– Når myndighetene stiller tøffe miljøkrav, så fremmer det en grønnere utvikling i vår bransje, sier administrerende direktør i Torghatten Nord AS, Marius Hansen. Foto: Torghatten

Torghatten Nord AS rigger seg for fremtiden og har ingenting imot grønt temposkifte.

Kunstverk forbedrer estetikken og atmosfæren i arbeidsmiljøet.

Her får du mange ideer om hva mange bedrifter behøver å kjøpe, men som ikke mange enda har kjøpt. Hver bedrift har unike behov, men disse er bredt anvendelige i mange ulike industrier.

Ideer for investering i digitale teknologier: Kan gi bedrifter en konkurransefordel i et stadig mer komplekst marked.

1. Mange bedrifter har grunnleggende sikkerhetsløsninger på plass, men med økende trusler som ransomware, kan investering i avanserte cybersikkerhetsløsninger være en god idé. Mange små bedrifter har ennå ikke investert tilstrekkelig i datasikkerhet. Herunder kan vi også nevne identitets- og tilgangsstyringssystemer for å forbedre interne sikkerhetsprotokoller.

2. Blockchain-teknologi: For sikrere og mer transparente transaksjoner.

3. Automatiseringsverktøy. Det er mange bedrifter som ennå ikke fullt ut har utnyttet automatisering for å effektivisere operasjoner. HR-systemer: For bedre personalforvaltning og effektivitet. Automatiserte regnskapssystemer: For å effektivisere bokføring og rapportering.

4. Dataanalyseprogramvare: For å forstå kundeadferd, forbedre tjenester og beslutningstaking kan investering i avansert dataanalyse være nyttig.

5. Fjernarbeidsløsninger: For å bedre tilpasse seg hybride arbeidsmodeller. Pandemien har vist viktigheten av fleksible arbeidsforhold, men mange bedrifter har ikke permanent implementert teknologi for fjernarbeid.

6. Kulturbyggende programvare: Teambygging og bedriftskultur er ofte oversett, men det finnes programvare som kan hjelpe med å bygge en positiv kultur.

7. Kundeopplevelsesplattformer: For å bedre håndtere kundens reise og forbedre deres tilfredshet. For å samle kundeinteraksjoner fra ulike kanaler og analysere dem.

8. KI-drevne markedsføringsplattformer: For å personalisere kundeopplevelser.

9. Chatbots for kundeservice: For å automatisere rutineoppgaver og forbedre kundetilfredshet.

10. E-læringsplattformer: Bedrifter kan forbedre kompetansebygging blant ansatte gjennom online kurs.

11. Augmented Reality (AR)-verktøy: For opplæring eller produktvisninger.

12. 3D-printere: For prototyping eller småskala produksjon.

13. IoT-enheter for overvåking eller strømsparing: Begrepet IoT, eller Internet of Things, refererer til det kollektive nettverket av tilkoblede enheter og teknologi som letter kommunikasjon mellom enheter og skyen, samt mellom enhetene selv. For eksempel for å holde styr på inventar eller utstyr i sanntid.

14. Språkoversettelsesverktøy: For internasjonal ekspansjon eller flerkulturelle arbeidsmiljøer.

15. Droner: For inspeksjon av eiendom, levering, eller markedsføring.

16. Helse- og sikkerhetsteknologi: Som f.eks. berøringsfrie temperaturmålere eller luftkvalitetsmålere.

Ideer for investering i ikke-digitale produkter: Å investere i slike produkter kan bidra til å skape et mer funksjonelt, effektivt og behagelig arbeidsmiljø, og kan forbedre den generelle arbeidskvaliteten, helsen og trivselen blant ansatte.

17. Bærekraftige forsyninger og teknologi: Energi-effektive maskiner og systemer for avfallsbehandling er ofte oversett, f.eks.: Resirkulerbart kontormateriale, komposterbare kaffekopper, miljøvennlig rengjøringsutstyr, gjenbrukbare matinnpakninger for å redusere bruken av plastfolie og plastposer, gjenbrukbare kluter for å erstatte engangs papirhåndklær og kluter.

18. Verktøy for stresshåndtering: Som stressballer eller små «fidget»-leker.

19. Spill og puslespill i pauserommet: For mental avkobling og teambygging.

20. Mental helsestøtte: I en tid med økende stress, kan psykologtjenester eller mentale helseprogrammer for ansatte være en god investering.

21. Ergonomiske møbler: For å fremme bedre arbeidsstillinger og redusere helseproblemer blant ansatte, f.eks. sitt-/stå-skrivebord: For variert arbeidsstilling gjennom dagen.

