Havbruksstasjonen i Tromsø ble offisielt åpnet da snora ble klippet av Karin Eriksen, fylkesråd for næring, plan og miljø og statssekretær Kristina S. Hansen. Til venstre Grete Sollesnes Winther fra Nofima og Kathrine Tveiterås fra UiT Norges arktiske universitet som representerte eierne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Nofima

Siden 2008 har Nofima i Tromsø bidratt med relevant forskning for norsk matindustri.

Av – Edd Meby

Nofima ble etablert 1. januar 2008, etter en sammenslåing av fire norske forskningsinstitutt. I dag er selskapet et av Nord-Europas største næringsrettede forskingsinstitutt innen fiskeri, havbruk og matnæring. Med rundt 400 ansatte er Nofima et viktig verktøy for utviklingen av norsk matproduksjon, spesielt for Nord-Norge i forhold til fiskeri og havbruk.

Forskerne hos Nofima leverer på en rekke forskjellige områder, fra avl og genetikk i havbruksnæringen, råvarekunnskap og emballasjeløsninger, til forbrukerinnsikt, kosthold og ringvirkninger for samfunnet. I januar publiserte Nofima en rapport som fortalte at førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten i fjor var på 23,9 milliarder kroner, en økning på hele 60 % de siste 20 årene. Dette kom fram i en ny rapport levert av Nofima og Menon på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). 

Rapporten fortalte at det i 2021 ble landet 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fra fiskeflåten, en svak nedgang fra 2,62 millioner tonn året før.  Men selv med en liten reduksjon i fangstmengden økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner til 23,9 milliarder. I prosent er dette en økning på 4,5 prosent fra året før. Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18.800 sysselsatte. Av disse jobbet 10.700 direkte i fiskeriene, mens 8.100 jobbet i leverandørerindustrien til næringen. 

– Selv med strukturering og færre fartøy, har fiskeriene fortsatt stor betydning for bosetting og næringsutvikling i mange kommuner, sa forsker Audun Iversen i Nofima.

Slike rapporter er med på å dokumentere disse kystnæringenes betydning for Nord-Norge, og samtidig bygge aldri så lite stolthet over de store verdier som skapes i mange små lokalsamfunn. Og det er en misjon som er underkommunisert i fortellingen om det moderne Nord-Norge. Nordnorsk selvforståelse og selvtillit får en vitamininnsprøytning når det faktisk dokumenteres gjennom forskning, av Nofima og andre, hva landsdelen bidrar med av verdiskaping.

Det var tidlig på 2000-tallet et sterkt politisk ønske om å effektivisere og styrke konkurransekraften til norske fagmiljøer innen næringsrettet forskning på fiskeri, havbruk og matproduksjon. Høsten 2003 tok Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet initiativ til en gjennomgang av forskningsinstituttene i sine sektorer.

Året etter la en nyopprettet styringsgruppe frem en innstilling om «Den blå-grønne matalliansen – samlet innsats og ny struktur», og i to stortingsmeldinger (2004-2005) ble det fremmet forslag om å styrke samarbeidet mellom marin forskning og landbruksforskning. I mai 2005 foreslo regjeringen å etablere Nofima AS, og Stortinget sluttet seg til forslaget. Nofima skulle bestå av de fire instituttene Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv. Omfattende arbeid med de ulike fusjonsprosjektene og organisasjonsstrukturen ble staket ut, og 1. januar 2008 var konsernet operativt. I 2011 besluttet Nofima å forenkle og effektivisere selskapsstrukturen i konsernet, og gikk over fra å være konsern til å bli Nofima AS.

Rundt 30 prosent av Nofimas forskning gjøres på oppdrag av næringsaktører. All vår forskning følger forskningsetiske retningslinjer, og vi legger vekt på å gjøre resultatene våre tilgjengelige.  For å være en samfunnsnyttig kunnskapsleverandør er vi avhengige av god innsikt i matnæringenes problemstillinger, og derfor finner du ofte forskerne våre ute i bedriftene. Det har stor verdi for oss når næringsaktører bidrar som informasjonskilde og diskusjonspartner for å sikre at forskningen er relevant og nyttig.

————————————————————————–

Dokumenterer samfunnsregnskapet

Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 skapt netto verdiskaping på 21,4 milliarder kroner fra fiskeriene. En fersk rapport fra Nofima viser at den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3.800), Møre og Romsdal (3.400), Vestland (3.200), og Nordland (3.000). 

– Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder, mens 7,6 milliarder av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører, sier prosjektleder Roy Robertsen i Nofima.

Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 prosent som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 prosent som overskudd til kapitaleierne og 9 prosent i skatt til stat, fylker og kommuner. De samlede skatteeffektene i 2021 er på om lag 5,8 milliarder. Forskerne har beregnet at om lag 4,9 milliarder kroner av dette går inn som skattebetaling til staten, mens rundt 720 millioner kroner går til kommunene. Antall fartøy har ligget relativt stabilt på 6.000 de siste årene, men gikk i fjor ned til 5.600. Mye av flåten er fortsatt små fartøy under 11 meters lengde som utgjør 80 % av fiskeflåten.

————————————————————————–

Digital tørrfiskvraking

I dag sorteres kvaliteten på tørrfisk manuelt av profesjonelle fiskevrakere. Forsker Stein-Kato Lindberg i Nofima leder et toårig prosjekt der hovedmålet er å utvikle en rask og ikke-destruktiv metode for automatisk kvalitetssortering av tørrfisk. Bruk av spektroskopi, måling av lysabsorpsjons- eller lysspredningsegenskaper til et produkt, har vist seg å være nyttig i utvikling av teknologi for kvalitetsbestemmelse av næringsmidler. Gjennom de siste tiårene har metoden gått fra å påvise prinsipp og forskjeller i lab-skala, til å bli kommersielle verktøy som kan gi dokumentasjon av egenskaper i industriell hastighet.

