STYRINGSRETTEN: Kan arbeidsgiver pålegge at ansatte vaksinerer seg? Et aktuelt spørsmål i forbindelse med Covid-19 og de utfordringer som kan oppstå på arbeidsplassen.  Foto: Annie Spratt – Unsplash

Arbeidsgivers styringsrett ble aktuelt på nasjonal skala da koronaviruset slo inn over Norges grenser i fjor og mange av oss ble sendt på hjemmekontor. Men kan arbeidsgiver med styringsretten i hånd kreve at arbeidstaker vaksinerer seg?

Av – Bjørn Arne Johansen

Arbeidsgivers styringsrett avgrenser rammene for hva arbeidsgiver kan og ikke kan gjøre i forhold til sine ansatte. Styringsretten er i svært liten grad regulert via lov og er stort sett utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori.  

I utgangspunktet bestemmer arbeidsgiver alt på en arbeidsplass. Styringsretten er, kort sagt, arbeidsgivers rett til å ansette og si opp ansatte, samt organisere, fordele, lede og kontrollere arbeidsoppgavene.

Begrensninger

Men styringsretten har likevel mange begrensninger. Her kommer blant annet arbeidsmiljøloven, ferieloven og likestillingsloven inn. Også tariff- og arbeidsavtaler begrenser styringsretten.

Arbeidsgiver kan for eksempel ikke tvinge ansatte til å jobbe altfor lange dager, nekte dem å ta ut ferie, ansette, forfremme, si opp eller omplassere noen med bakgrunn i kjønn, religion eller hudfarge.

Likestillingsloven inneholder blant annet et forbud mot innhenting av visse opplysninger ved ansettelse: «En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om graviditet, adopsjon eller planer om å få barn.»

Diskrimineringsloven på sin side konstaterer: «En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om hvordan søkeren stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål.» 

Vaksinekrav?

Men kan arbeidsgiver med styringsretten i hånd kreve at arbeidstaker vaksinerer seg? Og er det oppsigelsesgrunn hvis arbeidstaker nekter? Svarene er ikke krystallklare, men gir en viss pekepinn.

Ifølge Helsedirektoratet kan arbeidsgiver ved ansettelse av helsepersonell spørre om vaksinasjonsstatus hvis det er nødvendig for at arbeidssøker skal kunne yte forsvarlig helsehjelp i stillingen. Arbeidssøker har ikke plikt til å oppgi vaksinasjonsstatus, men uten denne informasjon kan denne være diskvalifisert til stillingen.

Det samme gjelder i løpende ansettelsesforhold. Arbeidsgiver kan spørre, men den ansatte plikter på ingen måte å oppgi denne informasjonen. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider: «Dersom den ansatte ikke ønsker å gi den forespurte informasjonen, bør den ansatte anses som ikke-vaksinert.»

Også HR Norge har drøftet spørsmålet i en artikkel på sine nettsider. De fastslår at arbeidsgiver i utgangspunktet har «vid adgang til selv å definere hva som kan stilles som krav for å utføre arbeidet».

Forsvarlig arbeidsmiljø

Arbeidsgiver har også et krav om at de skal tilby et fullt forsvarlig arbeidsmiljø overfor andre arbeidstakere. For hvilken betydning har det at en eller flere av dine kolleger ikke vaksinerer seg, spør HR Norge og svarer:

«Vurderingene bør blant annet knyttes til sikkerhets- og helsespørsmål i din virksomhet og bransje, hvordan den fysiske arbeidsplassen ser ut, tetthet mellom mennesker og kunders behov og krav. Ansatte med spesielle sikkerhetskrav, hvor sykdom skaper stor skade, vil kunne måtte leve med et slikt krav. 
Det samme gjelder innen helsesektoren, dersom arbeidsgiver ønsker det. Det er også enkelt å se for seg problemstillinger knytte til kundekrav: Leier du ut IT-konsulenter til kunder som krever vaksinerte konsulenter, så er ikke lenger den ikke-vaksinerte salgbar. Det betyr ikke nødvendigvis at du har rett til å stille kravet, men det er mulig.»

Hvis arbeidstaker likevel ikke ønsker  å vaksinere seg, oppstår spørsmålet om gyldig grunn for oppsigelse:

«Vurderingen da er om virksomhetens behov er så tungtveiende at de gir tilstrekkelig saklig grunn til å avslutte et arbeidsforhold. Behovene må da veies opp mot arbeidstakers situasjon og grunner for å avslå.»

