– Det er viktig at vi iverksetter flere tiltak for å rekruttere dyktige folk som kan arbeide for oss i årene fremover, sier HR og kvalitetsleder Hilde Kristin Strand Bertheussen. Foto: Drone Nord AS

BEDRIFTSPROFILEN: – Det vil være et sterkt behov for arbeidskraft i årene fremover. Derfor iverksetter Repvåg Kraftlag nå flere tiltak som skal sikre rekruttering.

Det sier HR og kvalitetsleder I Repvåg Kraftlag SA, Hilde-Kristin Strand Bertheussen, til Kundemagasinet. Ettersom vi ser at vi har et sterkt behov for arbeidskraft i årene framover har vi tatt initiativ til et samarbeid med Nordkapp videregående skole. Dette samarbeidet skal synliggjøre oss som bedrift, og belyse hvilke type arbeidere med ulik kompetanse vi har, og som vi vil ha behov for i årene som kommer, sier hun.

Stipend
Styret i Repvåg Kraftlag har, som et bidrag for økt rekruttering til VG2 elektro og ekom, vedtatt at de som fullfører og
består VG2 blir tildelt stipend. Potten er på 100.000 kroner og fordeles på antall elever i avgangsklassen. Maksimal sum pr. elev er på 10.000 kr.

Forprosjekt
– Repvåg Kraftlag har også startet et forprosjekt om rekruttering av arbeidskraft til Nordkappregionen. Her har Nordkappregionen næringshage utarbeidet en rapport som ser på aktuell kunnskap og forslag til tiltak for rekruttering i vårt nedslagsfelt. Denne rapporten ønsker vi å benytte for å se på hva vi kan arbeide videre med for å kunne starte opp et hovedprosjekt med rekruttering som formål, sier Hilde.

Forskjellig utdannelse
– Vi ønsker ulik kompetanse og arbeidskraft, samt en balanse mellom menn og kvinner. Vi har behov for personer med utdannelse innenfor både yrkesfag, fagskole og universitet. Vårt forsyningsområde er Nordkapp og Måsøy kommune, samt deler av Porsanger og Hammerfest kommuner. Det er også fra dette området vi primærtønsker å rekruttere folk som skal bli våre framtidige kolleger, sier hun.

 

 

– Til tross for at vi er en av de klubbene som har det laveste kostnadsbudsjettet i Eliteserien, så ser vi at det er krevende å hente inn store nok inntekter gjennom tradisjonelt markedsarbeid som sponsorer og samarbeidspartnere. Man må ha sportslig suksess i Norge og til dels Europa for å virkelig heve økonomien, sier sier daglig leder i TIL, Øyvind Alapnes. Foto: Tromsø Idrettslag / til.no

Tromsø IL har fått en god åpning på sesongen og kan være i ferd med å friskmelde økonomien.

Av – Edd Meby

– Samtidig som flere bedrifter opplever utfordrende tider, ser vi en stor positivitet til norsk fotball om dagen. Foran denne sesongen har vi klart å øke de fleste sponsoravtalene våre med 15%, men også fått inn flere samarbeidspartnere. Vi opplever at byens befolkning og næringslivet liker det vi holder på med om dagen og vil investere i oss, sier daglig leder Øyvind Alapnes til Nordnorsk Rapport.

Meget god start
TIL har, kanskje overraskende for noen, åpnet 2023-sesongen meget bra, med to seire, to uavgjorte og åtte av 12 poeng på de fire første kampene. Det er mer enn godkjent for en klubb som de senere år har slitt med å etablere seg som en selvsagt eliteserieklubb. Også utenfor banen er det medvind over Romssa Arena, som hjemmebanen nå heter. Ikke bare banket TIL seriemester Molde i serieåpningen, men det er nesten like gledelig at det kom 3723 tilskuere. Det er 1600 mer enn serieåpningen i 2022, og så gode tilskuertall har ikke TIL hatt siden 2016. Alapnes kan også glede seg over at kommunestyret i Tromsø i slutten av mars, med en god del innvendinger, valgte å betale TIL 30 millioner kroner for 49 prosent av aksjene i Alfheim stadion II AS. Den nyheten kom rett etter at klubben solgte stadionnavnet for 12,5 millioner kroner.

– Økonomien til klubben forbedres stadig, men det er definitivt krevende å drive fotballklubb på øverste nivå i Norge uten å samtidig delta i en av de europeiske cupene.

– Hva er årsakene til de økonomiske utfordringene dere har?

– Til tross for at vi er en av de klubbene som har det laveste kostnadsbudsjettet i Eliteserien, så ser vi at det er krevende å hente inn store nok inntekter gjennom tradisjonelt markedsarbeid som sponsorer og samarbeidspartnere. Man må ha sportslig suksess i Norge og til dels Europa for å virkelig heve økonomien.

Må være kreative
Med TILs sportslige resultater de senere år sier det seg selv at dette gir utfordringer i den daglige driften.

– Alle selskap må forholde seg til sine inntekter og utgifter. For oss gjør dette at vi må tilpasse den sportslige og administrative satsingen. Likevel er det viktig å fremheve at klubben har forbedret sin økonomi de siste årene og at vi i år har styrket klubben både administrativt og sportslig, sier Alapnes, som har vært daglig leder i TIL siden 2021.

– Hva er det mest slitsomme for en fotballklubb med lite penger?

– Det begrenser handlingsrommet, men samtidig er det ikke slik at vi går rundt og tenker «krise» hele tiden. Utfordrende økonomi har også gjort oss kreative og medført at vi har lagt stolthet i å få til mye uten å bruke penger. Økonomien begrenser alle fotballklubber, ja alle organisasjoner. Det handler igjen om handlingsrommet. Hva man kan tillate seg å gjøre. Hva man ikke kan gjøre. For oss betyr et begrenset økonomisk handlingsrom at vi ikke kan utvikle klubben så raskt som vi ønsker. Samtidig leder det også til at vi er kreative og får til løsninger som er smarte.

Identitetsmarkør
Som sin nordnorske rival i Bodø, har også TIL, til tross for tidvis ellevill økonomistyring, sluppet unna konkurs. Bernt Arne Bertheussen, professor i strategi og økonomi ved UiT Handelshøgskolen mener det er gode grunner til at disse to klubbene aldri ble slått konkurs for 12-15 år siden:

«En fotballklubb har egenskaper som tradisjonelle bedrifter mangler. Den blir sett på som en sosial institusjon i lokalsamfunnet. Klubben er en viktig identitetsmarkør for mange innbyggere. TIL er et uttrykk for at det også kan være mulig for oss her i nord å lykkes på en nasjonal arena til tross for et barskt klima, lange avstander, beskjedent folketall og mangel på kapital. TILs suksess som klubb, blir speilet i vår suksess som enkeltindivider. TIL er derfor mer enn et kommersielt aksjeselskap. TIL er en for viktig institusjon i Troms og Finnmark til at vi kan tillate klubben å gå under. Det er de spesielle sosiale egenskapene til TIL som utløser ekstra betalingsvilje blant velstående aktører i klubbens omgivelser», skrev han i en kronikk i Nordlys i vinter.

