Konserndirektør i Iteam AS, Lars Ivar Simonsen. Foto: Iteam AS
Iteam AS med hovedkontor i Narvik er en ny IT-aktør i det norske markedet.
Av – Jonas Ellingsen
På hjemmesiden presenterer Iteam seg som det raskest voksende IT-selskapet i Norge, med 31 lokasjoner fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør. I Nord-Norge har selskapet avdelinger i Alta, Harstad, Finnsnes, Mosjøen, Sandnessjøen, Bodø, Narvik, Sortland, Tromsø og Svalbard.
Oppkjøp og vekst
Selskapet har siden det aktive eierfondet Equip Capital kom inn på eiersiden i januar 2020 ekspandert aktiviteten betydelig nasjonalt. Vekst i kundeporteføljen, i kombinasjon av strategiske oppkjøp, gjør selskapet til en attraktiv tilbyder av IT-driftstjenester til bedriftsmarkedet i Norge. Iteam har 250 medarbeidere, 6 000 aktive kunder og en omsetning på ca. 700 millioner kroner i 2022.
Egne bransjeløsninger
Selskapet har utviklet egne bransjeløsninger og er ifølge konserndirektør Lars Ivar Simonsen allerede en betydelig IT-leverandør til havbruksnæringen nasjonalt og internasjonalt. Simonsen er imidlertid tydelig på at Iteam ikke har som mål å bli en rigid IT-mastodont: – Lokal tilhørighet er en viktig rammebetingelse og suksessfaktor for forretningsmodellen vår. Hvis vi ikke lykkes lokalt, vil vi slite nasjonalt, sier Simonsen.
Følgende selskaper har blitt kjøpt av Iteam: Funn AS (Narvik) , IT Partner Helgeland AS, Fjordane IT AS, Østereng IT AS, Serversky AS, iDrift AS, Diode AS, Working IT AS, IT Partner Møre AS, Avarde AS og Nidaros Data AS.
Hvor ble de av?
Oppkjøp og sammenslåing gjør det generelt krevende å følge feltet for IT-tjenester. Et godt eksempel er iTet, som i 2019 ble oppkjøpt av Braathe Gruppen AS med røtter i Østfold. iTet hadde da 75 ansatte og omsatte for rundt 180 millioner kroner.
iTet ble grunnlagt i 2000, da Nordlandsdata og Moment.Data slo seg sammen til iTet og samtidig kjøpte Ateas virksomhet i Nord-Norge. Selskapet hadde da rundt 80 ansatte lokalisert på 5 kontorer: Bodø, Tromsø, Harstad, Mo i Rana og Oslo.
I 2008, etter at iTet hadde kjøpt opp Navigator AS og Visma Concept AS, kjøpte Umoe IKT 90,1% av aksjene i iTet og det nye selskapet fikk navnet Umoe iTet. iTet gjenoppsto i 2011, da Kunnskap Invest AS (ansatte) kjøpte selskapet tilbake. Året etter satset selskapet nasjonalt.
I dag lever iTet videre gjennom Braathe AS sine avdelinger i Bodø, Harstad, Mo i Rana og Tromsø.
Grunnrenteskatt på oppdrett. Økt grunnrenteskatt på kraftprodusenter. Økt skattetrykk på vindkraft. All overskuddskraft nord for Ofoten til Equinorkontrollerte Melkøya. Stopp i utbygging av nye kraftledninger og overføringsnett til lokalt næringsliv. På toppen av dette; – Investeringstopp, sier mange oppdrettsbedrifter.
Det er mange mørke skyer for underskogen av leverandørbedrifter som er viktige for distrikts- og kystsamfunn.
Bekymringene ser vi i denne utgaven av Nordnorsk Rapport der lederen av Haplast AS, Dan Kjetil Nordheim, kommer med en kraftig advarsel om at «Ringvirkningene for leverandør-industrien antageligvis er minst like store som konsekvensene av grunnrenta mot oppdrettsaktørene». Senterpartinestor og tidligere parlamentarisk leder i Senterpartiet, Lars Peder Brekk, er ikke mindre nådig. I sitt høringssvar til Regjeringens grunnrenteutspill sier han at «Regnestykket går ikke i hop. Dette er ikke bærekraftig».
Får ikke kraft
Toppsjef Tommy Torvanger i Nergård-konsernet får ikke den kraften han trenger for å kunne bygge ut og utvikle konsernets virksomhet på Senjahopen. Equinor og Melkøya skal få det meste av kraft og ny overføringskapasitet han og mange andre næringslivsaktører langs kysten i Nord-Norge ønsker seg.
Regjeringen har riktignok lovet at deler av pengene som tas fra distriktene skal tilbakeføres. Kommunene vil ha minst 70 prosent av grunnrenteskatten bedriftene må betale. Det er imidlertid en stor forskjell å være en budsjettpost i et budsjett laget av regjeringen og det å la kapitalen få arbeide der den tjenes av de som står for og er nær inntjeningen. Plutselig blir tjenester avhengig av budsjettforhandlinger mellom partier på Stortinget i stedet for at tjenestene løses og finansieres lokalt. Elektrifisering av Melkøya er et stjerneeksempel der lokalt og regionalt næringsliv får svi for sentrale og nasjonale hensyn, og beslutninger bestemt i Oslo.
