– Leveranser til olje og gass er et svært viktig forretningsområde for oss, sier fabrikksjef Karl-Peter Johansen. Foto: Nexans
Fabrikken på Rognan har store kontrakter til petroindustrien.
Av Edd Meby
Nordnorsk leverandørindustri leverte varer og tjenester til norsk petroleumssektor for 4,4 milliarder kroner, av dette 2 milliarder til installasjonene i Nord-Norge. En av disse leverandørene er kabelprodusenten Nexans på Rognan. – Leveranser til olje og gass er et svært viktig forretningsområde for oss. Volumet kan variere, men det utgjør som regel mellom 30 og 60 prosent av det vi leverer herfra, sier fabrikksjef Karl-Peter Johansen.
Global aktør Nexans er en global aktør innen design og produksjon av kabelsystemer og kabeltjenester, med spesialisering innen sjøkabler og havvindmarkedet. I Norge har selskapet fabrikker i Halden, Langhus og på Rognan, og rundt 2000 ansatte over hele landet. Dette er verdens nest største kabelprodusent, med 25000 ansatte i 38 land. Nexans sin avdeling på Rognan leverer fiberoptiske kabler til olje- og gassnæringen og telecomselskaper, samt kontrollstrømkabler.
Nexans er en global aktør innen design og produksjon av kabelsystemer og har 330 ansatte på Rognan. Foto: Nexans
Elektrifisering Nexans har flere ben å stå på, og forholder seg sånn sett til flere markeder der fiberoptikk og kraftoverføring er kritisk infrastruktur, med prosjekter innen olje og gass og fornybar energi, havvind og bølgekraftverk. – Vi tenker både på hverdagen akkurat nå, og rigger oss for å være relevante også i fremtiden. Vi må alltid tenke på nye forretningsområder, sier Johansen. Spesielt de siste fem årene har Nexans hatt sterkt fokus på elektrifisering og det grønne skiftet. – Vi er allerede en stor leverandør til prosjekter innen havvind, og denne delen av vår virksomhet tror vi kommer til å vokse i fremtiden. I tillegg leverer vi til oppdrettsnæringen, og den elektrifiseringen og monitoreringen de jobber med.
Innovasjon smitter En viktig konsekvens av den tette forbindelsen til krevende kunder innen olje og gass er trykket Nexans har på innovasjon. Selskapet er for eksempel den første kabelprodusenten i Norge som faser ut PVC og halogener i alle kabler til bruk i bygninger. – Den innovasjonen vi har gjort og gjør til petroleumsbransjen har overføringsverdi til andre deler av vår virksomhet, og dette er et viktig parameter når vi tar våre beslutninger om investeringer, sier Johansen.
Samfunnsansvaret I industriregionen Salten må Nexans, med sine 330 ansatte, regnes som en svært stor aktør – og i Saltdal kommune er det den desidert største private arbeidsgiveren. Det fører med seg et ansvar. – Vi vet at vår aktivitet betyr mye og gir store ringvirkninger, både lokalt og regionalt. I løpet av de siste to årene har vi gjort ca. 50 nyansettelser. Vi tar inn lærlinger og motiverer ungdom til å velge vårt yrke og vi har egne program for ungdomsskoleelever, så vi er opptatt av samfunnsrollen, sier Karl-Peter Johansen.
Ringvirkninger Han ønsker at Nexans skal bidra i det store bildet, og at det skal synliggjøres også i innkjøpspolitikken til Rognan-avdelingen. – Ja, vi ønsker å handle lokalt der vi kan, og har en rekke leverandører her i området. Det er viktig både for å ha et levende lokalsamfunn rundt oss, men også fordi vi da reduserer klimaavtrykket. Vår virksomhet genererer nye lokale arbeidsplasser, for eksempel en liten bedrift som setter sammen tretromler som vi bruker. Tidligere kjøpte vi disse ferdig og fikk de transportert hit.
Mye til eksport Olje og gass vil være en sentral del av Nexans virksomhet, selv om det er vanskelig å spå hvor lenge oljealderen vil vare. Estimatene varierer sterkt, men Nexans investerer i utstyr og kompetanse for å være i forkant innenfor både gamle og nye forretningsområder. 70 prosent av alt som produseres på Rognan går til eksport, men olje- og gassmarkedet påvirkes av storpolitikk, kronekurs, krig og uro – momenter som ingen selskap kan påvirke. – Hvor lang horisont har dere i ordreboken? – Typisk ikke mer enn 12 måneder. Det er vi vant til, så det stresser oss ikke, men vi har alltid fokus på å vinne det neste prosjektet.
Saipems Scarabeo 8: Riggen var i 2024 på Wisting-feltet med borejobb for Equinor. Foto: Eni
Nord-Norge har ifølge Kunnskapsbanken økt sin betydning for Norges petroleumsinntekter.
Av Edd Meby
Eksporten av olje og gass fra Nord-Norge skjøt i været til 218 milliarder kroner i 2022, knuste tidligere rekorder og styrket regionens rolle i energisektoren. Det går frem av en rapport fra Kunnskapsbanken Nord-Norge. Rapporten viser at petroleumseksporten økte med enorme 110 milliarder kroner fra 2021 til 2022. Med andre ord; i 2022 ble det eksportert olje og gass fra Nord-Norge for 600 millioner kroner hver eneste dag gjennom året.
Jevn vekst siden 2011 Kunnskapsbanken påpeker at produksjonen i landsdelen har hatt en jevn vekst i perioden 2011-2022, og i 2022 ble det registrert det høyeste nivået noensinne, med 27,8 millioner oljeekvivalenter (mengden energi som frigjøres ved forbrenning av en kubikkmeter råolje). Produksjonen var tre ganger så høy i 2022 som i 2011. I denne perioden har installasjonene Skarv, Goliat og Aasta Hansteen blitt satt i produksjon, samtidig som nye felt har blitt knyttet til eksisterende infrastruktur.
2025: Med 275 milliarder i investeringer Ifølge Offshore Norge skal det i i 2025 totalt investeres 275 milliarder kroner på norsk sokkel, og leteaktiviteten skal økes. Økningen i investeringene er på 4 prosent fra 2024, og gir store ringvirkninger. Investeringsaktiviteten i 2024 la grunnlag for over 100.000 sysselsatte. Den økte investeringsaktiviteten kommer av økt omfang på pågående utbyggingsprosjekter, i kombinasjon med økt aktivitet med tilleggsbrønner og produksjonsboring på felt som allerede er i drift.