–  Så tradisjonelle tørrfiskvrakere er en utdøende rase?
– Når vi har våre resultater på plass, vil det være opp til næringen å bestemme. Denne metoden vil aldri kunne erstatte en erfaren vraker, men dersom måleprinsipp og metode er godt egnet til å kvalitetsbestemme tørrfisk for én eller flere egenskaper, er det opp til næringsaktørene å vurdere om dette er en metode de ønsker å bruke i framtidig produksjon. Det kan for eksempel brukes som et tilleggsverktøy i vrakingen av enkelte typer feil. Kost-nyttevurdering som gjennomføres i prosjektet vil også være et relevant moment å inkludere i en slik betraktning, sier Lindberg.

—————————————————————————-

FAKTA NOFIMA:

⦁ 393 ansatte, hvorav 164 har doktorgrad.
⦁ 677 millioner kroner i omsetning (2021)
⦁ 626 forskjellige prosjekter (2021)
⦁ Kunder fra 29 forskjellige land (2021)
⦁ Eiere: Fiskeri- og næringsdepartementet, 56,8 prosent.
⦁ Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning, 32,2 prosent.
⦁ Akvainvest Møre og Romsdal, 10 prosent.
⦁ Finansieres av: Nærings- og fiskeridepartementet, Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, EU

DIMENSJONER: CK Teknik har fått de første installasjonene på plass og dimensjonene forteller om en stor fabrikk. Merk ellers fraværet av byggsøppel og rot. Foto: CK Teknik.

Det danske selskapet CK Teknik AS har levert en komplett og nøkkelferdig fabrikk for isoporkasser til Nordlaks.

GK Norge AS, Sortland har levert både kjøleanlegg og ventilasjon til nybygget hos Nordlaks.

Av – Jonas Ellingsen

– Dette er den største kassefabrikken vi har levert til dags dato, og det har vært et omfattende prosjekt. Underveis har vi hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Nordlaks og de andre leverandørene, forteller Jan Mikael Kristensen, adm dir for det danske selskapet CK Teknik AS. Han legger til at det har vært en fornøyelse å jobbe med Nordlaks sitt eget team.

– De har noen svært dyktige teknikere og ingeniører, som har lang erfaring og høy kompetanse fra bedriftens tidligere byggeprosjekter.

Nisjebedrift
CK Teknik AS ble etablert i 1987 og har mer enn 30 års erfaring innen skumplastindustrien. Den dansk eide virksomheten på Grindsted med 17 ansatte er i dag en av de ledende i verden på standardmaskiner og kundespesifikke løsninger for produksjon av isopor, og da primært til EPS/EPP-industrien.

CK Teknik AS har levert utstyr til de fleste isoporfabrikkene som er bygd i Norge. Et av de siste prosjektene er Bewi’s kassefabrikk på Senja, der selskapet leverte håndteringsutstyret. (Se tidligere prosjektomtale i Nordnorsk Rapport). Den siste nøkkelferdige fabrikken i Norge ble bygd for Cermaq.
– Vi opererer innen en smal nisje, og det er det eneste vi gjør. Derfor har vi også blitt gode på dette feltet, sier Jan Mikael Kristensen.

Stor kapasitet
I følge drektøren startet dialogen med Nordlaks og Inge Berg for mer enn to år siden. Selve prosjektperioden har tatt rundt 18 måneder. CK Teknik har utført prosjektering av kassefabrikken, stått for fremdriften samt levert alt av maskiner og utstyr.

Fabrikken er bygd med en kapasitet som tar høyde for fremtiden, og kan med ni maskiner og tre skift produsere opp mot 50.000 kasser pr døgn. Det er betraktelig mer enn dagens behov på 15.000 kasser pr dag. Fabrikken er i tillegg forberedt for nye utvidelser og flere maskiner ved behov.
I neste uke kjører vi tett på full produksjon, etter en testfase som har pågått i seks uker siden nyttår. Vi har økt gradvis, og frem til nå har vi kjørt med bare fem av ni maskiner, forteller han til Nordnorsk Rapport.

Andre etasje
Det er første gang CK Teknik bygger en isoporfabrikk i andre etasje, og det har i følge Kristensen gitt interessante utfordringer.

– Vi snakker ikke om problemer, men om ting som måtte vurderes med nytt blikk. Innlasting er et område der vi måtte tenke nytt. Hva kan lastes inn hvor? Vibrasjoner fra dampkjelen forplanter seg også på en annen måte når den står i andre etasje, forteller direktøren. Han trekker også frem fordeler. Blant annet kan prosessvannet kan renne i fritt fall ned til teknikkrommet i første etasje, uten behov for pumper-

Nye løsninger
– En nyvinning på Nordlaks-fabrikken er at kassebanene, som samler opp ferdige kasser når de kommer ut av maskinene, er hevet 2,5 meter over gulvnivå. Dette sparer verdifull gulvplass foran maskinene, noe som gjør arbeidet lettere for operatørene. Vi har også utviklet en helautomatisk trolley-stapler, der kassene stables på trallen uten manuelt arbeid, for så å kunne kjøres rett inn i lastebilen. Det er første gang vi leverer dette produktet, som er en ting vi har tro på fremover, sier direktøren hos CK Teknik.

Samarbeid
Ved selskapets avdeling i Danmark er produksjon og produktutvikling fordelt 50-50 på 17 ansatte.