Hjemmekontor

Mange av oss har hatt hjemmekontor siden 12. mars i fjor. Der arbeidsgiver kan pålegge hjemmekontor basert på smittevernfaglige anbefalinger og råd fra helsemyndighetene, kan ikke arbeidstaker på sin side kreve hjemmekontor som ordning. Og samtidig, ønsker arbeidsgiver å videreføre en ordning med hjemmekontor når pandemien er over, er ikke det noe denne uten videre kan pålegge arbeidstakeren. Dette er noe man må bli enige om i felleskap.

Arbeidstiden reguleres fortsatt av arbeidsavtalen, eventuelt tariffavtalen, og arbeidstakeren kan ikke selv bestemme når arbeidet skal utføres på hjemmekontoret.

BATTERIBØLGEN: Adm. direktør Eirik Frantzen i Nordkraft og Jacob Stolt-Nielsen i Stolt-Nielsen Holding skal samarbeide om å etablere batterifabrikk i Narvik. Foto: Nordkraft AS

Nordkraft og Stolt-Nielsen Holding er på partnerjakt for etablering i Narvik.

Nordkraft og Stolt-Nielsen Holding inngikk i juni en avtale om partnerskap for å få realisert en gigantisk batterifabrikk i Narvik. I likhet med Freyr i Mo i Rana og Morrow i Arendal er planene å produsere batterier til et marked i sterk vekst.

– For Nordkraft og våre eiere er dette en spennende mulighet til å delta direkte i en ny forretningsmulighet innenfor et marked som vokser raskt. Det gir mange nye grønne arbeidsplasser, økt økonomisk aktivitet i regionen og forhåpentligvis lønnsomhet. I stedet for å eksportere vår grønne energi, ønsker vi å skape arbeidsplasser her hvor ressursene er, sier adm. dir Eirik Frantzen i Nordkraft.

– Innen 2030 skal det bygges veldig mange batterifabrikker bare for å dekke det europeiske elbilmarkedet. Det er gode grunner til at disse bør ligge i Nord-Europa, legger Nordkraft-sjefen til.

Jacob Stolt-Nielsen trekker paralleller til eiendomsmarkedet for å forklare hvorfor valget falt på  Narvik.

– For batteriproduksjon er det  beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet som gjelder. Det handler om logistikk og om å ha nærhet til markedet. Vi har tilgang til tog- og sjøtransport, og til mye ren kraft, store arealer og rikelig med prosessvann. Vi kan krysse av på de fleste viktige innsatsfaktorene, sier han.

Kunnskapsparken Nord (KUPA) vil lage leverandørprogram for å prekvalifisere lokale bedrifter som underleverandører til gigantprosjektet.

Per i dag er KUPA, avdeling Narvik, i forprosjektfasen, hvor de skal avdekke interessen for prosjektet. Får de minst ti interessenter, vil de gå i gang med søknad til et hovedprosjekt; leverandørutviklingsprogram rettet mot E10 Hålogalandsveien.

Det overordnede målet er å skape ringvirkninger i regionen. KUPAs tanke er å dele programmet inn i tre deler:
 

1. Nettverk og samarbeid
   ⦁ Møtebørs og seminar; kobling mot mulige underleverandører/underentreprenører. Bidra til å gi hovedkontraktører oversikt og møtemuligheter med flest mulige underleverandører og vice versa
   ⦁ Fasilitere/bistå til å danne samarbeidskonstellasjoner
   
2. Kompetanseheving
   ⦁ Hvilken kompetanse er det behov for hos underleverandører/underentreprenører – hvordan sikre dette?
   
3. FoU, Innovasjon
   ⦁ Hvordan tilrettelegge for maksimal utnyttelse FoU (Forskning og Utvikling) og innovasjon i tilbudet/kontrakten?
    
   ⦁ Initiativet til programmet er kommet fra NESO, KUPA og Betongklyngen, med støtte fra Innovasjon Norge. I hovedprosjektet er det mulig de får med seg enda flere partnere, melder KUPA. Det fysiske møtet blir mest sannsynlig holdt 8-10.februar 2022 etter avklaring med Statens Vegvesen. I forhold til deres prekvalifiseringsprosess vil dette være et godt tidspunkt. Hvor de skal ha arrangementet, er ennå ikke besluttet.
   
