Hovedtemaer transport og samferdsel + bergverk og gruvedrift

RANA GRUBER: Industrivirksomheten til Rana Gruber har generert enorme overskudd de siste årene. Foto: Rana Gruber AS / Se Nor AS

MO I RANA: Første halvår 2021 må være et av tidenes rareste halvår for eierne av Rana Gruber. Fortjenesten har gått til himmelen, eierne er velsignet med stort utbytte, men aksjekursen butter.

Av – Geir Bjørn Nilsen

26. februar i år ble det ringt i børsbjellene for Rana Gruber, et av landsdelens eldste industrikonsern. Jernmalmforekomstene omkring Mo er slett ikke uvant med å være børsnotert. Allerede i 1902 ble Dunderland Iron Ore Company etablert i London av blant annet Thomas Alva Edisson, mannen som fant opp glødelampen. Han hentet 200.000 pund på londonbørsen for å vinne ut malmen.
Mye jernmalm er hentet opp, men mye ligger fortsatt gjemt i fjellet. Det er påvist 117 millioner tonn masse, og indikert 305 millioner tonn. Til sammen kan selskapet ha tilgang til 509 millioner tonn malm.
På kort sikt planlegger selskapet et uttak på 4,8 millioner tonn per år.

LNS-historie
Mye har skjedd med Rana Gruber-historien siden 1902, men foran børsnoteringen i februar i år var året 2008 helt sentralt. Da overtok LNS-konsernet (Leonhard Nilsen & Sønner) fra Strandland i Andøy aksjemajoriteten i Rana Gruber for 200 millioner kroner. Det har vist seg å være en utrolig god investering. Selskapet tjente nemlig 783 millioner kroner på driften i perioden 2008 til 2013. I 2014 og 2015 falt jernmalmprisene kraftig og Rana Gruber meldte om underskudd, men fra 2016 til i fjor var Rana Gruber en suksesshistorie. Selskapet sopte inn 990 millioner kroner i overskudd. En halv milliard ble skapt i overskudd i 2020 alene. Det var ny rekord.

Solgte seg ned
I februar ble selskapet tatt på børs. LNS Mining eide 100 prosent av Rana Gruber. LNS Mining var eid to tredjedeler av Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom As, 26,7 prosent av forretningspartnerne Benn Eidissen, Even Carlsen, Roger Adolfsen og Kristian Adolfsen og 6,7 prosent av A.H. Holding på Andenes (Haugen-familien med flere), som tidligere drev trålere. LNS Mining solgte seg ned til 50 prosent eierskap i Rana Gruber mot et vederlag på 925 millioner kroner. Vederlaget ble dels brukt til å betale utbytte til LNS Mining-eierne, men den viktigste verdien, den andre 50 prosentandelen av Rana Gruber-aksjene, ble delt mellom de tre grupperingene. I dag eier LNS-konsernet 31 prosent av Rana Gruber.
De to første månedene på børsen ble et lite eventyr for alle eierne. Kursen startet på 65 kroner og ble notert til over 80 kroner på sitt aller høyeste. Det priset selskapet til 3,1 milliarder kroner.

Rekorder
Aksjeeierne hadde rett og slett et utrolig hyggelig første halvår. I tillegg til at aksjekursen steg jevnt og trutt, meldte selskapet om pene overskudd. Med overskuddene kom utbyttene. Rana Gruber har vedtatt en svært offensiv utbyttepolitikk. 50-70 prosent av overskuddet i hvert kvartal skal over i aksjonærenes lommer. De seks første månedene i år har aksjonærene fått utbytte på 6,76 kroner per aksje. Den siste utbetalingen ble meldt 26. august. Da fikk eierne 3,86 kroner per aksje.
For første halvår 2021 noterte selskapet et driftsoverskudd (EBIT) på 674 millioner kroner og et resultat før skatt på 462 millioner kroner. I Nord-Norge er det bare banker og enkelte lakseoppdrettere som kan vise til tilsvarende tall.