22. Ergonomiske tastaturer og mus: For å minske risikoen for muskel- og skjelettplager.

23. Holdningskorrigeringsseler: For å hjelpe ansatte med å vedlikeholde god holdning.

24. Anti-trøtthetsmatter: For de som står mye i jobben, som i butikker eller på verksteder.

25. Lydisolerende materialer: For å skape roligere arbeidsmiljøer.

26. Modulære kontorløsninger: For fleksibel utnyttelse av arbeidsplasser.

27. Plantevern og luftrensere: For å forbedre inneklimaet på kontoret.

28. Nødutstyr og førstehjelpssett: Ofte oversett, men viktig for sikkerheten.

29. Førstehjelpskurs eller brannsikkerhetskurs: Fysisk opplæringsmateriell og dummy-utstyr for praktiske øvelser.

30. Elektriske scootere eller sykler: For kortere reiser rundt på et stort bedriftsområde.

31. Tak- eller veggmonterte whiteboards: For spontane møter og idégenerering.

32. Mikro-kjøkkener eller snack-stasjoner: For å fremme trivsel og samhold blant ansatte.

33. Kvalitetsbelysning: For å forbedre fokus og redusere øyetretthet.

34. Bevegelige skillevegger: For enkel omorganisering av kontorlokaler uten store ombygginger.

35. Hånddrevne papirødeleggere: For å sikre konfidensiell informasjon uten å være avhengig av strøm.

36. Kvalitetskaffe- og te-løsninger: For å forbedre ansattes trivsel og produktivitet.

37. Kjæledyrvennlige fasiliteter: For de bedriftene som tillater kjæledyr på arbeidsplassen.

38. Kunstverk eller dekor: For å forbedre estetikken og atmosfæren i arbeidsmiljøet.

39. Vannfiltreringssystemer: For å tilby renere drikkevann til de ansatte.

40. Solskjerming: For å redusere solblend og varme i kontorbygninger.

41. Magnetiske oppslagstavler: For enkel deling av informasjon og planer.

42. Interaktive informasjonstavler: Fysiske tavler der man kan skrive og feste informasjon for alle ansatte.

43. Gjenbrukbare navneskilt: For enkel identifikasjon i større bedrifter eller ved arrangementer.

44. Ulike typer tidtakere: For å fremme teknikker som Pomodoro for økt produktivitet.

45. Personlige oppbevaringsløsninger: Som låsbare skap for ansattes personlige eiendeler.

46. Fargekoder og etiketter: For bedre organisasjon av fysiske dokumenter, hyller og arbeidsområder.

47. Boksepute for trening og nedsatt stress.

48. Styrketreningsbenk for økt styrke og nedsatt stress.

49. Tredemølle for nedsatt stress og økt utholdenhet.

50. Bordtennisbord for moro, avkopling og nedsatt stress.

– Vi kan ikke vente lenger før det gjøres vedtak om å bygge dobbeltspor, sier Narvik-ordfører Rune Edvardsen. Foto: Kjetil Moe/Narvik kommune

Jo mer Nord-Norge står sammen, jo større gjennomslagskraft har vi, sier ordfører i Narvik, Rune Edvardsen.

Av Edd Meby

– Men det krever også at vi prioriterer slik at de viktigste prosjektene blir gjennomført først, mener Edvardsen
– Det må jobbes enda bedre fra hele Nord-Norge for å få gjennomført viktige samferdselsprosjekt, og for å få Stortinget til å bevilge de pengene som er nødvendig. Nord-Norge må få et skikkelig samferdselsløft slik konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge har vist er nødvendig. Da kreves det tverrpolitisk innsats.

Langvarig kamp
Ofotbanen har vært en kampsak i flere tiår, men Edvardsen er ikke enig i at Ofotbanen ikke har vært prioritert og peker på flere tiltak for å bedre kapasiteten. Det har også vært brukt mye penger på Narvikterminalen, men det har likevel ikke vært nok. Status for Ofotbanen akkurat nå er at det skal bygges tre nye kryssingsspor, og Stortinget har bedt om at dette blir gjort i løpet av de kommende seks årene. Ordføreren er fornøyd med at dette kommer på plass.
– Vi tar det for gitt at dette følges opp med nødvendige midler i kommende statsbudsjett. Kryssingssporene vil bedre kapasiteten, men det er ikke nok på litt lengre sikt. Det er konkrete planer om flere tog, både flere malmtog og flere fisketog, men det er snart ikke plass til flere tog på banen, derfor må det også bygges dobbeltspor.

Strategisk betydning
I tillegg til Narviks betydning som terminal for malm og fisk legger Rune Edvardsen vekt på Narvik som mottakssted for NATO og våre allierte som skal komme oss til unnsetning eller som skal hit for å delta i øvelser. Spesielt sett i sammenheng med Nord-Norges økende strategiske betydning som en følge av krigen i Ukraina.
– Da er det avgjørende at vi har en infrastruktur som gjør at utstyr og militære kjøretøy raskt og effektivt kan transporteres inn mot Sverige og Finland. Det er derfor et nasjonalt anliggende å sørge for at flaskehalsene blir fjernet, og da er ikke bare Ofotbanen, men også E6 Narviktunnelen gjennom Narvik sentrum viktig, sier han.

Store tap
Vinteren 2024 ble god dokumentasjon på behovet for oppgradering av Ofotbanen. To togavsporinger resulterte i at Norges mest trafikkerte jernbane ble satt ut av spill, og det svenske gruveselskapet LKAB ble anslått å tape rundt 100 millioner kroner per dag på at malmtogene sto. Regjeringen planlegger å ruste opp banen med to eller tre nye krysningsspor på strekningen mellom Narvik og Riksgrensen, men samferdselsministeren har avvist at det er behov for dobbeltspor nå. Til tross for at avsporingene har skapt store samfunnsmessige konsekvenser for verdiskaping, forsyningssikkerhet og den geopolitiske sikkerheten.

