johan Sverdrup.

Særlig i kjerneområdet rundt Utsirahøyden blir det fusjonerte selskapet en betydelig aktør. Kombinert med Lundin vil Aker BP nå ha eierskap på hele  31,6 prosent av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet.

Europa skriker etter norsk gass, men oppstart av LNG fra Melkøya er utsatt fra mars til mai i år. Foto: Einar Aslaksen/Equinor

Store verdier står på spill. I debatten om elektrifisering blir det et spørsmål om en skal bruke ressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål eller om de samme ressursene skal brukes til industriutvikling. Det er ikke plass til begge.

Av – Knut Ørjasæter

Noen tall

Først litt overordnede tall. Kraftproduksjonen i Nord-Norge er på nærmere 30 TWh årlig. Og det har vært en forholdsvis kraftig vekst i produksjonen, spesielt i Finnmark. Dette primært grunnet utbygning av vindkraft. Vannkraft står for nærmere 90 prosent av kraftproduksjonen i Nord-Norge. Det er Nordland som har den største produksjonen med mellom 18 og 19 TWh. Statkraft er den største kraftprodusenten med i overkant av 12 Twh. Gasskraftverket på Melkøya produserer 3,4 TWh. Dette er like mye som Finnmark som fylke forbruker. Troms og Finnmark har et kraftoverskudd på nær 500 GWh. Et av de viktigste spørsmålene politikere både regionalt og sentralt skal ta stilling til fremover er hvem skal få bruke kraftoverskuddet Nord-Norge har. En må se på tilhørigheten til aktørene for å forstå uttalelser og posisjonene til de ulike aktørene i debatten om elektrifisering av norsk sokkel og elektrifisering av Melkøya.

Elektrifisering: Melkøya vil tjene stort

For Equinor er regnestykket enkelt. Selskapet vil spare store summer på elektrifisering og spesielt gjelder dette for Melkøya. Selskapet produserer nær 1 million tonn CO2. Det koster Equinor vel 500 millioner kroner årlig i CO2 avgift. Kostnaden vil øke kraftig ettersom CO2 avgiften skal økes fra 500 kr. per tonn til 2000 kr. per tonn. For eieren av Melkøya vil kostnadene øke tilsvarende. Videre vil eierne av Melkøya ved elektrifisering kunne selge gassen som tidligere ble brukt til å produsere elektrisk strøm. Årlig utgjør det mellom 330 og 340 Sm3 LNG-gass. Prisen på gass har svingt mye blant annet på grunn av konflikten i Ukraina der det går en rørledning som forsyner Europa med russisk gass. Slik konflikten har utviklet seg vil gassprisene holde seg høye. I kjølvannet av Ukrainakonflikten vil det dessuten bygges en rekke LNG-anlegg for å redusere Europas avhengighet av russisk gass. Det gjør det lettere og øker markedet for gass fra Melkøya. Regner vi forsiktig med at gassen kan selges for 3 milliarder kroner, blir regnestykket litt forenklet for Melkøya-eierne som følger: 2 mrd. kroner spart i CO2 -avgift pluss 3 mrd. kroner i økte salgsinntekter ved salg av gass som ellers ville bli brukt på Melkøya, til sammen spares det vel 5 mrd. kroner. På den annen side vil anlegget måtte betale for strøm fra land. Denne kostnaden er beregnet til mellom 1,9 og 2,2 mrd. kroner gitt en pris på 0,55 til 0,65 kr. per KWh. Samlet årlig besparelse blir på vel 3 milliarder kroner for Melkøya-eierne. Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.

«Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper det de kan for elektrifisering.»

Elektrifisering: Enklest og rimeligst sett fra Oslo

Det hører med til regnestykket at det er uklart hvem som eventuelt skal ta regningen med å bygge ut nettet, for det vil være betydelige kostnader forbundet med hva nett/over- føringskostnadene eventuelt blir.  Denne regningen vil for en stor del måtte betales av Melkøya-eierne. Regnestykket vil uansett vise et solid, årlig milliardpluss i regnskapene til Equinor. I tillegg kommer miljøargumentene ved reduserte CO2-utslipp. Her er vi ved det som er det viktigste argumentet fra sentrale myndigheter (og politikere) som har forpliktet seg til kraftige kutt av CO2-utslippene i årene som kommer. I det regnskapet vil en reduksjon på nær 1 million tonn CO2 slå kraftig ut. Det er derfor heller ikke merkelig at sentrale myndigheter velger det som fremstår som den enkleste løsningen teknisk og økonomisk.