– Her produserer vi blant annet siloløsninger for oppbevaring samt robotsystemer for håndtering. Vi bygger og tester det meste på vår fabrikk før utstyret sendes opp sammen med våre egne folk. Denne uken har vi 14 medarbeidere som deltar i sluttmontering hos Nordlaks. De fleste av dem er våre egne ansatte, men vi har også fagpersoner fra vår samarbeidspartner i Tyskland som bygger støpemaskinene for oss, samt en norsk kollega med spesialkompetanse på dampkjeler, sier Kristensen

Størst andel
– De vi gjør mest av er er å levere enkeltstående maskiner og mindre produksjonsfasiliteter, både til nye fabrikker såvel som ved utvidelser. Vi har snart levert til alle isoporfabrikker i Norge. Den største delen av vår virksomhet er maskiner for isopor-produksjon, men også grinding-maskiner som maler opp feilproduksjon samt maskiner til aktører som driver med oppmaling og smelting av brukt isopor. Med jevne mellomrom leverer vi også nøkkelferdige fabrikker, som her hos Nordlaks. Kunden stiller da med bygg og de grunnleggende installasjoner som lys, varme og ventilasjon, resten leverer vi. Vi har konkurrenter, men er til en viss grad alene når vi snakker nøkkelferdige fabrikker i Europa. Her vi har den største andelen, forteller han.

Økende trend
Nordnorsk Rapport har via andre håndverkere fanget opp at det har vært ekstremt ryddig rundt fagfolkene fra CK Teknik under monteringsarbeidet.

– Det var hyggelig sagt. Ja, det har vært et ønske fra oss, og helt klart også Nordlaks, at vi skulle få en flott og ren fabrikk. Det innebar at bygget skulle være lukket og klart og ryddet før installasjon.

– Er det en trend at store produsenter av næringsmidler også etablerer produksjon av egen emballasje?

– Ja, det tror jeg vi kan slå fast. Når bedriftene når en viss størrelse blir det veldig mye trafikk og store volum av emballasje som skal lagres. Vi vil nok se stadig flere eksempler på at isoporfabrikkene etableres vegg i vegg med brukerne. Både med tanke på effektiv logistikk – og av hensyn til miljø og klima, avslutter direktøren.

LØFT: I samarbeid med leverandøren CK Teknik er det valgt en løsning der transporten av ferdige ispoporkasser skjer 2,5 meter over gulvnivå. Det gir langt bedre plass og arbeidsforhold foran maskinene. Foto: Jonas Ellingsen

GK Norge AS, Sortland har levert både kjøleanlegg og ventilasjon til nybygget hos Nordlaks.

Av – Jonas Ellingsen

Sølve Thoresen som er prosjektleder på ventilasjon forteller om et både stort og komplekst oppdrag.

– Bygget har mange ulike soner med helt forskjellige behov, så her kunne vi nok fylt mange sider med fagprat for spesielt interesserte. Skal jeg si noe generelt, må det være at oppdraget har vært utrolig spennende og lærerikt. Det har vært et veldig godt samspill mellom byggherre, leverandører og konsulenter, der det ikke har vært noen fastlagt fasit. I stedet har vi jobbet sammen for å finne de best mulige løsningene for det aktuelle prosjektet, forteller han.

Godt samspill
I dette prosjektet opplevde Thoresen at de ble tatt med som sparringspartner i planleggingsfasen av rådgivende ingeniør Hindstein, noe som var en udelt positiv opplevelse.

– Som regel får vi overlevert et fastlagt løsningsforslag. Her fikk vi derimot bidra med de erfaringene vi har fra fiskerinæringen, inkludert oppdrag fra Nordlaks, sier han.
Prosjektlederen tror slike samspillsprosesser utløser stor kreativitet og øker sjansen for optimale løsninger, samtidig som alle involverte vil strekke seg ekstra langt for at resultatet skal bli bra.

Enøk
Blant utstyr som er montert i nybygget nevner han behovsstyrte og energieffektive ventilasjonsløsninger fra Lindinvent, som GK har agentur for i Norge. Det sensorstyrte systemet er installert i arealene for sjåførene, samt personalrommene i 2. etasje. Han trekker også frem en skreddersydd løsning der overskuddsvarme fra luftkompressorene brukes til å varme lagerromet for isopor-råstoff, som må ha en viss temperatur før den kan brukes i produksjonen.

– Det er i det hele tatt gjort mange grep for å spare energi i det nye bygget, sier Sølve Thoresen.

Serviceleder for kulde hos GK Norge AS, Sortland, Vidar Mikalsen, forteller de har levert et kjøleaggregat på 360 KW, som dekker et romvolum på 17000 kubikkmeter. Kjølemediumet er miljøvennlig CO2, og anlegget er klargjort for varmegjenvinning. – Som alltid bidro Nordlaks med god tilrettelegging og vi har hatt god til til å få gjort jobben på en god måte, sier Mikalsen.

TAR FORM: Nybygget tok raskt form i juni 2021 med elementer fra Overhalla betongbygg. Foto: CK Teknik

Med ny lasteterminal og egen fabrikk for isoporkasser har Nordlaks gjort strategiske investeringer for fremtiden. Og nok en gang var det nabobedriften Hadsel Bygg og Vedlikehold AS som sto for byggingen.

Av – Jonas Ellingsen

Betongbygget med en samlet gulvflate på 10.000 kvadratmeter fordelt på to etasjer står nå ferdig. Bare kompletterende arbeider gjenstår. Kassefabrikken har hatt en gradvis oppstart, men vil om kort tid testes med full produksjonskapasitet.