Nordnorsk betydning
Narvik jobber målbevisst for å løfte Ofotbanen høyere opp i statsbudsjettet i årene som kommer og har over flere år arbeidet for å få vedtatt kapasitetsøkninger på banen. Dette er et arbeid som gjøres tverrpolitisk i Narvik kommune, i samarbeid med Nordland fylkeskommune, transportaktørene, interesseorganisasjoner, næringslivet og andre.
– Vi opplever at hele landsdelen ser behovet, og bedre kapasitet på Ofotbanen er jo ikke først og fremst en Narviksak, men en sak for hele Nord-Norge. Vi har god kontakt med regjering og Storting om dette, og jeg snakker ofte med statsråder eller stortingsrepresentanter om Ofotbanen.

Sterk støtte
«Det må gjøres grep på Ofotbanen i framtiden. Og det vil vi komme tilbake til», har samferdselsministeren uttalt, men Rune Edvardsen har det travelt:
– Det haster, og vi kan ikke vente lenger før det gjøres vedtak om å bygge dobbeltspor.
– Samarbeider dere med andre regioner i arbeidet med å legge press på regjeringen og Stortinget i denne saken?
– Ja, vi opplever at vi har sterk støtte også fra Lofoten og Vesterålen i kravet om økt kapasitet på Ofotbanen. Og dette er jo ikke først og fremst en Narviksak, men en viktig sak for hele landsdelen, ikke minst for Lofoten og Vesterålen som eksporterer veldig mye fisk med Ofotbanen. Vi har også støtte fra Troms og Finnmark som også har betydelig interesse i at det kan kjøres flere tog.

Bussring har klart å holde stand der tidligere konkurrenter er spist opp av store operatører som i stor grad lever av å tilby rutebuss-virksomhet til fylker og kommuner. Her fra selskapets Tromsø-kontor, som ligger strategisk vegg i vegg med Nordic Last og Buss sine verksteder/kontorer og som har agentur på Volvo’s busser og lastebiler i nord. Foto: Dag-Håvard Danielsen

Tidligere har det vært en rekke nordnorske buss-selskaper som har vært engasjert i rute og busstrafikk. Nå er så å si alle borte. De som var, er blitt del av Connect, Nobina og liknende. Bussring er alene om å være en familieeid, betydelig nordnorsk bussoperatør.

Av Knut Ørjasæter

Selskapet har hatt en forholdsvis kraftig vekst de siste årene der omsetningen gjorde et kraftig hopp på over 80 prosent fra 2021 til 2022. Dette er et nivå på omsetningen som selskapet klarte å holde i 2023. Inntjeningen har variert med mindre underskudd til rekordåret 2022 da selskapet satt igjen med nærmere 10 millioner kroner i pluss etter at alle regninger var betalt.

Hovedkontor i Nordreisa
Bussring er i dag Norges største turné-transportør. Selskapet er Nord-Norges største turbussoperatør med vel 40 turbusser, minibusser og VIP-biler og med over 100 ansatte. Hovedkontoret ligger i Nordreisa i Nord-Troms. Det ble etablert under vanskelige kår i 1957.

Blant kundene finner vi Arctic Race of Norway, Forsvaret i indre Troms og Flybuss-virksomhet i Tromsø samt at de er turnebuss for Riksteatret. I samarbeid med kolleger i Sverige og Finland har Bussring etablert Arctic Route for å få del i den økte turisttrafikken som har kommet til Nord-Norge etter pandemien. Noen av disse rutene er svært lange, som eksempelvis Tromsø-Kabelvåg som tar 13 timer inkludert ferger eller Narvik-Å i Lofoten som tar mellom 11 og 12 timer. Dette krever komfortable busser.

Daglig går det buss mellom Tromsø og Rovaniemi (Finland) i vinterhalvåret. Videre mellom Tromsø og Narvik, Tromsø og Lyngen, Tromsø og Storslett, og mellom Tromsø og Skjervøy. Om sommeren har Bussring daglige ruter til Lofoten fra både Tromsø og Narvik.

Bussring har klart å holde stand der tidligere konkurrenter er spist opp av store operatører som i stor grad lever av å tilby rutebuss-virksomhet til fylker og kommuner.

LANGE TRADISJONER: Egil Kristoffersen & Sønner AS har røtter tilbake til 1930-tallet og foredling av hvitfisk. I 1984 ble selskapet tildelt sin første konsesjon for oppdrett av laks i Bø. Foto: Jennskaret.no

2023 ble nok et godt år for Egil Kristoffersen & Sønner AS, der selskapet kunne betale ned siste krone av langsiktig gjeld.

Av – Jonas Ellingsen

– En milepæl, og noe jeg har jobbet for i 20 år, forteller daglig leder Eva Kristoffersen til Nordnorsk Rapport.
Gjeldfri og herre i eget hus, heter det så fint. Daglig leder Eva Kristoffersen leder nå et selskap uten langsiktige lån. Regnskapet viser en egenkapital på nesten 838,8 millioner kroner. Det tilsvarer en egenkapitalprosent på nærmere 80 prosent.

Pene tall
2022 ble et av de beste årene i selskapets historie. Egil Kristoffersen & Sønner AS satte ny rekord for omsetning med 589,5 millioner kroner, der driftskostnader var på 408,4 millioner og driftsresultat endte på 177,5 millioner.
I 2023 ble omsetningen 571,2 millioner, driftsresultatet 139,9 millioner og årsresultatet 119 millioner kroner.
– Vi er litt ned fra 2022, men like fullt er vi godt fornøyd med fjoråret, sier Eva Kristoffersen.