Økte kostnader i nord

For regionen Nord-Norge for øvrig og innbyggerne i nord ser regnestykket annerledes ut. Med et økt kraftuttak som tar det meste av overskuddskraften i et normalår, vil det naturligvis medføre kraftig økte strømpriser. Hvor mye er vanskelig å beregne. Det vil avhenge av hvor mye og hvor raskt nye kraftverk blir bygd ut. Det vil også av-henge av utbygging av strømnettet. Dette er forhold som er konsesjonsbelagt, noe som ofte tar svært lang tid før en får en endelig beslutning, selv om planer er lagt. Enkelte har beregnet at strømregningen til nordnorske husstander kan øke med opptil 6000 kroner årlig. Dette beregnet ved at en tar utgangspunkt i dagens kraftpris på i overkant av 0,30 kr. per KWh til vel 0,60 kr. per KWh etter eventuell elektrifisering av Melkøya. Vi kan ikke gå god for tallet, men med økt forbruk uten tilsvarende vekst i tilbudet gjennom økt produksjon av kraft vil prisene øke for alle. Det er elementær økonomisk teori.

Alternativer

Det finnes alternativer som kan redusere Melkøyas CO2-utslipp uten å bruke landsdelens kraftoverskudd. Det krever imidlertid både teknologiutvikling som medfører kraftig reduksjon av utslipp fra gasskraftverk. Et annet alternativ er å rense/fange CO2 fra gasskraftverk og reinjisere det i gassreservoarene. Men det blir vesentlig mer kostbart for Melkøya-eieren enn elektrifisering fra land. Vi kan ikke begi oss inn på spekulasjoner om kostnader. Til det er det for mange usikkerhetsfaktorer blant annet med hensyn til teknologi. Et annet aspekt som ikke har vært oppe i debatten, men som ganske sikkert kommer nå i kjølvannet av Ukrainakrisen, er  sikkerhetssituasjonen i Norge. Her har Nord-Norge spesiell status. For å kunne ivareta norsk sikkerhet i nord må det bo folk i regionen. Da er det industri og industriutvikling som gjelder. Hvilke alternativ finnes? Nord-Norge har mange store ressurser, men de må utvikles i Nord-Norge og sikre at det bor folk i regionen. Det er mange som har kastet seg på den grønne bølgen med muligheter for både rimelig kraft og solide offentlige tilskudd. Flere kraftkrevende industriprosjekter er under planlegging og noen er allerede påbegynt.

• Freyr er i ferd med å bygge batterifabrikk i Mo i Rana. Første fase er en fabrikk som skal stå ferdig mot slutten av 2022. Prosjektorganisasjonen teller et trettitalls mennesker, og utvikles parallelt med fabrikken. Innen utgangen av 2023 skal det være 300 ansatte på plass og det er ventet at antallet skal opp i over 1500 ansatte. Batterifabrikkene vil kreve store mengder elektrisk kraft.

• Det er også flere datasentre under planlegging. Datasentre er også storforbrukere av elektrisk strøm.

• Det jobbes med finansiering og planlegging av flere hydrogenfabrikker.

• Barents Blue-prosjektet som skal omdanne Snøhvit-gass til ammoniakk og hydrogen. Hva som faktisk vil bli bygd ut, gjenstår å se.

Bent Eriksen ble en holden mann da han solgte oppdrettsbedriften sin og tjente 400 millioner kroner. Men penger har aldri vært hans motivasjon. Det er bare et verktøy som gir muligheter.

Av – Edd Meby

Foto: Anki Gerhardsen

Han har 122 millioner i formue og er på listen over de 100 mest formuende i Nord-Norge. Bent Eriksen sto i skatteåret oppført med 7 millioner i inntekt, og selv om han betalte 3,8 millioner i skatt, så har han til salt i maten. Millionverdiene bygde han sakte og sikkert opp i oppdrettsbedriften Pundslett Laks AS, der det meste av overskuddet ble brukt til å investere i ansatte, kompetanse og utstyr. Og han investerte i det vesle lokalsamfunnet utenfor Svolvær. Både tid og penger. For Eriksen visste at uten veier, ferger, butikk, skole og musikkorps, så ville det heller ikke bo folk der, og bedriften hans ville ikke kunne eksistere.