Følg opprøret på Vestlandet
På Vestlandet er et opprør på gang. Industrilederen Roger Hofseth har tatt initiativ for å styrke det de kaller den vestlandske modellen der arbeid og kapital går sammen med felles lokalpatriotisme.
På kysten er det nærmere kontakt mellom næringsliv og folk. En milliardær på sunnmørskysten er ikke det samme som en milliardær i Oslo, sa Hofseth nylig til NRK. Dette opprøret og det Hofseth står for er like aktuelt for befolkningen i Nord-Norge. Hva ville eksempelvis Lovund vært uten fremsynte bedriftseiere i Nova Sea som samarbeider godt med lokale politikere?
Vi pleier ikke å gå ut så sterkt. Nå mener vi det er på tide å ta bladet fra munnen og oppfordre til et opprør fra Nord-Norge og distrikts-Norge mot sentraliseringen som skjer over bred front. Virkningene av det som skjer nå ser en kanskje ikke i morgen. Over tid får grunnrente på oppdrett, økt grunnrente på kraftproduksjon, stopp i utbygging av overføringsnett for kraft betydning som slår svært negativt ut for distrikts-Norge og Nord-Norge. Dette er mye viktigere enn symbolpolitikk om kommunesammenslåinger og fylkesgrenser.
Finansdepartementet ventes å legge frem sin konklusjon i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond våren 2023, men skal vi tro på finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil dette i så fall være en historisk milepæl. Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tydeligvis bestemt seg for at det skal skapes et sterkt finansmiljø i Tromsø.
Av – Edd Meby
Vedum hevder at «vi er ett steg nærmere i å opprette et nytt kapitalforvaltningsmiljø i Tromsø». Dette skal «legge grunnlaget for et sterkt finansmiljø og viktige nye arbeidsplasser i Nord-Norge og i Tromsø», som han formulerte det i en pressemelding fra departementet nylig. Nyheten er godt tatt imot, ikke bare i Tromsø, men i hele Nord-Norge, og vil sånn sett kunne bygge helt nødvendig politisk kapital for en upopulær regjering som skal møte velgerne ansikt til ansikt høsten 2024.
Historisk milepæl
De store ordene fra Vedum henger fremdeles i luften, men han ser ut til å ha bestemt seg for å realisere sine ambisjoner om et nytt nordnorsk finansmiljø som skal forvalte 40-50 milliarder kroner.
Finansdepartementet ventes å legge frem sin konklusjon i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond våren 2023, men skal vi tro på finansministeren vil dette i så fall være en historisk milepæl. Og det i en landsdel der næringslivet kjennetegnes av mindre bedrifter, privat eierskap – og der det finnes mange eksempler på et stort gap mellom ambisjoner og tilgangen på risikovillig kapital. Dette hemmer utvikling og det hemmer innovasjon.
Tromsø sentral
Finansdepartementet satte i september ned en arbeidsgruppe for å utrede hvordan staten kan etablere en slik ny statlig enhet for kapitalforvaltning i Tromsø. Arbeidsgruppen leverte 5. desember sin rapport med anbefalinger, og følger finansministeren på flere viktige punkter:
⦁ Gruppen anbefaler at den nye enheten får adgang til å investere i unoterte verdipapirer, altså selskaper som ikke er på børs.
⦁ Gruppen konkluderer med at det kan etableres et nytt statlig kontor for kapitalforvaltning i Tromsø, bare ikke gjennom Statens pensjonsfond.
Nordnorsk profil
Da regjeringen startet arbeidet mot en ny nordnorsk finansinstitusjon var den krystallklar på følgende:
«Regjeringen har som mål å opprette en egen enhet i Tromsø, som kan bidra til å styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord.»
Derimot var Vedum pragmatisk i forhold til organiseringen:
«Om dette skal være en ny enhet i Folketrygdfondet, underlagt Folketrygdfondet, en ny selvstendig enhet eller del av en annen statlig kapitalforvaltningsvirksomhet, er blant spørsmålene som må utredes videre. Det vil også utredes om enheten skal kunne investere i unoterte selskaper i og utenfor Norge.»
Vinner uansett
Den Oslo-tunge arbeidsgruppen henleder også oppmerksomheten til stordriftsfordeler innen kapitalforvaltning, som etter utvalgets oppfatning kan tale mot at det bør etableres et eget investeringskontor i Tromsø. Men finansministeren ser ikke ut til å la dette distrahere seg. Det er neppe noe prestisjenederlag eller problem for Vedum at arbeidsutvalget sparker beina under tanken om å etablere et Tromsø-kontor for Statens pensjonsfond.
Å bruke Statens pensjonsfond til dette formål ville etter arbeidsutvalgets mening rokke ved den politiske enigheten om at fondet skal forvaltes med sikte på høyest mulig avkastning over tid. I arbeidsgruppens rapport heter det videre at «enhetens mål om å bidra til statlig tilstedeværelse og å bygge kapitalforvaltningsmiljøer skiller seg fra formålet med Statens pensjonsfond.»
