– Holdingselskap er et fordyrende ledd og du sparer ingen skatt, mener statsautorisert regnskapsfører, Freddy Mikkelsen. Foto: Privat

 

Statsautorisert regnskapsfører Freddy Mikkelsen mener mange kaster bort penger på å starte holdingselskap.

Av Edd Meby

– Det er et fordyrende ledd og du sparer ingen skatt, mener Freddy Mikkelsen, som eier og driver sitt eget regnskapsbyrå VSK regnskap AS og har kunder fra hele Norge.

Mor og datter
Et holdingsselskap er et selskap som eier aksjer eller andeler i andre selskap. Men i stedet for å selge varer eller tjenester selv, eier et holdingselskap andeler i andre selskap som gjør det. Hensikten med et holdingsselskap er altså primært å eie andre selskaper, normalt en konsernmodell der man har morselskap og datterselskap. Det er i dag 656.000 bedrifter i Norge, der 448.000 av dem har ingen ansatte. Norske holdingselskaper forvalter ifølge Statistisk sentralbyrå 52.6 milliarder kroner.

Hold dere unna
Mikkelsen mener mange bedriftsledere lar seg blende av en offensiv markedsføring av fordelene med holdingselskap.
– Når store og seriøse revisjonsfirmaer forteller om alle skattefordelene med holding, så er det fort gjort å gå i den fella, og jeg vet mange som i ettertid har angret stort. I det siste har jeg fått mange henvendelser fra kunder som vil starte holdingselskap og jeg sier; hold dere unna hvis formålet kun er å spare skatt. Det kan være fornuftig med holding i kompliserte selskapsstrukturer med ulike eiere og selskap. Noen av dem følger mine råd, andre ikke.

Vi kjenner kunden best
– Mange bedriftsledere undervurderer den erfaring og kunnskap regnskapsføreren sitter på. Vi har daglig kontakt med kunden og kjenner den bransjen kunden er i, i langt større grad enn et revisjonsfirma som normalt bare har kontakt med kunden én gang i året. Vårt fortrinn er at vi kjenner hverdagen til kundene og dermed kan gi dem bedre finansielle råd, sier Freddy Mikkelsen.

Sparer ikke skatt
Det er myten om skattesparing Freddy Mikkelsen først og fremst vil til livs.
– Holdingselskap er en skatteutsettelse, men gir ikke noe skattefritak. Uansett hvordan du organiserer selskapet eller selskapene dine, så må du til slutt ut med like mye i skatt. Den dagen du vil ta penger ut av et selskap, må du betale din skatt – uansett om du har organisert deg med et konsern og holdingselskap, eller ikke.

Dyrt og unødvendig
I tillegg peker regnskapsføreren på at det ikke er gratis – verken å opprette eller å drive – et holdingselskap.
– Har man i dag et aksjeselskap, og vil i konsernstruktur, så vil det normalt koste mellom 50-100.000. Selv om det ikke er særlig aktivitet i et holdingselskap, kan administrasjon, regnskap og revisjon fort komme opp i 20.000-30.000 kroner hvert år, og dette er penger mange kunne spart seg.
– Holdingselskap er dyrt og unødvendig?
– Ja, for de aller fleste er det slik.

Noen fordeler
Likevel ser han i noen tilfeller fordeler med konsernmodellen, spesielt i tilfeller der man har flere eiere og selskapene driver med flere typer virksomhet. Noen eiere vil investere og noen vil ta ut verdier.
– Har man flere eiere/holdingsselskap til et hovedselskap, så vil det være hensiktsmessig når eierne har ulike motiver for å ta utbytte, noen kan ønske penger til privat bruk, mens andre vil investere i næring. Det er også hensiktsmessig når en har flere døtre, og hvis en går med overskudd og en annen med underskudd, så kan de hjelpe hverandre med konsernbidrag.
– Men til syvende og sist…..?
– ……må alle betale samme skatt, holdingselskap eller ikke.

 

---

FAKTA

HOLDINGSELSKAP:

• Et holdingselskap er et selskap som eier aksjer eller andeler i andre selskaper. Holdingselskapet driver ingen egen form for drift eller virksomhet.
• Selskapet har funksjon som morselskap til et operativt datterselskap. Et holdingselskap har til tross for å være et aksjeselskap, en passiv og «stille eier»-rolle som en separat juridisk enhet.
• Holdingselskap kalles ofte for morselskap, det krever imidlertid at holdingselskapet eier 50% eller mer av aksjene i et annet aksjeselskap for å bære denne betegnelsen.
• Morselskaper fokuserer vanligvis ikke på egen virksomhet, men har kontrollerende innflytelse på datterselskapene. Tilsammen utgjør mor- og datterselskaper et konsern.

STÅR PÅ: Smilet og latteren er aldri langt unna, selv om redaktør Rita Karlsen i Rights.no arbeider med et krevende og alvorlig felt. – Vi har advart om følgene av en feilslått innvandringspolitikk i snart 25 år. Det er ingen trøst i at vi har fått rett, sier hun. Foto: Rights.no

For 25 år siden var Human Rights Service (HRS) og redaktør Rita Karlsen fra Stokmarknes nokså alene om å omtale innvandringens utfordringer. Nå drukner sakene fra Rights.no i den daglige nyhetsflommen.

Av – Jonas Ellingsen

– Ja, det er ras av nyheter nå. Den ene saken er verre enn den andre. Det er jo bra at mediene følger opp, men mye av dette er dessverre overfladisk nyhetsporno. Hendelser bare registreres på løpende bånd uten at man stiller spørsmål, formidler viktige tall eller prøver å analysere bakgrunnen for det som skjer, sier Rita Karlsen, daglig leder i HRS og ansvarlig redaktør for Rights.no.