Traff med investeringer
Med solid egenkapital er selskapet godt rustet for fremtiden og nye investeringer. Men foreløpig har selskapet satt nye og tunge investeringer på vent.
– Usikkerhet rundt grunnrenteskatten og mulige nye føringer for havbruksnæringen gjør at vi tar det litt med ro og avventer hva som skjer, sier hun.
– Det gjenstår fortsatt å se hvordan grunnrenta slår ut. Jeg synes ennå ordningen virker uoversiktlig, og det har jo også kommet endringer underveis. Vi har derfor ventet med å gjøre tilpasninger, som å omstrukturere selskapet, forteller hun.
Selskapet gjorde betydelige investeringer i båter, flåter og utstyrspark for noen år siden. – Vi investerte før den store prisøkningen kom, og når vi ser i bakspeilet er vi naturligvis veldig fornøyd med det. Vi er godt utstyrt på de fleste områder. Vi har vurdert et større løft for slakteriet, men i dag slakter vi kun for oss selv, og det er nok av slaktekapasitet i Vesterålen dersom vi skulle få økt behov, sier Kristoffersen.

Nye løsninger
Hun følger med på utviklingen av nye løsninger for havbruk, der en rekke lukkede og semi-lukkede anlegg nå testes som alternativ til åpne anlegg i sjø.
– Det er en stor debatt der ute om oppdrettsnæringens miljøavtrykk, så vi holder åpent for at det kan komme nye føringer om hvordan et selskap som vårt skal drive.
– Jeg føler at de konseptene som nå er under utprøving langt fra er ferdigutviklet. Mye ser bra ut på tegnebrettet, men når det settes i drift kommer svakhetene frem. Noen landbaserte konsept ser jo lovende ut, men da med mindre volum fisk. Vi har stor tro på at det kommer gode løsninger, men det er nok et stykke igjen. Vi er for små til å være innovatører.. Vi står foreløpig på sidelinjen og følger med, slik at vi er kompetent den dagen vi må gjøre et valg. Hvis nye løsninger er bra for fisk og folk, så vil de være bra for helheten også.
Når reglene for miljøteknologiordningen kommer, vet vi også mer om spillereglene fremover, sier Eva Kristoffersen.

Elektrifisering
Men selskapet i Bø er langt fra bakpå i forhold til å ta i bruk nye løsninger. – Luselasere har vært i drift i fem år, så der var vi nokså tidlig ute.
I forhold til elektrifisering gjorde vi retrofit med Ebox batteripakke fra Moen Marin på en av våre servicebåter i fjor. Det ser ut til å fungere godt og gir betydelig reduksjon i forbruk av drivstoff. Arbeidsmiljøet for de ansatte blir også mye bedre, siden det er helt stille når båten ligger ved merdene og bruker kran. Vi var den første til å ta i bruk hybridløsningen med Ebox i et så stort prosjekt, og vi vurderer nå om flere av våre båter skal få samme oppgradering. Landstrøm til forflåtene er vanskelig å få til der vi driver, men vi har lagt om til hybriddrift med batteripakker på alle flåtene, forteller hun.

Drift på det jevne
Hos Egil Kristoffersen & Sønner er det meste på det jevne om dagen. ILA har i skrivende stund rammet 21 oppdrettere langs kysten, men i merdene i Bø er det ikke registrert sykdom eller algeangrep. Konsernet er en betydelig arbeidsgiver, og har 81 ansatte fordelt på 66 arbeidstakere i Bø og 15 ansatte på det heleide smoltselskapet i Meløy. – Vi har noen få personer på teknisk som pendler fra Sortland, men ellers er alle bosatt i Bø kommune. Noen ansatte er fra Litauen, Ukraina og andre land, men de eier eller leier hus her, og bruker tilbud som barnehage, skole og butikker. En tilflytting som totalt sett er svært positiv for kommunen vår, sier Eva.

Kronekurs og priser
Nå om dagen følger hun med på nedgangen i lakseprisene.
– Etter mange år i denne bransjen vet jeg jo at det går opp og ned, men akkurat nå er det interessant å se om prisnedgangen fører til at markedet blir større igjen. Prisvekst på matvarer har gjort at folk endrer matvaner, og det påvirker også etterspørselen etter laks. En prisnedgang gjør at laksen blir mer attraktiv og får større plass på middagsbordet, sier hun. Mistanke og tilfeller av ILA og algeangrep hos store produsenter er en av forklaringene på prisnedgang, siden store partier nå tas ut og sendes ut på markedet.

En svak norsk krone har også gjort norsk laks attraktiv i markedet, men kursen er en ulempe ved kjøp av båt, flåter og annet utstyr fra utlandet. – Alt vi kjøper fra utlandet har økt markant i pris, og lav kronekurs er med på å forsterke tapet av kjøpekraft. Kronekursen blir derfor til syvende og sist et nullsumspill.
Prisene på det vi kjøper i Norge har også økt markant. Prisene på fôr har økt 15-20 prosent de siste to årene. Det påvirker lønnsomheten, spesielt når prisene på laks går ned samtidig. Endringene i verdensøkonomien er i høyeste grad merkbare i vår bransje, fastslår Eva Kristoffersen.