———————————————————————————————————–
ARBEIDSGRUPPEN:
Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning:
⦁ Fagdirektør Hans Chr. Tronstad, Finansdepartementet (leder)
⦁ Avdelingsdirektør Inger-Johanne A. Rygh, Finansdepartementet
⦁ Fagdirektør Bjørn Hermansen, Nærings- og fiskeridepartementet
⦁ Direktør Jørn Nilsen, Folketrygdfondet
⦁ Administrerende direktør Egil Matsen, Forte Fondsforvaltning
Inge Berg, her avbildet med datteren Therese, har den største formuen i Nord-Norge og Nordland fylke med 1,7 milliarder i skattbar formue og 3,1 milliarder om vi tar bort verdsettelsesrabatten. Foto: Nordlaks
Er myndighetenes mål å beskatte de rikeste mer enn tidligere så virker denne politikken på de rikeste i Nord-Norge. Skattetallene for de 200 rikeste i Nord-Norge viser:
Av Knut Ørjasæter
2020 => 2021
Formuene går ned 30,5 28,5 milliarder kr.
Inntektene øker kraftig 982,9 2980,0 millioner kr.
Betalbar skatt øker kraftig 575,4 1176,2 millioner kr.
Selv om den skattbare formuen har gått ned med nesten 7 prosent i fra 2020 til 2021, så har de 200 rikeste i Nord-Norge økt inntektene med 3,1 ganger fra 982,9 millioner kroner i 2020 til 2980,0 millioner i 2021. NB! Dette er inntekten til privatpersoner som de personlig skal skatte av, og gjelder ikke direkte for selskapene de er eiere i. Det kommer i tillegg.
Skatt som skal betales av disse 200 rikingene har økt fra 575,4 millioner kroner i 2020 til 1176,2 millioner i 2021, altså en dobling av skattebetalingene.
Vi leser stadig at eiere av større bedrifter klager over at de må ta ut store inntekter eller utbytter fra virksomhetene de eier for i det hele tatt å betale formueskatten de blir ilagt. Ser en på tallene for Nord-Norge så kan tallene tyde på at de rikeste nettopp har måttet gjøre det. I 2022 og 2023 skal formuesskatten for de rikeste skjerpes enda mer.
Selv om Benedicte Berg Schilbred hadde i en nedgang i nettoformue fra 518 millioner kr. i 2020 til 462,9 millioner i 2021, har hun fremdeles høyest formue i Troms og Finnmark. Foto: Ronald Johansen
Det burde derfor ikke forbause noen at mange melder flytting til utlandet. Dagens Næringsliv har meldt at i overkant av 30 utflyttere har tatt med seg nær 30 milliarder i formue og flyttet ut av Norge. I 2023 vil flere falle ut av listen vår nettopp av den grunn.
Blant annet har Francis Hay og Bjørn Dæhli allerede falt ut av den nordnorske rikinglisten, riktignok var disse to med korte opphold som nordlendinger. Nylig har også Dag Stiansen og Tord Kolstad bekreftet at de er på flyttefot til Sveits.
Bjørn Dæhli har falt ut av den nordnorske rikinglisten, med et kortvarig opphold som Bø-væring. Nå har han gjort sveitser av seg. Foto: Wikipedia/Creative Commons/Magnus Manske
For å komme inn på listen over de 100 rikeste nordlendingene må du ha en nettoformue på nær 90 millioner kroner. Nr. 100 på listen er Hallbjørn Berg-Hansen (f1974) i fra Mosjøen som har en skattbar formue på 89,3 millioner kroner. Pengene kommer fra oppdrett. Skal du inn på listen over de 200 rikeste i Nord-Norge må du ha en nettoformue på nær 51 millioner kroner. Nr. 200 på listen er Kjell Harald Pettersen (f1959) fra Bodø med en skattbar formue på 50,8 millioner kroner. Han har tjent sine penger som entreprenør og innen eiendom.
Formuer med rabatt
Tallene fra skatteetaten er basert på inntekt og formue etter en rekke fradrag. For de rikeste er det viktig å være klar over «rabatten» de får på utregning av skattbar formue. I våre lister er det nettoformue etter «rabatt» og enkelte andre fradrag som brukes. For 2021 var det en rabatt på 45 prosent av:
⦁ Aksjer, aksjedel i andeler i verdipapirfond, aksjedel av fondskonto, aksjedel av aksjesparekonto, egenkapitalbevis, andeler i selskap med deltakerfastsetting
⦁ Driftsmidler, herunder næringseiendom
Dette betyr at hadde du aksjer som hadde en verdi på 100 millioner ble den skattemessige formuesverdien satt til 55 millioner kroner i 2021. Videre betyr dette at formuene til de 200 rikeste er betydelig høyere enn det som fremkommer som skattemessig nettoformue. De rike har den altoverveiende delen av sine formuer nettopp i verdier som omfattes av verdsettingsrabatten som skattemyndighetene kaller rabatten.
Justerer vi den samlede formuen til de 200 rikeste for rabatten, blir deres samlede formue i underkant av 52 milliarder kroner og ikke 28,5 milliarder kroner.
I 2020 var verdsettelsesrabatten 35 prosent. Justerer vi den samlede formuen til de 200 rikeste for rabatten i 2020 var deres samlede formue 47 milliarder kroner og ikke 30,5 milliarder. De faktiske formuene har med andre ord økt med cirka fem milliarder selv om skattbar nettoformue samlet for gruppen har gått ned.
Tanken bak verdsettingsrabatten er at formuesskatten hindrer næringsaktivitet. For å få mest mulig effekt, økte man verdsettingsrabatten på aksjer, noe dagens regjering reverserer.
I all hovedsak er formuene bygd opp av personer med tilknytning til oppdrett eller eiendom. Det finnes gode unntak som Brynjar Forbergskog som har bygd seg opp innen transport.