Johan Castberg Snøhvit og Goliat er de eneste feltene som er i drift i Barentshavet. De kom i produksjon i henholdsvis 2007 og 2016, og nå er det Johan Castberg-feltet mye dreier seg om. Gassen fra Snøhvit går i rørledning til landanlegget på Melkøya. Der blir gassen prosessert, nedkjølt til flytende gass (LNG) og fraktet til markedet med spesialskip. Produsert olje og gass fra Goliat går til en flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretning (FPSO), der oljen prosesseres, stabiliseres og lagres for videre transport med tankskip. Gassen reinjiseres i reservoaret.
Økt betydning Nord-Norge har ifølge Kunnskapsbanken også økt sin betydning for de nasjonale petroleumsinntektene. På ti år har sokkelen utenfor Nord-Norge forsterket sin rolle i den den nasjonale produksjonen av olje og gass. I 2012 utgjorde produksjonen i landsdelen 3,9 prosent av totalen, ti år senere var dette økt til 11,9 prosent. Tilsvarende var 1,4 prosent av eksportverdien fra felt i nord i 2012. Dette nivået var på 11 prosent i 2022. Selskapene på fastlandet i Nord-Norge omsatte for om lag 470 milliarder kroner til sammen i 2022. Dette betyr at for hver krone som omsettes på land, eksporteres det olje og gass med en verdi på nær halvparten av dette.
Størst potensiale Barentshavet har det største potensialet for olje og gass av de tre havområdene, mener Offshore Norge. Nær halvparten av de antatt uoppdagede ressursene på sokkelen ligger i Barentshavet. Nettstedet Energi og klima er imidlertid kritisk til denne teorien.
«Sokkeldirektoratets høye tall for uoppdagede ressurser i Barentshavet viser bare en del av bildet. For det første inkluderer tallene uoppdagede ressurser i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, og som trolig aldri vil bli det. I tillegg tar ikke tallene hensyn til det som kanskje er den viktigste faktoren for om ressurser faktisk vil bli utvunnet: Lønnsomhet».
Optimisme Andre er mer optimistiske: – Det er tatt mange gode grep for å komme fram til der vi er i Barentshavet i dag, og vi har nå mulighet til å legge et godt fundament for videreutvikling av også denne delen av norsk sokkel», sa Torgeir Stordal, direktør for Sokkeldirektoratet i sitt innlegg på Barentshavskonferansen i fjor.
Feltet vil skape høy og langvarig aktivitet med store ringvirkninger for Hammerfest og Nord-Norge. Wisting er den neste store utbyggingen i Barentshavet som kan bidra med ny infrastruktur.
– Vi er veldig aktive i det grønne skiftet og har som mål å være 100 prosent utslippsfritt selskap innen 2026, sier direktør i ASCO Norge, Runar Hatletvedt. Foto: ASCO
Store kontrakter gir stor aktivitet og sikrer lokale arbeidsplasser.
Av Edd Meby
ASCO er et verdensomspennende konsern med produkter innenfor logistikk og forsyningstjenester, og er i Norge lokalisert i Tananger, Sandnessjøen Oslo, Kristiansund og Farsund. Nylig ble en avtale med Aker BP inngått med en varighet til 2030, og inkluderes opsjoner som kommer i tillegg kan den ha varighet til 2036. Tidligere forlenget Equinor sin avtale til 2027. – Aker BP og Equinor er de to største avtalene ASCO har. Dette sikrer arbeidsplassene og muliggjør nye investeringer i Sandnessjøen. Det gir arbeidsro og langsiktighet, sier direktør i ASCO Norge, Runar Hatletvedt.
36 ansatte ASCO Base Sandnessjøen ble etablert i 2009 og er en del av ASCO Norge AS. Selskapets aktiviteter er lokalisert i industriområdet på Horvneset. ASCO sysselsetter 36 personer i Sandnessjøen og forsyner feltene Norne og Aasta Hansteen for Equinor, og Skarv med tilhørende satellitter for Aker BP. I tillegg forsyner ASCO Base Sandnessjøen øvrige operatørkunder som har leteprospekter på Nordlandssokkelen, samt leverandører i petroleumsindustrien og andre kunder som har behov for logistikktjenester.
Ringvirkninger ASCOs produkter er innenfor logistikk og forsyningstjenester, og bare avtalen med Aker BP skal ha en potensiell totalverdi på omkring 1 milliard kroner i avtaleperiodens første fem år. Slike kontrakter er bra for ASCO, men også for resten av lokalsamfunnet i Sandnessjøen. – Vår egen omsetning i Sandnessjøen var i 2024 på 120 millioner kroner, men vi bidrar også med ringvirkninger til andre lokale bedrifter, som tar del i vår verdiskaping. Vi velger å være leietaker hos Alstadhaug havn, i stedet for å eie arealer, og vi kjøper tjenester hos en rekke lokale underleverandører. Dette er viktig for oss. Vi ønsker å være en samfunnsaktør som bidrar til utvikling, og gi trygghet til annet næringsliv som vurderer å etablere seg i regionen, sier Hatletvedt.
Stort anlegg Det gjelder for eksempel i det nyeste havne- og industriområdet på Horvnes, der ASCO sitt anlegg i Sandnessjøen ligger. Der disponerer selskapet 40.000 kvadratmeter areal i direkte tilknytning til de tre offentlige kaiene. ASCO har gode fasiliteter for å støtte boreoperasjoner, og basen består av flere lagerbygg og ett mottaks- og ekspedisjonslager, inkludert pakkeplass for containere. Bygget er oppført med spesialtak for værbeskyttelse, og moderne innendørs lagerarealer – i tillegg til et nytt spesialbygg for oppbevaring av kjemikalier.
STORT ANLEGG: ASCO disponerer 40.000 kvadratmeter areal i industriområdet på Horvnes i Sandnessjøen. Foto: ASCO
Fleksibel og grønnere ASCOs tjenester er i dag rettet mye inn mot olje og gass, men kan egentlig brukes overalt, for eksempel innen oppdrett, industri og grønn energi. – Vi er veldig aktive i det grønne skiftet og har som mål å bli et 100 prosent utslippsfritt selskap innen 2026. Vi ligger foran den tidsplanen, og forsøker samtidig å hjelpe våre kunder i å nå sine klimamål, sier Hatletvedt – som ikke er bekymret for noen umiddelbar nedgang i olje og gassaktivitet i nord. – Vi tenker i et 20-30-årsperspektiv. Europa trenger olje og gass fra Norge.