Debatten løsner
Samtidig er hun glad for at den kneblede debatten rundt innvandring har løsnet. Til og med Erik Solheim har oppfordret sentrum-venstre til å utøve en realistisk innvandringspolitikk, dersom partiene ønsker å komme til makten de neste tiårene.
– Det tror jeg han har veldig rett i, det er bare å se den politiske utviklingen i Europa nå. Dessverre har det vært nesten umulig å kommentere forhold rundt innvandring uten at rasistkortet trekkes frem. Jeg vil derimot påstå at vi har svært lite rasisme i Norge, og at vi i hovedsak er et inkluderende folk med høy toleranse for andre kulturer. At unge og uredde politikere som Unge Høyre-leder Ola Svenneby og FpU-leder Simen Welle nå på saklig måte tar til orde for innstramming og en mer bærekraftig politikk på området, er et klart lyspunkt i disse tider, mener hun.

Look to Sweden
I noen år nå har vi bekymret oss over urovekkende TV-bilder fra Sverige, og samtidig tenkt at Norge med sine gode systemer for integrering ville styre klar av den utviklingen mediene har vist fra blant annet Stockholm og Gøteborg.
Men på kort tid har gjengkriminalitet av hittil ukjente dimensjoner også blitt et problem også i Norge, inkludert den nordlige landsdel.
I Nordlys kan vi lese om politiets bekymringer knyttet til koblinger mellom svenske kriminelle og miljøer i Tromsø. I midten av juni meldte Troms politidistrikt at svenske kriminelle nettverk utgjør den største kriminalitetstrusselen i Troms og Finnmark..
I VG nylig advarte den svenske statsministeren Ulf Kristersson Norge om å gjøre de samme tabbene som Sverige. Han innrømmer at den store innvandringen Sverige tillot fra 2015 har bidratt til økt kriminalitet, inkludert en sterk økning i dødelig vold. – Vi har vært naive og ansvarsløse – og har ikke lyktes med integreringen, sier han.

– Det er ingen tvil om at vi har utfordringer. Vi har advart om dette i 25 år, og nå er vi ved et punkt der ståa er åpenbar for de fleste. Spørsmålet er ikke lenger om vi har et problem, men heller hvordan vi berger stumpene, mener redaktør Rita Karlsen.
– Tross festtaler om integrering ser vi at det er minoriteter som ikke ønsker å bli integrert eller ta del i det norske samfunnet. De liker ikke våre verdier.
Og når vi spør oss selv hvilke verdier som ikke slår an, så møter vi oss selv i døra, siden vi har jobbet systematisk med å utslette vår egen kultur og identitet i et misforstått forsøk på å være gjestfrie og inkluderende. Det er virkelig en farse, legger hun til.

Fikk øynene opp
Rita Karlsen er født på Stokmarknes, og fullførte gymnaset på hjemstedet før veien gikk videre ut i verden. Den nordnorske dialekten har hun holdt på, og den levner liten tvil om at vuggen sto i Vesterålen. Karlsen er utdannet cand.paed. fra Universitetet i Oslo og har arbeidserfaring blant annet som forsker på NIFU og metoderådgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. På slutten av 90-tallet møtte hun journalist Hege Storhaug, som allerede i 1992 hadde sin første reportasje i Dagbladet om tvangsekteskap. Storhaug er i dag informasjonsansvarlig i HRS.

– Hege viste meg en parallell virkelighet i Norge med kulturell og religiøs undertrykkelse og mishandling av kvinner og barn som jeg i min villeste fantasi ikke kunne forestilt meg. Jeg var rystet. Jeg tilbød å bidra med min kunnskap om stat og organisering, og var overbevist om at dette problemområdet ville utløse politisk engasjement og statlig støtte, forteller Rita Karlsen.
Duoen jobbet idealistisk og uten lønn i to år, frem til HRS fikk fast plass på statsbudsjettet i 2002. Støtten varte frem til 2021, da voksende og sterk kritikk fra en rekke politiske partier nådde et punkt der støtten ble avviklet.
– I starten hadde vi støtte fra venstresiden og da særlig fra SV. Støtten ble mer og mer lunken etter hvert som vi pekte på innvandringspolitikken og islam spesielt, som årsak til problemene. Vi opplevde så at FrP gjorde våre saker til partiets politikk på området, noe som naturligvis medførte at venstresiden distanserte seg enda mer fra oss. Men det var Erna som tok fra oss støtten i 2021, slik at en påtroppende rødgrønn regjering ikke skulle få æren for det, sier Rita Karlsen, og spanderer en god latter.

Forskning og utredning
HRS sitt arbeid er sentrert rundt innhenting av dokumentasjon, informasjon og analyse for å sette søkelys på ulike sider av innvandrings- og integreringsfeltet. – Målet har vært at vårt arbeid skal bidra til å utløse mer forskning og utredning på dette feltet, noe vi har oppnådd en rekke ganger, forteller Karlsen. I 2015 stoppet imidlertid HRS utgivelsen av sine dyptpløyende publikasjoner. Et stadig travlere nyhetsbilde stilte større krav til nettavisen, løpende nyhetsformidling og oppdatering av sosiale medier.
– Under folkevandringskrisen i 2015 opplevde vi at norske politikere sto i kø for å overby hverandre i mottak av flyktninger, helt uten å se konsekvensene. Vi gikk nok inn i en slags politisk depresjon etter det, medgir redaktøren.

HRS er i dag finansiert av private bidrag, som ifølge redaktøren utgjør nærmere to millioner kroner pr år. – Det er like greit for oss. Vi har faktisk argumentert for at HRS burde tas av statsbudsjettet, forutsatt at det samme skjedde med de andre NGO’ene (Non-govermental organizations). Uavhengige og meningsbærende organisasjoner finansiert av staten? Det er jo meningsløst. Og vi skal liksom kritisere forholdene i Russland, sier Karlsen, fulgt opp av en ny, sprudlende latter over telefonlinja.
Hvor går veien videre for HRS?
– Vi har daglig telefoner fra folk som takker oss for jobben vi gjør. Vi klorer oss fast og står på så lenge noen vil ha oss, avslutter Karlsen.

KOSTNADSBOMBE: Nødvendige investeringer i vann og avløp vil føre til en kraftig økning i VA-gebyrene de neste årene. Illustrasjonsfoto: Narvik Vann

– Den kraftige økningen i vann- og avløpsavgiftene de neste fire årene blir en kostnadsbombe for husholdningene.