Svein Erik Drechsler begynte som bilselger, men har i mange år vært mere kjent for å bruke formuen sin til å drive eiendomsutvikling i Svolvær. Foto: Edd Meby
Kraftig skatteøkning for 2022
Skattesatsen på formuer var 0,85 prosent av nettoformue i 2021 som det det samme som skattesatsen var i 2018, 2019 og 2020.
I 2022 ble det en dobbelt skjerpelse av formueskatten. For det første økte skattesatsen til 0,95 prosent av nettoformue opp til 20 millioner kroner. For formuer over 20 millioner kroner er skattesatsen 1,1 prosent. Samtidig øker beregningsgrunnlaget ved at verdsettelsesrabatten går kraftig ned – den reduseres fra 45 prosent til 25 prosent. Dette er i seg selv en økning på 30 prosent av skattegrunnlaget før økning i skattesatsen. For 2023 øker skatten på formuer ytterligere til 1 prosent for formuer opp til 20 millioner.
Oppdrettsfamilier på skattetoppen
De som har de største formuene er ikke nødvendigvis de samme som har de høyeste inntektene. Videre de som betaler mye skatt trenger ikke å ha høy inntekt. Oppdrettskongen Inge Harald Berg hadde eksempelvis en inntekt som gikk opp fra null i 2020 til 243,8 i 2021 og skatten hans økte fra 17 millioner til 88,4 millioner kroner.
Det er for øvrig Berg-familien og Nordlaks-eierne som er de største skattebetalerne i Nord-Norge. Fem Berg’er er inne blant de 20 største personlige skattebetalerne i Nord-Norge. Disse seks betalte til sammen over 170 millioner i skatt.
Det er fem fra familien Berg blant de 15 rikeste nordlendingene. De har samlet en skattbar formue på 3,3 milliarder kroner. Tar vi bort verdsettingsrabatten er formuen på 6,6 milliarder kroner. Faren har den største formuen med 1,7 milliarder i skattbar formue og 3,1 milliarder om vi tar bort verdsettelsesrabatten. Barna har tilsvarende en skattbar formue på nær 400 millioner kroner og godt over 700 uten verdsettelsesrabatt.
Eiendomsbaron Dag Stiansen som ble Bø-innbygger for å få redusert formuesskatten er i 2021 nr. to på listen over de rikeste nordlendingene, men bare nr. 18 på listen over de med høyeste inntekter. På listen over de som betaler mest skatt er han nummer seks. Han har reist videre til Sveits og skal skatte der på formuen der fra 2022. Ellers er det enkelte få på listen over de rikeste med svært lave inntekter i 2021.
Dag Stiansen har i likhet med Tord Ueland Kolstad med flere tatt utflytting fra Nord-Norge til Sveits. Foto: Olav Heggø for Stiansenstiftelsen
Listene våre domineres for øvrig av familier fra oppdrettsnæringen og fiskeri. Berg er allerede nevnt. Andre er Holmøy (Sortland), Olaisen (Lovund), Ellingsen (Vågan), Kristoffersen-søstrene (Bø), Lorentsen (Bodø), Bekkeli (Sjøvegan), Meland (Lovund) og Karlsen (Senja).
Line Ellingsen er en dyktig forvalter av verdiene i familiebedriften Ellingsen Seafood AS, og har flere andre roller i norsk næringsliv. Foto: Edd Meby
Av de 10 med høyest inntekt er det bare en som ikke kommer fra oppdrett eller fisk, Rikard Arne Storvestre. Han solgte helsekostfirmaet sitt i 2021 for flere hunder millioner kroner.
NOK Å GJØRE: Fra møterommet hos Generi Accounting AS, som har kunder over hele landet. Daglig leder Frank Hansen (i midten) mener personlig service er blant bedriftens konkurransefortrinn. Foto: Generi Accounting AS
For 10 år siden spådde ekspertene at ny teknologi ville gjøre regnskapsførerne overflødige i løpet av få år. Det motsatte har skjedd – vi får stadig mer å gjøre.
Av – Jonas Ellingsen
Det sier Frank Hansen, daglig leder og eier av Generi Accounting AS, som har avdelinger på Melbu og Sortland i Vesterålen – og i Drammen.
Han må le når han tenker tilbake på dommedagsprofetiene for sin egen bransje for bare få år siden. Supercomputere, automatisering og integrasjon av systemer ville bety den endelige yrkesdød for regnskapsførerne.
Mer å gjøre
– Det ble ikke helt slik som mange eksperter trodde. Teknologien har riktignok gitt oss en ny hverdag og andre måter å jobbe på, men mennesket er ikke erstattet av den grunn. Tvert imot. Det er mangel på regnskapskompetanse i Norge i dag. Etterspørselen bare øker, sier Hansen til Nordnorsk Rapport.
Ni ansatte hos Generi AS utfører i dag tjenester for en rekke bedriftskunder i Vesterålen, men også for store bedrifter i blant annet Harstad, Bodø, Tromsø og Oslo. Den nye teknologien har gjort det mulig for bedrifter å outsource hele eller deler av sin regnskapsavdeling – og dette har gitt Generi Accounting nye kunder.
Backup
– Det kan være flere grunner til at bedrifter velger å overlate deler av regnskapsarbeidet til et eksternt kontor, forteller Hansen.