Andværinger håver inn
De pene overskuddene – i kombinasjon med den tøffe utbyttepolitikken – har gjort de nordnorske eierne søkkrike. Bare i første halvår har forretningsfolkene fra Lofoten (Eidissen og Carlsen) og Vesterålen (Nilsen, Haugen og Adolfsen) sopet inn 126 millioner kroner i utbytte.
Kristian Adolfsen sier til Nordnorsk Rapport at han er fornøyd med utviklingen i Rana Gruber. Han og broren Roger gikk inn i Rana Gruber i 2016. Brødrene traff tre av Nilsen-søskene ved Andøy videregående skole.
-Vi gikk inn i selskapet med penger, kompetanse og arbeidsinnsats for å hjelpe kjente folk ut av en vanskelig situasjon. I perioden 2016 til 2019 var det vel spennende å sitte i Rana Gruber, men sånn som selskapet har utviklet seg, har det blitt hyggelig, sier Adolfsen.
Han anslår at innsatsen er 200 millioner kroner.
-Disse pengene har vi fått igjen, og sitter med aksjer i Rana Gruber og Greenland Ruby som «oppside», sier Adolfsen.

Hvorfor falt aksjene?
Gode tall og resultater i 2020 og første halvår 2021 har likevel ikke hindret et saftig fall i aksjekursen. Fra mai til oktober har aksjekursen falt fra drøyt 80 til drøyt 50 kroner. Det er gode grunner til dette. Jernmalmprisene har falt. I juli kostet ett tonn jernmalm opptil 220 dollar per tonn. I oktober er prisen 120 dollar per tonn. I et intervju med Vesterålen Online signaliserte konsernsjefen i LNS-konsernet, Frode Nilsen, stor tro på fremtiden.
– De som gikk inn i selskapet da vi gikk på børs, gikk inn for 49,50 per aksje. De har hatt en avkastning på 13,5 prosent på et halvt år. Rana Gruber er den beste utbytteaksjen i Norge nærmest uansett hvilken børsliste du sammenligner med, sier Nilsen, som sier oppturen vil fortsette til neste år, sa han til nettavisen.

FIKK EGEN TV-SERIE: I 2017 gikk tv-serien «Arctic Waters» på norske skjermer med Svein Vegar Lyder som hovedperson. Pressefoto: Discovery Channel

Gründer. Reder. Samfunnsbygger. Skoletaper, slavedriver og surgubbe. Det har aldri manglet beskrivelser av fisker Svein Vegar Lyder. Men ordene arbeidssky, lat og bedagelig har nok aldri blitt brukt.

Av – Bjørn Arne Johansen

Historien om rederen Lyder startet med den forhatte kongekrabben, og fortsetter nå med den stygge fetteren av atlanterhavslaksen, stillehavslaksen. Fisken som russiske myndigheter satte ut i elver rundt Kvitsjøen på 50-tallet som en ekstra ressurs for lokalbefolkningen. Da utsettingen ble avsluttet for cirka 20 år siden hadde pukkellaksen etablert seg i vassdrag både i Russland og Norge.

Varmere klima og varmere hav øker sjansen for at pukkellaksen overlever i nordområdene. Og denne sommeren har Finnmark nærmest blitt invadert av stillehavslaksen. Omkvedet er at fjorden koker over av laks.

Men det har skjedd en stemningsskifte. Der stillehavslaksen tidligere ble ansett som en ufisk som kun fortrengte elvas gull, blir den i dag sett på som en attraktiv matfisk. Nettopp dette har Lyder lagt merke til og har sparket i gang et prosjekt med mål om å kommersialisere fisken.

– Vi har kjøpt en tre-fire tonn laks som vi har singelfrosset i Skjånes. Dette for å ha noe å jobbe med utover høst og vinter for å finne rette produksjonsformene, forklarer han.

Ifølge Lyder planlegger man både å røyke, salte, filetere og om så lage fiskekaker.

– Det handler bare om hvor kreativ man er og deretter teste det ut, sier Lyder videre.

For stillehavslaksen er en god matfisk bare man tar den mens den ennå er i sjøen:

– Jeg har selv smakt den og det er en fantastisk fisk. Noe de fleste som har spist den enig om.