Tromsø våkner
Det kan se ut som om Bertheussens teori i 2023 fylles med innhold. På TIL-kontoret opplever de at byen Tromsø har våknet og fattet interesse for klubben igjen. Forbedrede sportslige resultater kombinert med en organisasjon som også har klart å bemerke seg utenfor fotballbanen har nådd fram til mange, spesielt unge mennesker. Takket være den nye tv-avtalen og økte markedsinntekter er inntektsbildet forbedret i år i forhold til i fjor. Og når poengene ruller inn, forsterkes de gode opplevelsene, og det brer seg en selvtillit og trygghet som smitter. Øyvind Alapnes får bruk for all sin organisasjonserfaring som styreleder i NFF Troms og komitéarbeid i forbundet når han som daglig leder skal ha ansvaret for å forvalte økonomien i TIL.

– Det er jobben min og det er ingen tvil om at det er utfordrende å drive en fotballklubb. Vi skal tilfredsstille høye forventninger uten å ha en økonomi til å klare det. Det kan bli noen søvnløse netter, men samtidig er det morsomt å se at vi har lykkes med flere grep for å styrke økonomien. Salg av stadionnavn, økte markedsinntekter, salg av aksjer. Mye positivt har skjedd.

– Hvis dere hadde mer penger, hvordan ville dere bruke dem? Talentutvikling, anlegg, spillerkjøp, infrastruktur for spillere, flere ansatte….?

– Ja til alt. Alle disse områdene er prioritert allerede i år og vi kommer til å fortsette med dette om vi får muligheten til det. Vi må bygge en sterkere klubb som presterer på banen, samt engasjerer både supportere og samarbeidspartnere.

Underskudd og lån
Bodø/Glimt har vært gjennom en økonomisk hestekur siden 2010, og har de senere år også fått en sportslig suksess, og nå kan det altså se ut som om også Tromsø IL er inne i et sunnere spor. Regnskapet for 2022 viste riktignok røde tall, men underskuddet ble betydelig mindre enn fryktet, som var en minus på 15-16 millioner kroner, og endte til slutt på 8,4 millioner. I forbindelse med investeringen i nytt kunstgress sommeren 2022, bidro TILs trofaste sponsor Trond Mohn med å avskrive flere millioner i gjeld, og det anslås at Mohn opp gjennom årene har lagt omkring 150 millioner kroner i TIL-kassen – uten at det har resultert i overskudd.

TIL måtte også i fjor høst låne penger av ordfører Gunnar Wilhelmsens selskap Triko AS for å redde klubbens likviditet. Lånet gjorde at TIL kunne vente med å selge spillere og på den måten fikk tilført klubben mye større verdier. Det er disse spillersalgene som gjør at TILs budsjett for 2023-sesongen ser sunnere ut og legger opp til et overskudd på 9 millioner kroner.

– Man må se regnskapene for 2022 og 2023 samlet for å få et totalt bilde. Vi valgte å vente med spillersalg i 2022 for å få opp prisen. Dette lykkes vi med. Dermed ble det et underskudd i 2022 som igjen pareres i 2023. I år har vi økt inntektene, er mer offensive både sportslig og administrativt, og jeg tror alle opplever en mer synlig klubb som engasjerer flere enn på lenge, mener Øyvind Alapnes.

Bygge og prestere
– Hvilken økonomisk «filosofi» har så TIL utviklet etter alle årene med underskudd?

– Godt spørsmål. Økonomisk filosofi innen fotball skiller seg fra det meste annet jeg har jobbet med. Etter samtaler med svært mange klubber, bare med et par særdeles få unntak, forteller at de fleste jobber hardt med å finansiere opp et minimum for å spille i Eliteserien, svarer Alapnes.

– Og Tromsø IL er på det absolutte minimum i forhold til hva som kreves for å ha et lag på øverste nivå, men likevel er det utfordrende å finansiere det. Vi havner fort på et sted hvor vi må ha evnen til å bygge organisasjon over tid, men likevel må prestere bra i et kortsiktig perspektiv. Det gjør at vi hele tiden balanserer på en hårfin økonomisk linje som er krevende for alle som jobber med det.

– Hvilke investeringer er det dere ikke kan gjøre akkurat nå?

– Det kan være alt fra å øke bemanningen til et nivå som gjør at vi kan betjene alt som forventes av oss som klubb, til å utvide støtteapparatet rundt A-laget, eller å investere i fasiliteter. Det vil alltid være områder man vil investere i, men jeg føler likevel at vi har en positiv utvikling hvor vi allerede i år står sterkere som klubb – på alle områder.

Mest fastlønn
Spillerlønn ar en av de store kostnadsdriverne i fotballindustrien. Lønnssystemet i TIL er stor grad basert på fastlønn. Det kan være bonuser på antall spilte kamper og lojalitet, men ikke mye på prestasjon. Hvor i budsjettene kan klubben så kutte kostnader når det er nødvendig?

– Det siste vi vil er å redusere bemanning, men som for de fleste andre selskap må vi vurdere dette om nødvendig. De siste årene har vi heldigvis sluppet unna dette. Vi ønsker heller ikke å redusere ambisjonsnivået til klubben, men det må også vurderes om man ikke klarer å finansiere opp det som kreves for å være i Eliteserien, mener Alapnes.

– Hva mener du er veien inn i et roligere økonomisk farvann for TIL?

– Jeg tror det vi holder på med nå er medisinen. Øke markedsinntektene, men mest av alt øke verdien til spillertroppen gjennom godt utviklingsarbeid og forynging, som igjen leder til økte inntekter på spillersalg. Vi opplever at de fleste i Tromsø forstår modellen vi jobber etter. En bærekraftig sportslig modell som kan gi resultater i mange år.

NVE peker på 20 områder utenfor kysten, fem av dem i Nord-Norge. Illustrasjon: NVE

Norges Fiskarlag mobiliserer allerede mot havvind utenfor Nord-Norge.