Av – Jonas Ellingsen

Det sier organisasjonen Huseierne, som slår fast at økonomien til norske husholdninger er under sterkt press på grunn av høye renter, høye strømpriser og økte kommunale avgifter. Ifølge Huseiernes oversikt over de 76 største kommunene i landet, vil 18 av kommunene ha VA-gebyrer på mellom 20.000 og 33.000 kroner i 2027. Gebyrene øker i gjennomsnitt med rundt 60 prosent fra 2023-2027.

Spleiselag
– De nye rensekravene kommer på toppen av økningene i de kommunale avgiftene som kommer frem i undersøkelsen vår. Det er for tidlig å si sikkert hvor dyrt dette blir i den enkelte kommune, men det understreker behovet for et spleiselag hvor også staten deltar, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Krever samarbeid og plan
Huseierne mener også at staten må legge til rette for samarbeid på tvers av kommunegrensene. Slik kan man skape større og mer robuste kompetansemiljøer, og utnytte tilgjengelige ressurser på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. – Det er på sin plass å be om en nasjonal handlingsplan, sier organisasjonen.
Mens 97 prosent av norske kommuner samarbeider om renovasjon i IKS, er det bare 13 prosent som samarbeider om et interkommunalt selskap innen vann og avløp.

NARVIK VANN: Ansatte ved Narvik Vann under befaring på vannverket i Bjerkvik for noen år siden. Totalt 33 ansatte arbeider med å levere VA-tjenester i vidstrakte Narvik kommune, som er landets 10. største kommune målt i areal. Foto: Narvik Vann

Narvik har blant de laveste vann- og avløpsgebyrene i landet. Tre ganger er også vannet fra Narvik vannverk kåret til landets beste. Men nye rensekrav fra EU truer med å mangedoble regningen for innbyggerne om noen tiår.

Av – Jonas Ellingsen

Huseierne legger årlig frem en undersøkelse av VA-gebyrene, der kommunene rangeres fra dyrest til billigst. Her plasserte Narvik seg som nummer 303 av totalt 353 kommuner i 2023. Man kan derfor si at Narvik Vann KF har innfridd, etter at selskapet ble tildelt ansvaret for levering av vann- og avløpstjenestene i Narvik kommune i 2004. Foretaket har hatt fokus på å levere gode tjenester til en korrekt og så lav pris som mulig.

Gebyrene øker
– Vi har fortsatt billige VA-tjenester i Narvik kommune, sier daglig leder Trude Rostrup Bertnes i Narvik Vann til Nordnorsk Rapport.
Landsgjennomsnittet for en bolig på 120 kvadratmeter var i 2023 10.073 kroner, mens narvikingene slapp unna med hyggelige 7.112 kroner.
På toppen av lista i 2023 lå Tolga med et VA-gebyr på hele 35.104 kroner i året, noe som var en økning på 68 % fra året før.

Ny virkelighet
Det er disse brå og hurtige prishoppene som har fått folk flest til å bråvåkne til en ny virkelighet: VA-gebyrene vil vokse kraftig fremover. Det skyldes først og fremst et etterslep på vedlikehold og utskifting. Ifølge en rapport som Sintef og Norconsult utførte på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann i 2021, trenger det kommunale vann- og avløpsnettet oppgraderinger for 332 milliarder de neste 20 årene. Rapporten slo også fast at det er i distriktene at gebyrene vil øke mest og antyder en tredobling av gebyrene i enkelte nordnorske kommuner.

 
Nytt direktiv øker utfordringene
I tillegg til disse utfordringene vil det nye avløpsdirektivet vedtatt i EU medføre behov for ombygging av 250 renseanlegg langs kysten. Direktivet medfører at alle byer og tettsteder med mer enn tusen innbyggere på et gitt område må innføre såkalt sekundærrensing innen 2040. Dette kommer på toppen av de allerede varslede økningene i gebyrene. Direktivet er vel og merke ennå ikke implementert i norsk lov.

På Norsk Vanns fagdager i fjor la Tromsø og Narvik frem en felles presentasjon om hvordan det nye avløpsdirektivet ville slå ut i de respektive kommunene. Tromsø har beregnet at det må investeres over to milliarder kroner for å møte de nye kravene. Det vil medføre at avløpsgebyret alene vil øke til 11.000 kroner i 2040, i stedet 6.500 kroner, som gebyret ville bli uten sekundærrensing.

Prissjokk i 2050
I Narvik blir investeringen “bare” 350 millioner kroner, men mens Tromsø kan fordele kostnadene på 80.000 innbyggere, får Narviks befolkning på 21.500 en tyngre bør. Regnestykket viser at det årlige avløpsgebyret i 2050 vil bli hele 53.600 kroner pr husstand, mot 16.400 kroner uten sekundærrensing.
Både for Tromsø og Narvik er tallene oppgitt eks. mva. Og dette gjelder altså kun gebyret for avløp. Gebyr for vann kommer i tillegg.

– Ja, det er høye tall, men det er vel og merke et teoretisk regnestykke som kan endre seg underveis. Det vil heller ikke skje i allerede i morgen, basert på tidligere erfaringer med tiden det tar å innføre direktiv fra EU.
EU sier også at de tekniske løsningene skal bli hyllevare, slik at det skal bli enklere og billigere for kommunene å gjennomføre løftet. Dyrt vil det uansett bli, dersom kravene ikke blir lempet vesentlig, og da tenker jeg spesielt på mindre kommuner med 2.000 – 3.000 innbyggere, sier Trude Rostrup Bertnes.

Investering uten effekt

Både Narvik, Tromsø og flere andre byer langs kysten har i sine høringsuttalelser vist til at dagens utslipp er ubetydelige i forhold til havområdenes kapasitet og robusthet. Investeringer i sekundærrensing vil ikke stå i forhold til klima- og miljøbelastningen som slike utbygginger vil medføre. Norske myndigheter og bransjeorganisasjonen Norsk vann har jobbet hardt for å få fritak på dette og andre områder som går på særnorske forhold.
I Tromsø vurderer politikerne likevel at krav vil komme, og man drøfter om det allerede nå bør tas høyde for sekundærrensing ved å samordne legging av nye avløpsrør med flere planlagte vegprosjekter.