Tvunget ut i oppdrett

Jeg visste jævla lite om oppdrett da vi startet opp, og det var ikke så mye hjelp å få. Beskjeden jeg fikk fra Fiskeridirektoratet var at oppdrettslaksen ikke ville overleve så langt nord, sier han. – Vi måtte bare spørre de to-tre andre som drev med oppdrett i nærheten. Så lærte vi mens vi gikk. Året er 1982 og fiskebruket til Eriksen sliter. Det er nesten ikke hvitfisk å få tak i. Ikke i Vest-Lofoten og ikke i Øst-Lofoten. Sildefisket svikter også. Noe må gjøres. – Vi måtte ha flere bein å stå på, og det virket som om det lå muligheter i oppdrett av laks. For oss handlet overgangen til opp drett rett og slett om å overleve.

Måtte ha vei

Det bor rundt 350 innbyggere i Østre Vågan i Lofoten, der Pundslett Laks i alle år hadde sin base. Bygdesamfunnet har skole, kirke og butikk, men ligger en 75 minutter lang kjøretur fra kommunesenteret Svolvær. Da Bent Eriksen solgte bedriften i 2012, hadde den 40 ansatte. Begrepet hjørnesteinsbedrift blir et understatement. – Vi var jo alltid et lite samfunn, langt unna det meste. Jeg skjønte at vi trengte bedre kommunikasjoner. Vi hadde båt og ferge, men vi måtte ha veiforbindelse til resten av verden. Ikke bare for min bedrift, men for resten av bygda også, sier Eriksen.

Politikk og lobbyisme

«Lofast» er navnet på Lofotens fastlandsforbindelse, og utviklet seg til å bli en veikamp med 50 års historie, som endte med åpningen i 2006. Men de første etappene på veien ble bygd i 1998, også den strekningen som gjorde at Digermulen fikk sin veiforbindelse til kommunesenteret Svolvær. For Bent Eriksen var fylkesvei 868 en stor seier. Han engasjerte seg sterkt i kampen for Lofast, gikk inn i lokalpolitikken for Høyre og ble valgt inn på fylkestinget. Han presset på og argumenterte, han drev lobbyisme og inviterte samferdselsministeren til Digermulen. – Vi måtte ha vei og jeg måtte være der beslutningene ble tatt. Jeg vet ikke om jeg ville ha brukt så mye tid i korridorene på fylkeshuset i Bodø og på Stortinget om jeg ikke hadde en bedrift som trengte den veien.

Stort hjerte, stor i kjeften

Der mange i næringslivet ikke tar seg tid til å delta i politikken, har Bent Eriksen gått motsatt vei. Da han til slutt takket for seg hadde han vært med i kommunestyret i Vågan i 32 år. Brennende opptatt av næringsspørsmål og kommunikasjoner har han stått på for å hindre hurtigbåtkutt og berge fergeruter, i en evig kamp MOT sentralisering og FOR livskraftige lokalsamfunn. Han har hele veien gjort det som medlem i Høyre, men han er ikke mer ideologisk belastet enn at han i enkelte debatter like gjerne kunne representert Rødt. Og alltid med Pundslett og lokalsamfunnet fremst i pannen. Stor i kjeften, vil noen si – men med et enda større hjerte.

Smurt hjulene

For som leder for bygdas eneste bedrift av noen størrelse har han smurt hjulene som må gå rundt, om livet i utkanten skal være levelig. Han har vært sponsor for alt som rører seg av lag og foreninger, og han har i flere omganger vært med på å redde den lokale butikken – både som storkunde og raus huseier. Når bygda skulle ha løst et eller annet problem var det lett å gå til «han Bent». Hvorfor? – Det er jo ingen som har tvunget meg til å engasjere meg. Jeg har gjort det av lyst og fordi jeg har hatt egeninteresse. Du vet, at uten butikk og skole så dør bygda ut. Det har vært grunnlaget for det jeg har gjort i lokalsamfunnet. – Og så har du tjent mye penger? – Ja, det har jeg gjort, men det har ikke vært min drivkraft. Selvsagt er det fint å ha en grei privatøkonomi, men først og fremst er penger noe du kan bruke til å utnytte andre muligheter. Til å investere i bedriften og å starte andre virksomheter. Jeg synes det er artig å være med på å skape noe. Å tjene penger for å sette dem i arbeid; det gir mening for meg.