Av – Edd Meby

Nylig la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem sine forslag til regjeringen på hvilke havområder som bør utredes for havvindprosjekter, og fem av de i alt 20 områdene det pekes på, ligger utenfor kysten av Nord-Norge. NVE har altså hatt i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. Oppdraget er gjennomført av NVE i samråd med flere andre direktorater; Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Forsvarsbygg. NVE peker på 20 nye områder på til sammen 54 000 kvadratkilometer. 

Her er de fem aktuelle områdene, slik de beskrives av NVE:

Nordavind A
Lokalisert i Barentshavet, utenfor Båtsfjord. Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5300 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,3 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 270 000 husstander.
Av kjente interessekonflikter er det en god del fiskeriaktivitet. En stor del av området overlapper med foreslått SVO (særlig verdifulle og sårbare områder), og det er gytevandring for lodde i hele området. Områdets sensitivitet for påvirkning på sjøfugl er middels. Det er også forsvarsinteresser i området.

Nordavind B
Lokalisert i Barentshavet, utenfor Mehamn. Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5350 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,4 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 275 000 husstander.
Av kjente interessekonflikter er det en god del fiskeriaktivitet. Omtrent halve området overlapper med foreslått SVO (særlig verdifulle og sårbare områder), og det er gytevandring for lodde i hele området. Områdets sensitivitet for påvirkning på sjøfugl er middels. Det er også forsvarsinteresser i området.

Nordavind C
Lokalisert i Norskehavet, utenfor Sørøya. Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5200 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,3 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 265 000 husstander.
Av kjente interessekonflikter overlapper store deler av området med foreslått SVO (særlig verdifulle og sårbare områder), og den sårbare naturtypen svampspikelbunn. Det er også gytevandring for lodde i den sørøstlige delen. Det er petroleumsaktivitet i og omkring området.

Nordavind D
Lokalisert i Norskehavet, utenfor Sørøya*. (*Grensen mellom Norskehavet og Barentshavet går ved Nordkapp. Red. anm.) Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5200 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,3 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 265 000 husstander.

Av kjente interessekonflikter overlapper området med eksisterende og foreslått SVO (særlig verdifulle og sårbare områder), og den sårbare naturtypen svampspikelbunn. Det er også gytevandring for lodde i den sørøstlige delen. Det er petroleumsinteresser i området. Basert på kjent kunnskap har området få interessekonflikter ut over dette, og direktoratsgruppa mener at området bør utredes videre.

Nordvest A
er lokalisert i Norskehavet, utenfor Sandnessjøen. Området er teknisk-økonomisk egnet for flytende fundamenter. NVE har estimert brukstiden til et prosjekt i dette området til omtrent 5250 timer per år. Utbygging av et referanseprosjekt i størrelsesorden 1000 MW vil gi en estimert årlig kraftproduksjon levert til nettet på cirka 4,3 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 270 000 husstander. Selv om det er begrenset nettkapasitet på fastlandet til å ta imot produksjon fra området i dag, kan planer om ny industri og økning i kraftforbruket gjøre at det blir et gunstig område for havvind. Området vil være synlig fra Træna, og det overlapper med et utredningsområde for havbruk til havs.

Fiskarlaget bekymret
Norges Fiskarlag er svært bekymret over at arealet for havvind eser stadig mer ut.

– Vi frykter at de negative konsekvensene kan bli store, sier leder Kåre Heggebø i Fiskarlaget.

– I sum tilsvarer forslaget fra NVE et svært mye større areal enn det vindkraftnæringa og regjeringen tidligere har lagt til grunn. Vi merker oss at det er snakk om bruttoarealer, og forutsetter at det endelige arealbeslaget vil bli langt mindre, sier Kåre Heggebø. 

Johan Castberg-skipet ankommer Aker Solutions Stord for videre ferdigstilling i april 2022. Johan Castberg blir primært et oljefelt og også her blir det en løsning med FSPO med undervanns-installasjoner. Johan Castberg-feltet blir det tredje feltet som kommer i produksjon i Barentshavet og er nå under utbygging. Etter planene blir det produksjonsstart i fjerde kvartal 2024. Foto: Jan Arne Wold & Roar Lindefjeld / © Equinor.

Manglende infrastruktur er den største flaskehalsen for en økt interesse og raskere utvikling av gassressursene i Barentshav-området. Det er ikke ledig kapasitet på Melkøya til å prosessere mer gass enn det som kommer fra Snøhvit på flere tiår. Dette er en av de viktigste årsakene til at det i første rekke er oljeselskapene som leter i dette området.

Av Knut Ørjasæter

Ved produksjon av olje kan en såkalt FSPO-løsning brukes. Det er en flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretning, der oljen prosesseres, stabiliseres og lagres for videre transport med tankskip. Gassen pumpes tilbake i reservoaret og bidrar til å holde trykket og produksjonen oppe ifra reservoaret. Dette krever relativt sett lite infrastruktur. Men oljeselskapene har ingen steder å gjøre av gassen de finner. Alternativet til olje og FSPO-løsning er gigantiske gassfunn som kan bære infrastruktur-investeringer mer eller mindre alene. Snøhvitfeltet var stort nok, men selv dette feltet ble lenge vurdert til å være for lite til å bære utviklings- og investeringskostnadene alene. Det ble mye frem og tilbake før endelig vedtak om utbygging med stadige utsettelser. Feltet kom i produksjon i 2007, 23 år etter det ble funnet. I dag er Snøhvit en pengemaskin for eierne og den norske stat.

Hittil har drømmen om nye gigantfunn ikke kommet i oppfyllelse. Følgen er at oljeselskapenes interesse for leting er blitt mindre enn det myndighetene har forventet og ønsket de siste årene. I januar i år ble 25 oljeselskap tilbudt eierandel i totalt 47 lisenser. Bare 2 var i Barentshavet, resten var henholdsvis 29 i Nordsjøen og 12 i Norskehavet. TFO er en forkortning for Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder. Årlig deles slike lisenser ut i modne områder på norsk sokkel. Regjeringen annonserte etter kompromisset med SV på slutten av fjoråret at den 26. konsesjonsrunden utsettes til 2025.

En kan dele flaskehalsene i Barentshavet inn i følgende problemstillinger:
⦁ Manglende infrastruktur for prosessering og transport av gass
⦁ Kostbare investeringer og krevende tekniske løsninger med lang planleggingshorisont
⦁ Kostbare CO2-utslipp og nasjonale forpliktelser til å redusere klimautslipp

Barentshavet – noen tall
Først noen fakta. Barentshavet er det største havområdet på norsk sokkel. Den norske delen dekker 313 000 kvadratkilometer. To felt, Snøhvit og Goliat, er de eneste feltene som er i produksjon i Barentshavet. Feltene ble satt i produksjon i henholdsvis 2007 og 2016. Johan Castberg-feltet blir det tredje feltet som kommer i produksjon og er nå under utbygging. Etter planene blir det produksjonsstart i fjerde kvartal 2024. Johan Castberg ligger cirka 10 mil nord for Snøhvit-feltet. Til sammenlikning er det 70 produserende felt på norsk sokkel i Nordsjøen og i Norskehavet er det 21 felt i produksjon.