FAKTA: Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS er i dag et konsern bestående av smoltproduksjon i datterselskapet Nordland Akva AS tilhørende i Meløy, og matfiskproduksjon og egen slakterivirksomhet med pakkenummer N-234 i Egil Kristoffersen & Sønner AS i Bø i Vesterålen.

I tillegg til det heleide datterselskapet Nordland Akva AS har konsernet  eierposter i smoltanlegget Lødingen Fisk AS (~44 prosent) og i havbruksselskapet Norway Royal Salmon ASA (~10,5 prosent).

Selskapet har seks konsesjoner for oppdrett av laks på til sammen 4728 tonn maksimalt tillatt biomasse. Settefiskanlegget har tillatelse til å produsere 6 millioner smolt, og benytte 1500 tonn fôr i året. Kilde: Jennskaret.no

Glimt fra historien

Egil Kristoffersen & Sønner AS har røtter tilbake til 1930-tallet. Egil Kristoffersen, bestefar til Eva Maria Kristoffersen som leder selskapet i dag, var plaget med sjøsyke og valgte å satse på foredling av hvitfisk i stedet for å ro fiske selv. Egil og kona slo seg ned i Nykvågen, et fiskevær på yttersida av kommunen med strategisk nærhet til rike fiskefelt, og drev bedriften sammen. Selskapet som ble stiftet het Egil Kristoffersen & Co. Egenkapitalen til oppstarten i Nykvåg kom fra en periode med knallhardt arbeid i gruvene på Svalbard.

På høsten i 1966, den rolige perioden av året for hvitfiskindustrien, ble aksjeselskapet Egil Kristoffersen & Sønner etablert.

Ut over 70-tallet fenget nye tanker om fiskeoppdrett Egil Kristoffersen, men for å få tildelt konsesjon for fiskeoppdrett fra myndighetene, måtte man ha kompetanse på området. Konsesjoner for fiskeoppdrett ble i starten delt ut for å gi hvitfiskindustrien et supplement, og grunnlag for aktivitet gjennom større deler av året. Sammen med Hans Petter Meland og Arvid Olsen etablerte Egil Kristoffersen selskapet Svenningen Fiskeoppdrett på Lovund.

Åtte år senere, i 1984, fikk Egil Kristoffersen & Sønner AS tildelt sin første konsesjon for oppdrett av laks i Bø. Det ble satt ut 10.000 smolt som var slakteklar i 1986. Fisken ble slaktet og solgt fra foredlingsanlegget på Hysjordneset i Jennskaret. Utbyttet var 44-45 tonn. Til sammenligning slaktes det nå 15.000 fisk per skift i Bø.
Kilde: Jennskaret.no

Administrerende direktør Ulf Pettersen i Kymar Group AS og daglig leder i Akselsen Engineering AS, Andreas Frivåg sammen under energimessen ONS i Stavanger i slutten av august. Foto: Edd Meby

Kymar Group AS vil komme nærmere kundene og etablerer seg i Vesterålen.

Av Edd Meby

– Dette er en del av vår strategi, og vi har over tid jobbet for å få dette til. Jeg er veldig fornøyd med at vi nå har løsningen på plass, sier administrerende direktør Ulf Pettersen i Kymar Group AS.

Største aksjonær
Etableringen skjer på Sortland i Vesterålen, der Kymar Group nå kjøper seg inn og blir største aksjonær i selskapet Akselsen Engineering AS, et selskap som leverer nødstrømaggregater og reservekraftanlegg og har kunder i hele Norge. Selskapet har de siste 20 årene spesialisert seg på strømaggregater og reservekraftanlegg til kritiske installasjoner, og har levert til Hopen, Bjørnøya, Spitsbergen, Jan-Mayen – og har den sjette maskinen til den norske forskningsstasjonen i Antarktis i produksjon.

Fra båt til aggregat
Etter å ha utviklet og levert fartøyer for den mindre fiskeflåten i en årrekke, dreide Akselsen Mekaniske for noen år siden kursen og startet produksjon og leveranse av dieselaggregater. Selskapet endret også navn til Akselsen Engineering AS. Akselsen Engineering serieproduserte og leverte aggregatet West Power i flere år, før selskapet valgte å redusere mengden egenproduksjon og inngå samarbeid med spanske HIMOINSA, en av verdens største aggregatprodusenter.

Bredt kundespekter
Kymar Group består av tre selskaper som leverer produkter og tjenester innen elektro. Selskapene Kymar Solution og Kymar Sectech leverer elektroinstallasjon, automasjon, design og produksjon og utleie av ultrahøytrykksspylere og vakuumenheter til olje- og gassnæringen. Kymar Motion, som er det største selskapet i gruppen, leverer blant annet frekvensomformere, elektromotorer og gear og har fire serviceverksteder: Moss, Stavanger, Bergen og Trondheim. Kymar har et vidt spekter av kunder – fra industri og vannkraft, til fiskeri, oppdrett, olje og gass.

Komplett pakke
Selskapet har stor tro på den nye satsingen i nord, forteller administrerende direktør Ulf Pettersen:
– Akselsen er en stor og velrennomert leverandør av generatorer og vil med våre fire serviceverksteder og serviceteam kunne tilby kundene et landsdekkende serviceapparat. De får tilgang til våre servicefolk som kan rykke ut over hele landet. Kymar får en base nærmere våre kunder i Nord-Norge. Denne etableringen betyr at Kymar er landsdekkende. Det gjør at vi kompletterer hverandre på en god måte.