« Og så har du tjent mye penger? – Ja, det har jeg gjort, men det har ikke vært min drivkraft. Selvsagt er det fint å ha en grei privatøkonomi, men først og fremst er penger noe du kan bruke til å utnytte andre muligheter. Til å investere i bedriften og å starte andre virksomheter. Jeg synes det er artig å være med på å skape noe. Å tjene penger for å sette dem i arbeid; det gir mening for meg.

Kamp mot sykdommen

Da Eriksen solgte Pundslett Laks AS i 2012, var det ikke med glede, eller fordi han ville realisere verdiene i selskapet, men fordi kroppen sa fra. Da hadde han i mange år kjempet med en muskelsykdom som gradvis tok fra ham bevegeligheten, helt til han måtte sette seg i rullestolen. – Ingen av ungene mine var interessert i å overta. De så vel at jeg gikk på jobb klokka sju og kom hjem klokka elleve. Eriksen solgte Pundslett Laks til vesterålsselskapet Norlaks AS for rundt 400 millioner kroner, og ga 5 millioner kroner i gave til sine ansatte. Han fikk inn en klausul om at aktiviteten på Pundslett skulle bestå. 12 måneder senere la Norlaks ned slakteriet på Pundslett. – De holdt ikke ord. Det var ikke slik det skulle gå, sier han i dag.

Investerer formuen

Men 72-åringen sitter ikke i sofaen og teller penger, selv om han har roet ned tempoet og unner seg noen måneder i året i leiligheten på Spanias solkyst. Han har satt pengene sine i arbeid, som han sier. Han er involvert i selskaper som driver med alt fra eiendomsutvikling, til tang- og tareproduksjon, oljevern, støroppdrett og kongekrabbe, selskaper som holder til over hele Nord-Norge. – Når jeg investerer i disse selskapene så får jeg følge med litt på hva som skjer i Nord-Norge. Noen av investeringene går bra, og andre går til he………. Men jeg er engasjert og holder meg aktiv gjennom en 17-18 forskjellige verv, og det synes jeg er interessant.

MILJØFYRTÅRN: MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble sertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2020. Her er Jim, Eskil og Svenn-Thore i full sving på Stokkvågen, der MBA bygger kontor og verksted for Nova Sea. Foto: MBA Entreprenør AS

MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble første byggentreprenør med miljøtårnsertifisering i Rana. Nærmere 650 nordnorske bedrifter er sertifisert så langt.

Av – Jonas Ellingsen

-Det er ikke slik at vi har hatt et dårlig system for gjenvinning og miljøhensyn, men nå er kjørereglene formalisert og konkret i forhold til den daglige driften, sier prosjektleder i MBA Entreprenør, Roy Blokhus.

Han har ledet arbeidet med å implementere systemet i bedriften med 85 ansatte, og sier at det har vært en naturlig og gradvis prosess.

-Vi har ikke regnet timer eller kostnader, men det har vært helt overkommelig. Det er ingen tvil om at det ligger et stort potensial i byggebransjen for å redusere påvirkningen på miljøet. Å få på plass gode og konkrete miljørutiner for hverdagsdriften er kun positivt, sier Blokhus til Nordnorsk Rapport.

Han mener sertifiseringen er viktig for bedriftens ansikt utad. I offentlige anbud er det krav om miljøsertifisering. Generelt er det også viktig å vise samfunnsansvar og at vi tar bærekraft på alvor. Det blir stadig større fokus på dette, både blant kunder og folk flest. Det er en liten fjær i hatten for oss at vi er kommet hit vi er nå, sier prosjektlederen.

Det finnes flere alternativer for miljøsertifisering, men Blokhus sier at Miljøtårn passet godt for for bedriftens virksomhet. – Vi dere stille krav til underleverandørene om miljøsertifisering?

– Vi vil jo oppmuntre til det, men uten å stille krav. Når det gjelder innkjøpsavtalene, vil det nok bli større fokus på bærekraftige leveranser fra en samlet bransje.