Det er Hadsel Bygg og Vedlikehold AS (HBV) som har hatt hovedentreprisen for bygningsdelen av prosjektet. Daglig leder og eier Finn Hokland kan se tilbake på en nesten to år lang prosjektperiode, der bedriften på det meste har hatt 20 arbeidere samtidig på byggeplassen.

Bygd for å vare
Den lokale entreprenøren har utført alt av plasstøpt betong, inkludert ringmur og støping av gulv i både første og andre etasje. I tillegg har HBV stått for innredning av industribygget, som bærer betegnelsen Bygg H i Nordlaks egen plan for industriområdet.

Veggelementer og etasjeskiller ble levert av Overhalla betongbygg. Totalt 7500 tonn betongelementer ble levert med lekter til Stokmarknes tidlig i juni 2021, og i løpet av de neste fire månedene ble råbygget montert i samarbeid med kranspesialisten Bjørn Ovik AS. Fasadene har fått et tiltalende preg med frilagt betong, en teknikk der veggene spyles slik at det grovere steinmaterialet i påslaget trer frem og gir en dekorativ overflate.

– Bygget er satt opp med tanke på lang levetid og fleksibilitet. Da er betongbygg som gjelder. Hele bygningsmassen til Nordlaks er forøvrig ført opp i betong, sier daglig leder og eier i HBV, Finn Hokland, til Nordnorsk Rapport.

Strategisk plassering
HBV har i dag 30 fast ansatte og ti innleide arbeidere. Bedriften utfører alt av betongarbeid, samt tømrerarbeid, kjerneboring, betongsaging og flislegging. Markedet strekker seg fra Sør-Troms til Nordre Nordland.
Bedriften ligger strategisk til på Børøya i Hadsel, der lokomotivene Nordlaks og Skretting er lokalisert. Begge har vært viktige kunder som har sørget for stabil omsetning for HBV.
– Vi ligger i dragsuget av andre som gjør det bra, har Hokland uttalt som forklaring på bedriftens vekst og positive utvkling.

Tidligere lå HBV og Nordlaks nærmest vegg i vegg nede på industriområdet, men for noen år siden kjøpte HVB lokale til Toyota Nordvik på Børøya, og havnet et stykke lenger ut i nabolaget. Det gode samarbeidet mellom bedriftene har vedvart, og HBV har deltatt på de fleste byggeprosjekter hos Nordlaks siden entreprenørbedriften startet opp i 2003.

Godt samarbeid
– Vi har hatt en god kjemi og godt samarbeid i alle disse årene. I HBV har vi tilegnet oss den kompetansen Nordlaks etterspør, og har klart å levere i forhold til forventningene. Gjensidig tillit er nok et stikkord, sier Finn Hokland.
Oppdragene for Nordlaks har kommet i stand uten anbudskonkurranser. Da HBV var nominert som vekstbedrift av Nord24 for noen år siden, delte Hokland noe av sin bedriftsfilosofi:

– Vi kjører åpen bok der alt er avtalt. Timepris og påslag. Kundene kan følge med hele tiden. Det blir ingen overraskelser, ingen endringer og ingenting å krangle om. Det gir en mye smidigere byggeprosess. Vi sikter ikke mot å gjøre det store “scoopet”, men satser på jevn inntjening på alle oppdrag. Jeg tror kundene våre skjønner dette, sa Hokland til Nord24 i 2014.

Uventet stopp
Finn Hokland bruker heller ikke mye tid på budsjetter, siden han erfarer at ting sjelden utvikler seg som planlagt. Denne sannheten fikk ekstra stor gyldighet på slutten av fjoråret, da Nordlaks satte flere investeringer på vent som følge av regjeringens forslag om grunnrenteskatt. I følge planen skulle HBV allerede vært i gang med neste prosjekt for Nordlaks; Bygging av nytt slakteri og filetfabrikk. Nå er byggingen utsatt på ubestemt tid.

– Det er beklagelig for hjørnesteinsbedriften Nordlaks, for lokalsamfunnet – og naturligvis en lei strek i regningen for oss. Hadde vi bundet alle ressurser til dette oppdraget, så ville situasjonen vært utfordrende. Men vi har en strategi om ikke å legge alle egg i samme kurv, nettopp fordi ting sjelden går som planlagt. Vi har derfor andre oppdrag å vende oss mot og slipper å permittere ansatte. Dessverre er det mange andre leverandører som rammes svært hardt av denne uforutsette investeringsstoppen i havbruksnæringa, sier Finn Hokland.

TERMINALBYGG: Det nye terminalbygget har seks ganger så stort areal som den gamle, og vil gi effektiv logistikk i samspill med planlagte utvidelser. Flere manuelle og belastende arbeidsoppgaver vil bli løst med ny teknologi. Foto: Jonas Ellingsen

Investeringer på 400 millioner i nytt terminalbygg og egen fabrikk for isoporkasser styrker virksomheten til Nordlaks. Men det er bare begynnelsen på en ny hverdag for selskapets produksjon.

– Den planlagte utbyggingen av ny filethall og nytt slakteri vegg i vegg med kassefabrikk og terminal, vil, hvis vi kan gå videre som planlagt, løfte produksjonsflyten til et nytt nivå. Det sier Tomas Tømmerås, driftsdirektør i Nordlaks Produkter til Nordnorsk Rapport.

Det har vært tenkt godt og lenge hos Nordlaks, og ikke noe har skjedd tilfeldig. Detaljplanene er utviklet over flere år med tanke på videre vekst og utvikling, der flyten av ferskt råstoff fra kai og ventemerder og frem til opplasting på bil vil skje på en langt mer rasjonell måte i fremtiden.