Gagner begge
Kontrakten er nylig underskrevet, men forarbeidet har pågått i et års tid, etter at Kymar Group tok kontakt i 2023.
– Dette vil bli et samarbeid som gagner oss begge. Gjennom Kymar kommer vi nærmere våre kunder i sør, og de kommer nærmere sine kunder i nord, sier daglig leder i Akselsen Engeneering AS, Andreas Frivåg. Bedriften har vokst siden han startet i firmaet i 2011 og har i dag 17 ansatte.

Bra 2023
Akselsen har frem til nå vært eid av Andreas Frivåg (50 %) gjennom hans selskap Agf Invest AS, Hans Karl Hansen (35 %) og Bernt Olaussen (15 %). Omsetningen i 2023 var på 29 millioner, med et resultat før skatt på 1,9 millioner kroner.

– 2023 ble greit. Markedet begynner å ta seg litt opp nå.
– Hvordan vil avtalen med Kymar endre hverdagen på Sortland?
– Ikke så mye, men vi når jo kundene våre sørpå raskere, for eksempel når noen ikke får aggregatet til å fungere.

Verdier i nord
For Ulf Pettersen, som er fra Melbu i Vesterålen, betyr det noe ekstra å gjennomføre oppkjøpet og etableringen i Nord-Norge.
– Som nordlending er jeg selvsagt opptatt at utviklingen i næringslivet nordpå, selv om jeg har bodd i Sandnes og også jobbet internasjonalt i mange år. Arbeidsplasser og verdiskaping i Nord-Norge opptar meg, og det er artig å få lov til å være med på noe som jeg tror vil bidra til å styrke næringsutvikling i nord, sier han.

Større nærhet
Sortland, som også er base for Kystvakten, anser han som å være et godt geografisk utgangspunkt for å serve et marked i Nord-Norge med både mindre og større kunder.
– Nærheten til kundene i nord betyr at det går raskere når vi skal rykke ut, og det sparer kunden penger på. Vi vet jo også at en del av våre kunder i Nord-Norge ønsker å bruke lokale nordnorske leverandører, og dette ønsket kan vi nå innfri.

Blir med videre
Kontrakten som nå er inngått betyr at samarbeidet allerede er i gang. Kymar kjøper halvparten av aksjene i Akselsen Engineering AS hos alle tre de tre tidligere aksjonærene.
– Det innebærer at de blir med i driften videre, og det er viktig for oss fordi det sikrer kontinuitet. Noe av det som er mest spennende med dette prosjektet er at det er et samarbeid mellom to selskaper som kan lære mye av hverandre, mener Ulf Pettersen.

FAKTA: KYMAR GROUP AS

Adm. dir.: Ulf R. Pettersen

Styrets leder: Ulf R. Pettersen

Omsetning: 133 millioner kroner i 2023

Datterselskapet Kymar består opprinnelig av to selskaper som er slått sammen. Elektromek AS ble etablert i Moss i 1945. Det andre selskapet ble etablert av ASEA – Per Kure. I 2009 ble disse to selskapene kjøpt av Lønne Skandinavia og fusjonert sammen med navnet Lønne Service. Navnet ble i 2015 endret til Kymar.

FAKTA: AKSELSEN ENGINEERING AS

Adm. dir.: Andreas Frivåg

Styrets leder: Andreas Frivåg

Omsetning: 29 millioner kroner i 2022

Etter å ha utviklet og levert fartøyer for den mindre fiskeflåten i en årrekke, endret Akselsen Mekaniske AS kursen og startet produksjon og leveranse av dieselaggregater. Selskapet endret også navn til Akselsen Engineering AS. Bedriften produserer fremdeles aggregater ved sitt verksted og leverer anlegg for blant annet sykehus, flyplasser, oppdrettsanlegg, forskningsstasjoner og forsvarsinstallasjoner.

I slutten av november drar Lars Bremnes og Maria Haukaas Mittet ut på førjulsturné. (Promobilde.)

Høsten er en travel tid for Lars Bremnes. I september slapp han EP´en «Store sanger på et lite språk,» med tilhørende introduksjonsturné. Nå forberedes førjulsturné med Maria Haukaas Mittet.

Av Bjørn Tore Bjørsvik

«Store sanger…» inneholder et knippe klassiske sanger fra hva Lars kaller «Det store verdensreportoaret, » inkludert «All The Things You Are», «All Of Me» og «Autumn Leaves,» for å nevne noen. Og han gjør dem på nordnorsk.

– Du er tøff som tør å gjøre så annerledes versjoner av så kjente sanger, som du gjør på nyplata «Store sanger på et lite språk.» Dette er sanger folk ofte har et nært forhold til.

– Det er litt av idéen! Det har vært en liten skriveøvelse for meg, tenke; «hvordan ville disse berømte sangene fra det store verdensreportoaret høres ut på nordnorsk? Ikke bare om de var oversatt, men hvis de var skrevet i et annet land, under en annen himmel? Samtidig har det vært en måte å utvide spekteret av nordnorsk sangpoesi på, en Tour de Force for meg som tekstforfatter. Målet har vært at folk skal føle at disse sangene ikke er gjendiktet, men noe som kunne vært sagt i Tromsø eller i Svolvær!