Noen vil fokusere på kjernevirksomheten og setter kanskje ut prosjektregnskap og driftsrapportering, men beholder selv løpende bokføring, remittering av kunder og utfakturering. Lønnskjøring er et annet område mange setter ut på grunn av komplekse lover og regler som krever spesiell kompetanse. Ikke minst velger flere bedrifter å ha backup-tjenester fra en ekstern regnskapsfører, for å redusere risiko ved sykdom i egen bedrift, forteller den daglige lederen.
Tok grep
I 2018 valgte bedriftene Regnskap og bedriftsrådgivning AS på Melbu og KG Regnskap på Sortland å slå seg sammen under navnet Generi Accounting.
– Vi gjorde dette for å øke kompetanse og kapasitet. Vi tok også grep for å bli en mer attraktiv arbeidsgiver for ungdom, noe vi ser ut til å ha lyktes med. I vår bransje har det så langt ikke vært mangel på kunder, men arbeidskraften er det konkurranse om, sier Frank Hansen.
Konkurransefortrinn
Med ni ansatte og en omsetning på drøyt 13 millioner kroner ligger Generi Accounting et stykke ned på bransjeoversikten over de største regnskapsbyråene i Nord-Norge. Til gjengjeld har bedriften et konkurransefortrinn når det gjelder personlig service.
– Hos de store aktørene er kunder prisgitt sin saksbehandler. Eller man kan oppleve å sitte i telefonkø som hos bankene. Vi legger vekt på tilgjengelighet og rask respons, og det verdsettes av våre kunder. Sånn sett er det fortsatt attraktivt å stå alene som et mindre regnskapsbyrå, sier Frank Hansen.
Teknologi
Bedriften var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi og har brukt PowerOffice siden 2015. Hansen mener det er utenkelig å drive i dag uten en plattform av denne typen, og forteller at det blir stadig flere gode systemer på markedet.
– Med disse verktøyene kan vi skreddersy løsninger som gir et meget godt samspill mellom kunden og regnskapsbyrået. Alle deler av bedriften kan knyttes opp mot systemet, som logistikk, varelager, kasse og bank med oppdatert saldo. I gamle dager måtte kundene vente en måned eller to på rapporter. Nå har de full oversikt i sanntid på mobiltelefonen. Det er en helt ny hverdag både for kundene og oss, slår han fast.
At omsetningen har doblet seg siden 2017, forteller at veksten i sjømatnæringen har vært enorm de senere år. Foto: Norges Sjømatråd/Tom Haga
– Jo, 2022 blir det beste året vi noen gang har hatt, sier Gunnar Mikalsen i Kobbvåglaks AS.
Av – Edd Meby
Oversatt til regnskapet for Kobbvåglaks AS betyr det at omsetningen i år vil ligge på rundt 300 millioner, med et resultat på rundt 100 millioner. At omsetningen har doblet seg siden 2017, forteller at veksten i sjømatnæringen har vært enorm de senere år. Norge passerer i 2022 for første gang 150 milliarder i eksportverdi på sjømat, og Kobbvåglaks er et godt eksempel:
– Første halvår var prisene veldig gode. Det betyr at 2022 blir et godt år for oss, sier Mikalsen.
– Det blir det beste året dere noen gang har hatt?
– Ja, det blir det beste vi har hatt.
Tredje generasjon
Bedriften på Seløy på Helgeland ble startet av faren Ole i 1979 og Gunnar har vært i næringen siden han tok over som daglig leder i 1985. Bedriften er kjent for sin gode oppfølging av fisken, og ble i 2020 kåret til én av fire vinnere i en konkurranse om beste produksjonsresultat blant kundene til fôrprodusenten Ewos. Nå overlater 66-åringen bedriften til sine to sønner, der Jan Terje Mikalsen allerede har tatt over som daglig leder.
Gunnar Mikalsen har opplevd så mange oppturer og nedturer at han ikke bli nevneverdig stresset av at regjeringen innfører grunnrenteskatt.
– Jeg regner med at de ikke er så gærne at de raserer hele næringen. Vi kan sikkert tåle å betale mer skatt når det er gode tider som nå. Det som er litt frustrerende er at vi ikke vet hvordan skatten vil slå ut. Men ut fra det vi har hørt til nå, så kommer Kobbvåglaks også til å måtte betale mer skatt.
– Blir du pessimist på bedriftens vegne når du ser at regjeringen har bestemt seg for å innføre denne skatten?
– Neida, men det virker som om de har gjort et hastverksarbeid. Jeg håper de kan lage et enklere system enn de de har presentert til nå.
Enorm vekst
I mellomtiden setter Norge eksportrekord stort sett hver eneste måned. Verden vil ha sjømat og forbrukerne vil ha norsk sjømat. Vi eksporterte sjømat for 14,4 milliarder kroner i november. Det er en økning på 19 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. I begynnelsen av desember har Norge eksportert sjømat for 138 milliarder kroner. Det er 29,2 milliarder kroner foran samme periode i fjor. Da er det gode tider for oppdrett av laks, som de driver med på Seløy. Og i 2023 er de 10 ansatte klare til å sette nye rekorder.
Grotanger er det største fartøyet med en lastekapasitet på 3.000 kubikkmeter og skal kunne frakte 400-500 tonn med levende laks. Foto: Brønnbåt Nord AS
Brønnbåt Nord AS er et selskap som har fått fart på sakene. Av selskaper som leverer tjenester tilknyttet akvakultur er selskapet det suverent mest lønnsomme. Selskapet leverer som navnet tilsier brønnbåt-tjenester til oppdrettsnæringen. Dette kan inkludere avlusning som er et stort problem for mange oppdrettsselskaper.