Bildetekst: MILJØFYRTÅRN: MBA Entreprenør AS i Mo i Rana ble sertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2020. Her er Jim, Eskil og Svenn-Thore i full sving på Stokkvågen, der MBA bygger kontor og verksted for Nova Sea. Foto: MBA Entreprenør AS

Flere Miljøfyrtårn i nord

Stadig flere bygg- og anleggsbedrifter i Nord-Norge blir sertifisert som Miljøfyrtårn.

Av – Jonas Ellingsen

Totalt er er det 7556 miljøfyrtårn-bedrifter i Norge, hvorav 339 befinner seg i Nordland og 298 i Troms og Finnmark. Ordningen omfatter små og mellomstore virksomheter, såvel som store konsern og kommuner.

Et søk i bedriftsregisteret til stiftelsen Miljøfyrtårn viser at 29 nordnorske selskap i kategorien Byggentreprenører er sertifisert. Tilsvarende tall for maskinentreprenørene er 25. Elektrisk installasjonsarbeid er den største gruppen med hele 48 bedrifter sertifisert som Miljøfyrtårn i Nord-Norge.
Flere søk viser at 14 rørleggerbedrifter og 11 bedrifter innen ventilasjon, varme og kulde har sertifiseringen på plass.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Miljøfyrtårn-ordningen driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.
Sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.

Konkurransefortrinn
Det stilles stadig strengere miljøkrav ved offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir det enklere å dokumentere virksomhetens miljøarbeid, og bedriften kvalifiserer til å delta i flere anbud.
Miljøfyrtårn er den første nasjonale ordningen i Europa som er blitt anerkjent av EU. Det betyr at sertifiserte virksomheter kan fremlegge Miljøfyrtårn-sertifikatet som dokumentasjon når offentlige oppdragsgivere i andre europeiske land gjennomfører konkurranser der det stilles krav om EMAS eller andre miljøledelsessystemer.

Merkevare og omdømme
Ved å jobbe konkret med bærekraft, kan bedriften skape økt miljøbevissthet, stolthet og engasjement blant ansatte og kunder.
Kunder, ansatte og myndigheter forventer i stadig større grad at bedrifter tar bærekraftsansvar.
I følge Sustainable Brand Index sier 6 av 10 at bærekraft påvirker hva de kjøper, mens en måling fra Respons Analyse sier at 75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter.

Tlf.: 75 12 80 80 – www.mba.no

Sertifiserte bygg- og anleggsbedrifter i Nord-Norge

Byggentreprenører

Nordland (12):

Moldjord Bygg og Anlegg AS, Bodø
MBA Entreprenør AS, Mo i Rana
Hadsel Bygg og Vedlikehold AS, Stokmarknes
Fasaderenovering AS, Bodø
Bygg og vaktmesterservice AS, Narvik
Byggtorget Rognan AS / Rognan Byggsenter AS, Rognan
Byggmester V. Lillegaard AS, Bodø
Bodø Glass & Ramme A, Bodø
Snekkerbjørn AS, Bodø
Narvik Boligstiftelse, Narvik
Multibetong Drift AS, Narvik
Varme & Bad Narvik AS, Narvik

Troms og Finnmark (17) :

Peyma Entreprenør AS, Alta
Kivijervi Entreprenør AS, Alta
Entreprenør Harald Nilsen AS, Alta
Pro Con Bygg As, Storsteinnes
Storegga Entreprenør AS, Bardufoss
Fiskebeck Håndverk AS, Kirkenes
Bmba Entreprenør AS, Alta
ALTiBYGG AS, Harstad
Maxi Tjenester AS, Finnsnes
Schwenke & Sønn AS, Tromsø
All-Tjeneste AS, Tromsø
T. Johansen Drift AS, Alta
Tecto Entreprenør AS, Alta
Harstadbygg Entreprenør AS, Harstad
NT Entreprenør AS, Tromsø
Volt Entreprenør Harstad AS, Harstad
TotalRenovering AS, Tromsø

Maskinentreprenører

Nordland (9):