   ⦁ KUPA gjennomførte 21. april informasjonsmøte med interessenter og Statens vegvesen, og fulgte dette opp med å sende ut forespørsel ti potensielle interesserte om å delta i prosjektet.

VEKST GIR UTFORDRINGER: – Bodø/Glimt er i stor utvikling både som bedrift og klubb. Det er hele tiden en balansegang mellom å utvikle seg og ta vare på det man allerede gjør bra, medgir trenerutvikler Stig Johansen.

Stig Johansen (48) ble lei jaget etter poeng. Han vil heller være med å utvikle bedre ledere.

Av – Edd Meby

-Da jeg la opp som fotballspiller ble jeg fort kvitt iveren etter å bli topptrener. Jeg hadde ikke lenger det behovet for å jage trepoengere. Jeg ville heller hjelpe unge spillere, sier lofotingen som spilte i Bodø/Glimt til han var 39 år.

I dag er han trenerutvikler i klubben som tok sitt første seriegull i 2020, og jobben hans går i praksis ut på å trene de som er trenere i klubbens akademi. Da han startet i den jobben 1. januar 2017 var han den første i Norge. Nå er norsk fotball full av trenerutviklere, ikke bare i toppen, men også i breddefotballen. Det kan virke som om norsk fotball har innsett at nøkkelen til bedre landslag og klubblag nødvendigvis ikke er å sette de beste 6-åringene sammen, men å gi dem bedre trenere.

Mål for utvikling
-Jeg jobber med noen fantastiske unge trenere. De er allerede sterke faglig, så jeg er mest opptatt av å utvikle dem som mennesker, slik at de blir gode ledere. Sånn sett er det klart sammenlignbart med det som gjøres i næringslivet.
Rent bortsett fra at de 12 trenerne Stig trener i Bodø/Glimt sannsynligvis får en mye bedre oppfølging enn en mellomleder i en middels stor nordnorsk bedrift.
-Selvsagt følger jeg dem på trening og i kamp, der de får tilbakemelding på hvordan de løser de daglige utfordringene. Jeg følger én og én trener i en uke av gangen. Vi har samtaler og de setter seg sine egne utviklingsmål, og vi diskuterer tema som lederskap eller konfliktløsning. Det vil si; jeg lytter mye mer enn jeg snakker.

Gull og gråstein
Selv om stig ikke er involvert i den daglige driften av klubbens seniorlag, har han god innsikt i hvordan det tenkes og praktiseres. Og 20 år med en karriere som tok ham fra Kabelvåg IL, til Bodø/Glimt, Southampton, Helsingborg og tilbake til Glimt igjen, har gjort at han erfaring med oppturer og nedturer. Gull og gråstein går hånd i hånd, og marginene er ofte mye mindre enn det omgivelsene klarer å få øye på.
Fotballklubben Bodø/Glimt har alltid vært like ustabil som en nordnorsk sommerdag; det eneste du kan være sikker på er at etter sol kommer regn – og i Glimts tilfelle har regnet og nedrykkene vært like forutsigbare som hvert eneste cupgull. Gode spillere har kommet og gått, trenere har hatt suksess og fått sparken i samme sesong, og store inntekter har ikke hindret økonomisk kaos.

Sanerte gjeld
Så sent som i 2010 var det fullstendig krise i klubben.
-Vi greide så vidt å unngå stupet, men klarte å sanere 40 millioner kroner i gjeld. Fra 2011 startet vi et løp der vi la mer vekt på spillerutvikling, der vi etablerte klubbens akademi. Vi hadde gjort mange bomkjøp av spillere. Nå ville vi ha fokus på unge norske spillere. Siden har vi som var her utviklet oss hvert år, og de som er kommet til klubben har tilført sin kompetanse og sin personlighet. Det har gitt oss en god miks. Akkurat som i næringslivet, må vi være omstillingsdyktige.

Balansegang
-Men det er en balansegang mellom å utvikle seg og ta vare på det man allerede gjør bra, enten du driver hermetikkfabrikk eller utvikler toppidrett?
-Ja, og den er vanskelig. Utvikler du deg for raskt, kan du miste noe verdifullt på veien. På den ene siden må du hele tiden ta nye steg. På den andre siden får du ikke svaret før du har prøvd. Vi har for så vidt en planlagt suksess i Glimt, i den forstand at vi som jobber i klubben har sett fremgang hele veien. Jeg så for meg at det ville resultere i at vi skulle etablere oss stabilt høyere opp i toppen og ta et cupgull i ny og ne, men seriegull så jeg faktisk ikke for meg.