100 millioner pr. år
Imens fortsetter nødvendig vedlikehold og oppgradering av vann- og avløpsnettet i landets kommuner.
– Jeg tror nivået er noenlunde jevnt i de fleste kommuner. Narvik vann investerer rundt 100 millioner kroner pr. år. Vi prøver å følge det nasjonale målet om å skifte ut en prosent av VA-nettet pr. år. Investeringene skal også skje i en takt som gir forutsigbare regninger til abonnentene. Vi reviderer hovedplanene våre jevnlig, de blir vedtatt politisk, og politikerne lar oss få lov til å jobbe ut fra det. Forutsetning for å lykkes er at man får lov til å gjøre det man faglig mener er rett, og der har vi god støtte fra våre lokalpolitikere, sier daglig leder i Narvik Vann til Nordnorsk Rapport.

Forebygging
I dag drifter Narvik Vann 9 vannverk, 40 vanninstallasjoner med tilhørende ledningsnett, 24 avløpsrenseanlegg og 67 pumpestasjoner med tilhørende ledningsnett.
Foretaket har stort fokus på forebyggende arbeid, slik at innbyggerne skal oppleve gode og problemfrie tjenester hele året. Alle anlegg ivaretas og vedlikeholdes løpende, slik at de fungerer optimalt, og blir kostnadseffektive over år.
Selskapet følger også opp de ca. 2.000 private avløpsanleggene som er etablert i kommunen. Dette for å sørge for at anleggene driftes forsvarlig og ikke forurenser unødig.

God rekruttering
Kompetansemangel har ikke vært et problem i Narvik Vann. – Vi har vært heldige med å klare å rekruttere fagfolk her i Narvik, og vi nyter nok godt av at UiT har utdanning i byen. Selv om vi tilhører samme juridiske enhet som kommunen, er vi mer selvstendig og skjermet som eget kommunalt foretak. Det tror jeg også har vært en klar fordel for rekrutteringen.
– På entreprenørsiden har det i mange år vært de lokale som har regnet på jobbene, men nå sist er det et Alta-firma som har fått en jobb hos oss. Det ser ut som om entreprenørene er mer villige til å flytte på seg i disse dager, sier lederen, og legger lunt til: – Vi er nok mer populære i dårlige tider. I tider med full fart i markedet er vi ikke fullt så interessante, sier hun med et smil.

Gebyrene øker
Høye renter og økt prisnivå bidro til at VA-gebyrene i Narvik ble økt med rundt 20 prosent både i 2023 og 2024.
Rostrup Bertnes legger ikke skjul på at gebyrene skal videre opp, også i Narvik kommune. – Alle kommuner har etterslep på vedlikehold. Bare 15 % av renseanleggene i Norge er godkjent ut fra dagens avløpsdirektiv, så vi er ikke akkurat gode på dette området.  Det ligger an til veldig store investeringer for mange kommuner i årene fremover, og regningen ender opp hos husstander og bedrifter. Det gjenstår å se hvordan politikere og myndigheter vil bidra til å løse utfordringene, fastslår daglig leder i Narvik Vann.

ETABLERT ARTIST: Ruben Markussen fra Bjarkøy har på få år markert seg som en artist å regne med. Han har over 500 millioner streams, med lyttere både i og utenfor Norge. Pressefoto – Ruben på Facebook

Seks år etter at han slapp sin første låt, er bjarkøyværingen Ruben Markussen (29) en av landets fremste artister.

Av – Jonas Ellingsen

Med 1,3 millioner månedlige lyttere på Spotify og rause terningkast fra opptredener på de største festivalene og konsertscenene i Norge, er suksessen et faktum.

– Folk liker musikken min. Det er en fantastisk deilig følelse, sa Ruben til Aftenposten da karrieren tok av for alvor i 2019.

Gjennombruddet
Det nasjonale gjennombruddet kom i 2018 med to Spellemannpris-nominasjoner og en nominasjon til årets nykommer i P3 Gull. Året etter vant han spellemannsprisen for Årets låt med sangen “Lay by me”, som også lå høyt på hitlistene i Danmark, Finland og Sverige.

Da han ga ut EP-en “Animosity” i 2021, ble den liggende i hele 32 uker på VG-lista. Det bekreftet at artisten Ruben var kommet for å bli. I tillegg til egne utgivelser har Ruben samarbeidet og gitt ut låter med artister som Alan Walker, Emilie Hollow, Emma Steinbakken og Ina Wroldsen.

Startet på gutterommet
Det var neppe tanken på penger og berømmelse som drev Ruben, da han begynte å spille inn sine første låter i 13-års-alderen hjemme på gutterommet på Bjarkøy utenfor Harstad.
– Det var ikke så mye å finne på, annet å henge med venner. Musikken ble en vei til kreativitet og utforsking av meg selv, sa Markussen i et intervju med Ballade.no i 2019.
Men hobbyen utviklet seg like fullt til en karriere som har begynt å sette spor etter seg på artistens bankkonto.
 I 2021 hadde Markussen en alminnelig inntekt på 1.508.926 kroner og en formue på 1.066.358 kroner. Han betalte 426.377 kroner i skatt. 
I 2022 var tilsvarende tall steget til 1.622.839, 1.581.355 og 680.360 kroner.

Eget selskap
Det er fortsatt et stykke unna de formidable inntektene til Kygo og Alan Walker, som var de best betalte musikerne i Norge i 2022, med inntekter på henholdsvis 54,2 og 28,3 millioner. Likevel må man kunne si at 29-åringen fra Bjarkøy gjør det godt i en bransje der talent og innsats ikke gir noen garanti for økonomisk suksess.
I 2019 etablerte artisten selskapet Markussen Music AS. Dette avløste enkeltmannsforetaket Ruben Markussen, som ble opprettet to år tidligere. Begge har bransjekoden 90.011: Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk.