– Og om vi ikke får igjen penger for dette så gråter vi ikke over det. Vi anser dette som et prøveprosjekt, fastslår Lyder, like engasjert som alltid.

Venner og fiender

Når man stikker hodet frem så mye som Lyder gjør kan man ikke unngå å skaffe seg noen uvenner på veien. Og selv om Lyder tidligere har havnet i tottene med både lokale og sentrale myndigheter en rekke ganger, en tidligere ansatt omtalte han som slavedriver, og en lokal herremann fra Veidnes beskrev han som en surgubbe, så kunne kommunedirektør Harald Larssen felle følgende dom over det «lyderske» prosjekt:

– Lyder har gjort utrolig mye bra siden han kom. Før Lyder Fisk etablerte seg på Veidnes og i Dyfjord, lå det ganske brakk, fastslo Larssen overfor NRK Finnmark tidligere i sommer.

Og Lyder har mange jern i ilden. Per i dag driver han fire fiskebruk rundt om i Finnmark. På Veidnesklubben der «morselskapet» Lyder Fisk AS holder til, i Dyfjord som Lyder kjøpte i 2018, på Skjånes som kom inn i folden i 2019, og nå sist, i Bugøynes, der varangerrekene har stått i sentrum siden i fjor.

To nye bruk står også i startgropa:

– Vi har leid et anlegg i Mehamn som skal kjøres i gang løpet av høsten. Vi må se hva vi skal holde på med der. Vi har noen planer som vi ikke ønsker å gå ut med ennå. Vi har også et prosjekt inne i Torhop der vi skal sette opp et lite mottak, forteller Lyder.

– For oss som står på utsiden virker det som at det renner over av nye ideer, nye prosjekter og at dere hele tiden er på utkikk etter noe nytt å begynne med?

– Hehe. Joda, humrer «Svenne» bekreftende, og fastslår: 

– For å holde på med det vi gjør må man like å finne på nye ting og man kan hvert fall ikke være redd for å jobbe.

Og når hovedpersonen selv trives bedre ute på det åpne hav, enn innestengt på et trangt kontor, er man selvsagt også avhengig av flinke folk. Både på vann og på land. 

– De folka som vi jobber med må også brenne og ånde for de små samfunnene, og de må brenne for å skape arbeidsplasser i de samfunnene, sier han.

I fjor bikket Lyders selskaper 200 millioner kroner i omsetning. Morselskapet, Lyder Fisk AS, omsatte i 2019 for over 100 millioner kroner alene. Når halve 2021 er historie har man også passert fjoråret omsetningsmessig, opplyser han. 

– Skal man lykkes må man ut av A4-formatet. Man kan ikke tenke tradisjonell fiskerinæring. Historien viser at tenker man tradisjonelt går det bare nedover med småsamfunnene. Da er plutselig ingenting mulig. Det er det man politisk på man ge måter har vedtatt. Men er man kreativ, tenker nytt, utenfor bobla og annerledes ser man at det er mye som er mulig, fastslår Svein Vegar Lyder.

STYRINGSRETTEN: Kan arbeidsgiver pålegge at ansatte vaksinerer seg? Et aktuelt spørsmål i forbindelse med Covid-19 og de utfordringer som kan oppstå på arbeidsplassen.  Foto: Annie Spratt – Unsplash

Arbeidsgivers styringsrett ble aktuelt på nasjonal skala da koronaviruset slo inn over Norges grenser i fjor og mange av oss ble sendt på hjemmekontor. Men kan arbeidsgiver med styringsretten i hånd kreve at arbeidstaker vaksinerer seg?

Av – Bjørn Arne Johansen

Arbeidsgivers styringsrett avgrenser rammene for hva arbeidsgiver kan og ikke kan gjøre i forhold til sine ansatte. Styringsretten er i svært liten grad regulert via lov og er stort sett utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori.  

I utgangspunktet bestemmer arbeidsgiver alt på en arbeidsplass. Styringsretten er, kort sagt, arbeidsgivers rett til å ansette og si opp ansatte, samt organisere, fordele, lede og kontrollere arbeidsoppgavene.