Kompetanse og utvikling I denne utviklingen anser han at Sandnessjøen kan spille en viktig rolle. – Her er det kompetanse og utvikling, og regionen har industriell kapasitet til å ta en sterk posisjon innen for eksempel utviklingen av havvind, eller oppdrett til havs. ASCO har i dag 84 prosent av vår business innenfor olje og gass og 16 prosent på andre forretningsområder. Innen få år vil den fordelingen være endret til 75-25.
STOLT EIER: De tre barna til gründeren Steinar; Aino (50), Maria (48) og Håkon (42), får nærmere 1,3 milliarder kroner å rutte med etter salget blir ferdigstilt. Oppgjøret i forbindelse med oppkjøpet fordeles med 30 prosent i Mowi-aksjer og 70 prosent i kontanter. Her eldste i søskenflokken, Aino Olaisen. Foto: Nova Sea AS
Frykt og usikkerhet – mange Nova Sea-ansatte og innbyggere på Lovund har sterke følelser etter at Olaisen-familien selger seg ut av Nova Sea der Mowi nå overtar. Men er det mye å frykte?
Av Knut Ørjasæter
Olaisen familien har vært med å bygge opp samfunnet på Lovund til et bærekraftig samfunn og et hyggelig sted å bo. De har bidratt til å bygge opp en sterk lokal selvfølelse og stolthet. Det har også gitt ansatte og innbyggere et emosjonelt eierskap til bedriften og utviklingen av et lite sted som Lovund. Rundhåndede bonuser når det går bra, forsterker denne emosjonelle tilknytningen.
Er det noe å frykte?
Mowi er verdens største oppdrettsselskap og er en stor, seriøs aktør. Fisken, merdene og konsesjonene blir der de er, selv om de skifter eiere. I tillegg er mye fremtid sikret lokalt på Lovund gjennom en investering på mellom 2,2 og 2,3 milliarder kroner i et nytt supermoderne slakteanlegg. Verdiene og anleggene ligger lokalt selv om beslutninger fremover blir gjort lengre borte.
Det medfører større avstand til de lokale virksomhetene og når beslutninger skal tas blir det med flere strategiske vurderinger enn før. På kort sikt vil det neppe skje store forandringer verken i Nova Sea-virksomhetene eller på Lovund . Nova Sea og Mowi har dessuten en lang historie sammen og har samarbeidet godt. De kjenner hverandre godt. Mowi kommer ikke inn som en ny eier som skal revolusjonere og snu opp-ned på alt.
Et større perspektiv
Det har vært forsket en del på norske familiebedrifter, blant annet på BI av professor emeritus Øyvind Bøhren og Janis Berzins. I Norge er syv av ti norske bedrifter er familiekontrollert. Dette er ikke ulikt andelen for resten av Europa. De to fant videre i sine undersøkelser, som riktignok er fra noen år tilbake, at i Norge blant alle bedrifter står familiebedrifter for 33 prosent av sysselsettingen, 22 prosent av omsetningen og 13 prosent av eiendelene. Uansett hvordan vi måler betyr derfor familiebedriftene mye for norsk økonomi.
Familiebedrifter er i gjennomsnitt mindre enn andre. De er også mer arbeidsintensive og mindre kapitalintensive. Den typiske familiebedriften omsetter for i underkant av 5 millioner kroner, har tre til fire ansatte og eiendeler for i overkant av 3 millioner kroner.
Dette betyr ikke at alle familiebedrifter er små. De ti prosent største omsetter for minst 30 millioner kroner eller mer. De ti største omsetter til sammen for flere hundre milliarder kroner. Øverst troner Norgesgruppen som i 2023 omsatte for 112 milliarder kroner.
Enkelte forskere hevder at «familie» og «bedrift» er karakteristikker som per definisjon er i konflikt. «Familie» er en enhet man inngår i eller er født inni, enten man vil eller ikke. Tilknytningen varer livet ut der det også legges andre og emosjonelle føringer på beslutninger. En «bedrift» er på den annen side en kapitalistisk institusjon, styrt av rasjonelle beslutninger og meritokratiske prinsipper.
Familiebedrifter og særtrekk
Det viktigste særtrekket med familiestyrte bedrifter er at de ikke styres helt som andre bedrifter. Mest fremtredende er at familieeide bedrifter har sterk eierstyring og en forvalterrolle. Du “eier” ikke bedriften. Du forvalter verdiene og bedriften for neste mann og neste generasjon som skal overta. Dette er ikke ulikt det som har vært i ryggraden til norske familieeide gårdsbruk. Forvalter du din skjerv godt, har du noe å gi videre til neste mann. Salget av Nova Sea til Mowi innebærer at Olaisen-familien har gitt fra seg denne forvalterrollen.
Å være majoritetseier er ikke det samme som å være aktiv eier. En familie kan selv velge hvor aktivt den vil være deltagende i styre og daglig ledelse. Det som imidlertid kjennetegner familiebedrifter er et aktivt eierskap.
Forskning viser blant annet at familiebedrifter har et sterkt konsentrert eierskap. I over halvparten av familiebedriftene er familien eneeiere. Selv i de ti prosent største bedriftene med minoritetseiere, sitter fortsatt familien i gjennomsnitt med 80 prosent av aksjene. Altså ikke helt ulikt det som har vært situasjonen i Nova Sea før salget.
Minoritetseiere er unntaket, ikke regelen.
De store eierandelene gir familien sterke insentiver og stor makt på generalforsamlingen til å styre slik de ønsker. Selv i store bedrifter med minoritetseiere, er familiens eierandel ofte så stor at den har lite å vinne på å spise av lasset. Verdiene samles i virksomheten og deles ikke ut til aksjonærene som en ofte ser i børsnoterte selskaper med sterkt aksjonærpress for å dele ut utbytter. I snitt fant forskerne at i familiebedrifter er familien styrerepresentert i 90 prosent og innehar alle styreplassene i 83 prosent av tilfellene. Styrelederjobben har familiene i 70 prosent. Det gir sterk eierstyring med kort vei mellom generalforsamling og styrerom. Styremedlemmene eier i gjennomsnitt 76 prosent av aksjene.
Med andre ord, familiedominansen i generalforsamlingen går rett inn i styrerommet. Avstanden blir minimal mellom eiere og styret.
Familiedominansen går også inn i ledelsen. Et familiemedlem er daglig leder i 85 prosent av tilfellene. Eierskap, styre og ledelse går som hånd i hanske.
Eierstyring gjelder forholdet mellom eierne, styret og ledelsen. Jo tettere kobling, desto mindre er avstanden mellom bedriftens eierskap, strategi og drift. Denne avstanden er oftest stor i bedrifter som ikke er familiekontrollerte, særlig når de er børsnoterte. Alle disse særtrekkene har vært dominerende i Nova Sea.