Gassen fra Snøhvit går i rørledning til landanlegget på Melkøya ved Hammerfest. Der blir gassen prosessert, nedkjølt til flytende gass (LNG) og fraktet til markedet med spesialskip. Ved Goliat brukes en FSPO. Johan Castberg er primært et oljefelt og også her blir det en løsning med FSPO med undervanns-installasjoner.

Viktige funn
Nye funn er avgjørende for den videre utviklingen og hvor fort Barentshav-området kan utvikles. Vår Energi har nylig offentliggjort to funn, et gassfunn kalt Lupa og et oljefunn. Gassfunnet ble offentliggjort i desember i fjor og ligger nær Goliat. Oljefunnet ble offentliggjort i februar i år. Vår Energi er allerede operatør på Goliat.

Gassfunnet Lupa var det største på norsk sokkel i 2022. Likevel er funnet maksimalt bare 10 prosent av Snøhvit-feltet. Snøhvit inneholdt opprinnelig gass tilsvarende rundt 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter. Direktør for leting og utvinning i Vår Energi, Rune Oldervoll uttalte følgende i forbindelse med offentliggjøring av Lupa-funnet.

– Funnet styrker fotfestet vårt i nord, og kan være et nytt skritt mot å realisere ny, framtidig gassinfrastruktur i Barentshavet. Vi har en langsiktig vekststrategi i nord, og vil fortsette jakten på nye muligheter for verdiskaping i regionen. Ytterligere gassfunn i nord kan potensielt bidra til ny diskusjon om et eventuelt gassrør til regionen.

Gass i rør mot sør, eller?
Det er et stort nettverk av rørledninger i Nordsjøen med forgreninger opp i Norskehavet. En løsning for Barentshav-gass er å koble seg på dette rørledningsnettet. Alternativt kan en prosessere av gassen nær funnområdet slik som Snøhvit-gassen gjøres på Melkøya. Det er imidlertid svært kostbart og krever mye energi/strøm.- Med røroppkobling til rørledningsnettet lengre sør kan mindre gassfunn bli lønnsomme. Det er dette direktør Rune Oldervoll tar til ordet for.

Gassco, som driver det norske nettverket av gassrør lenger sør, utredet i 2020 en rekke alternativer for hvordan en skulle håndtere gassfunn i fra Barentshavet.

De mest aktuelle alternativene er:
⦁ Kapasitetsøkning på Melkøya LNG-anlegg
⦁ Utbygging av et nytt LNG-anlegg
⦁ Utbygging av et tradisjonelt prosessanlegg (DPCU) på Melkøya med transport via en ny gassrørledning til eksisterende transportsystem i Norskehavet
⦁ Utbygging av et enklere prosessanlegg og transport via en ny gassrørledning til eksisterende transportsystem/rørledninger i Norskehavet

I tabellen se man alernativene fra Gassco-utredningen. Det er brukt 2020-tall.

Alternativene for	Kapasitet	Investering	Driftskostnad
gass transport	MSm3	Mrd NOK	millioner NOK årlig
Kapasitetsøkning Melkøya	4,5	5,90	245
Kapasitetsøkning Melkøya	7,5	9,05	395
Nytt LNG anlegg	3	6,37	196
Nytt LNG anlegg	5	8,80	273
Tradisjonelt prosess anlegg Melkøya	10	15,40	254
Tradisjonelt prosess anlegg Melkøya	20	23,00	462
Ny gassrørledning	10-20	12,50	125
Elkelt proseessanlegg	10	4,22	254
Elkelt proseessanlegg	20	7,60	440
Kilde: Gassco

En ny gassrørledning må inkludere et prosessanlegg. Det vil derfor bli en investering på mellom 20 og 30 milliarder 2020-kroner avhengig av valgt løsning og kapasitet for en ny rørledning som kobles opp mot eksisterende rørsystemer i Norskehavet som sender gass til kunder i Europa. Til sammenlikning har Snøhvit/Melkøya-utbyggingen kostet vel 60 milliarder kroner. Men det er 2006/2007 kroner som i dag vil være 90 milliarder kroner inflasjonsjustert. Oljedirektoratet anslår at to tredeler av uoppdagede gassfelt på norsk sokkel befinner seg i Barentshavet.

Skal vi konkludere så er ikke gassfunnet til Vår Energi tilstrekkelig til å rettferdiggjøre rørledning sørover til eksisterende rørledningsnett. Det kan imidlertid bli en viktig bidragsyter.

Tung forurenser
Ved siden av transportproblemer for gass er forurensning i forbindelse med prosessering av gass et stort problem og en flaskehals for utvikling av olje- og gassforekomstene i Barentshavet . Bare på Melkøya produserer gasskraftverket lokalt mellom 3,4 og 3,6 TWh for å drifte anlegget. Det er like mye som det samlede forbruket i Finnmark. Samlede utslipp fra anlegget er på mellom 900.000 og 1.000.000 tonn CO2 årlig. Dette ønsker Equinor nå skal erstattes med kraft fra land. Utslippene fra Snøhvit/Melkøya utgjør cirka 10 prosent av alle CO2-utslipp på norsk sokkel. Det gjør det opportunt for sentrale politikere å bedre klimaregnskapet ved å jobbe for elektrifisering av Melkøya og eventuelt ny prosessanlegg som kan komme.

Med dette blir utviklingen av Barentshavet også en diskusjon om utnyttelse av kraftressursene og utvikling av strømnettet i Nord-Norge.

Equinor tjener stort
For Equinor som er operatør for Snøhvit og Melkøya, er regnestykket enkelt. Selskapet vil spare store summer på elektrifisering og spesielt gjelder dette for Melkøya. Det koster Equinor vel 500 millioner kroner årlig i CO2-avgift og ytterligere nær 1 milliard kroner i CO2-kvoteavgift. Kostnaden vil øke kraftig ettersom CO2-avgiften skal økes fra 500 kr. per tonn til 2000 kr. per tonn. For eierne av Melkøya vil kostnadene øke tilsvarende.

Videre vil eierne av Melkøya ved elektrifisering kunne selge gassen som tidligere ble brukt til å produsere elektrisk strøm. Årlig utgjør det mellom 330 og 340 Sm3 LNG gass. Prisen på gass har svingt mye blant annet på grunn av konflikten i Ukraina.