A. Markussen AS, Narvik
Magne Torheim A/S og Lofoten avfall A/S, Ballstad
Holdahl Maskin og Transport AS, Gravdal
Bendiksen Entreprenør AS, Brønnøy
Salten Entreprenør & Eiendom AS, Straumen
Thore Magnussen og Sønn AS, Bøstad
Ottar Bergersen & Sønner AS, Straumsjøen
Anleggsgartnermester Svein Erik Johansen as, Bodø
Veinor AS, Bodø

Troms og Finnmark (16):

K.Strandheim AS, Storslett
SMB AS, Storslett
Brødrene Killi AS, Harstad
Skjervøy Park & Anleggsservice AS, Skjervøy
Nord Troms Maskin og Anlegg AS, Sørstraumen
Robertsen og Slotnes AS, Skjervøy
RMT AS, Sørkjosen
Roald Madsen AS, Tromsø
Harstad Maskin AS, Harstad
Målselv Maskin & Transport AS, Karlstad
Multiconsult Norge AS, Tromsø
GraveTjenesten AS, Tromsø
Maxi Tjenester AS, Finnsnes
Manndalen Maskin AS, Samuelsberg
Park & Anlegg Alta AS, Alta
Vinter Entreprenør AS, Harstad

I 2011 ble kapasiteten ved fabrikken på Myre utvidet, med en ny produksjonslinje. I dag har BioMar Myre rundt 100 helårlige arbeidsplasser. Foto: BioMar

BioMar er en største private arbeidsplassene i Øksnes i Vesterålen, og et av de største selskapene i Nord-Norge.

Av – Edd Meby

Med 235 ansatte på fabrikken på Myre, en omsetning på 5,4 milliarder kroner og et driftsresultat på 123 millioner i 2020, er Øksnes-bedriften høyt oppe på listen over de største selskapene i Nord-Norge.

Turbulens og suksess
BioMar Myre ble etablert i 1986 i samarbeid mellom den gang den lokale filetfabrikken Øksnes Langnes Fiskeindustri og Dyno Industrier. I 1987 var det 18 ansatte i bedriften og det ble produsert 5000 tonn fiskefôr. Etter til dels turbulente år i den norske «oppdrettsnæringen» på 80- og begynnelsen av 90- tallet ble fabrikken rammet av en større brann i oktober 1998, noe som bidro til usikkerhet i lokalsamfunnet om fremtiden for BioMar på Myre.
Våren 1999 ble det imidlertid besluttet at fabrikken skulle bygges opp igjen, og i juni 2000 ble den «nye» fabrikken tatt i bruk med en årlig produksjonskapasitet på 80.000 tonn – på én produksjonslinje. På det tidspunktet ble fabrikken på Myre betegnet som den mest moderne i sitt slag. I 2011 ble kapasiteten ved fabrikken på nytt utvidet, med en ny produksjonslinje som ble tatt i bruk. I dag har BioMar Myre rundt 100 helårlige arbeidsplasser, og er en del av et globalt dansk konsern, Schouw.

Viktig samfunnsrolle
Hvor store er ringvirkningene i Øksnes-samfunnet fra BioMar?
Med våre nærmere 100 helårlige arbeidsplasser og sesongarbeidere i tillegg i perioden juni-desember er BioMar den største private arbeidsgiveren i kommunen, sier administrerende direktør Håvard Jørgensen.
Vi bidrar dermed både direkte og indirekte med store ringvirkninger til Øksnes kommune og Vesterålen som region. Gjennom utstrakt kjøp av lokale tjenester, det være seg innenfor logistikk, el- kraft, vedlikehold- og servicetjenester er vi med på å opprettholde et godt servicetilbud i kommunen og regionen.
Dette gjør det i neste omgang attraktivt å bo i Øksnes og Vesterålen både for våre nåværende ansatte, men også for ansatte med en kompetanse som vi i noen tilfeller er avhengige av å hente utenfor regionen eller landsdelen. Vi er, og skal fortsatt være, en stor og viktig aktør i Øksnes kommune, men vi er også avhengige av at Vesterålen som region fremstår som en attraktiv og fremtidsrettet Bo- Arbeids- og Serviceregion hvis vi skal lykkes i fremtiden.

Kompetanse-utfordringer
Hva er de største utfordringene med å ha en fabrikk i utkanten Øksnes?

I noen tilfeller kan tilgang på kompetanse være en utfordring. Fremover vil det grønne skiftet kunne sette nye krav rundt tilgang til elektrisk kraft.