Begrensninger

Men styringsretten har likevel mange begrensninger. Her kommer blant annet arbeidsmiljøloven, ferieloven og likestillingsloven inn. Også tariff- og arbeidsavtaler begrenser styringsretten.

Arbeidsgiver kan for eksempel ikke tvinge ansatte til å jobbe altfor lange dager, nekte dem å ta ut ferie, ansette, forfremme, si opp eller omplassere noen med bakgrunn i kjønn, religion eller hudfarge.

Likestillingsloven inneholder blant annet et forbud mot innhenting av visse opplysninger ved ansettelse: «En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om graviditet, adopsjon eller planer om å få barn.»

Diskrimineringsloven på sin side konstaterer: «En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om hvordan søkeren stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål.» 

Vaksinekrav?

Men kan arbeidsgiver med styringsretten i hånd kreve at arbeidstaker vaksinerer seg? Og er det oppsigelsesgrunn hvis arbeidstaker nekter? Svarene er ikke krystallklare, men gir en viss pekepinn.

Ifølge Helsedirektoratet kan arbeidsgiver ved ansettelse av helsepersonell spørre om vaksinasjonsstatus hvis det er nødvendig for at arbeidssøker skal kunne yte forsvarlig helsehjelp i stillingen. Arbeidssøker har ikke plikt til å oppgi vaksinasjonsstatus, men uten denne informasjon kan denne være diskvalifisert til stillingen.

Det samme gjelder i løpende ansettelsesforhold. Arbeidsgiver kan spørre, men den ansatte plikter på ingen måte å oppgi denne informasjonen. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider: «Dersom den ansatte ikke ønsker å gi den forespurte informasjonen, bør den ansatte anses som ikke-vaksinert.»

Også HR Norge har drøftet spørsmålet i en artikkel på sine nettsider. De fastslår at arbeidsgiver i utgangspunktet har «vid adgang til selv å definere hva som kan stilles som krav for å utføre arbeidet».

Forsvarlig arbeidsmiljø

Arbeidsgiver har også et krav om at de skal tilby et fullt forsvarlig arbeidsmiljø overfor andre arbeidstakere. For hvilken betydning har det at en eller flere av dine kolleger ikke vaksinerer seg, spør HR Norge og svarer:

«Vurderingene bør blant annet knyttes til sikkerhets- og helsespørsmål i din virksomhet og bransje, hvordan den fysiske arbeidsplassen ser ut, tetthet mellom mennesker og kunders behov og krav. Ansatte med spesielle sikkerhetskrav, hvor sykdom skaper stor skade, vil kunne måtte leve med et slikt krav. 
Det samme gjelder innen helsesektoren, dersom arbeidsgiver ønsker det. Det er også enkelt å se for seg problemstillinger knytte til kundekrav: Leier du ut IT-konsulenter til kunder som krever vaksinerte konsulenter, så er ikke lenger den ikke-vaksinerte salgbar. Det betyr ikke nødvendigvis at du har rett til å stille kravet, men det er mulig.»

Hvis arbeidstaker likevel ikke ønsker  å vaksinere seg, oppstår spørsmålet om gyldig grunn for oppsigelse:

«Vurderingen da er om virksomhetens behov er så tungtveiende at de gir tilstrekkelig saklig grunn til å avslutte et arbeidsforhold. Behovene må da veies opp mot arbeidstakers situasjon og grunner for å avslå.»

Hjemmekontor

Mange av oss har hatt hjemmekontor siden 12. mars i fjor. Der arbeidsgiver kan pålegge hjemmekontor basert på smittevernfaglige anbefalinger og råd fra helsemyndighetene, kan ikke arbeidstaker på sin side kreve hjemmekontor som ordning. Og samtidig, ønsker arbeidsgiver å videreføre en ordning med hjemmekontor når pandemien er over, er ikke det noe denne uten videre kan pålegge arbeidstakeren. Dette er noe man må bli enige om i felleskap.

Arbeidstiden reguleres fortsatt av arbeidsavtalen, eventuelt tariffavtalen, og arbeidstakeren kan ikke selv bestemme når arbeidet skal utføres på hjemmekontoret.