Maktmisbruk overfor minoritetsaksjonærer viser seg å være en sjeldenhet.
Oppsummert:
Fordeler:
Korte beslutningsveier
• Trygghet
• Stabilitet
• Lojalitet
• Langsiktighet
• Soliditet
Utfordringer:
• Liten endringsvilje
• Mangel på strategisk tydelighet
• Utfordringer knyttet til profesjonalitet
Vurderingene som familien Olaisen har måtte foreta i forkant av salget av farens livsverk blir:
• Har bedriften vokst fra den kompetansen man selv besitter?
• Er andre eiere bedre skikket til å føre virksomheten videre med det som er av utfordringer?
• Er et spesielt familie-engasjement og ansvar viktig for videre drift og utvikling?
• Orker en å stå i det videre og er andre i familien klare til å ta ansvaret som følger med fremover.
• Når blir utvanningen av familiemedlemmers eierandel så liten, følelsesmessig eller økonomisk, at de vil ha midler under egen kontroll, i stedet for aksjer låst fast i en familiebedrift? Det har vært grunnlaget for oppsplitting av en rekke familiebedrifter, spesielt om det dreier seg om “fattige” eiere i en rik bedrift. Dette skjer oftest ved generasjonsskifter der stadig flere familiemedlemmer blir sittende som passive eiere uten å delta aktivt i den daglige driften, eller der kun få familiemedlemmer er aktive i den daglige driften.
Et veldrevet familieselskap med god balanse mellom familieansvar og bedriftsansvar har vist seg å etablere lønnsomt verdigrunnlag som få andre selskap har muligheten til. Familiedominans over generasjoner skaper et fundament for sterke verdier og tillit som naturlig overføres til både kunder og ansatte. Det finnes flere større norske virksomheter i denne kategorien, eksempelvis Jotun, Norrøna, Reitan-gruppen, Laerdal Medical, Salmar, Mack, Aass med flere.
Familiebedrifter drives gjerne etter verdier som enhver organisasjon trenger for å overleve. Beslutninger styres ikke av behovet for kortsiktig gevinst, men av et ønske om å skape verdi i flere generasjoner. Risikoevnen i en familiebedrift måles derfor på om en beslutning vil bidra til langsiktig, kontra kortsiktig verdiskaping. Familiebedriften har mulighet til å ta beslutninger som i utgangspunktet ikke vil være lønnsomme, men som man mener vil være strategisk riktige for selskapet. Det er akkurat denne mekanismen som gir familieeide virksomheter en konkurransefordel som bedrifter med krav til kvartalsvis lønnsomhetsutvikling ikke har. Her er vi tilbake i den omtalte forvalterrollen.
Kort om Nova Sea historien & oppkjøpet
I 1972 startet lærerne Steinar Olaisen og Hans Petter Meland Nova Sea. Selskapet het den gang Lovund Sjøprodukter. Etter noen år trakk Meland seg og etablerte på sin side Lovund Laks. Nova Sea ble etablert i 1985. Til å begynne med dreide produksjonen seg om pakking og filetering av sei, produksjon av kvitlaksfarse, slakting og pakking, samt eksport av laks.
Selskapet er i dag en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med nærmere 30 produksjonsbaser langs Helgelandskysten. Steinar Olaisen døde i 2011 og barna overtok kontrollen. Nova Sea-eierskapet til familien Olaisen ble liggende i Vigner Olaisen AS.
Vigner Olaisen AS har 52 prosent av Nova Sea aksjene. Mowi hadde allerede før oppkjøpet 43 prosent av aksjene i Nova Sea. Andre aktører satt med 5 prosent. Oppkjøpet av Vigner Olaisen for 7,4 milliarder kroner gir Mowi 95 prosent av Nova Sea. Med direkte og indirekte eierskap.
De tre barna til gründeren Steinar; Aino (50), Maria (48) og Håkon (42), får nærmere 1,3 milliarder kroner å rutte med etter salget blir ferdigstilt. Oppgjøret i forbindelse med oppkjøpet fordeles med 30 prosent i Mowi-aksjer og 70 prosent i kontanter.
Verden har våknet med utspill i øst og vest fra det som presumptivt skal være Norges viktigste allierte, USA. Utspillene har allerede fått innvirkning på vår forståelse av verdensordenen og egen sikkerhet. For Nord-Norge er det som skjer et vinnerlodd.
Nord-Norge har mye å tilby. Det er rikt på mineraler som det jaktes på av alle. USA har vist interesse for Grønland. Russerne har vist interesse for Svalbard. Det skal rustes opp. Det betyr milliardinvesteringer og det må bety tilflytning til Nord-Norge. Stopp i olje- og gassleting er satt på vent.
I månedsskiftet januar/februar offentliggjorde regjeringen tildeling av olje og gass i en såkalt TFO-runde (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Her ble Nord-Norge en vinner. Åtte leteblokker i Norskehavet og 68 leteblokker i Barentshavet foreslås lagt til i tildelingen i forhåndsdefinerte områder (TFO) for olje- og gassvirksomhet i neste runde. I TFO-områdene går forventede funnstørrelser ned. Det letes i stor grad etter mindre funn der det ikke er økonomisk forsvarlig med en egen selvstendig utbygging. Funn kan likevel være lønnsomme når de sees og bygges ut i sammenheng med andre funn og/eller kan utnytte eksisterende eller planlagt infrastruktur. Tidsriktig utforskning av disse områdene er derfor viktig. Nå er det tur for felt utenfor Nord-Norge.
Det er en erkjennelse av at mye mer må brukes på å ruste opp Norges evne til å ta vare på egen sikkerhet. Partiene på Stortinget ble i fjor høst enige om en langtidsplan for Forsvaret. Forsvarsbudsjettet for 2025 er på over 110 milliarder kroner og det skal brukes 3 prosent av BNP på forsvaret innen 2036. Det betyr 611 milliarder kroner ekstra på Forsvaret de neste 12 årene og til sammen 1.635 milliarder kroner innen 2036. Det var i fjor høst. Nå kan det bli enda mer med den nye realitetsorienteringen i Norge og i norsk sikkerhetspolitikk. En vesentlig del alle disse midlene kommer til å bli brukt i Nord-Norge med utbygging av infrastruktur, øvelser, osv. Også Svalbard må kunne forsvares om det skulle bli nødvendig.