Regner vi forsiktig med at gassen kan selges for 3 milliarder kroner blir regnestykket litt forenklet for Melkøya-eierne som følger: 3 milliarder kroner spart i CO2 avgift/kvoteavgift pluss 3 mrd. kroner i økte salgsinntekter ved salg av gass som ellers ville blitt brukt på Melkøya, til sammen spares det vel 6 mrd. kroner.

På den annen side vil anlegget måtte betale for strøm fra land. Denne kostnaden er beregnet til mellom 1,9 og 2,2 mrd kroner gitt en pris på 0,55 til 0,65 kr. per KWh. Samlet årlig besparelse blir på vel 4 milliarder kroner for Melkøya-eierne. På 25 år er det 100 milliarder kroner! Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper så hardt de bare kan for elektrifisering.

Det er anslått at elektrifisering av Melkøya vil koste mellom 13 og 14 milliarder kroner. Det betyr at en slik investering vil nedbetales i løpet av litt over 3 år.

Samlet årlig besparelse blir på vel 4 milliarder kroner for Melkøya-eierne. Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper så hardt de bare kan for elektrifisering. Foto: Helge Hansen / © Equinor.

Store verdier står på spill. I debatten om elektrifisering av Melkøya er det et spørsmål om en skal bruke strømressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål, lokale mål i Hammerfest eller om de samme ressursene skal brukes til industriutvikling i hele Nord-Norge. Det er ikke mulig å tilfredsstille alle. Det har lokale politikere oppdaget.

Av Knut Ørjasæter

Kjempefest for Hammerfest
I Hammerfest er det sterke krefter som arbeider for elektrifisering av Melkøya. Mellom 13 og 14 milliarder kroner skal investeres dersom Equinor får gjennomslag for elektrifiseringsplanene. Mye vil bli brukt lokalt, anslagsvis 4 milliarder kroner. Det vil bety store ringvirkninger, mer jobb og økonomiske oppgangstider for alle i Hammerfest. Det bor i overkant av 10.000 mennesker i kommunen. Dette betyr at nær 400.000 kroner skal kjøpes lokalt i investeringsperioden per innbygger i kommunen.

For Equinor og partnerne i Snøhvit/Melkøya anleggene er det store penger å spare og en kraftig bedring av selskapets klimaregnskap. Investeringen på mellom 13 og 14 milliarder kroner vil bli nedbetalt på litt over 3 år.

For sentrale politikere vil elektrifisering bety at klimamål Norge har forpliktet seg til lettere kan oppnås. Norges årlige CO2-utslipp er på 49 millioner tonn, og dette skal ned til 23 millioner tonn i 2030. Elektrifisering av Melkøya vil bidra til å redusere norske totale utslipp med vel to prosent. Det gjør det enkelt for sentrale politikere å ta beslutninger som gir rask effekt. I etterkant av at Equinor leverte rettighetshavernes plan for elektrifisering av Melkøya, like før siste årsskifte, uttalte olje- og energiminister Terje Aasland følgende:

– Rettighetshaverne har også besluttet en omlegging av energiforsyningen på Melkøya fra dagens drift med gassturbiner til drift med kraft fra nettet. Konsesjonsbehandlingen av nødvendige nettforsterkninger for å gjennomføre prosjektet pågår. Omleggingen av kraftforsyningen vil redusere CO2-utslippene fra Melkøya med rundt 850 000 tonn årlig. Dette er et svært viktig tiltak for å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon.

Ikke overraskende får han støtte fra ordfører Terje Wikstrøm (Ap) i Hammerfest.

-At vi skal si nei til planene på Melkøya som kan forlenge levetiden for hele anlegget, er i mitt hode ganske oppsiktsvekkende, uttalte ordføreren i slutten av januar i år til nettavisen E24.

Trussel for nordnorsk næringsutvikling
To problemer oppstår som opprører mange i Nord-Norge. Skal Melkøya elektrifiseres forsvinner det meste av overskuddskraften som Nord-Norge har i dag. Det reiser spørsmål om en aktør skal kunne karre til seg det meste av overskuddskraft tilgjengelig eller om dette er noe som bør fordeles etter andre kriterier. Det ligger mange prosjekter på bordet som krever mer miljøvennlig kraft fremover.

Dernest setter elektrifisering av Melkøya sterke begrensninger i hvem, hvor, og hvor mye kraft andre skal få. Ikke på grunn av hvor mye kraft som er tilgjengelig. Men hvem skal få eller ha kraftkabler som er i stand til å transportere kraften til de som trenger mer kraft.

Statnett har etter at Equinor leverte sin elektrifiseringsplan satt foten ned for alle som ønsker tilknytning i kraftnettet med en kapasitet på 1 MW eller mer. Bare i januar har Statnett sagt nei til sammenlagt over 40 søknader til alle nettselskapene nord for Ofoten for tilknytning på strømnettet. Statnett sitt nei betyr blant annet nei til nye oppdrettsanlegg og ny industri langs hele kysten. Det ikke er ledig kapasitet i strømnettet. De får ikke tilgang til mer elektrisk kraft. Det kan ikke kan gis ja til tilknytning før det produseres mer kraft, og nettet blir forsterket. Elektrifiseringen av Melkøya skal gjennomføres ved at Statnett bygger en 420 KV kraftlinje fra Skaidi og videre til Hammerfest-området. Det gir liten plass til andre tilknytningsprosjekter.

-Hvis avslaget blir stående, betyr det at vi ikke får elektrifisert fabrikken slik vi har planlagt. Det betyr at vi ikke når våre egne mål om de-karbonisering, uttalte administrerende direktør Håvard Jørgensen i fiskefor-produsenten BioMar til NRK i februar i år.

En rekke ordførere, også de fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er bekymret for at en stor aktør stikker av med både det meste av kraftoverskudd og det som skal bygges av ny kapasitet i Nord-Norge. Bare ikke ordføreren i Hammerfest. Fylkespartiet til Arbeiderpartiet kom med et krav om en 420 KV-linje til Varangerbotn før de vil akseptere elektrifisering av Melkøya. Videre kom årsmøtet med følgende uttalelse:

– «Behandling av konsesjonssøknader og utbygging av nettkapasitet i Finnmark og inn til Finnmark må skje parallelt, og med prioritering av økt kapasitet til Øst-Finnmark. Det er behov for mer effektiv konsesjonsbehandling, samtidig som hensyn til natur og samenes urfolksrettigheter ivaretas».

Også Høyre er bekymret for utviklingen der Melkøya elektrifiseres på bekostning av kraftbehov og tilknytning for annet nordnorsk næringsliv.