BATTERIBØLGEN: Adm. direktør Eirik Frantzen i Nordkraft og Jacob Stolt-Nielsen i Stolt-Nielsen Holding skal samarbeide om å etablere batterifabrikk i Narvik. Foto: Nordkraft AS

Nordkraft og Stolt-Nielsen Holding er på partnerjakt for etablering i Narvik.

Nordkraft og Stolt-Nielsen Holding inngikk i juni en avtale om partnerskap for å få realisert en gigantisk batterifabrikk i Narvik. I likhet med Freyr i Mo i Rana og Morrow i Arendal er planene å produsere batterier til et marked i sterk vekst.

– For Nordkraft og våre eiere er dette en spennende mulighet til å delta direkte i en ny forretningsmulighet innenfor et marked som vokser raskt. Det gir mange nye grønne arbeidsplasser, økt økonomisk aktivitet i regionen og forhåpentligvis lønnsomhet. I stedet for å eksportere vår grønne energi, ønsker vi å skape arbeidsplasser her hvor ressursene er, sier adm. dir Eirik Frantzen i Nordkraft.

– Innen 2030 skal det bygges veldig mange batterifabrikker bare for å dekke det europeiske elbilmarkedet. Det er gode grunner til at disse bør ligge i Nord-Europa, legger Nordkraft-sjefen til.

Jacob Stolt-Nielsen trekker paralleller til eiendomsmarkedet for å forklare hvorfor valget falt på  Narvik.

– For batteriproduksjon er det  beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet som gjelder. Det handler om logistikk og om å ha nærhet til markedet. Vi har tilgang til tog- og sjøtransport, og til mye ren kraft, store arealer og rikelig med prosessvann. Vi kan krysse av på de fleste viktige innsatsfaktorene, sier han.

Kunnskapsparken Nord (KUPA) vil lage leverandørprogram for å prekvalifisere lokale bedrifter som underleverandører til gigantprosjektet.

Per i dag er KUPA, avdeling Narvik, i forprosjektfasen, hvor de skal avdekke interessen for prosjektet. Får de minst ti interessenter, vil de gå i gang med søknad til et hovedprosjekt; leverandørutviklingsprogram rettet mot E10 Hålogalandsveien.

Det overordnede målet er å skape ringvirkninger i regionen. KUPAs tanke er å dele programmet inn i tre deler:
 

1. Nettverk og samarbeid
   ⦁ Møtebørs og seminar; kobling mot mulige underleverandører/underentreprenører. Bidra til å gi hovedkontraktører oversikt og møtemuligheter med flest mulige underleverandører og vice versa
   ⦁ Fasilitere/bistå til å danne samarbeidskonstellasjoner
   
2. Kompetanseheving
   ⦁ Hvilken kompetanse er det behov for hos underleverandører/underentreprenører – hvordan sikre dette?
   
3. FoU, Innovasjon
   ⦁ Hvordan tilrettelegge for maksimal utnyttelse FoU (Forskning og Utvikling) og innovasjon i tilbudet/kontrakten?
    
   ⦁ Initiativet til programmet er kommet fra NESO, KUPA og Betongklyngen, med støtte fra Innovasjon Norge. I hovedprosjektet er det mulig de får med seg enda flere partnere, melder KUPA. Det fysiske møtet blir mest sannsynlig holdt 8-10.februar 2022 etter avklaring med Statens Vegvesen. I forhold til deres prekvalifiseringsprosess vil dette være et godt tidspunkt. Hvor de skal ha arrangementet, er ennå ikke besluttet.
   
   ⦁ KUPA gjennomførte 21. april informasjonsmøte med interessenter og Statens vegvesen, og fulgte dette opp med å sende ut forespørsel ti potensielle interesserte om å delta i prosjektet.

VEKST GIR UTFORDRINGER: – Bodø/Glimt er i stor utvikling både som bedrift og klubb. Det er hele tiden en balansegang mellom å utvikle seg og ta vare på det man allerede gjør bra, medgir trenerutvikler Stig Johansen.

Stig Johansen (48) ble lei jaget etter poeng. Han vil heller være med å utvikle bedre ledere.