Jakten på mineraler er også i gang og Nord-Norge har svært mye av de sjeldne jordartene og mineralene verden skriker etter og som det jaktes på. Prosjektene må bare komme i gang og det må investeres milliarder av kroner. Det er for øvrig ikke bare i fjellene og på viddene en finner mineraler. Langs kysten og i norske farvann utenfor Nord-Norge er det ikke bare olje, gass og fisk – det er store mineralforekomster. For å utnytte potensialet som ligger i nordnorsk mineralutvinning kreves raskere politisk saksbehandling og gjennomføringskraft. Vi tror og håper at politikerne forstår viktigheten av raskere behandling av de prosjektene investorer og mineralindustrien ønsker å bygge ut. Fokus på mineralutvinning styrker nordnorsk næringsliv.
Den internasjonale interessen for nordområdene kan ha fått regjeringen til å våkne. I slutten av januar huset Tromsø konferansen Arctic Frontiers. Dette er en internasjonal konferanse med fokus på arktiske spørsmål. Konferansen hadde flere tusen tilreisende. Det er interessant at statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth viste sin tilstedeværelse. De kom ikke for å se på nordlyset eller benytte seg av trivelige Tromsø’s restauranter og natteliv. Realitetsoppvåkningen er et vinnerlodd for hele Nord-Norge.
Anlegget til Norcod i Meløy har en produksjonskapasitet på 3600 tonn. (Foto: Norcod)
Det nye norske torskeeventyret er i gang.
Av Edd Meby
Å avle frem en torsk tar i overkant av to år, fra egg til en voksen fisk på opp mot fire kilo. Etter tre måneder er den fremdeles bare 2-3 gram. Oppdrett av torsk i Norge har gått i bølger, og avl har hele tiden vært en utfordring. – Den første oppdrettstorsken tidlig på 2000-tallet var ikke helt klar for livet i merdene, forklarer markedssjef og driftsdirektør i Norcod, Chris Guldberg.
Knekte koden Men offentlig og private finansierte avlsprogram ga til slutt resultater og rundt 2018-2019 kom sjette generasjon oppdrettstorsk. Torsken viste roligere adferd i merdene, og nye selskaper så dagens lys – deriblant Norcod som ble stiftet i 2018. Norcod produserte sin første fisk i 2020. Koden var knekt både biologisk og industrielt, og det var endelig mulig å produsere en robust torsk. I 2024 produserte Norcod 8400 tonn oppdrettstorsk i sine fem oppdrettsanlegg.
Tre anlegg i Nordland Selskapets hovedbase er i Trondheim. To av anleggene ligger i Trøndelag, mens de tre andre ligger i Frosvika i Meløy sør for Bodø der den første fisken ble slaktet i 2022, og to anlegg ligger i Nesna kommune, Labukta og Bjørnvika som ble etablert i 2023. – På Nesna har vi i dag 18 ansatte og i Meløy er det ni ansatte, så dette er viktige lokasjoner for Norcod. Produksjonen vil alltid variere noe, men kapasiteten er 7200 tonn på Nesna og 3600 på Meløy, opplyser Guldberg.
Robust verdikjede I andre kvartal 2024 kunne selskapet rapportere om en betydelig økning i inntekter, med en omsetning på 86 millioner kroner, en økning på 121 prosent fra 39 millioner kroner i andre kvartal i 2023. Samtidig reduserte selskapet driftsunderskuddet til 47 millioner kroner, en forbedring på 34 prosent fra 71 millioner kroner i andre kvartal 2023. I 2025 er nok økt markedsadgang noe av det aller viktigste, sier Guldberg. – Vi har produktet. Nå handler det om å etablere et marked, men vi er forberedt på å vokse sakte. Vi skal få på plass en robust verdikjede. Oppdrettstorsk er tilgjengelig hele året, og kompletterer villtorsken, som er sesongfiske. Vi leverer god kvalitet og det er en økt etterspørsel.
Spania viktig marked Sirena er Norcods danske salgsapparat, men Chris Guldberg har også direkte kontakt med markedet og snakker med kundene. Norges Sjømatråd er også en viktig samarbeidspartner og nylig var Norcod på besøk i USA sammen med sjømatrådet. Cod Cluster er også en viktig samarbeidspartner. – Det tar tid å jobbe seg inn med et nytt produkt, men vi ser allerede fremgang fra 2023 til 2024, og har tro på at denne fremgangen skal fortsette også i 2025, mener han. – Hvor er de viktigste markedene? – Spania er et viktig marked for oss, men oppdrettstorsk gjør det også bra i Storbritannia og Frankrike. Vi ser store muligheter i USA, Kina og Japan.
Allsidig fisk Chris Guldberg legger ikke skjul på at Norcod lar seg inspirere av suksessen norsk laks har hatt ute i verden, og legger vekt på torskens anvendelighet, en delikat fisk med mild smak og som er lett å tilberede. – Den kan kokes, grilles, stekes, røkes og passer godt til sushi og sashimi, i tråd med moderne forbrukertrender. Oppdrettstorsk bidrar til at fiskehandlere, restauranter og dagligvarebutikker over hele verden kan få jevnt høy kvalitet, god tilgjengelighet og garantert levering 12 måneder i året. Det gjør torsken, som i dag er et sesongprodukt, vesentlig mer interessant for flere.
Hvit som snø Å bygge en merkevare er møysommelig arbeid, og det er viktig å skille seg ut. Derfor har Norcod brukt betegnelsen «Snow Cod» for å skille oppdrettstorsk fra villtorsk og lykkes med en premium posisjonering. – Hvis noen får en assosiasjon til laks av det begrepet, så er det bare en fordel for oss, men vi kaller ikke torsk for «hvit laks». Vi har mye å lære av laksenæringen. Vi bruker sosiale medier, vi lager brosjyrer og merker kassene våre med «Snow Cod» – og vi deltar på viktige sjømatmesser verden rundt. Ved å spille på Norges sterke posisjon som sjømatnasjon skal vi gjøre oppdrettstorsken mer kjent ute i verden, sier Chris Guldberg i Norcod.
Norsk oppdrettstorsk skal nå markedsføres offensivt som en allsidig matfisk i utlandet. (Foto: Norcod)
For mange består arbeidshverdagen av å reise. Som jobbreisende flyr du, kjører tog, leier leiebil og bor på hotell. Vi ser deg og dine behov, og vårt mål er at du skal bruke så lite tid på reiseadministrasjonen som mulig, og mer tid på det du verdsetter mest.