Fra Rena til Los Angeles

Musikken og magien fra gutterommet staket ut den videre kursen for Ruben Markussen.
Etter videregående flyttet han til Rena for å studere musikkproduksjon ved Høgskolen i Innlandet. Deretter fulgte noen måneders opphold i Los Angeles, der han var tilknyttet et Independent Artist-program ved Musicians Institute.
Til tross for en relativt kort karriere har Ruben allerede virkelig smakt på suksessen – 1 Spellemannspris for årets låt og 4 nominasjoner. Med mer enn 1.000 dager på Norges Spotify Topp 50 liste har han virkelig etablert seg.

Hjem i sommer
– Liveshowet Ruben kommer med er utarbeidet over flere år og holder høyt nivå, reklamerer festivalen Bakgården i Harstad, som gleder seg til å få artisten hjem igjen i august. De tillater seg å ta en liten promille av æren for at Ruben er en av landets mest bejublede popartister i dag. Bakgården var den første festivalen som allerede i 2017 satte Ruben på plakaten, før artisten i det hele tatt hadde gitt ut musikk.

Hjelper andre

På scenen slipper Ruben Markussen løs alle hemninger og kaster seg rundt i takt med musikken. Men musikken hans har en mørk side.
13 år gammel utviklet han sosial angst.  De tre første låtene han ga ut var en trilogi der han beskrev sine egne erfaringer med psykisk helse og sosial angst.
Ruben har vært åpen om sine psykiske problemer, og han får mange henvendelser fra fans som sliter selv.

– Jeg prøver å ta stilling til det og svarer på det jeg kan svare på. Samtidig er det en vanskelig ting å ta ansvar for, sa han i et intervju med NRK P3.  – Jeg kan ikke hjelpe folk ut av det, men prøver å oppfordre til å søke hjelp, enten hos psykolog, familie eller venner. Det viktigste er å ha noen å snakke med, sier artisten, og legger til:

– Det beste noen kan gjøre for meg er bare å høre på hva jeg har å si. Resten må jeg jobbe med selv.

ENERGIFOKUS PÅ BYGG:  El-forbruket i bygninger utgjør 55 prosent av landets totale kraftforbruk. 70 % av ENØK-potensialet ligger i næringsbyggene, ifølge Enova. Illustrasjonsfoto fra Tromsø sentrum: Diego Delso – Wiki Commons

EUs direktiv om energieffektivisering av bygninger tilsier at flertallet av boliger og næringsbygg i Norge må oppgraderes for store beløp. Det er søt musikk for byggebransjen – men et potensielt mareritt for eierne av bygningene.

Av – Jonas Ellingsen

Det omstridte bygningsenergidirektivet ble vedtatt med knapt flertall i EU i midten av april, og gjennom EØS-avtalen er Norge pålagt å implementere disse bestemmelsene. Reaksjonene på direktivet som nå er sendt ut på høring i Norge er mange og tildels sterke, både i avisspalter og i kommentarfelt.

Svært blandet reaksjon
De positive reaksjonene kommer fra miljøorganisasjonene og organisasjoner tilknyttet byggebransjen, som nå ber EU presse Norge til å få fortgang i innføring av direktivene. Negative og bekymrede reaksjoner kommer ikke uventet fra dem som må betale regningen: Eiere av boliger og næringsbygg. Frustrasjonen gjelder i hovedsak den økonomiske byrden som nå kan bli veltet over på eierne, uten tydelige signaler om hvordan reglene vil utøves i praksis – eller hvilke støtteordninger som følger med.
Et argument fra denne siden er at byggene i sin tid ble oppført og godkjent basert på datidens bestemmelser. Om få år kan mange av dem være lovstridige. Innføring av nye regler oppfattes derfor å være i strid med prinsippet om at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft.

– Et ran
Boligeier og siviløkonom Georg Oppermann er blant mange som kaller dette et ran, der store deler av folks sparekapital vil gå tapt om reglene implementeres. Hans regnestykker viser at det vil ta mellom 100 og 200 år å tjene inn millionlånet for oppgradering av boligen, med strømbesparelser som trolig vil ligge mellom 5.000 og 10.000 kroner per år. Da er ikke rentene tatt med.
Som mange andre mener han at uansett hvor mye strøm huseierne sparer, vil dette absorberes av et umettelig Tyskland, som han mener lider av følgene av sin egen forfeilede kraftpolitikk.

Sentraliseringsfaktor
Forsterket sentralisering er en annen faktor, som blant annet organisasjonen Huseierne har påpekt: I distrikter med lav markedsverdi på boliger vil det i mange tilfeller være vanskelig å få banklån til oppgradering, siden kostnadene ikke kan hentes inn den dagen boligen skal selges. Kravene rammer de fleste boliger bygd før 2010, og kostnadene vil variere etter alder og standard. Huseierne har anslått at kostnadene for etterisolering, bytte av vinduer, varmekilder og andre energisparende tiltak for boliger fra 60- og 70 tallet vil ligge fra 500.000 kroner og oppover til 1,5 millioner kroner.

Energikarakter
For store næringseiendommer er det naturligvis snakk om helt andre beløp. En oversikt fra Enova viser at over 40 prosent av næringsbygg i Nordland, Troms og Finnmark har energikarakter E eller lavere. Av de tre fylkene har Nordland høyest andel bygg (17 %) med best energikarakter (A og B). Enova anslår generelt at 70 % av energibruken fra næringseiendom kan knyttes til bygg oppført før 1987. Debatten og spenningen her til lands går på hvordan norske myndigheter vil møte kravene. Det er ennå for tidlig å si hvilke nasjonale tilpasninger som vil bli gjort – og hvilke støtteordninger som vil havne på bordet.

Finansiering og reprising
I et intervju med Nordnorsk Rapport i fjor uttalte leder for strategi og analyse hos Eiendomsmegler1, Jan Håvard Valstad, at nye krav til bærekraft er en oversett utfordring i eiendomsmarkedet som bare de mest profesjonelle aktørene har vært fullt bevisste om. – Endringene kommer – og de kommer fort. Hvis man ikke begynner å tenke på hvordan man skal tilpasse seg de nye spillereglene for grønn omstilling allerede nå, ja da sover man i timen, sa han i fjor.