Av – Edd Meby

-Da jeg la opp som fotballspiller ble jeg fort kvitt iveren etter å bli topptrener. Jeg hadde ikke lenger det behovet for å jage trepoengere. Jeg ville heller hjelpe unge spillere, sier lofotingen som spilte i Bodø/Glimt til han var 39 år.

I dag er han trenerutvikler i klubben som tok sitt første seriegull i 2020, og jobben hans går i praksis ut på å trene de som er trenere i klubbens akademi. Da han startet i den jobben 1. januar 2017 var han den første i Norge. Nå er norsk fotball full av trenerutviklere, ikke bare i toppen, men også i breddefotballen. Det kan virke som om norsk fotball har innsett at nøkkelen til bedre landslag og klubblag nødvendigvis ikke er å sette de beste 6-åringene sammen, men å gi dem bedre trenere.

Mål for utvikling
-Jeg jobber med noen fantastiske unge trenere. De er allerede sterke faglig, så jeg er mest opptatt av å utvikle dem som mennesker, slik at de blir gode ledere. Sånn sett er det klart sammenlignbart med det som gjøres i næringslivet.
Rent bortsett fra at de 12 trenerne Stig trener i Bodø/Glimt sannsynligvis får en mye bedre oppfølging enn en mellomleder i en middels stor nordnorsk bedrift.
-Selvsagt følger jeg dem på trening og i kamp, der de får tilbakemelding på hvordan de løser de daglige utfordringene. Jeg følger én og én trener i en uke av gangen. Vi har samtaler og de setter seg sine egne utviklingsmål, og vi diskuterer tema som lederskap eller konfliktløsning. Det vil si; jeg lytter mye mer enn jeg snakker.

Gull og gråstein
Selv om stig ikke er involvert i den daglige driften av klubbens seniorlag, har han god innsikt i hvordan det tenkes og praktiseres. Og 20 år med en karriere som tok ham fra Kabelvåg IL, til Bodø/Glimt, Southampton, Helsingborg og tilbake til Glimt igjen, har gjort at han erfaring med oppturer og nedturer. Gull og gråstein går hånd i hånd, og marginene er ofte mye mindre enn det omgivelsene klarer å få øye på.
Fotballklubben Bodø/Glimt har alltid vært like ustabil som en nordnorsk sommerdag; det eneste du kan være sikker på er at etter sol kommer regn – og i Glimts tilfelle har regnet og nedrykkene vært like forutsigbare som hvert eneste cupgull. Gode spillere har kommet og gått, trenere har hatt suksess og fått sparken i samme sesong, og store inntekter har ikke hindret økonomisk kaos.

Sanerte gjeld
Så sent som i 2010 var det fullstendig krise i klubben.
-Vi greide så vidt å unngå stupet, men klarte å sanere 40 millioner kroner i gjeld. Fra 2011 startet vi et løp der vi la mer vekt på spillerutvikling, der vi etablerte klubbens akademi. Vi hadde gjort mange bomkjøp av spillere. Nå ville vi ha fokus på unge norske spillere. Siden har vi som var her utviklet oss hvert år, og de som er kommet til klubben har tilført sin kompetanse og sin personlighet. Det har gitt oss en god miks. Akkurat som i næringslivet, må vi være omstillingsdyktige.

Balansegang
-Men det er en balansegang mellom å utvikle seg og ta vare på det man allerede gjør bra, enten du driver hermetikkfabrikk eller utvikler toppidrett?
-Ja, og den er vanskelig. Utvikler du deg for raskt, kan du miste noe verdifullt på veien. På den ene siden må du hele tiden ta nye steg. På den andre siden får du ikke svaret før du har prøvd. Vi har for så vidt en planlagt suksess i Glimt, i den forstand at vi som jobber i klubben har sett fremgang hele veien. Jeg så for meg at det ville resultere i at vi skulle etablere oss stabilt høyere opp i toppen og ta et cupgull i ny og ne, men seriegull så jeg faktisk ikke for meg.