Av Knut Ørjasæter
I 2021 satt selskapet igjen med over 50 øre per krone omsatt. Ingen andre selskaper er i nærheten. Driftsinntektene økte med nesten 80 prosent fra 2020 til 2021. Normalt koster ekspansjon penger og marginene går ned. Her det vekst over hele linjen. Det gjør driftsmarginene til selskapet enda mer imponerende. Den gode lønnsomheten kan komme godt med for en av eierne som vi har omtalt et annet sted i dette bladet, Salaks Holding AS som i 2021 tapte stort på smolt og settefisk. Salaks Holding AS eier 33,3 prosent av Brønnbåt Nord AS.
Selskapet er et lokalt samarbeid mellom Salaks AS, Gratanglaks AS og Kleiva fiskefarm AS og et godt eksempel på en fungerende næringsklynge. Selskapet har i hovedsak langsiktige kontrakter med oppdretterne i Sør- og Midt-Tromsregionen. Selskapet mener selv konkurransen i markedet er stor, men med driftsresultater som dette selskapet leverer synes situasjonen å være det motsatte.
Legg også merke til at det selskapet som ligger som nummer to på listen over selskaper med best inntjening av de som leverer tjenester tilknyttet akvakultur, Sletnes Aqua Service fra Lurøy, også er et selskap som driver brønnbåter og transport av levende fisk. Dette selskapet satt igjen med over 30 øre per omsatt krone. To brønnbåtselskaper topper dermed listen over selskaper med best inntjening.
Nybåten Skrova og Grotanger til kais i Harstad. Den 64 meter lange Skrova har en lastekapasitet på 1.200 kubikkmeter. Det gir en kapasitet til å føre 200 tonn levende fisk. Foto: Brønnbåt Nord AS
Investerer tungt – låner mye Selskapet hadde i 2021 to brønnbåter, Lifjell og Grotanger i drift. Grotanger er det største fartøyet med en lastekapasitet på 3.000 kubikkmeter og skal kunne frakte 400–450 tonn med levende laks. Ved årsskiftet 2021/2022 fikk Brønnbåt Nord overlevert en ny brønnbåt, Skrova. Den 64 meter lange brønnbåten har en lastekapasitet på 1.200 kubikkmeter. Det gir en kapasitet til å føre 200 tonn levende fisk.
Ser en på balansen til selskapet var samlede eiendeler og gjeld økt fra 317 millioner ved utgangen av 2020 til 710 millioner ved utgangen av året etter. Det er spesielt opptak av lån i forbindelse med overtagelse av brønnbåten Skrova som har dratt opp totalbalansen. Samlede lån til finansinstitusjoner er opp fra 78 millioner kroner ved utgangen av 2020 til nærmere 400 millioner ved utgangen av 2021. Opplåningen bidro til at egenkapitalandelen gikk ned fra 65 prosent ved utgangen av 2020 til i underkant av 40 prosent året etter.
Et fjerde fartøy, Caspian, er ventet levert i løpet tredje kvartal 2023. Båten er lite dyptgående i forhold til lastekapasiteten. Den er spesielt tilpasset for transport av smolt og anløp av smoltanlegg i områder som kan være vanskelig tilgjengelige.
Brønnbåt Nord AS leverer som navnet tilsier brønnbåt-tjenester til oppdrettsnæringen. Foto: Brønnbåt Nord AS
– Det hentes nå virkemidler og kapital fra inn- og utland, fra Mosjøen til Berlevåg, sier regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland. Foto: NHO
GRØNT INDUSTRILØFT: Endelig er festtaler og luftige ambisjoner blitt erstattet med penger og handling i Nord-Norge. Det mener regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland.
Av – Edd Meby
Grønt industriløft er i ferd med å bli et viktig verktøy i det grønne skiftet. Regjeringen har store ambisjoner og la nylig frem et såkalt veikart for å nå disse ambisjonene. Et sentralt punkt er satsingen på sju definerte områder, og for å være sikker på at næringslivet skal være med på ferden, så legger politikerne 60 milliarder kroner i potten. Det liker NHO Nordlands regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen godt.
Gir med den ene, og…
– Regjeringen har med den ene hånden gjort flere gode og kloke grep for å bidra til at det blir mer attraktivt å etablere ny grønn eksportindustri, og dermed bidra til økt jobb- og verdiskaping som kan betale for velferden vår i tiårene som kommer. Det er den beste, og egentlig eneste måten å løse klima- og miljøkrisen på. For vi må skape noe mer å leve av, samtidig som vi kutter utslipp og tar vare på miljøet.
– Garantier og gunstige lån til Freyrs gigabatterifabrikk på Mo i Rana er et glitrende eksempel. Slike potente virkemidler gjør Norge mer attraktiv for å vinne kappløpet om etablering av ny grønn eksportindustri. Arbeidet med både mineralstrategi og strategi for utvikling av grønne industriarealer er også spennende og kan bidra til å bygge mer norsk industri, særlig i Nord-Norge.