BEDRIFTSPROFILEN: Den 25. januar 1875 kunngjorde Ole Berg-Hansen i Morgenbladet at han ville motta last og passasjer ved «Christiania havn eller nærmeste sted hvor sjøisen møter åpent farvann». Denne annonsen representerer Berg-Hansens beskjedne start – på det som i dag har blitt Norges største og eldste reisebyrå.
Eksistensgrunnlaget vårt handler om akkurat det samme som det gjorde i 1875. Vi hjelper folk å komme seg dit de skal på en trygg og behagelig måte.
Vi er genuint opptatt av å gi våre kunder gode reiseopplevelser. Vi liker å gi gode anbefalinger og det lille ekstra – før, under og etter reisen. Vi forteller kunder hvor de kan bo hvor de kan spise, hva de kan gjøre. Vi setter også gjerne sammen hele turen, så kunden slipper å lete seg frem til den beste turen på egenhånd, og heller kan bruke tiden på å jobbe eller med familien.
Våre kunders reiser er vårt ansvar, vi har beredskap og 24 timers service, enten de skal på jobbreise, gruppetur, konferanse eller ferie. Vi liker å hjelpe kundene å ta bærekraftige valg der det er mulig, som for eksempel å ta toget istedenfor å fly, bo på miljøvennlige hotell, leie el-bil, eller ha telefonkonferanse istedenfor å reise.
Eirik Munkvold, administrerende direktør i Berg-Hansen Nord-Norge.
Berg-Hansen Nord-Norge AS er et selvstendig selskap med nordnorske eiere og en del av BergHansen-kjeden gjennom en franchiseavtale. I år feirer Berg-Hansenkjeden 150 år, og vi er utrolig stolte over å være en del av denne tradisjonsrike historien.
Berg-Hansen Nord-Norge formidler reisebyråtjenester for rundt 800 millioner i året. Vi er ett Nordnorsk reisebyrå med 48 engasjerte medarbeidere fordelt på 6 avdelinger, Mo i Rana, Bodø, Sortland, Harstad, Tromsø og Alta.
Våre verdier er: Engasjert, Modig, Ansvarlig Alle i Berg-Hansen går på jobb for å gi kundene service i verdensklasse, samtidig som vi har det gøy på veien. Vi har opparbeidet oss en unik posisjon gjennom omfattende digitalisering og høy reisefaglig kompetanse.
Norges beste kundeservice i kategorien «reise» I Berg-Hansen har vi alltid hatt som mål å sørge for at kundene våre føler seg ivaretatt gjennom hele reisen. Derfor er vi utrolig stolte over å motta prisen for Norges beste kundeservice i kategorien reise! Vi vil takke våre fantastiske kunder for tilliten og alle våre medarbeidere for deres engasjement og innsats! Kåringen er basert på Kantars kundesentermåling, KS Indeks, med cirka 40.000 intervjuer hvert år. Berg-Hansen Nord-Norge betjener det nordnorske markedet på jobbreiser, samt Møter & Events for offentlig og privat næringsliv.
Jobbreiser Derfor bør du bruke et reisebyrå på jobbreiser: Reisebyråene har vært til stede for de reisende i lang tid, og det skal de fortsette å være. De reisende trenger nemlig et stødig reisebyrå å forholde seg til, som sørger for en enkel, effektiv og trygg reisehverdag! Smarte jobbreiser For mange består arbeidshverdagen av å reise. Som jobbreisende flyr du, kjører tog, leier leiebil og bor på hotell. Vi ser deg og dine behov, og vårt mål er at du skal bruke så lite tid på reiseadministrasjonen som mulig, og mer tid på det du verdsetter mest.
Hva kan vi gjøre for din bedrift? Når du er på jobbreise, er det trygt å ha et reisebyrå i ryggen. Med effektiv teknologi og dyktige reiseeksperter lokalisert over hele landet, sørger vi for at du er ivaretatt både før, under og etter reisen.
Lønnsomt Føl deg trygg på at vi gjør vårt ytterste for å spare bedriften din for unødvendige kostnader.
Effektivt Lokal, global eller offshore? Du kan enkelt bestille reiser online og via våre reiseeksperter.
Trygt Skulle det skje noe uventet, kan du ringe oss 24/7, 365 dager i året. Vi er her for deg!
= Smart Våre digitale løsninger og dyktige folk, sørger for en enkel og effektiv reisehverdag!
Hvorfor reisebyrå? Vurderer du å inngå en reisebyråavtale? Eller er du på utkikk etter et nytt reisebyrå? Her svarer vi på noen av de vanligste spørsmålene rundt bruk av reisebyrå.
Hvorfor bruker bedrifter reisebyrå? Svært mange bedrifter benytter reisebyrå i forbindelse med jobbreiser. Hovedårsaken er at man ønsker å spare tid og penger. Du vil garantert gjøre begge deler, så lenge du velger riktig reisebyrå.
• Appen vår, for å kunne bestille, endre og avbestille når du er på farten. Velger du å motta varslinger i appen, får du relevante push-meldinger som flyforsinkelser, gateinformasjon, varsel om uroligheter på din destinasjon m.m. Den blir garantert din uunnværlige reisevenn!
Hvordan sparer jeg penger? Ved å benytte et reisebyrå samles alle reiser på ett sted, og dermed får bedriften full oversikt over alle kostnader knyttet til reise. Reisekostnader er for mange bedrifter den høyeste utgiftsposten etter lønn, og derfor er det behov for å ha kontroll og oversikt. Vi har et veldig godt rapporteringsverktøy, hvor du selv kan gå inn og hente ut all relevant reisedata – inkludert miljøregnskap. Når bedriften har full innsikt i alle kostnader knyttet til reiser, kurs og konferanser, kan man analysere bestillingsadferden til de ansatte. Tas det gode valg når flybilletten bestilles? Hva slags flybilletter benyttes – restriktive eller fleksible? Hvor mye endrer vi egentlig? Bestiller vi i god tid, slik at vi får de rimeligste prisene, eller venter vi helt frem til avreise? Vi garanterer at bedriften din vil spare penger på å gjøre denne analysen og iverksette forbedringstiltak sammen med oss.
Hvordan sparer jeg tid? Når alt er samlet på ett sted, bruker du vesentlig kortere tid på eksempelvis å sammenlikne produkter og priser. Dine personlige data er trygt ivaretatt hos oss – som betyr at du slipper å registrere navn, kontaktinformasjon, passdetaljer og betalingsmåte hver gang du bestiller. Systemene våre husker hvor du reiste sist, og hjelper deg med å effektivisere bestillingstiden din. Har bedriften din valgt faktura som betalingsmåte for reiser, er også reiseoppgjøret gjort unna i en fei. Til andre utlegg som taxi, mat og kjøregodtgjørelse, kan du benytte vår superenkle utleggs-løsning. Ha den lett tilgjengelig på mobilen, så er reiseregningen din ferdig utfylt i det du går over dørstokken hjemme. Det blir ikke mer effektivt enn det!