Barn av pandemien
– Det hele oppstod under pandemien. Hele verden stod stille og vi var alle på bortebane. Studioene stod tomme, det var bare oss tre, Bernt Rune Stray, Anders Engen og jeg. Vi gikk der og passet på å holde avstand i de tomme lokalene. Musikerne har spilt, tatt opp og sammen har vi produsert. Og sånn høres det også ut, intimt og nedstrippet. Det ble liksom litt til mens vi holdt på, sier han ettertenksomt.
– Det som er fint med litt eldre sanger er at de hadde en annen form den gang. Man tok seg tid til skikkelige vers, refrenget kom langt uti. Ikke som nå, når hitformelen forlanger at refrenger kommer så tidlig som mulig for å tekkes utålmodige konsumenter.

Gjemte vers
– Flere av disse sangene, sier han med adresse til sangene på plata, – har vers som ikke var med på originalinnspillingene, vers som mange ikke visste om. «All of me,» for eksempel.
Han tillater seg en liten digresjon.
– Av og til ville versene som ikke ble med endret helt hvordan vi oppfatter sangen. Som eksempel bruker han en sang han selv ikke har spilt inn; «White Christmas.»
– Sangen hadde opprinnelig et førstevers som forteller hvor den ble til, at Irving Berlin satt på et varmt hotellrom i California og drømte om en snøfylt jul. Sangen blir ikke helt den samme med det førsteverset, ler han.
– Kanskje det skulle være tittelen på denne artikkelen, «Versene som forsvant?»

White Christmas, det originale førsteverset:
«The sun is shining, the grass is green,
The orange and palm trees sway.
There’s never been such a day
in Beverly Hills, L.A.
But it’s December the twenty-fourth,
And I am longing to be up North.»

– Redningsplanke
Ikke alt de tre musikerne kreerte i øde studioer under pandemien har funnet veien til selve plata.
– Vi har mer på lur, men da må vi ha rettighetene på plass. Det er en stor jobb i seg selv, forteller Lars.
– For meg var det en redningsplanke å få jobbe med disse flinke musikerne i pandemitiden, sier han, og lar det skinne gjennom at produksjonsvolum ikke alltid er et mål i selv.
– Av og til trenger man at noen kommer utenfra og gir innspill på ting man har sittet alene og jobbet med. Jeg kjenner på en enorm takknemlighet for at de ville være med på denne reisen.

Ny turné neste måned
Apropos reiser, så skal legger Lars ut på reise «med en dame fra Senja» i slutten av neste måned.
– Ho Maria og æ, ja Maria Haukaas Mittet presiserer han, – skal ut på en førjulsturné. Han forteller at konserten de har satt sammen tar utgangspunkt i albumet «Ringe inn» som de ga ut i 2021, en god miks av egenskrevne låter, noen kjente julesanger som “Kimer, i klokker,” og en versjon av Alison Krauss “Get Me Through December,” her gjendiktet til “Hjelp mæ med desember.”
– Ikke alle er like typiske julesanger. Du vet, jula samler så mange ting, mørketid, nisser og Jesus. Den kan ses på som en god samlingstid, hvor alle disse tingene kan komme sammen.

Lager møteplass
– Både Maria og jeg er glad i de gamle julesangene, så dette handler om sangglede. Jeg liker også den klassiske fortellingen om Jesu fødsel, fortellingen om håp, om at den minste skal bli den største… Men konserten inneholder også en moderne julefortelling om hvordan en gud fødes i et parkeringshus, smiler han.
– Det er fint med jula. Jeg har masse egne, gode juleminner fra oppveksten i Svolvær. Og med konserten ønsker vi å lage en god møteplass for folk, sier han.
– Men ikke for rituell.

Widerøe: Det nordnorske flyselskapet en interessant partner for selskapene som nå utvikler morgendagens regionale fly. Foto: Widerøe

Det er fortsatt mange utfordringer og usikkerhet knyttet til utvikling av fossilfrie fly.

Av Edd Meby

Widerøe har de siste fem årene jobbet sammen med internasjonale flyprodusenter for å skape fremtidens fly. I 2019 inngikk selskapet en avtale med Rolls-Royce om utvikling av utslippsfrie fly. Widerøe skal fornye sin flåte og hadde tidligere som mål at store deler av flyflåten skulle være elektrisk innen 2030.

Tidligere direktør i Widerøe, Stein Nilsen, sa til NRK i 2021:
– Den teknologiske utviklingen som skjer nå kan gjøre det mulig å få fly uten utslipp med over 30 passasjerer innen 2030.
Det tidsaspektet gjelder ikke lenger.

Ting tar tid
Widerøe opplyser nå til Nordnorsk Rapport at selskapet har som mål å innfase et fossilfritt alternativ til dagens kortbaneflåte i løpet av andre halvdel av 2030-tallet og at resten av flyflåten er fossilfri tidlig på 2040-tallet. I en e-post skriver Widerøe Zero: «Det er fortsatt usikkert hva produsentene kan få til og hvilke løsninger som kommer når. Vi tror at batterielektriske fly med inntil ni seter kan komme før 2030, men disse kan ikke fullt ut erstatte dagens kortbaneflåte. De kan allikevel være viktige for å drive frem den teknologiske utviklingen. Større regionale fly med flere seter og lenger rekkevidde tror vi kommer noe senere, og de vil sannsynligvis være hydrogenelektriske.»