På kort tid har det blitt klart for de fleste at regulatoriske krav kan medføre raske endringer i markedet, som i ytterste fall handler om reprising av eiendommer og muligheten til å få finansiering. – Det gjenstår å se hvordan føringene på området vil påvirke det norske regelverket. Det er rimelig å tro at det vil komme gulrøtter i form av kompensasjon og støtte for omstillingen. Det viktigste er at aktører i eiendomsbransjen er bevisste på utviklingen og tar dette med i sin strategiske planlegging, sa Jan Håvard Valstad.

Liten effekt
Daglig leder Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse, tidligere medlem av EØS-utvalget – peker på at Norge har en åpenbar forutsetning som må veie tungt: Vannkraften.
– Norske hus fyres allerede med grønn energi i form av vannkraft og bioenergi som ved. Direktivet vil gi liten innsparing i utslipp for norske boliger som i utgangspunktet har lite utslipp. Direktivet fremstår slik som lite kostnadseffektivt, sier Smedshaug til Nettavisen.
Han peker også på at kostnadene vil bli en tung belastning for husholdninger og næringsliv, som allerede nå har en tung bør som følge av høye europeiske priser på energi og generell prisvekst.

Energistyring
– Klimanytten av energisparings-oppgraderingene vil være begrenset hvis du allerede varmer opp huset dit med fornybar energi, samstemmer Erik Eid Hohle i et intervju med Nationen. Han er daglig leder på Energigården, som har spesialisert seg på bio- og solvarme og rådgivning på dette området.
– Å superisolere husene koster mye penger og tar lang tid. Energistyring er et langt enklere tiltak. Uansett må vi prioritere tiltak som får ned klimagassutslippene raskere enn i dag og samtidig hele tiden spørre om hva som er de mest lønnsomme måtene å kutte disse på, sier Hohle.

BEDRIFTSPROFILEN: De så behovet for gode løsninger for slutthåndtering av kabler i nord, og kom fram til at «da kan vi like godt gjøre det selv». Resultatet er Revixit, som ikke bare håndterer avfallet, men jobber mot å skape nye produkter av plasten og metallet – slik at verdiene skal bli igjen i Nord-Norge.

– Bedriften vår er bygd opp på de to målene: At vi skal ha en bærekraftig bedrift og skape nye produkter av det som kommer inn, forteller daglig leder i Revixit Tove Albrigtsen.

– Plasten og metallet skal vi klare å skape noen nye pro dukter av her lokalt.

Bærekraft og sirkulærøkonomi
Navnet Revixit betyr «om igjen», og viser til bedriftens miljøbevisste filosofi om at ting skal brukes om igjen; at det går inn i et kretsløp.

– Så har vi installert solcellepanel her, med mål om å bli en nullutslippsbedrift. Vi fikk det installert nå i mai, og er spent på å se hvor mye elektrisitet det blir. Det er 100 paneler som er satt opp på bygningsmassen, men det er klart: Vi befinner oss jo i Nord-Norge, hvor det er mørkt halve året, ler hun.

 

Så behovet for gode løsninger
Revixit er en ung bedrift som ble starta i 2021 og inngår i Linjeproff-konsernet. Linjeproff arbeider med bygging, vedlikehold og sanering av tele- og fibernettverk, blant annet for Telenor, og operer i hele Nord-Norge.

– De så at det manglet gode løsninger da de tok ned kobberkabelnettet, og kom fram til at «da kan vi like godt gjøre det selv», forteller Albrigtsen om starten på det som nå er blitt Revixit.

Eneste nordnorske sluttbehandlingsanlegg for kabel
– Riktignok tar vanlige avfallsmottak imot kabel, men den blir så sendt sørover eller til utlandet. Vi, derimot, sluttbehandler her i lokalene våre utenfor Harstad. Vi er stolte av å kunne tilby nordnorske bedrifter en mulighet å levere lokalt det de måtte ha av kabel og metall, hvor de kan være sikre på at det faktisk blir gjenbrukt, sier Albrigtsen. I sluttbehandlingen separeres materialene kabelen består av, men ambisjonene til Revixit stopper ikke der.

– Det avfallet vi samler inn ønsker vi ikke bare å sluttbehandle, men å bearbeide til nye produkter her i Nord Norge. Ved å gjøre det lokalt blir det bærekraftig siden de kan levere til oss, og det blir en sirkulær økonomi fordi vi lager noe nytt av det gamle. Vi skal skape nye arbeidsplasser av plast og metall som per i dag går til forbrenning eller sendes ut av landet. Tanken er at verdiene skal bli igjen i Nord-Norge.

Forskning og innovasjon på avfallsprodukter som kabel, metall, plast og kretskort
Revixit samarbeider allerede med bedrifter nasjonalt og internasjonalt om utvikling og innovasjon.

– Norner hjelper oss med plastbiten. De ser hvordan plasten er sammensatt, om det er mye miljøgifter i den og om det er noe vi må tilsette for å kunne lage nye produkter av det. De er også med på å utvikle ideer for nye produkter vi kan lage, forteller Albrigtsen.

– Future Materials hjelper oss å finne samarbeidspartnere. I tillegg er vi inkubatorbedrift i KUPA. Akkurat nå ser vi på en ny måte å sluttbehandle kretskort, om man kan utnytte flere av metallene. Dette gjør vi i samarbeid med teknologiselskap i Litauen og i England. Vi har også et veldig ferskt samarbeid i Slovenia, fortsetter hun.

Forskningen de har på gang har de fått støtte fra Norges Forskningsråd til å gjøre.

– Vi er nå på del 4 i «Prosjekt Plast» og er glade for å se prosjektet komme til liv. Vi er takknemlige for støtten, for det er klart det koster mye å drive med slik forskning. Målet vårt er at forskningen skal føre til at plasten og metallet som er utvunnet av kabelen blir til nye produkter og være med å bidra til det grønne skiftet.