…tar med den andre
– Når det er sagt, så har regjeringen med den andre hånden slått litt bena under egne vekstambisjoner for grønn eksport. Med sine skattegrep for andre næringer, har de sendt et skadelig signal for investeringsklimaet i landet. Ikke det at de vil skatte en næring mer i seg selv, men først og fremst måten det gjøres på og nivået på skattleggingen. Vi har et pågående havvindkrafteventyr, men det har blant annet fått seg et skudd for baugen på grunn av dette. Mange av mine samtaler med kapitalmiljøer i utlandet sier nå at de har satt Norge på kode gul med tanke på politisk stabilitet, på grunn av denne skattepakken som ble lansert over natten. Hvis det er én ting vi trenger for å lykkes med den grønne industrireisingen så er det kompetent kapital utenfra, men da må regjeringen gjenvinne tilliten ved å vise at de fører en forutsigbar politikk og at endringer skjer gjennom gode prosesser. Bare slik kan vi komme tilbake til kode grønn i politisk stabilitet, sett utenfra.
Glansbilde blir virkelig
Grønt industriløft skal gjøres etter en klassisk norsk modell med tett samarbeid mellom offentlig og privat kapital. Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med såkalt «statlig risikoavlastning» til gode grønne prosjekter. Behovet for slik avlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025, som skal komme gjennom ulike støtteordninger som statlige lån, garantier og egenkapital. Bjarmann-Simonsen mener Nord-Norge har gode forutsetninger til å bidra til det grønne industriløftet.
– Nå skjer det! Fra Mosjøen i sør til Berlevåg i nord vokser store grønne industriprosjekter frem. Kartet fylles med prosjekter som vil bidra til å nå klima- og bærekraftmålene, samtidig som vi skaper jobber og verdier, sier regiondirektøren, som er glad for at det nå er slutt på festtalene:
– Gjennom de siste 20 årene har folk møttes her nord på storslåtte konferanser om de uendelige mulighetene i landsdelen, gjerne presentert i panegyriske ordelag og med blankpolerte glansbilder om en skinnende fremtid, hvor vi er motoren og løsningen på all verdens problemer. Likevel har fint lite skjedd. Alle ressursene og forutsetningene vi har for å lykkes, har ikke utløst nevneverdig mye. Forskjellen er at nå skjer det. Glansbildene er i ferd med å bli virkelighet.
Natur og kompetanse
– Har Nord-Norge noen spesielle styrker som gjør at vi dra nytte av denne satsingen?
– Vi har både menneskeskapte og naturskapte styrker. De menneskeskapte er sterke industrielle miljøer med noe av den fremste kompetansen i verden, og noe av den beste og mest moderne infrastrukturen. Dessuten har vi unike muligheter for å krysse ressursutnyttelsene med vår andre største eksportnæring – sjømatnæringen. Fra naturen har vi grønn kraft og muligheten til å bygge mye mer. Vi har mineralene, arealene og gunstig klima. Vi har dessuten unike forhold i fjordene, som på Nesna hvor vi kan produsere havvindmøller med god hjelp fra blant annet industrimiljøene i Rana, Saltdal og Vesterålen.
– Regjeringen vil bruke 60 milliarder på «risikoavlastning» for privat næringsliv. Hvordan skal Nord-Norge få sin del av denne kaken?
– Freyr var første ut. De viser vei. Alle de skjeve smilene fra tvilerne er nå borte og fabrikken reiser seg mot himmelen over Mo. De skjøv tvilerne unna og peisa på! Krevde sin plass og fikk sin rettmessige del av kaken for bygge en av de store, nye grønne industriene som skal bære velferden vår i tiårene fremover. Det ser vi nå prosjekt etter prosjekt gjør.
———————————————————————————————————–
FAKTA: De syv grønne innsatsområdene
⦁ Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel.
⦁ Norge skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.
⦁ Norge skal utvikle en verdikjede for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen produsert med ingen eller lave utslipp.
⦁ Norge skal ha fangst, lagring og bruk av CO2 som skaper lønnsomme jobber i Norge og som kutter de globale klimautslippene på en kostnadseffektiv måte.
⦁ Norge skal ha verdens reneste og mest moderne og energieffektive prosessindustri.
⦁ Norge skal forbli en maritim stormakt gjennom å utvikle, bygge og ta i bruk nullutslippsløsninger og autonome fartøy.
⦁ Bioressurser fra hav og land skal brukes til klimavennlige og lønnsomme produkter, inkludert biodrivstoff, og bidra til å utvikle industriarbeidsplasser.
– Det hentes nå virkemidler og kapital fra inn- og utland, fra Mosjøen til Berlevåg, sier regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland. Foto: NHO
Coop er en av de største sponsorene av breddeidrettslag i Nord-Norge. Foto: Coop Nordland
Sponsormarkedet er i endring. I fremtiden vil næringslivet sponse verdier og bærekraft.
Av- Edd Meby
Sponsing er de siste 50 årene blitt Norges nest største kommunikasjonskanal. Det anslås at det i Norge i 2022 sponses for 6,5 milliarder kroner. Bare avbrutt av korona har det vært vekst i dette markedet år etter år. Fra 2010 til 2020 vokste sponsormarkedet med 2 milliarder kroner, og spesielt har idretten tatt godt for seg av potten. Rundt 70 prosent av sponsorkronene går til idretten.