Utslipp
Widerøe følger utviklingen nøye gjennom datterselskapet Widerøe Zero. Vi har direkte dialog med en rekke produsenter og startups. Kjente produsenter som Embraer, Airbus, og ATR har store ambisjoner om å ta frem regionalfly med ny fremdriftsteknologi. I tillegg er det en lang rekke av nye og mindre selskap som Widerøe følger tett. Samtidig, som beskrevet over ser vi også at det skjer mye spennende innenfor bærekraftig drivstoff (SAF). Dagens flyteknologi er sertifisert for inntil 50 prosent, men det forventes at dette kan øke til 100 prosent innen 2030. Dagens SAF er primært basert på gjenbruk av matolje og slakteavfall og det kan gi inntil 80 prosent utslippsreduksjon, mens morgendagens såkalte «e-fuel» vil gi inntil 99 prosent utslippsreduksjon. Det kan således være flere veier til utslippskutt.

Interessant partner
Det er fortsatt mange utfordringer og usikkerhet knyttet til utviklingen av fossilfrie fly. Det er uklart når den nye teknologien er moden og ferdig sertifisert, samt hvilke operative egenskaper de nye flyene kan ha i form av rekkevidde, krav til banelengde, setekapasitet og så videre. Det som er klart er at Widerøe må fornye en aldrende flyflåte, og betjener mange korte ruter som er godt egnet for elektrifiserte fly. Derfor er Widerøe en interessant partner for selskapene som skal utvikle morgendagens regionale fly. Widerøe er imidlertid ikke en flyprodusent, og må innrette seg etter den utviklingen som kommer. Det kan ta kortere eller lengre tid enn hva som ligger til grunn i våre planer, og vi er derfor forberedt på at planene må tilpasses underveis. Det er fortsatt usikkert hva produsentene kan få til og hvilke løsninger som kommer (derav også hva de vil kreve av infrastruktur samt kostnad).

– Vi er stolte over å ha fått dette oppdraget, sier adm. dir. ved Myklebust Verft AS, Leif Sindre Muren. Foto: Myklebust

Myklebust Verft AS rigger seg for å ta imot skrogene som nå produseres i Tyrkia.

Av Edd Meby

I det lille kystsamfunnet Gursken sør for Ålesund skal det i tiden fremover produseres to hydrogenferger. Disse skal fra 2026 trafikkere Norges lengste samband, Bodø-Lofoten for Torghatten Nord – og prosjektet er i rute.
– Ja, vi holder skjema og har så langt hatt god fremdrift i prosjektet, bekrefter administrerende direktør i Myklebust Verft, Leiv Sindre Muren.

117 meter lang
Det betyr at fergene vil bli levert som forventet fra Myklebust Verft i løpet av 2026. De to 117 meter lange fergene skal frakte inntil 120 biler og blir verdens største hydrogenskip, som skal bunkres med hydrogen produsert i Bodø. For verftet betyr kontrakten oppbemanning og høy aktivitet. Skrogene leveres fra Tyrkia høsten 2025, og utrustingen vil foregå hos Myklebust fra det tidspunkt og frem til levering årete etter.

Kompetanseutvikling
Myklebust sitter på bred kompetanse, men har naturlig nok ingen erfaring med å bygge hydrogendrevne fartøy.
– Vi har stor bredde på våre leveranser av fartøy til fiskeri, olje, havbruk og ferger, men dette er nytt for oss. Det gjør dette ekstra spennende, og vi har et svært godt samarbeid med rederiet. Prosjektet gir viktig læring for verftet og vi kommer til å utvikle en kompetanse som vil bety mye for fremtidige oppdrag. Ingen tvil om at dette er et prestisjeprosjekt for oss, sier Muren.

Norsk klimaprosjekt
Hos Myklebust fant Torghatten Nord et miljø med høy kompetanse til en bærekraftig pris.
– Jeg er stolt av at vi får det til i Norge, fordi dette er et stort løft for det norske teknologi- og verftsmiljøet. Sammen med myndighetene er vi i ferd med å sette standarden for en helt ny klasse med skip, med et innovasjons- og klimaprosjekt i verdensklasse, sa Marius Hansen, administrerende direktør i Torghatten Nord, da selskapet undertegnet kontrakten med Myklebust.

Viktig for bransjen
Dermed et dette et ekstra viktig oppdrag, både for Myklebust og norsk verftsindustri, som har noen tunge år bak seg.
– Akkurat nå er ordretilgangen bedre, men slike oppdrag er viktig for bransjen. Det viser at vi kan levere på kvalitet og at pris ikke alltid er det eneste som teller. Når norske verft får sånne oppdrag, vil det kvalifisere oss for flere oppdrag i det grønne skiftet, mener Muren.

Ringvirkninger
Og når norske verft sikrer seg så store kontrakter, så gir det også store ringvirkninger for leverandørindustrien. Leverandørene av design, teknologi, utrustning og hydrogen i prosjektet er alle norske, forteller Leiv Sindre Muren.
– Myklebust er en del av et større industrimiljø, slik det er mange steder langs kysten. Det betyr at det er viktig for distriktene og bosettingen at det går godt for vår næring. Også i dette perspektivet er hydrogenfergene et svært viktig oppdrag.