Høyres Bård Ludvig Thorheim har sendt et spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), der han spør om statsråden snarest vil «identifisere nye kraftprosjekter i Nord-Norge som kan konsesjonsbehandles i et eget hurtigspor og realiseres innen Melkøya etter planen er elektrifisert i 2028.»

Behandlingstiden for nye kraftprosjekter er svært lang. Det er nå i ferd med å utvikle seg politisk enighet blant de største partiene i Nord-Norge om at det må til raskere behandling av nye søknader for økt produksjon av elektrisk kraft. Skal man bruke kraftressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål eller skal lokale interesser prioriteres?

Det er alternativer til elektrifisering under utvikling med karbonfangst og lagring, men det vil koste Equinor og partnerne mye mer enn de planene som nå ligger på bordet. En skal ikke være en veldig flink økonom for å forstå at dersom en aktør spiser opp det meste av tilgjengelig overskuddskraft, så vil prisene på strøm stige.

SUKSESS: Gjennom mer enn 50 års fartstid har Halvdan Sivertsen skrevet en rekke låter som inngår i det norske standardrepertoaret. Det har også sikret artisten gode inntekter. Pressefoto: Rune Nilsen

Musikklivets ubestridte nestor i Nord-Norge rundet 70 for to år siden, men legger neppe gitaren på hylla med det første. Halvdan Sivertsen vil også i fremtiden gi oss stadig nye skråblikk på politisk udugelighet, kjærligheten og livet.

Av – Jonas Ellingsen

Om noen skulle være i tvil: I midten av februar slapp Sivertsen en rykende fersk låt om et brennhett tema: Vindkraftsaken. I sangen ”Don Quijote” maner artisten den velkjente romanskikkelen til ny innsats, denne gang mot “monstermøllene”:
«Nå står nye monstre der den frie naturen skulle være. Du må komme tilbake igjen: Vindmøller på land gir ren energi, men belaster sårbar natur som vi må ta vare på», synger Halvdan, som sier at visa handler om når klima- og miljøhensyn går i klinsj med hverandre.

Hall of fame
I 2020 ble Halvdan Sivertsen innlemmet i Rockheim Hall of Fame, en heder til artister, band og personer som har hatt spesielt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse.
Karrieren til Halvdan spenner over mer enn 50 år, fra den spede starten i Bodøs pop- og rockmiljø på 60-tallet, via visebølgen på 70-tallet, til å bli en av landets mest populære artister de siste 30 årene.

I tillegg til å gi ut en rekke prisbelønte album og være en fjerdedel av tidenes største norske supergruppe, Gitarkameratene, har musikken til Halvdan blitt brukt i både film og teater. En hel generasjon vil også huske Sivertsen som «faren» til Labbetuss. Artistens sanger som for eksempel «Kjærlighetsvisa», «Sommerfuggel i vinterland», «Venner» og «Nordaførr vårvisa» er blitt udødelige standardlåter innen norsk populærmusikk.

På parti med folk flest
Alle som har vært på konsert med Sivertsen vet at han er en glimrende historieforteller. Slagferdigheten og de humoristiske gullkornene mellom låtene utfordrer selv de beste standup-komikerne. Hvem glemmer for eksempel historien om da den første Frp-politikeren kom til himmelen?
Sivertsen har vært åpen om sin politiske overbevisning og sitt engasjement for en mer rettferdig fordeling av ressurser i samfunnet. Han har også uttalt at han ikke ønsker å være en del av en kultur som glorifiserer rikdom og luksus, og at han heller ønsker å bruke musikken sin til å sette fokus på samfunnsproblemer og engasjere publikum i politiske spørsmål.

God butikk
Artisten har like fullt hatt god avkastning fra sitt virke, både gjennom inntekter fra plateutgivelser, konserter og royalties fra radio- og TV-spillinger av musikken hans.

Artistens selskap Nordaførr AS med to ansatte har siden starten i 1998 hatt årlige inntekter på rundt fem millioner kroner. De ti siste årene har årsresultatet ligget på et gjennomsnitt på 2,5 millioner. Ved utgangen av 2021 var egenkapital i selskapet på nesten 28 millioner, der drøyt 13 millioner var bankinnskudd og 12 millioner var investeringer i fast eiendom.
I 2021 sto artisten oppført med en nettoinntekt på 1,2 million kroner og en nettoformue på 13,5 millioner.

“Ærlighetsvisa”
Ingen kan bestride at Halvdan Sivertsen har vært en viktig stemme i norsk kultur- og samfunnsliv, og en aktiv deltaker i samfunnsdebatten. Gjennom musikken og sitt politiske engasjement har han satt fokus på viktige saker og har bidratt til å forme den offentlige debatten.
Artisten som alltid håper at vinden fra høyre skal snu ble derimot ikke veldig begeistret da Høyres ordførerkandidat i Tromsø i 2011 skrev om Kjærlighetsvisa til Ærlighetsvisa, noe som bidro til brakvalg og ordførerjobb. – En hån mot sangens idé. For en frekkhet, raste artisten.

I 2005 ble Sivertsen overraskende nok nektet å holde konsert i Førde kirke, siden menighetsrådet fant noen av artistens tekster upassende. Sivertsen hadde da holdt konsert i mer enn 20 norske kirker under tittelen “Gjør døren høy”, der budskapet var likeverd, kjærlighet og vennskap. Men på det kristenkonservative Vestlandet ble altså formuleringer som «tanken bak e jævlig dårlig gjemt» litt for sterk kost.

Samlende artist
Når alt kommer til alt er Halvdan Sivertsen en samlende artist, som åpenbart har hengivne fans på tvers av religiøse og politiske skillelinjer. Mange vil nok få med seg dokumentarfilmen «Halvdan førr evig», som hadde premiere i slutten av januar. Her tas seerne med inn i Halvdan Sivertsens eget univers og hans reise fra tiden som smal artist til allemannseie – det hele formidlet av underholderen selv. Regissør Gunnar Sohlberg Hagen har fått plass til 25 låter fra artistens skattekiste, og det hele formidles langs de tre M’ene: Moro, Mening og Musikk. Filmen har fått terningkast fem hos de fleste anmeldere.

(Kilder: HalvdanSivertsen.no, Wikipedia og diverse nettaviser)

 

Utviklerteamet i FDVHuset på kontoret på Sortland. Foto: Erik Jensen

BEDRIFTSPROFILEN: Arbeidskraft fra hele verden strømmer til Sortland for å utvikle programvare. Resultatet er en lokalt forankret oppskrift som hjelper byggeiere med «papirarbeidet».