Avfall er ikke bare avfall
Flere og flere begynner nå å få øynene opp for ansvaret og mulighetene som ligger i gamle kabler og metaller.

– Det har lenge vært slik at «avfall er bare avfall» for bedrifter flest. Men nå begynner det å bli krav til at de skal tenke videre, sier Albrigtsen. Bedriftene har et ansvar for at deres eget avfall utgir minst mulig co2, så hvorfor ikke benytte nordnorske løsninger når man har det rett utfor stuedøra?

 

---

FAKTA:

Base: 2 mil sør for Harstad, Rødskjær industripark

Forretningsidé: Slutthåndtering av kabler og metall, samt produksjon av nye produkter fra det resirkulerte materialet. Forskning og innovasjon på nye sluttbehandlingsmetoder.

Ansatte: 5

Åpningstider: 8-20

Levering: Mulig å levere direkte til anlegget med bil eller på kaia med båt. Har også løsninger for små og store bedrifter når det gjelder innhentning.

 

www.revixit.no

– Denne klubben har hatt – og har – svært dyktige ledere og stor kontinuitet på ledersiden. Det gjør det nok lettere å ta slike beslutninger. Totalt har vi investert rundt 50 millioner kroner de 10 siste årene i Tromsø Lodge og Camping, og vi er egentlig ganske stolte over reiselivssatsingen og hva den bringer til klubben, sier daglig leder i TUIL, Are Bessesen. Foto: TUIL

Solid økonomi. Langsiktighet. Store tanker. Tromsdalen UIL er annerledesklubben.

Av Edd Meby

– På mange områder tenker vi som en eliteklubb, sier daglig leder Are Bessesen.

17 millioner i 2024
Akkurat nå gir det seg ikke utslag i fantastiske sportslige resultater på seniornivå. Klubbens seniorlag for menn holder til i Post Nord-ligaen – på nivå tre i norsk fotball. Men det er andre ting som former TUILs hverdag:
Bydelsklubben utenfor Tromsø sentrum har rundt 1.700 medlemmer.
Fotballgruppen omsetter i 2024 for 17 millioner kroner. Klubben eier sine egne anlegg. Den største inntektskilden er driften av en campingplass.

 

Først med AS
Tromsdalen UIL var den første klubben i idretts-Norge som etablerte et aksjeselskap. Det skjedde i 1985. Klubben har et nedslagsfelt på rundt 17.000 innbyggere og består av fem grupper; turn, fotball, ski, friidrett og dans – som er selvstendige enheter med egne regnskap og styrer. Sammen eier de selskapet TUIL AS, som igjen eier og driver Tromsø Lodge og Camping, bygger idrettsanlegg med kurs- og konferansesenter, treningssenter og bygg for utleie. TUIL har hatt ambisjoner om å kommersialisere driften av idrettsanleggene – og har tilsynelatende klart det.

Bygger anlegg
Tromsø Lodge og Camping har 60 hytter og 60 bobilplasser, og er den økonomiske motoren i TUIL med en årlig omsetning på 35-40 millioner kroner. Overskuddet herfra går til å bygge anlegg og annen infrastruktur for den sportslige delen av klubben, til glede for eierne og bydelens befolkning. I 2022 hadde TUIL AS sitt beste år noensinne, med 39 millioner kroner i driftsinntekter og 6,5 millioner i driftsresultat. – Alt vi tjener i aksjeselskapet går tilbake til å drive aktivitet. Det er jo derfor vi er her, og det som er hensikten med måten vi er organisert på, sier Bessesen.

Campingplassen
Campingplassen var i sin tid eid av Tromsø kommune og leid ut til Tromsdalen UIL, men på begynnelsen av 2000-tallet mente fremsynte TUIL-ledere at det var fornuftig å overta campingen fra kommunen, forteller Are Bessesen: – Denne klubben har hatt – og har – svært dyktige ledere og stor kontinuitet på ledersiden. Det gjør det nok lettere å ta slike beslutninger. Totalt har vi investert rundt 50 millioner kroner de 10 siste årene i Tromsø Lodge og Camping, og vi er egentlig ganske stolte over reiselivssatsingen og hva den bringer til klubben.

Spleiselag
Inntektene fra driften av Tromsø Lodge og Camping har gitt TUIL muligheten til å bygge anlegg som klubber på samme nivå bare kan drømme om. I 2010 kom TUIL Arena 1 og i 2020 TUIL Arena 2. Med disse inntektene i ryggen kan det investeres 18 millioner i nytt lysanlegg og 26 millioner i nytt kunstgress med undervarme uten at noen mister nattesøvnen, og totalt regner klubben med at det de siste 40 årene er investert rundt en halv milliard i området. Her har aktører som Tromsø kommune, Sparebank1 Nord-Norge, Troms Kraft og Troms fylkeskommune vært med på et stort spleiselag rundt anlegg og infrastruktur. I tillegg til å dekke egne behov for trening og aktivitet, leier klubben også ut lokaler til blant annet Tromsø kommune. Klubbens eget treningssenter har pr. i dag 700 medlemmer og gir klubben både inntekter og bedre muligheter til å følge opp sine egne spillere.

Fem år med pluss
En viktig del av TUILs prosjekt er å bygge en bærekraftig økonomi som ikke er avhengig av salg av egne spillere, som i stadig større grad er en nødvendighet for norske fotballklubber for å få hjulene til å gå rundt. Men marginene er små og sportslig suksess er ikke automatisk det samme som økonomisk trygghet, selv om TUIL de senere år har levert gode regnskap og har opplevd fem år med overskudd. Dette har TUIL prestert med tippeligaklubben Tromsø IL som nærmeste nabo og konkurrent, både når det gjelder spillere, oppmerksomhet og penger.

Nye produkter
TUIL befinner seg greit med å være nummer 2-klubb i Tromsø, og Bessesen kan rapportere om et stadig mer krevende sponsormarked, selv om det fremdeles drives av næringslivets lokalpatriotisme og tilhørighet.
– Samarbeidspartnerne vil ha noe igjen, og de vil gjerne ha mer igjen enn de putter inn. Dette er en utvikling vi har sett over mange år, og som vi må forholde oss til. Vi ønsker å gi mer tilbake, men hva? Kompetanse? Synlighet? God samvittighet? Vi tilbyr alt dette, men i fremtiden er vi som klubb nødt til å utvikle nye og bedre produkter for våre samarbeidspartnere.