Er det noen fordeler med å være etablert på Myre?

Vi er heldige som har svært lojale, rutinerte og kunnskapsrike medarbeidere som strekker seg langt for å nå felles mål. Vi har også god tilgang på areal og en sentral beliggenhet i et område hvor akvakultur står sterkt, og generelt har et godt omdømme.

Ser sitt ansvar

Jørgensen er også opptatt av det ansvar følger med å være en så stor og viktig bedrift i et lite samfunn.

Vi ønsker å være ledende innen de nevnte områder. Vårt nivå skal være noe å strekke seg etter for andre bedrifter i regionen, slik at vi tiltrekker oss enda flere flinke folk, og sammen skaper et sterkt næringsliv.
Hva ser BioMar som sin samfunnsrolle i Øksnes?
BioMar skal bidra med stabile helårlige arbeidsplasser, og skal opptre ansvarlig i lokalmiljøet, herunder minimere vår negative påvirkning av ytre miljø som støy, lukt og utslipp. Vi skal være en attraktiv arbeidsplass med en god sikkerhetskultur hvor det er en selvfølge at ansatte skal komme uskadet hjem. Vi skal være en arbeidsplass som fokuserer på kompetanseutvikling og bruk av fagbrev i de funksjoner det er naturlig, og vi skal til enhver tid ha lærlinger i vår organisasjon som bidrar til å gi ungdommer en komplett utdannelse.

Unngikk korona-stopp
Også BioMar ble påvirket av koronapandemien.
Korona har definitivt satt begrensninger for vår frihet i hverdagen, og det har vært behov for å innføre en rekke tiltak for å kunne sikre leveringsdyktighet til våre kunder. Vårt worst case scenario har vært et større smitteutbrudd hos våre fabrikkansatte. Det kunne medført behov for karantene, og mangel på mannskaper å sette inn. Retningslinjer for å unngå smitteutbrudd i organisasjonen har vært utarbeidet i samarbeid mellom ledelsen og ansatte representanter, og vi erfarer at disse har vært lojalt fulgt av de ansatte.
Sommeren 2021 hadde vi et betydelig utbrudd i lokalmiljøet hvor flere av våre ansatte var nærkontakter. I den mest krevende perioden hadde vi 13 av 60 fabrikkansatte i karantene, men takket være lojale kollegaer som stilte opp på sin fritid, klarte vi å holde produksjonen gående uavbrutt. Den inngående logistikken av globale råvarer har vært utfordrende i hele perioden, men også dette har blitt løst på en utmerket måte i tett samarbeid med våre leverandører. Vi har vært hundre prosent leveringsdyktige i hele koronaperioden, forteller Jørgensen – som ikke vil kommentere børssensitive opplysninger om det økonomiske resultatet for 2021.
  
Investerer og utvider staben
Markedet nå ved inngangen til 2022 ser bra ut. BioMar sine kunder har gjort en meget god jobb for å sikre markedsadgang igjennom pandemien. Bedriften på Myre skal øke antall ansatte med tre-fire i løpet av 2022, og det skal i år gjøres flere investeringer i anlegget. Et av disse har til hensikt å redusere bruken av fossile energikilder, andre for å tilpasse anlegget til nye råvarer, samt bidra til en lettere arbeidshverdag og bli mer effektive.
Hvordan skal Biomar beholde og utvide sin markedsandel i årene som kommer?
Viktige områder er fiskehelse, fiskevelferd og bærekraft. Vi jobber ufortrødent videre med å produsere det fôret som gir våre kunder den laveste produksjonskostnaden.

FAKTA:
BioMar er produsent av fiskefôr til oppdrettsnæringen. 
BioMar har fabrikker i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Spania, Frankrike, Hellas, Costa Rica, Tyrkia og Kina.
På verdensbasis leverer BioMar fôr til ca. 80 land og til over 45 forskjellige fiskearter.
BioMar Group eies 100 % av det danske industrikonsernet Schouw & Co, som er børsnotert i København. 
BioMar Norge AS har hovedkontor på Myre i Vesterålen, fabrikker på Myre og på Karmøy ved Haugesund. Kontor for forskning og utvikling, innkjøp, salg og markedsføring ligger i Trondheim.