– Behovet for dokumentasjon på bygg er blitt mer og mer aktuelt, blant annet på grunn av nye krav til miljørapportering, sier prosjektleder i FDVhuset Mats Oshaug. Det kan bli mye dokumenter for en byggeier å holde styr på, men programvaren som FDVhuset utvikler gjør det lett som en lek å dokumentere forvaltning, drift og vedlikehold.

22 år – 22 ansatte
Det hele startet for 22 år siden da Eirik Johanssen fra Vesterålen startet arbeidet med å lage en webbasert løsning for FDV-dokumentasjon. Det var på den tiden vaktmestrene kun hadde én datamaskin i kjelleren. Mye har endret seg siden da, og det man en gang kalte papirarbeid kan nå gjøres digitalt på datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett. Bedriften har også vokst i takt med utviklingen, og har i dag hele 22 ansatte fra flere verdensdeler.

En enkel oppskrift
– Programvaren vi utvikler heter FAMAC, og hovedår-saken til at folk kjøper den, er at vi kommer med en oppskrift på hvordan gjøre FDV-dokumentasjon og bygg- driften sin, som får folk til å bruke den, sier Oshaug. Du kan si at det er «plug and play».

Kortreist IT-hjelp
– Flere som eier eiendom i Nord-Norge blir nå klar over at det finnes systemlever-andører i nord som leverer god software, sitter tett på dem og kan levere lokalt, sier Oshaug. Om man kan kalle vår langstrakte landsdel for lokal, legger han til og ler.

Føler seg hjemme hos FDV-huset
– Det beste med å jobbe her er folkene her på FDVhuset. Det er de som utvikler løsningene, som du snakker med på telefon og treffer i kundemøter. Det mange er spesielt fornøyde med hos oss er opplevelsen av at det er kort vei fra innspillene de gir til beslutningstak- erne. Alle utviklerne sitter jo her på huset, FDVhuset, sier Oshaug.

Ansatte i FDVHuset ute på kveldstur. Foto: Terje Nesthus

———————————————————————

Utviklere i utvikling

– Det finnes de som tror de må flytte ut av landsdelen for å drive med programmering, men her hos oss har vi klart å skape et kompetanse-miljø i Nord-Norge, sier Oshaug. Samtidig er det en kontinuerlig jakt etter programmerere som pas- ser inn i kulturen vår. Det gjelder å finne de riktige menneskene – og når vi gjør det tilbyr vi mer enn gjerne utvikling og utdanning til de som jobber hos oss, legger han entusiastisk til.

En pålitelig partner for byggeiere
– Vi har et mål om å være best på FDV-systemer, og da må vi prioritere det. Vi inviterer alle som eier eiendom i Nord-Norge til å teste ut programvaren vår – det er bare å gå på nettsiden vår og regi-strere seg for en gratis demo, så får dere gi oss tilbakemelding og fortelle hva dere synes, sier en smilende prosjektleder.

———————————————————————

FAKTA: Om FAMAC

• Et verktøy som hjelper de som driver med forvaltning, drift og vedlikehold av bygg i hele Norge

• Gir mulighet til å lagre dokumentasjonen sin og hente ut dataen

• 35.000 brukere

• Brukes av små og store aktører

• Totalt forvaltes det 40 millioner kvadratmeter bygg fordelt i hele Norge i systemet

• Softwaren utvikles på Sortland

www.fdvhuset.no

SOSIALT: Å kjøpe fisk på kaia er også en sosial begivenhet og bidrar til et levende samfunn. Foto: Facebookgruppa “Kaisalg av fisk på Ballstad”

I Nord-Norge svømmer fisken rett utenfor stueveggen, men muligheten for å kjøpe fersk fangst på kaia blir stadig mindre.

Av – Jonas Ellingsen

Mens Bergen kan skilte med et fisketorg til glede for både innbyggere og turister, er situasjonen den motsatte i Nord-Norge. Det er langt mellom fiskebutikkene, og den gamle tradisjonen med å selge fisk fra kai er nesten borte. Det er f. eks. nokså stille i Torghuken der Domus i Tromsø var før og Kystens Hus er nå, der byens innbyggere kunne raske med seg en flyndre eller blodfersk villingsei på tur hjem. På kjøpet traff man gjerne kjenninger, utvekslet siste nytt om løst og fast – og fikk kanskje en ramsalt historie på kjøpet.
Denne tradisjonen er langt på vei historie. Selv om fisken praktisk talt svømmer forbi i fjæresteinene, er ferskfanget fisk på middagsbordet i ferd med å bli en eksklusiv vare for folk i nord.

Blodfersk
I Lofot-torskens hjemby Svolvær er kystfiskeren Roy Arvid Dahl en av de svært få som fortsatt selger fisk fra kai. Uskadd linefisk lar han svømme levende i kar, slik at den er virkelig er blodfersk når den tas i land og en kunde kjøper den. På grunn av dårlig vær og landligge har han ennå ikke vært ute på havet og prøvd lykken etter skreien.
– Det er en god del ekstraarbeid og styr med å selge fra kai. Sånn sett er det mer rasjonelt og økonomisk å levere alt på bruket. Men jeg synes det er hyggelig å treffe folk på denne måten, så jeg blir å ligge noen dager ved kai i vinter også, sier Dahl til Nordnorsk Rapport.

Dabbet av
Mange vil si at turistmagneten Lofoten har et ekstra ansvar for å holde tradisjonene i hevd. Men selv om forholdene legges til rette er det ikke noen garanti for at fiskerne legger seg til ved kaia. For fem år siden tok en gruppe i Ballstad initiativet til kaisalg i sommerhalvåret, og i perioder var det stor stas og promotering på Facebook, der også fersk sjøkreps ble omsatt i tillegg til sei, hyse, kveite og torsk.
– Dette var veldig populært i sommersesongen og spesielt blant turistene. Noen få båter prøvde ut ordningen, men dessverre dabbet interessen fra fiskerne av etter et par år. Tilbakemeldingen fra fiskerne var at det ble for tidkrevende, spesielt med tanke på byråkratiet rundt ordningen og rapporteringskrav fra myndighetene, sier Ørjan Sandnes, en av ildsjelene i Ballstad.

Flere krav
Det er ikke lite som skal være på plass før kaisalget kan starte.
En fisker som vil selge fangst til privatpersoner må være registrert hos Råfisklaget før han kan melde seg på ordningen. Det må søkes hvert år.
Både yrkesfiskere og fritidsfiskere som skal drive kaisalg må registrere seg i Fiskeridirektoratets kjøperregister når tillatelsen fra Råfisklaget er gitt. Alle med dispensasjon for kaisalg, inkludert fritidsfiskere som har tillatt omsetning under kr 50.000,- inkl. mva. pr. år, må i tillegg være registrert i Enhets- og Foretaksregisteret.