Uventet stopp
Etter planen skulle bygging av filethall og slakteri vært i gang nå, men som i mange andre havbruksselskap er investeringene lagt på is i påvente av en politisk avklaring om grunnrenteskatten. Totalt har Nordlaks satt prosjekter for fem milliarder på vent.
Den fulle synergi av utbyggingen er dermed ikke på plass ennå. Men investeringen gir allerede svært positive virkninger for selskapet, som nå er godt igang med å produsere sine egne isoporkasser. Med 75.000 tonn oppdrettsfisk gjennom slakteriet i løpet av året, bruker Nordlaks nesten 3,5 millioner isoporkasser. Når produksjonen går for fullt etter prøveperioden, vil tiden med 40 besøk av vogntog pr. uke være over.
– Det avlaster både oss og veiene med unødvendig tungtrafikk, og er en klar gevinst for miljøet. I tillegg produseres emballasjen med vann oppvarmet av elektrisitet og ved hjelp av energibesparende støpeformer, som gir pluss både i vårt eget energiregnskap og i et grønt samfunnsregnskap, sier Tømmerås.

Fysisk vekst
Nordlaks har ikke bare vokst i omsetning og antall ansatte. På tur til omvisning i fabrikken peker Tomas Tømmerås på de nye arealene som er utfylt siden 2018. Totalt dreier det seg om 30 mål på eksisterende industriområde. – Deler av prosjektet er bygd på utfylt grunn og fortsatt pågår utfylling av nytt areal. Tilstrekkelig plass er avgjørende for å kunne vokse uten å måtte rive, sier Tømmerås, som viser til selskapets masterplan for utnyttelse av området. Her er det lagt detaljerte planer for årene fremover, nettopp for å ta høyde for det som kommer. Rørene som forsyner den nye isoporfabrikken med kjølevann, ble for eksempel lagt for flere år siden.

Allerede selvforsynt
Kassefabrikken skulle ha syv ansatte, men nå er det ansatt ni personer inkludert to sjåfører som skal gå to skift. Enn så lenge må kassene kjøres frem til dagens slakteri.

Inne i fabrikken som er en av de større i Norge pr. i dag, er det høy aktivitet. De ferdige kassene ruver i høye stabler. Etter bare seks ukers prøvedrift er ikke alt helt på skinner, men utfordringer lukes ut i tur og orden. – Dette ser bra ut. Vi nærmer oss tidspunktet da vi kan teste full produksjon med alle ni maskiner, sier driftsdirektøren. Og opplyser at Nordlaks allerede er selvforsynt med emballasje, med unntak av kasser for flyfrakt.

Terminalbygget
I den nye kjøleterminalen kan åtte trailere lastes opp samtidig, noe som er en dobling av dagens kapasitet. Lastingen vil også skje helt lukket. Samtidig vil sjåførene få en ny hverdag med bekvemmeligheter som kjøkken, garderobe, dusj og vaskemaskin.
Noen arbeider gjenstår her, siden Nordlaks har prioritert å få ferdig kassefabrikken først.
– Terminalen vil først komme til sin rett sammen med de nevnte investeringene som er satt på vent. Vi ser naturligvis frem til den dagen da alt er på plass og vi kan kjøre produksjon på et nytt nivå. Det vil bli et gedigent løft for alle oss som jobber på Nordlaks, avslutter Tomas Tømmerås.

Bodø/Glimt mot Arsenal på Emirates i London i oktober 2022. Årets budsjett ligger på ca. 140 millioner kroner, og eventuell suksess i Europa er ikke tatt med på inntektssiden. Foto: Edd Meby

Nyrike Bodø/Glimt flekser sine økonomiske muskler i spillermarkedet, men klubben er mest opptatt av å holde beina på jorda.

Av – Edd Meby

– Først og fremst er vi en fotballklubb, som skal utvikle et sportslig produkt som kan prestere nasjonalt og internasjonalt. I klartekst er dette vårt A-lag. I første omgang handler det om hardt arbeid hver eneste dag, med de mennesker og spillere som er i klubben. I Bodø/Glimt handler det derfor ikke om å skape et økonomisk overskudd til noen eiere, men om å ha forsvarlig, økonomisk bærekraftig drift hvor verdiskapingen har nær sammenheng med prestasjonene til A-laget, sier daglig leder Frode Thomassen.

Cupgull og Sollied
Sånn har det ikke alltid vært. Klubben feiret sine første triumfer med cupgull i 1975, opprykk i 1976 og seriesølv i 1977, og Glimts suksess tvang det stokk konservative Norges Fotballforbund til å endre et seriesystem som frem til da hadde diskriminert nordnorsk fotball. Glimt rykket selv ned gjennom det nye systemet, og det var først fra 1990-tallet at klubben stabiliserte seg i toppsjiktet i norsk fotball, det vil si alltid blant de 16-18 beste klubbene i landet. Denne prosessen startet da Trond Sollied kom fra Rosenborg og ble trener i Glimt i 1992. Han tok med seg toppidrettskultur og finpusset en 4-3-3-formasjon som Glimt etter hvert ble bedre på enn selv Rosenborg. Glimt tok et nytt sølv og vant cupen i 1993, men fremdeles var klubben bare lovende – både på og utenfor banen.