Energy, Resources & Marine (ERM) Berg-Hansen har over 30 år med kompetanse og erfaring innenfor ERM-reiser. Vi tilbyr markedsledende digitale verktøy, og håndterer reiser både i Norge og internasjonalt.
Erfaring og ekspertise Våre erfarne ERM-rådgivere har spesialkompetanse innenfor reisebestilling, behov, restriksjoner og muligheter knyttet til ERM-billettene.
Effektive verktøy Vi tilbyr digitale verktøy for håndtering av crew-skifter, bestilling og billettering, samt automatisk utstedelse av «Letter of Guarantee».
Trygghet på reisen Vi er tilgjengelige 24/7, hele året. Vi tilbyr lokale eksperter og dedikerte ERM-team, og du har Norges største reisebyrå i ryggen.
Egne billettyper Vi tilbyr Marine & Offshore-billetter i både Norge og internasjonalt. Billettene er fleksible, refunderbare og tidvis 20-50 prosent billigere.
Møter & Events Berg-Hansen Nord-Norge har også et eget team som jobber kun med Møter & Events. Vi skreddersyr unike opplevelser og møter mellom mennesker, som inspirerer og engasjerer.
Event Vi har lang erfaring med å planlegge og gjennomføre arrangementer som inspirerer og skaper uforglemmelige øyeblikk.Planlegg ditt neste event her.
Konferanser Våre prosjektledere og produsenter er eksperter på å formidle fag med engasjerende opplevelser. Engasjer med konferanse her.
Digitale arrangementer Vi hjelper deg med å utforme hybride opplevelser, eller heldigitale konferanser og events i alle størrelser. Utforsk digitale løsninger her.
Firmagrupper på tur Med nærmere 150 års reiselivserfaring, sørger vi for unike og minnerike firmaturer i både inn- og utland. Finn din neste firmatur her.
Firmafester Sommerfest, kickoff, julebord eller husfest – teambygging er kanskje viktigere enn noen gang. Vi lager fester med verdiforankring. Aktiviteter for ditt firma.
Møterom Ledermøter, avdelingsmøter, kurs, workshops og seminarer. Vi finner møterommet som passer for deg og dine behov. Bestill møterom.
Berg-Hansen er sertifisert gjennom ISO 9001 (kvalitetsledelse), 14001 (Miljøledelse) og sertifisert gjennom Miljøfyrtårn.
Ønsker du mer info om Berg-Hansen Nord-Norge AS så ta kontakt med oss på: Telefon: 75 800 800, spør etter salgsavdelingen Mail: nordnorge@berg-hansen.no For mer informasjon, besøk vår hjemmeside: www.berg-hansen.no
Einar Andreas Sissener var trolig den første som meldte flytting til Bø etter at kommunestyret vedtok å sette ned formuesskatten. Sissener styrer flere selskaper, bl.a. Randviken AS som eier 100% av eiendomsselskapet AS Thor Dahl i Sandefjord, et navn med røtter i bl.a. hvalfangst, skipsfart, verft og kjemisk industri. Foto: Jan Roaldset
De 100 rikeste ble enda rikere.
Først publisert i desember-utgaven 2024.
Skattetallene viser at de 100 største formuene i Nord-Norge vokste med en halv milliard i 2023, fra 31 milliarder til 31,5 milliarder. Øverste del av listen preges fremdeles av oppdrettsnæringens rikinger.
Klager ikke De sju mest formuende i Nord-Norge er fra Vesterålen, og fire av dem er i Berg-familien fra Hadsel, gründeren Inge Berg og hans tre barn Amalie, Therese og Sivert. Formuen til Inge Berg hadde en pen vekst fra 3,4 milliarder til 4,6 milliarder fra 2022 til 2023. Berg er nå landets 8. rikeste person, og den desidert største skatteyteren på listen over de 400 mest formuende i Nord-Norge. – Vi klager ikke på å betale skatt. Det er ikke det det handler om. Det store problemet med formuesskatten er at den ikke reflekterer et resultat eller et overskudd. Den må betales uavhengig av om selskapet går bra eller dårlig et år, uttalte Berg nylig til NRK.
Oppdrettsfamiliene Listen reflekterer gode år både i villfisknæringen og innen havbruk. Familien Berg fra Stokmarknes er nevnt, du har familien Olaisen på Lovund på Helgeland og familien Kristoffersen fra Bø i Vesterålen, familien Holmøy fra Sortland driver stort både med oppdrett og flere trålere i villfisk, familien Ellingsen fra Skrova i Lofoten har bygd seg opp gjennom flere generasjoner og familien Karlsen er en bærebjelke i utviklingen på Senja. Alle disse driver virksomhet som genererer enorme inntekter for selskapene og eierne, men som også gir store ringvirkninger i bittesmå kystsamfunn.
Adresse Bø Med 1,7 milliarder er Ola Braanaas nummer to på formuelisten. Også han har skapt sine verdier innen havbruk, men har de siste årene skiftet adresse til skatteparadiset Bø i Vesterålen, der formueskatten er noe av det gunstigste du kan finne. Braanaas velger dermed stikk motsatt kurs av hadselpatrioten Inge Berg. Berg leverte 50 millioner i skatt til fellesskapet i 2023, så han synes vel det er greit å stå oppført med null i inntekt. Braanaas økte inntekten sin fra beskjedne 874.000 i 2022 til 19,2 millioner i 2023, og betalte 17,8 millioner i skatt.
Musikk og eiendom Men ikke alle lever av havet. Forretningsmannen Roar Dons fra Tromsø ligger høyt oppe på alle listene for inntektsåret 2023. Han hadde 25,7 millioner i inntekt (nr. 12), 14,5 millioner i skatt (nr. 10) og 434,1 millioner (nr. 18) i formue. Dons er stor på eiendomsutvikling i hjembyen Tromsø, der han også er godt kjent som musiker med fem album på samvittigheten de senere år. Hans eiendomsselskap heter Pellerin AS, det snart 150 år gamle selskapet som i sin tid ble bygd opp fra inntektene fra en margarinfabrikk. Selskapet eier en stor porsjon av næringseiendommene i Tromsø og er også blitt kjent for sine kontroversielle og spenstige prosjekter. Formuen til Roar Dons økte fra 387 millioner i 2022 til 434 millioner i 2023.