Idrettens verdier
Tradisjonelt har næringslivet vært villig til å betale for å få anledning til å sole seg i glansen av idrettens verdier. Fair play, tap og vinn med samme sinn, det viktigste er ikke å vinne, men å delta, forbrødring og lagarbeid var begrep store og små bedrifter hadde lyst til å identifisere seg med. Og da sponsing gjorde sitt inntog i Norge midt på 1970-tallet var den mer folkelige idretten langt mer villig enn kulturlivet til å la seg kjøpe. Selv om avisene på den tiden sladdet vekk det de kalte for «snikreklamen» på fotballdraktene, var næringslivet fremdeles villig til å spytte inn kronene, noe som var en pådriver i overgangen fra amatøridrett til profesjonell idrett i Norge på 80- og 90-tallet. Sponsoratet bidro til oppmerksomhet for sponsoren, som igjen ga økt salg, positiv omtale, motivasjon av egne ansatte og økt lojalitet hos kunden.
Mer kultur?
Hvordan gikk det så med kulturen, som tidlig i sponsingens historie så litt ned på idretten? Jo, kulturlivet har kommet etter.
– Kultursponsing er kommet for å bli, men for å styrke sin posisjon som sponsorobjekt vil det kunne ha verdi å løfte enda tydeligere frem kulturlivets styrker og svakheter i et kultursamarbeid, sier Lars Jakob Hegge, som jobber med sponsorvirksomhet i Coop Nordland.
– Hvilke positive ringvirkninger kan kultursamarbeid bidra til for alle parter?
– Hvorfor er et godt kulturliv viktig? Kulturlivet kan skape unike opplevelser innen festivaler, kulturscener, kor, fritidsklubber og orkestre. God aktivisering viser seg å være lønnsomt både for sponsoren, sponsorobjektene og publikum. Medlemsrabatten på kulturopplevelser kan for eksempel øke interessen blant publikum. En by med et rikt kulturliv er et godt sted å bo, mener han.
Bærekraft og miljø
Ting i ferd med å endre seg i sponsormarkedet. Riktignok har sponsorene i mange år satt større krav til mottakerne, men nå er dynamikken i ferd med å bli snudd på hodet; nå er det næringslivet som viser idretten hvilke verdier som skal gjelde. Stikkord i fremtidens sponsormarked er begrep som bærekraft, miljø, verdier og holdninger. Vinnerne vil være de mottakerne som kan innfri disse kravene. For det er krav vi snakker om. Da OBOS i 2022 inngikk en sponsoravtale på 25 millioner kroner med kombinertlandslagene, var kravet at minst halvparten skulle brukes på kvinnene. Det samme har Coop gjort i sin avtale med norsk sykkelsport.
– Samfunnet er blitt enda mer opptatt av verdier, samspill med lokalsamfunnet, bærekraft og det å ta vare på hverandre. Da er vi nødt til å se på hvordan næringslivet skal kommunisere sine verdier, sine gode intensjoner og sin merkevares formål, sier Hegge.
Dugnad og omdømme
Coop Nordland har lange tradisjoner som sponsor, og har for lengst utviklet en klar profil for sin sponsorvirksomhet.
– Gjennom å være aktive og til stede skal vi bidra til utvikling av nordnorske lokalsamfunn. Lokale og regionale sponsoravtaler gjør at vi er til stede i skiløyper, idrettshaller, fotballbaner, festivaler og mye mer. Det kan også være små og store prosjekter som springer ut av det lokale engasjementet og er tuftet på dugnadsvilje. Sponsing skal bidra til å skape positive ringvirkninger for alle parter, og et godt omdømme bygget på felles verdier. Coop Nordland skal være kjent for samfunnsansvarlig forretningsdrift, med et hjerte for lokalsamfunnet vi er en del av, sier Hegge.
– Har sponsorprofilen deres endret seg?
– I de siste årene har sponsorprofilen utviklet seg i tråd med vår bærekraftsatsing hvor vi i år har fått flere nye bærekraftsponsorater innen blant annet lokalmat, omtanke og plastrydding.
Sponsorene overtar
Dette betyr at næringslivet gjennom sine nye krav til idretten, vil være med på å endre idretten og dens prioriteringer. Nå er det næringslivet som i større grad setter verdistandarden. Idretten må rett og slett skjerpe seg, for kampen om kronene blir tøffere. Det vi ser nå er at idretten tilpasser seg, i alle deler av toppidretten. Bodø/Glimt er et eksempel på at idretten fremdeles kan lede næringslivet, eller i alle fall inspirere. Klubben er i det daglige opptatt av FNs bærekraftsmål og det er mål nummer 17 som står sterkest: Samarbeid for å nå målene. Et eksempel er VINN-nettverket (Vi Inspirerer Nord-Norge), som fokuserer på bærekraftig utvikling ved å motivere næringslivet til handling.
Måler effekten
Lars Jakob Hegge i Coop Nordland er tydelig på at fremtiden allerede er her:
– Nye trender og kanaler vokser frem. Endringer i kjøpsatferd, markedsstrategi og erfaringer basert på tiden vi er inne i, viser til at vi går mot et mer verdibasert samfunn i et raskere tempo enn tidligere. Fremtidens sponsing vil måtte inkludere lokalsamfunnet i sin markedsmiks enda tydeligere, og måling av effekten av de ulike kommunikasjonskanalene blir enda viktigere. Fremover er vi derfor blant annet nødt til å arbeide med nye trender innen sponsing, se på krav som vi stiller til miljø/bærekraft i avtaler, bruk av eventer, måling av effekt og hvor viktig sponsing er som en del av markedsmiksen sammenlignet med andre mediekanaler.
28,5 milliarder kr.
2980,0 millioner kr.