The Walk
Denne produktutviklingen er klubben allerede i gang med. Stikkordet er bærekraft – og det er ingen ny tanke i TUIL. I perioden 2006-2008 ble klubben Norges første idrettsorganisasjon som ble sertifisert som Miljøfyrtårn, og A-laget spilte i en periode med slagordet «Grønn hverdag» på drakten. Det nye nå er prosjektet «The Walk» som ble startet i 2022. The Walk er et nettverk TUIL driver sammen med bedrifter og selskap som deler på kompetanse, erfaringer og strategi knyttet til bærekraft. Dette nettverket er merverdi for samarbeidspartnerne, men også motivasjon for TUIL til å etterleve bærekraftsmål om lavere energiforbruk, lavere vannforbruk og bedre avfallshåndtering.

Opprykk er målet
Dette eksemplet viser hvorfor Tromsdalen UIL ofte løftes frem som et eksempel på et mønsterbruk utenfor banen. Så hvordan skal klubben få til å overføre den administrative, økonomiske og organisatoriske suksessen ut på banen – til nye generasjoner spillere, større talenter, flere poeng og opprykk fra nivå tre? Are Bessesen sier det sånn: – Vi skal gi våre ungdommer muligheten til å trene så mye de vil, i gode anlegg, med flinke trenere. TUIL skal være både bredde og topp. Uten topp, ingen bredde – og omvendt. Men det er ingen tvil om at vi vil tilbake til OBOS-ligaen og etablere oss på nivå to i norsk fotball. Det er et klart mål.

---

FAKTABOKS

TROMSDALEN UIL
Historie: Idrettslaget Fart og ungdomslaget Freidig slo seg sammen i 1938, skiftet navn til Radar i 1947 og Tromsdalen IF i 1951 og TUIL fra 1968.
Tilbud: Fotball, langrenn, friidrett, turn og dans.
Organisering: I 1997 ble TUIL et allianseidrettslag, der hver gruppe er ansvarlig for egen økonomi.

Les denne lederen fra mai-utgaven av Nordnorsk Rapport, nr. 2 – 2024. (Bildet.)

I september er det tre år siden Norges Bank startet sitt rentehevingsløp fordi det ikke lengre var behov for pandemiens nullrente, og det gjaldt å komme seg tilbake til normale tilstander. Hvorvidt dette ville vært nok til å balansere økonomien og bremse en gryende inflasjon, får vi aldri vite, da en annen og mye sterkere makroøkonomisk impuls inntok arenaen: Putins angrep på Ukraina.

Angrepet startet en kjedereaksjon: Gasstrømmen fra Russland til sentraleuropa ble kuttet og sendte energiprisene i været. Samtidig ble eksporten fra en av verdens største korn- og matoljeeksportører kraftig redusert, hvilket sendte matvareprisene i samme retning som energiprisene. Prisene på energi og mat er to av de viktigste faktorene i det som kalles konsumprisindeksen (KPI), kjernen i hvordan Norges Bank måler inflasjon. Går KPI opp, går inflasjonen opp. Så setter Norges Bank opp renten for at forbrukerne skal ha mindre å rutte med, bruke mindre og dermed presse prisene ned igjen.

Resultatet ser vi nå; banker, dagligvarekjeder og energiselskaper leverer rekordresultater, mens vanlige folk har blitt fattigere. Rentehevingen struper ned markedet for nyboliger, og drar deler av byggenæringen med seg, særlig på sørøstlandet. Situasjonen oppleves dramatisk for mange også her i nord, men tallene fra Næringslivets økonomibarometer/NHO viser at bedrifter i Finnmark og Troms topper listene over de fylkesvis største optimistene i Norge, med Nordland på sjetteplass.

Nord-Norge har også prosentvis større andel offentlig virksomhet i næringsmiksen enn tilfellet er lengre sør. Reduksjonen i boligbygging merkes derfor mindre i nord fordi andelen offentlige byggeprosjekter er større og går som planlagt. Nå kommer det flere.

Putins angrep på Ukraina trigget ikke bare inflasjon og energikrise, det tvang også politikere over hele Europa til å innse at drømmen om fredelig sameksistens med vår store nabo i øst ikke kan tuftes på papiravtaler og ensidig nedrustning. Et mer balansert styrkeforhold må også til. «Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde, og blir militært enda viktigere for Russland og for våre allierte. Ivaretakelse av norske interesser og bidrag til mest mulig stabilitet i våre nærområder vil kreve mer av Norge, politisk og militært,» sier forslaget til ny Langtidsplan for forsvaret (LTP). Og denne gangen følges ordene opp med bevilgninger som monner.

Den nye planen gir Forsvaret ytterligere 600 milliarder kroner de neste 12 årene, så totalsummen for investeringer og drift går opp til 1624 milliarder kroner. Titalls milliarder av dette skal brukes i Nord-Norge, delvis på å oppgradere anlegg Forsvaret ikke har hatt råd til prioritere å vedlikeholde, delvis på å bygge ny kapasitet for opprustningen som er underveis. I begge tilfeller byr dette på gyldne muligheter for bygg- og anleggsbransjen i nord, og de første kontraktene er allerede lyst ut. Dette er den første bølgen.

I neste bølge skal tusenvis av unge mennesker, både profesjonelle soldater og vernepliktige, flytte inn i og rundt de kommende anleggene. Bølgen bringer ungdom og skatteinntekter inn i regioner som sliter med aldrende befolkning og fraflytting. De militære skaper marked for hele spekteret av kommersiell virksomhet gjennom sin blotte tilstedeværelse. Det er ikke bare militært at Forsvaret nå kommer landsdelen til unnsetning, men som et verdifullt tilskudd til hele samfunnet! Vi ønsker dere hjertelig velkommen!