Den tøffeste oppgaven
Bodø/Glimt har alltid svinget i prestasjonene, både på og utenfor banen – helt til 2020. Det er første gang i klubbens toppseriehistorie at Glimt klarte å følge opp en god sesong med en tilsvarende. Gullet i fjor var til og med en forbedring fra sølvet i 2019. Plutselig er Bodø/Glimt, som alltid har vært best på offensiven, i forsvarsposisjon. Det er en rolle som er helt ny og krevende.
-Ja, det er jo den tøffeste oppgaven du kan ha. Å forsøke å gjenskape suksess er kanskje enda vanskeligere i idretten enn i næringslivet. Det ligger i fotballens natur å satse for å vinne, men alle som har vært med en stund vet jo at flaks og tilfeldigheter også spiller en rolle.

-VoksesmerterI fjor var det koronapandemi. Mange toppklubber permitterte spillerne. I Glimt gjorde vi ikke det. Alle gikk ned i lønn, vi kuttet kostnader – men vi trente knallhardt. Hvor viktig var det for at vi tok gull? Umulig å si.
-Har gullet endret Glimt?
-Vi vet ikke om vi har gjort det, uten at vi har lagt merke til det. Vi jobber som i fjor, så vil tiden vise hva det holder til. Vi har gått fra 40 til 90 millioner på budsjettet, vi har mange flere ansatte og endrer oss, både som klubb og bedrift. Samtidig skal vi ta vare på verdiene og holdningene som har gitt oss suksess og fremgang. Det er vanskelig. Vi har voksesmerter.

Lagspill
Ledere i næringsliv eller i fotball vil nok kjenne seg igjen i den beskrivelsen, og det er en situasjon der det stilles krav til lederen. De som lykkes oftere enn andre har ofte tenkt lenger enn dagen i dag, samtidig som de evner å være tydelig tilstede her og nå.
-Det var en enorm endring å gå fra å være spiller til å bli leder. Mye større enn jeg trodde. Men for meg handler det alltid om samspillet med andre. Jeg liker å være en del av laget, med forskjellige typer og roller, der du kan slå en pasning i blinde fordi du vet at medspilleren er der. Det tror jeg kan overføres til næringslivet også. Selv om beslutninger til syvende og sist må tas av en leder, får han det lettere om han har valgt et godt lag rundt seg. Et lag som spiller lederen god. Jeg fungerer best på et lag der vi spiller hverandre gode. Så kan jeg heller sette ballen i mål, smiler den gamle toppscorer.

---

STIG JOHANSEN OM:
Talent: Det er veldig mange med talent, men bare noen få skjønner hvordan de skal utnytte det. Og hva som kreves av arbeid.
Krav: Det er et helvete å bli virkelig god i noe. Så god at du får applaus og spiller for 50.000 på tribunene. Du må skape det sjøl og det koster.
Motgang: Den kommer, men du må forberede deg på motgang og øve deg på hvordan du skal møte den. Jeg folder hendene og håper vi ikke taper de tre første kampene i år, men gjør vi det og ligger sist på tabellen, hvor sterke er vi da?
Utvikling: Alt handler om å gjør sitt beste. Hver dag. All utvikling tar tid.
Selvinnsikt: Jeg er heldig som har folk rundt meg som utvikler meg hver dag.
Fremtiden: Jeg kunne jobbet i næringslivet hvis jeg fikk jobbe med å utvikle mennesker.
Mantra: Ikke la din dårlige dag gå ut over andre.
Økonomi: Jeg er glad i tall. Kjøp og salg av aksjer er blitt en liten hobby.
Ros: Trener Trond Sollied sa en gang om meg at «han Stig er en ekstremt god lagspiller». Det er et kompliment jeg virkelig setter pris på.