Over evne
Som de fleste andre norske toppklubber har Bodø/Glimt tidvis brukt penger klubben ikke hadde, og gått mang en tiggerferd til sin viktigste støttespiller Nordlandsbanken, og andre velvillige deler av Bodøs næringsliv. Som regel for å rydde opp etter seg. De økonomiske opp- og ned-turene har vært like frekvente som de sportslige, om ikke synkrone, og det finnes fremdeles en generasjon Glimt-fans som husker den famøse episoden fra 1993 da fylkesskattesjefen ba om bokettersyn. Glimt-ledelsen måtte beskjemmet melde tilbake at regnskapene for 1991, 1990 og 1989 var sporløst borte vekk. Pappeskene med bilag og underbilag var visstnok blitt borte under flytting. På bakgrunn av 1992-regnskapet avdekket bokettersynet en rekke formelle feil, og Glimt ble til slutt etterlignet for 1,1 millioner kroner. Høsten 2010 var klubben igjen i trøbbel og nærmere konkurs enn noen gang før. Nordlandsbanken ble nok en gang redningen.

410 millioner
Spol så raskt frem til februar 2023. Ledelsen i Bodø/Glimt kan rapportere om en omsetning på 305 millioner kroner for regnskapsåret 2022, eller 410 millioner om vi tar med salg av spillere. Overskuddet kan fort bli 40-50 millioner.

Dette er den nye hverdagen i klubben.
Festfotball, seriegull og gode prestasjoner i Europa har fullstendig endret klubbens status i norsk fotball. Også økonomisk. Det er ikke første gang at glimt får kritikk for å bruke for mye penger. Forskjellen er at denne gang bruker klubben penger den faktisk har. Men også slike penger skal brukes med hodet, ikke hjertet.

– Klubben har utviklet seg mye de siste årene, og en del av «Vårres måte», som er klubbens strategidokument, er å jakte muligheter på alle områder. I bunn av alt ligger sportslige prestasjoner, som blant annet gir økte inntekter, men også engasjement og begeistring i samfunnet rundt oss, forteller Thomassen, som ikke ser noen spesielle utfordringer i dette:
– Gode sportslige prestasjoner, og med det økte inntekter, ser vi ikke på som en utfordring, men som en mulighet til å bygge og utvikle klubb.

Langt perspektiv
Han leder i dag en klubb med en økonomi som gradvis har blitt bedre og bedre, og i dag gir klubben en solid plattform.

– Det er viktig å se den økonomiske hverdagen til en fotballklubb som Bodø/Glimt i et lengre perspektiv. Et seriegull eller et spillersalg har kun en øyeblikks effekt. Klubben har nå vært i toppen av norsk fotball i fire år, og deltatt i europeiske turneringer parallelt. Dette gir mulighet til å styrke inntektsbasen på mange områder, men det er også viktig å påpeke at kostnadene naturlig øker når man bygger og utvikler organisasjonen, utbedrer infrastruktur og optimaliserer rammene for sportslig utvikling.

Voksesmerter
Bedrifter kan oppleve voksesmerter. Gjelder det i Glimt også?
– Bodø/Glimt er på ingen måte perfekt, og har selvfølgelig også stått i situasjoner hvor utviklingen går så raskt at det kan knake i «organisasjonsskroget». Vi er imidlertid svært opptatt av å forbedre oss, og situasjoner som kan oppleves krevende er derfor en mulighet til å ta nye steg.

– Har klubbens økonomiske filosofi endret seg de senere år?
– Ja, det vil jeg si. I norsk og internasjonal fotball er det altfor mye oppmerksomhet på spillersalg og spillerkjøp. For fem-seks år siden var klubbens filosofi å utvikle unge spillere for å selge dem til de 15 beste ligaene i Europa. Det er den ikke lenger.

Nøkternt budsjett
2023-budsjettet vedtas ikke formelt før på klubbens årsmøte 6. mars, men administrasjonen har for lengst lagt rammene for driftsåret, og de er nøkterne. Budsjettet ligger på ca. 140 millioner, og inneholder kun kjente inntekter, for eksempel ikke mer enn de to kampene i Conference League i februar. Glimt-fansen koser seg i sin nye status, men håper nok at ledelsen bommer kraftig på ett punkt i budsjettet, nemlig en 4.plass på tabellen.

– Grunnen til at vi budsjetterer med en 4. plass i serien er at det store økonomiske spranget er opp til de tre øverste plassene på tabellen. Spranget mellom er 4. plass og en 10. plass er noe mer beskjedent, sa økonomisjef Svein Tore Hansen til Avisa Nordland i januar.

Med andre ord; trener Kjetil Knutsen sender laget sitt ut på banen for å vinne hver eneste kamp, og Glimt har garantert som mål å vinne serien i 2023. Men i budsjettet skal suksess altså komme som en overraskende pluss.

Investerer i sport
Klubben hadde tidlig i vinter allerede solgt 4000 sesongkort og budsjetterer høyere enn normalt med 5600 tilskuere i snitt. Inntektene fra europacupspill var 170 millioner i 2022. Overskuddet i 2021 var 39 millioner og ledelsen har allerede bekreftet at det tallet blir høyere for 2022. Dette er penger som bedrer egenkapitalen og pløyes tilbake i klubben. Hvordan investerer Bodø/Glimt for at suksessen skal fortsette på banen? Det er mye å velge mellom; talentutvikling, anlegg, spillerkjøp, økt lønn, infrastruktur for spillere, flere ansatte? Mulighetene er mange.

– Vi utvikler klubb på alle områder. Det er på mange måter summen av mange innsatsfaktorer som vil skape den soliditet som skal kunne bidra til at klubben kan være i toppen av norsk fotball over tid, mener Thomassen, som kjenner på ansvaret for å forvalte de store verdiene som nå skapes.