 

Kaisalg skal foregå direkte fra båt ved kai til privat forbruker. Det er ikke tillatt å selge til storhusholdninger som hoteller, restauranter, institusjoner o.l. Tillatelsen omfatter salg av fersk, ubearbeidet fisk og fiskeprodukter. Det er ikke tillatt for fisker å selge filet, saltfisk eller røykt fisk eller andre bearbeidede produkter med hjemmel i denne tillatelsen.
– Det er faktisk ikke lov å skjære opp fisken i skiver, eller å dele opp en større kveite for en kunde, i følge Mattilsynets regler. Da skal man man ha et skille mellom rene og urene soner, som ikke er praktisk mulig på den båten jeg har, forteller Roy Arvid Dahl.

Før og etter Vipps
Innehaver av tillatelsen skal ved omsetning daglig innrapportere sluttseddel til Norges Råfisklag. Råfisklaget vil på grunnlag av innsendte sluttsedler belaste fisker for lagsavgift og andre avgifter ut fra de faktisk oppnådde priser, som ikke må være under lagets minstepriser. Avgiftene som belastes fremkommer på fiskers faktura for kaisalg. Fisker er naturligvis selv ansvarlig for innbetaling av skattetrekk og andre offentlige avgifter.

En kystfisker som ønsker å være anonym sier til Nordnorsk Rapport at han sluttet med kaisalg for flere år siden, og innrømmer at det delvis har å gjøre med at all omsetning havnet “på seddel”.
– Etter at Vipps kom ble det nesten slutt på kontanter. Noen skattefrie kroner var en grei kompensasjon for å fiske på natta og stå og selge på dagen, men nå som alt blir registrert er motivasjonen borte. Det er mye enklere å levere hele fangsten på mottaket, sier han.

Bortskjemt
Han legger til at siden fritidsbåter nå er allemannseie, er den fiskesultne delen av kystens befolkning stort sett forsynt av en fritidsfisker i familien eller nabolaget.
– Vi er også godt vant med lave priser på fisken. Helst skal den være gratis. Dette forklarer også hvorfor det er umulig å få en fiskebutikk i Nord-Norge til å gå rundt. Sør i landet ser vi mer kaisag, men også andre priser. Betalingsviljen er mye større, sier han.

Fiskeren medgir at det i noen få tilfeller ble solgt betydelige volum svart over kai, og at regler og økt kontroll sånn sett har sin berettigelse. – Men for de aller fleste fiskere har dette vært en liten bi-inntekt, noe det ble sett mellom fingrene med. Nå er det andre tider, og snart er også de unge tungeskjærerne som selger på døra eller kaia borte. All omsetning skal skje gjennom mottaket. Det er synd, fordi en kultur og tradisjon blir borte. Kaia som møteplass og sosial arena bidrar til et levende samfunn, og har også stor verdi for reiselivet, slår han fast.

Stort oppmøte fra næring, undervisning- og forskningsmiljøet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Nofima

Sju forskningstillatelser og et av verdens mest avanserte forskningsanlegg for landbasert fiskeoppdrett. Det skal gi bedre forskning.

Av – Edd Meby

Et tipp topp moderne anlegg for undervisning, utdanning og forskning. Pluss sju forskningstillatelser. Havbruksstasjonen i Tromsø har fått solide verktøy for å være med å ta havbruksnæringen inn i fremtiden. Stasjonen eies av Nofima og UiT Norges arktiske universitet med 50 prosent hver. Felles eierskap til dyr infrastruktur gir bedre ressursutnyttelse, og ikke minst mulighet for flere samarbeidsprosjekter.

1350 kvadratmeter
I en nybygget hall på 1350 kvadratmeter er det etablert et utdannings- og forskningsanlegg som skaper utdanningsmuligheter for ungdom, som kan bidra til arbeidsplasser i distriktene og som gir havbruksnæringen den økte kunnskapen om landbasert oppdrett i RAS (resirkulerende akvakultur systemer) som den etterspør. Prislappen er på 90 millioner kroner for anlegget i Kårvik på Ringvassøya utenfor Tromsø, som nå lyder navnet RASforsk. RAS er et system der man renser vannet fra fiskekarene og bruker det om igjen. RASforsk på Havbruksstasjonen kan bruke både ferskvann og saltvann etter behov.

 

Legger til rette
Ikke rart at daglig leder for Havbruksstasjonen, Rita Sæther er fornøyd:

– Vår rolle er jo å stille med de fasilitetene, kompetansen og det utstyret Nofima, UiT og andre trenger for å drive god forskning. Med de investeringene som nå er gjort vil man fortsette med å tilby infrastruktur som bransjen har behov for. Det vil gi mer relevant forskning. Også innenfor RAS-problemstillinger, sier Sæther, som i løpet av 2023 er i markedet etter flere ansatte med RAS-kompetanse.

Større skala
Men det nye anlegget er ikke eneste gode nyhet til Havbruksstasjonen. Under den offisielle åpningen av RASforsk 11. januar, kom det som en stor overraskelse da statssekretær i Fiskeridepartementet Kristina S. Hansen, avslørte at Havbruksstasjonen får sju forskningstillatelser.

– Det har vært en lang prosess, der vi først fikk avslag, men vi er selvsagt veldig tilfreds med at vedtaket ble omgjort av Fiskeridepartementet. Det var ganske spesielt å få nyheten på den måten.-  Hvordan endrer dette hverdagen for dere?
– Det betyr at forskning kan gjennomføres i større skala, og at Nofima og UiT kan gjøre nye spennende forsøk, hvor resultatene raskt kan tas i bruk i næringen.

Må henge med
Sæther legger vekt på at havbruksnæringen er i rivende teknologisk og biologisk utvikling, og viktigheten av at utdanning og forskning må henge med.

– Derfor er det avgjørende at moderne forskningsanlegg utvikles i takt med det nasjonale behovet. Det er et behov for opplæring og kunnskapsoverføring til næringen, også i nord, sier Rita Sæther.

I tiden fremover skal Havbruksstasjonen ut og finne en kommersiell partner for for de sju forskningstillatelsene, en havbruksaktør som ønsker å være med på dette samarbeidet. Sæther regner med at dette lyses ut på DOFFIN med det første.
–  Vår samarbeidspartner skal drifte anlegget, mens Nofima og UiT er ansvarlig for forskningen. Jeg tror interessen vil være stor for å være med på dette, og for Havbruksstasjonen og våre eiere er det viktig å levere, og samtidig vise at vi forvalter pengene som finansierer oss med omhu, sier Sæther.