STIG JOHANSEN CV:
Jobb: Trenerutvikler i Bodø/Glimt
Klubber: Kabelvåg IL, Mjølner, FK Lofoten, Bodø/Glimt, Southampton, Bristol City, Helsingborg.
Landskamper: 3
Mål for Bodø/Glimt: 90
Titler: Seriemester med Helsingborg i 1999.
Toppscorer i Bodø/Glimt: 1995 (19), 1996 (13), 1997 (12), 2004 (6) og 2009 (8)

Partnerne i verdens nordligste offshoreutbygging, Wisting-feltet i Barentshavet, tar investeringsbeslutningen allerede neste år.

Av – Bjørn Tore Bjørsvik

Wisting ble funnet på 400 meters havdyp, 185 kilometer fra Bjørnøya, allerede i 2013. To avgrensingsbrønner senere har Wisting Central-funnet fått selskap av Hanssen-funnet, og samlede ressurser i feltet anslås til 79,7 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.).

Det var med østerrikske OMV som operatør at den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson boret funnbrønnen 7324/8-1 på Lopparyggen. Etter suksessen med avgrensingsbrønnene i 2016 og 2017, har OMV i 2019 signert avtale med Equinor, om at sistnevnte skal være operatør under utviklings- og utbyggingsfasen.

Nå har Equinor som utbyggingsoperatør for Wisting, på vegne av rettighetshavere OMV Norge, Equinor Energy, Idemitsu Petroleum Norge, Lundin Energy Norway og Petoro, lansert og sendt ut på høring utredningsprogrammet (Forslag til Konsekvensutredning – KU). Dette skal blant annet danne grunnlag for de endelige godkjenninger av plan for utbygging og drift (PUD) i 2023 av Stortinget.

Følgende tidsplan er planlagt:
Valg av konsept er planlagt i 2.kvartal 2021.
Beslutning om videreføring er planlagt i løpet av 2021.
Investeringsbeslutning og innsendelse av plan for utbygging og drift er planlagt i løpet av 2022.Endelig Stortingsbehandling og godkjenning i 2023.

Omlasting på felt
Wisting ligger som nevnt på Lopparyggen i Barentshavet, 185 km fra Bjørnøya og ca. 310 km fra fastlandsnorge, på rundt 73 grader nord. Havområdet er karakterisert av lave vintertemperaturer, månedslang polarnatt midtvinters og sol hele døgnet fra mai til august.

Strøm- og bølgeforhold er ikke mer krevende enn i Nordsjøen, men mørket og klimaet med lave temperaturer og polare lavtrykk, stiller høye krav til overflateinstallasjonen som velges.

Operatøren har allerede besluttet at de vil ta utgangspunkt i et konsept hvor 37 havbunnsbrønner kobles tilbake til en FPSO (Floating Production, Storage and Offloading Vessel); et flytende produksjon-, lager- og omlastingsfartøy.

Oljen fra feltet vil bli lastet til skip på feltet, og transportert derfra til markedet. Ifølge Equinor har omlasting av olje i Finnmark som en del av transportløsningen vært vurdert. Utredningene viser at en omlasting av olje i Finnmark ikke er samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsom. Det er derfor ikke planlagt å utrede dette nærmere i tilknytting til KU.

Går for «bøtte»
Videre har man bestemt seg for å gå for en sirkulær flytende installasjon (en «flyter»). Overfor fagmedia har Equinor uttalt at valget skyldes mulighetene for elektrifisering, at man slipper en komplisert dreieskive som på Johan Castberg, at man kan bruke mindre stål, og sist, men ikke minst; den er svært stabil i røff sjø og dårlig vær. På illustrasjonen på høringsdokumentet, har Equinor brukt en sirkulær FPSO fra norske Sevan, samme design som ble brukt av Eni på Goliat-feltet.

Equinor har allerede tildelt studiekontrakter til en rekke selskaper som skal hjelpe dem med å få klart et solid konsept:
Til selve FPSOen skal Aker Solutions, KBR Ltd., Sevan SSP og Aibel bidra
På SURF-delen (Subsea, produksjon og prosesseringsutstyr, kontrollkabel, stigerør, brønnstrømsrør og gass eksportrør) skal Aker Solutions, TechnipFMC, OneSubsea Processing, IKM Ocean Design, og Kongsberg Maritime bidra.

---

Snøhvit og landstrøm vurderes

Ressursene i Wisting består hovedsaklig av olje, men med noe assosiert gass. En havbunnsplassert separator er planlagt for å skille gass fra væske. Eksport av gass planlegges til Snøhvit for injeksjon eller eksport til Hammerfest LNG på Melkøya.