– Det er selvfølgelig et stort ansvar å være daglig leder i en klubb som Bodø/Glimt, men jeg er ikke alene om å forvalte de verdiene som skapes. Alle ansatte og styret utgjør et team som hver dag jobber med å utvikle klubben.

Må betale mer
Som alle nyrike klubber avkreves Glimt nå høyere priser ved spillerkjøp fordi andre klubber vet at klubben har penger.
– Ja, det er en naturlig følge av den posisjonen vi har ervervet i norsk og internasjonal fotball. Vi selger da også spillere for høyere beløp enn tidligere, og høyere enn mange andre norske klubber.

–  Opplever dere at andre norske klubber unner dere suksessen?
– Ja, absolutt.

– Hva kan andre klubber lære av Bodø/Glimt sin suksess?
– Den viktigste lærdommen er nok at det nødvendigvis ikke er slik at det er en lineær sammenheng mellom klubbenes økonomiske utgangspunkt og sportslige prestasjoner. Jeg tror utviklingen i Bodø/Glimt gir mange klubber tro og håp på mulighetene i egen klubb.

Pass på kostnadene
– Med så store inntekter; hvilke mulige feller er det Bodø/Glimt må unngå?
– Det aller viktigste er å ikke bygge opp for store kostnader. I praksis handler det om å sikre at man har en balansert ordinær drift, som ikke er betinget av spillersalg eller urealistiske sportslige prestasjoner.

– Hvilken profil har dere med fastlønn og bonus til spillerne?
– Lønnsnivået i klubben har naturlig nok økt de senere årene, og vi har en fornuftig balanse mellom grunnlønn og bonusordninger.

– Er Glimt-økonomien nå avhengig av spillersalg og spill i Europa hver sesong?
– Nei, det er vi definitivt ikke.

– Det er mye fokus på kjøp og salg, men hvordan er den økonomiske hverdagen?
– Den økonomiske hverdagen er trygg og solid, og etter hvert bygd på et solid økonomisk fundament.

MULIGHETER: Ledersamling i Aker Horizons på det planlagte industriområdet i Kvandalen i fjor. Tomta kan være aktuell for det planlagte prosjektet for grønn ammoniakk. Grunnarbeider og elektrisk infrastruktur er beregnet å koste 260 millioner kroner. Foto: Aker Horizons

Tross problemer med tilgang på strøm har Aker Horizons fortsatt skarpt fokus på mulighetene i Narvik.

Av – Jonas Ellingsen

Det går frem av rapporten for 4. kvartal der selskapet omtaler sitt prosjekt i nord som “det store grønne industriknutepunktet i Narvik”.

Det fremgår videre at Aker Horizons Asset Development fortsetter å modne sine industriprosjekter, med særlig fokus på hydrogenanlegget på Rjukan samt den grønne satsingen i Narvik.

– I Narvik er Aker Horizons Asset Development i fremskreden dialog med industrielle partnere for et storstilt grønt ammoniakkprosjekt. Flere store europeiske avtakere viser interesse for prosjektet, lyder formuleringen i kvartalsrapporten.

Samarbeid
Høsten 2021 kjøpte Aker Horizons store deler av de to områdene Ballangsleira og Framneslia fra Narvik kommune for 200 millioner kroner – samtidig som selskapet lanserte sine planer om fornybarsatsing i Narvik-regionen. I april 2022 meldte Aker Horizons og Nordkraft at de gjennom Akers datterselskap Aker Narvik ville samarbeide om å utvikle industriområder for kraftkrevende industri i Nord-Norge.

Stort potensial
Nordkraft hadde da siden 2018 arbeidet i egen regi med prosjektet Powered Land, for tilrettelegging av tomter for datasenterindustrien nært knutepunkter i sentralnettet. Målet var å bringe industrien til energien i stedet for å eksportere nordnorsk kraft som ble til arbeidsplasser i nabolandene. Konseptet ble i sin tur utvidet til flere typer kraftkrevende industri, som batteri, hydrogen og ammoniakk. Med kapitalsterke Aker på laget ble det fart i sakene.

Aker Horizons og Nordkraft etablerte en joint venture der Aker Narvik eier 80 prosent og Nordkraft eier 20 prosent av selskapet. Nordkrafts opsjoner, rettigheter og avtaler rundt tomtene Kvandal, Balsfjord, Straumsmo, Fjellbu og Korgen gikk inn i det nye selskapet.

– Vi ser et stort potensial for å utvikle disse tomtene og ser frem til å samarbeide med Nordkraft på dette, uttalte Kristian Røkke, konsernsjef i Aker Horizons.

Satte bremsene på
Satsingen til Aker i Narvik føyer seg inn i en rekke etableringer i Nordland de siste årene. Kjølig klima, ideell luftfuktighet, overskuddskraft – og ikke minst lave strømpriser har bidratt til at Nordland fylke er ansett som et attraktivt sted for kraftkrevende industri.

Det vil si, helt til Statnett satte foten ned i januar og sa nei til et stort antall søknader om nettilknytning nord for Ofoten. Det rammer satsingen til Aker og Nordkraft, som har fått avslag fra Statnett på en forespørsel om tilknytning for hele 1.130 megawatt (MW) strøm i Narvik.

I gang i Kvandal
For tomta i Kvandalen har imidlertid Aker og Nordkraft allerede fått tildelt en strømeffekt på 230 MW. For arealet i Balsfjord har selskapene også tilgang på 200 MW. I Kvandal i Bjerkvik er Aker og Nordkraft allerede godt i gang med å forberede aktivitet. Siden sommeren har anleggsmaskiner vært i full gang med å opparbeide ei tomt på nærmere 170 mål. Grunnarbeidene alene utgjør en kontrakt på 160 millioner kroner. I tillegg vil etablering av elektrisk infrastruktur beløpe seg til rundt 100 millioner.