Den tøffeste oppgaven
Bodø/Glimt har alltid svinget i prestasjonene, både på og utenfor banen – helt til 2020. Det er første gang i klubbens toppseriehistorie at Glimt klarte å følge opp en god sesong med en tilsvarende. Gullet i fjor var til og med en forbedring fra sølvet i 2019. Plutselig er Bodø/Glimt, som alltid har vært best på offensiven, i forsvarsposisjon. Det er en rolle som er helt ny og krevende.
-Ja, det er jo den tøffeste oppgaven du kan ha. Å forsøke å gjenskape suksess er kanskje enda vanskeligere i idretten enn i næringslivet. Det ligger i fotballens natur å satse for å vinne, men alle som har vært med en stund vet jo at flaks og tilfeldigheter også spiller en rolle.

-VoksesmerterI fjor var det koronapandemi. Mange toppklubber permitterte spillerne. I Glimt gjorde vi ikke det. Alle gikk ned i lønn, vi kuttet kostnader – men vi trente knallhardt. Hvor viktig var det for at vi tok gull? Umulig å si.
-Har gullet endret Glimt?
-Vi vet ikke om vi har gjort det, uten at vi har lagt merke til det. Vi jobber som i fjor, så vil tiden vise hva det holder til. Vi har gått fra 40 til 90 millioner på budsjettet, vi har mange flere ansatte og endrer oss, både som klubb og bedrift. Samtidig skal vi ta vare på verdiene og holdningene som har gitt oss suksess og fremgang. Det er vanskelig. Vi har voksesmerter.

Lagspill
Ledere i næringsliv eller i fotball vil nok kjenne seg igjen i den beskrivelsen, og det er en situasjon der det stilles krav til lederen. De som lykkes oftere enn andre har ofte tenkt lenger enn dagen i dag, samtidig som de evner å være tydelig tilstede her og nå.
-Det var en enorm endring å gå fra å være spiller til å bli leder. Mye større enn jeg trodde. Men for meg handler det alltid om samspillet med andre. Jeg liker å være en del av laget, med forskjellige typer og roller, der du kan slå en pasning i blinde fordi du vet at medspilleren er der. Det tror jeg kan overføres til næringslivet også. Selv om beslutninger til syvende og sist må tas av en leder, får han det lettere om han har valgt et godt lag rundt seg. Et lag som spiller lederen god. Jeg fungerer best på et lag der vi spiller hverandre gode. Så kan jeg heller sette ballen i mål, smiler den gamle toppscorer.

---

STIG JOHANSEN OM:
Talent: Det er veldig mange med talent, men bare noen få skjønner hvordan de skal utnytte det. Og hva som kreves av arbeid.
Krav: Det er et helvete å bli virkelig god i noe. Så god at du får applaus og spiller for 50.000 på tribunene. Du må skape det sjøl og det koster.
Motgang: Den kommer, men du må forberede deg på motgang og øve deg på hvordan du skal møte den. Jeg folder hendene og håper vi ikke taper de tre første kampene i år, men gjør vi det og ligger sist på tabellen, hvor sterke er vi da?
Utvikling: Alt handler om å gjør sitt beste. Hver dag. All utvikling tar tid.
Selvinnsikt: Jeg er heldig som har folk rundt meg som utvikler meg hver dag.
Fremtiden: Jeg kunne jobbet i næringslivet hvis jeg fikk jobbe med å utvikle mennesker.
Mantra: Ikke la din dårlige dag gå ut over andre.
Økonomi: Jeg er glad i tall. Kjøp og salg av aksjer er blitt en liten hobby.
Ros: Trener Trond Sollied sa en gang om meg at «han Stig er en ekstremt god lagspiller». Det er et kompliment jeg virkelig setter pris på.

STIG JOHANSEN CV:
Jobb: Trenerutvikler i Bodø/Glimt
Klubber: Kabelvåg IL, Mjølner, FK Lofoten, Bodø/Glimt, Southampton, Bristol City, Helsingborg.
Landskamper: 3
Mål for Bodø/Glimt: 90
Titler: Seriemester med Helsingborg i 1999.
Toppscorer i Bodø/Glimt: 1995 (19), 1996 (13), 1997 (12), 2004 (6) og 2009 (8)