Man skal også utrede elektrifisering av feltet med strøm fra land. Det blir i så fall den lengste landstrømskabelen i verden. Utredningen vil avgjøre om dette er bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt, og om det finnes tilstrekkelig kraftoverskudd i regionen til å gjennomføre tiltaket.

Prislapp fra 50 – 75 milliarder

Equinor har naturlig nok ikke gått ut med en prislapp for utbyggingen av Wisting ennå.

Men det er kjent at Johan Castberg -utbyggingen litt lengre sør i Barentshavet, bygges ut med en break -even pris på USD 35 per fat. Leverandørnettverket i nord, Petro Arctic, antyder derfor en utbyggingskostnad på mellom 50 og 75 milliarder kroner, hvilket gjør det til det største industriprosjektet i Europa for tiden.

Kontrakten for skrog ender sannsynligvis opp i et lavkostland, men store, norske aktører som Aker Solutions og Aibel m.fl. vil kunne konkurrere på design, totalkontrakter for produksjonsmoduler, subseautstyr etc., og da drypper det fort noen underleveranser på norsk og nordnorsk industri.

Utbygging og drift av Wisting-feltet vil skape positive samfunnsvirkninger både lokalt, regionalt og nasjonalt. Inntektene til den norske stat vil øke gjennom skatter og avgifter og prosjektet vil bidra til økt aktivitet i leverandørindustrien i Norge. Vi har en lang produksjonshorisont og det er viktig at feltet produseres med et så lavt karbonavtrykk som mulig, sier Einar Erfjord, Equinors prosjektdirektør for Wisting til Petro Arctic.

Bildetekst: OMLASTING PÅ FELT: Equinor har allerede besluttet at de vil ta utgangspunkt i et konsept hvor 37 havbunnsbrønner kobles til en FPSO (Floating Production, Storage and Offloading Vessel) (Illustrasjon: Equinor)

Les siste utgave av Nordnorsk Rapport her…

Vestvågøy kommune er på offensiven for å tilby ladestrøm i sine havner. Målgruppen er både elektrifiserte fiskebåter og landtransport for fiskeindustrien.

Av – Edd Meby

EU krever et grønt skifte.
Den norske regjeringen setter seg hårete klimamål.
Miljøorganisasjonene er utålmodige.
Norske fiskere er i ferd med å endre holdninger.

Fremtiden er en stadig mer «elektrisk» fiskeflåte, og nordnorske kystkommuner vet at de må legge forholdene til rette med både landstrøm og ladestrøm om de vil bidra grønt og ha konkurransedyktige havner. Konkurranse er også en faktor for lokal fiskeindustri, som tranporterer og selger sine varer i et marked med stadig strengere miljøfokus.

Vil være frempå
En av disse kommunene er Vestvågøy i Lofoten, som nå har fått et tilskudd på inntil 500.000 kroner fra Enova.
Pengene skal vi bruke til kartlegging og mer kunnskap. Vi vil ikke være sist i køen, sier havnesjef Kjell Jakobsen i Vestvågøy kommune på spørsmål om hvordan havnene i kommunen kan sørge for at fremtidens båter kan fylle strøm i stedet for, eller i tillegg til, vanlig drivstoff.
Vi er en stor fiskerikommune og både for oss og fiskerinæringen er det viktig å være frempå, mener han.

Rapport til høsten
Kommunen bidrar selv aktivt i kartleggingen, og har i tillegg leid inn konsulentfirmaet Asplan Viak til å utrede og lage en rapport som skal legges frem i oktober 2021.
Vestvågøy kommune er ganske fremoverlent og har for eksempel allerede et tilbud om landstrøm for fiskerne i flere av sine havner, der fiskerne kjøper tjenestene via en egen app, forteller John Ingar Jenssen i Asplan Viak.
Jenssen mener å se en holdningsendring i fiskerinæringen. Oppdrettsnæringen er allerede godt i gang med sine faste anlegg og skal investere i elektrifiserte båter. Større båter innen fiskeri investerer nå i hybridløsninger og nå er det klarere signaler om at også den minste kystflåten tenker grønt.