Holder døra på gløtt
Manglende kapasitet i overføringsnettet er årsaken til at drøyt 30 søknader i nord har fått avslag om tildeling av nettkapasitet. Det er likevel en mulighet for at noen av de de avslåtte søknadene kan bli innvilget. – Vi har bedt om tilbakemelding fra alle kundene innen utgangen av mars. Da vil vi få en ny oversikt over køen og kan tildele frigjort kapasitet. Vi vurderer om prosjekter holder progresjonen, og kan frigi kapasitet om de ikke gjør det, sier Statnetts kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson til nettstedet Energiwatch.

I Aker håper de at det er hold i det Statnetts kommunikasjonssjef sier.
– Vi har allerede noe nettkapasitet i Kvandal som sikrer industriutvikling der, men vi har behov for mer for å realisere våre industrielle ambisjoner på tvers av tomtene som Nordkraft og Aker Narvik ønsker å utvikle, sier Asset Development Director Narvik i Aker Horizons, Sverre Isak Bjørn til avisa Fremover.

Administrerende direktør Kurt Kristoffersen og Rapp Bomek AS skal investere 65-70 millioner kroner i 2023. Foto: Anders Lea Karlskås

BODØ: Rapp Bomek rigger seg for fremtiden med store investeringer i løpet av 2023.

Av Edd Meby

Til sommeren planlegger selskapet å sette spaden i jorda for den nye produksjonshallen til ca. 50 millioner kroner på Burøya i Bodø, der det i tillegg planlegges å investeres 15-20 millioner i en splitter ny produksjonslinje som blant annet vil bestå av roboter. De to første er allerede satt i bestilling.

– Robotene erstatter ikke mennesker, men de øker produksjonsvolumet og gjør oss mer kostnadseffektive, sier administrerende direktør Kurt Kristoffersen, som går inn i 2023 med stor optimisme.

Godt marked
Ordreservene for 2023 er så gode at Kristoffersen regner med å utvide antall ansatte i løpet av året fra 70 til 80. Mange av ordrene er fra store norske selskaper som trenger Rapp Bomek sin kompetanse på sikring av kritisk infrastruktur som krigen i Ukraina har aktualisert. Security er et marked selskapet har jobbet i lenge, men Rapp Bomek er i en særstilling i Norge i måten man bruker teknologi på.

Produktutvikling
Akkurat denne måten å anvende teknologien på, som sensorikk og kunstig intelligens, er det utviklingsavdelingen til Rapp Bomek som står bak.

– Utviklingsavdelingen har vi hatt lenge. Som bedrift lever vi av produktutvikling, og vi er villige til å investere mye penger i dette arbeidet. Derfor må vi også hele tiden se etter nødvendig ny kompetanse og ansette folk som har den kunnskapen vi trenger for å utvikle oss, sier Kristoffersen.

Equinor-prosjekt
Sammen med Innovasjon Norge og Equinor har Rapp Bomek hatt et innovasjonsprosjekt som høsten 2022 resulterte i en større avtale med oljegiganten. Rapp Bomek har gjennom årene levert rundt ti tusen branndører til installasjoner på norsk og utenlandsk oljeindustri. Videreutviklingen skjer ved at man tar i bruk ny teknologi som sensorikk og kunstig intelligens, der data registreres og samles. Til sammen blir dette til en datafangst som kan benyttes for å utvikle tjenester innenfor vedlikehold og sikkerhet. Teknologien er kjent, men bruken er ny.

Nordnorske eiere
Dette er i solid Rapp Bomek-tradisjon, der selskapet helt siden starten i 1907 har lagt vekt på videreutvikling. Lenge var det en avdeling i Bodø og en i Kapp på Østlandet, men i 2022 ble avdelingen i Kapp lagt ned. Likevel ble 2022 et godt økonomisk år for selskapet, med en omsetning på 125 millioner, som er en vekst på 31 %, og et driftsresultat på ca 4,5 millioner.

– Vi er så heldige at vi har solide nordnorske eiere, som tenker langsiktig og vil bygge nordnorsk industri. Eierne stiller opp med den kapitalen vi trenger for å investere i fremtiden, sier Kurt Kristoffersen.

———————————————————————————————————-

FAKTA RAPP BOMEK

• Rapp Bomek leverer et komplett utvalg av avanserte sikkerhetsløsninger for dør-, vindu- og veggsystemer, samt service, til globale energi-, sivil- og forsvarsmarkeder.
• Selskapet har 70 ansatte, hovedkontor og produksjonslokaler i Bodø
• Rapp Bomek har vært markedssledende leverandør i sikkerhetsbransjen i over 30 år.
• Selskapet som er eiet av Acea Invest AS, har klare ambisjoner om videreutvikling og vekst i det globale markedet.

BLÅ BOOST: Forskning viser at dagslysets bølgelengder i det blå fargespekteret bidrar til å holde oss våkne og fokuserte. Det kan vi utnytte for bedre belysning og god effektivitet på arbeidsplassen. Foto: Tim Van der Kuip / Unsplash

Betydningen av godt og riktig lys på arbeidsplassen er stor – både som stimuli til effektivitet og som viktig helsefaktor.

• Det gjør oss slitne fordi kroppen kompenserer for dårlige lysforhold.
• Vi sitter feil, fordi vi tilegner oss usunne arbeidsstillinger for å se bra.
• Det gir såre øyne, hodepine og belastninger i nakke, skuldre og rygg.