Formue på salg Per Inge Strand fra Harstad har 639 millioner i formue. Hans far, Per Halvard Strand, og familien bygde i sin tid opp Byggmakker-konsernet fra Harstad. Byggevarekjeden ble solgt til Optimera i 2017, og butikkene heter i dag Montér. Per Strand Gruppen ble etablert i 1974, og var på salgstidspunktet en av de største og mest lønnsomme byggevareaktørene i Norge. Familieformuen er i dag forvaltet gjennom selskapet PRS Holding. Per Halvard Strand har en formue på 107 millioner.
Lovund på topp Inntektslisten toppes denne gang av oppdrettsarvingen Maria Olaisen fra Lovund som er notert med brukbare 49 millioner i inntekt. Occasione by Olaisen AS eies av søsknene Aino, Maria og Håkon Vigner Olaisen, og selskapet er største eier i Vigner Olaisen AS – som er hovedaksjonær i oppdrettsselskapet Nova Sea. Nummer to på listen er også fra Lovund. Jacob Palmer Meland i Lovundlaks AS hadde en inntekt på 46,4 millioner, og sitter også på en formue på 405 millioner kroner. Til sammen bidro Meland og Olaisen med 47 millioner i skatt i 2023.
Mottak og fotball Andre som ligger høyt på inntektslisten er Gitte Hoff fra Gratangen som er på eiersiden i en rekke asylmottak i Nord-Norge, og står oppført med 46 millioner i inntekt. Gjennom sitt selskap Hoffis Holding AS har hun blant annet aksjer i selskapene Linmo AS, Mottak Nord Holding AS (30 prosent) og Setermoen Mottak AS (20 prosent). Bortsett fra enda flere oppdrettsmillionærer legger vi merke til at fotballspiller Jens Petter Hauge tjente 18 millioner i 2023, men samtidig har klart å unngå å betale mer enn 24.000 kroner i skatt. En annen spiller, Mathias Normann fra Svolvær, bidro med 391.000 kroner i skatt på en inntekt på 18 millioner. Normann gjorde seg som kjent upopulær da han valgte å utføre yrket sitt i Russland etter invasjonen i Ukraina.
Alcoas enorme anlegg setter sitt tydelige preg på bybildet i Mosjøen. Foto: Alcoa
Når Alcoa rører på seg, merkes det godt i lokalsamfunnet Mosjøen.
Av Edd Meby
Aluminiumsverket er en institusjon – ikke bare i Mosjøen, men på Helgeland. Her har produksjonen av aluminium pågått uavbrutt siden 1958, 67 år uten stopp. Siden 2021 har bedriften vedtatt og gjort investeringer på vel 1 milliard kroner. – De investeringene vi nå har gjort sikrer driften i nye 67 år, og sikrer lokale arbeidsplasser, forteller Jøran Daleng i Alcoa Mosjøen.
500 millioner Han har siden våren 2022 vært prosjektleder for investeringer på vel 500 millioner kroner, investeringer som skal sørge for at Alcoa også i fremtiden er konkurransedyktig i et knallhardt internasjonalt marked. Strømstyrken inn på elektrolysehallene er blitt økt, noe som også inkluderer installasjon av nye strømførende kabler og likeretter. Mer effektiv utnyttelse av eksisterende utstyr vil også bidra til å øke produksjonen ved verket, og Alcoa vil kunne produsere mer aluminium på de eksisterende 402 elektrolyseovnene man rår over.
Øker produksjonen I dag leverer Alcoa ca. 200.000 tonn elektrolyseproduksjon i året, og det er her investeringene vil vises. – Økningen kommer til å skje over flere år, men gradvis tar vi produksjonen opp med 14.000 tonn pr. år. Det målet når vi i 2027, forteller Daleng. – Hvordan er markedet for dere i 2024? – Det er stabilt. Det er avgjørende for selskapet å ha gode strømkontrakter. Den siste tiden har kronekursen vært lav, sammenlignet med dollar – og det er god musikk for oss.
– Vi har lokale kontrakter på rundt 200 millioner kroner i dette prosjektet, sier prosjektleder Jøran Daleng. Foto: Alcoa
«Game changer». Det er 650 ansatte i hjørnesteinsbedriften og som den største landbaserte bedriften i Nord-Norge. Investeringene viser et selskap på offensiven og Alcoa Mosjøen kan slå i bordet med produksjonsrekord hvert år de siste sju årene. Konsernet hadde i 2023 driftsinntekter i Norge på litt under 10 milliarder kroner. Når innkjøringsfasen er ferdig sommeren 2025 skal produksjonen kunne økes med nye sju-åtte prosenter. Det krever mer strøm, mye nytt utstyr og flere nye bygg. Ikke rart at denne utbyggingen kalles en «game changer». De fire nye byggene vises allerede godt i bybildet i Mosjøen.
94.000 årsverk En rapport laget av Samfunnsøkonomisk Analyse viser at kraftforedlende industri i Norge i 2023 utgjorde 68,2 milliarder kroner. I tillegg kommer ringvirkninger av det som leveres til industrien, og det industrien og ansatte er avhengig av. Da beregner rapporten et beløp på 168 milliarder kroner. I Vefsn kommune er verdiskapingen beregnet til 3,3 milliarder kroner, og det er 1.312 årsverk. Alcoa bidrar altså med over halvparten av disse årsverkene. Norsk kraftforedlende industri skaper kjeder av verdiskaping og sysselsetting, og utgangspunkt for 94.000 årsverk på landsbasis.
Ringvirkningene Det er ikke hver dag det investeres slike summer i Mosjøen, og ringvirkningene er da også betydelige. – Vi har lokale kontrakter på rundt 200 millioner kroner i dette prosjektet, og da er ikke overnatting og bespisning tatt med. Vi er en bedrift som ønsker å handle lokalt så langt vi kan, selv om noe av det vi trenger er så spesialisert at vi ikke kan få det i Norge. Men vi har brukt lokale maskinentreprenører og håndverkere.
Tenker lokalt Prosjektet kommer i tillegg til at mange lokale bedrifter i hverdagen har driftsavtaler, vedlikeholdsavtaler og innkjøpsavtaler med Alcoa, som sånn sett lager ringvirkninger hele året. – Det er ikke sikkert at lokalsamfunnet alltid er helt klar over betydningen av Alcoa. For meg som er en gutt fra Mosjøen, så er det lett å være stolt over dette selskapet. Vi har en arbeidsgiver som investerer tungt for å kunne være her også i fremtiden.