Grønne signaler
Signalene fra samfunnet er i det hele tatt grønnere enn noen gang. Det viser spørreundersøkelsen som er gjort i forbindelse med prosjektet i Vestvågøy. Det var en åpen undersøkelse på kommunens nettside der fiskere, oppdrettere, transportører og private kunne svare på spørsmål om forventninger og behov for ladestrøm og landstrøm.
De foreløpige tallene viser at mellom 30%-40% av de 78 som svarte, ga uttrykk for at deres neste investering ville være elektrisk eller hybrid.
Dette er høye tall for næringer som fiskeri og oppdrett, som tradisjonelt har vært noe skeptisk i forhold til det grønne skiftet, sier Jenssen.

Viktige havner
I Vestvågøy er havneporteføljen sammensatt, fra rendyrkede fiskerihavner på Eggum og Tangstad, til Stamsund med gods og fiskeri, verkstedindustri på Ballstad og cruiseanløp på Leknes. Infrastrukturen varierer fra havn til havn og behovet for ladestrøm vil også være forskjellig. Derfor vil rapporten fra Asplan Viak være viktig når politikerne i Vestvågøy skal ta stilling til de investeringene som må gjøres.
Vår rapport vil komme med estimert prislapp på anlegg i hver enkelt havn, og når beslutningene skal tas vil nok argumenter som økonomi, samfunnsnytte og bærekraft bli lagt vekt på, sier Jenssen.

Oppdrag for lokale bedrifter
Spørreundersøkelsen viser at man i fremtiden kan se for seg anlegg der både sjarken, traileren og privatbilisten kan få ladestrøm, samtidig som man kan fylle ferskvann og bruke et kildesortert avfallsanlegg. En komplett miljøpakke, med andre ord.
Uansett hvilken vei Vestvågøy kommune velger å ta, vil investeringene i ladestrøm fort løpe opp i flere titalls millioner kroner, noe som også åpner for oppdrag for lokalt næringsliv. Havnesjefen i Vestvågøy ønsker ikke å sette en dato for det første ferdigstilte ladeanlegget.
-Tre år eller ti år?
– Ti år høres for mye ut, sier Kjell Jakobsen.

---

FAKTA

ENOVA har i alt gitt støtte til 29 prosjekter i 2020 og 2021. Nordnorske søkere som har fått tilskudd:

Skjervøy kommune: 500.000 til forprosjekt landstrøm Skjervøy Havn. Forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading.

Nordkraft AS Narvik: 500.000 i forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm til havneopphold og lading i Narvik Havn. Forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading.

Plug Holding AS Hadsel: 500.000 til landstrøm for godsskip og andre fartøy i Stokmarknes. Forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading.

Troms Kraft AS: 500.000 til forprosjekt for å etablere land og ladeinfrastruktur i Tromsø Havn. Forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading.

Svolvær/Sortland/Harstad: 499.500 til landstrøm/ladestrøm til kystruta i Sortland, Svolvær og Harstad havner. Forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading.

Mo i Rana havn KF: 500.000 til søknad om forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm til havneopphold og lading Mo i Rana. Forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading.

Helgeland Havn IKS: 444.000 til forprosjekt landstrøm Horvnes Logistikksenter. Forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading.

Kirkenes Havn Sør-Varanger KF: 241.500 til forprosjekt landstrøm/ladestrøm Kirkenes Havn. Forprosjektstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading.
Kilde: Enova

Bildetekst: CRUISETRAFIKK: Leknes havn tar også imot cruisebåter. Foto: Vestvågøy kommune

Les siste utgave av Nordnorsk Rapport her…

– Ressursene på sokkelen i nord er udiskutable. Samtidig står landsdelen i sentrum for et globalt energiskifte, med store prosjekter innen fornybar energi.

Av – Jonas Ellingsen

– Det gir enormt store muligheter for verdiskapning i nord, sier leder i Petro Arctic, Kjell Giæver. Han peker på at landsdelen er i en unik stilling med tanke på alle prosjektene for fornybar energi og energiomstilling som nå er på gang:

Energy Transition
– Hydrogenproduksjon, elektrifisering, batterifabrikker og vindkraft. Akkurat nå er Nord-Norge en av regionene der det skjer mest i hele verden på dette området: Vi kan kalle det energiomstilling eller Energy Transition, sier Giæver.

Og legger til at dette kommer i tillegg til de store prosjektene på nordnorsk sokkel, der utbygging av Wisting-feltet i Barentshavet til minimum 50 milliarder kroner er det største industriprosjeket i Europa. Konseptvalget for feltet gjøres i andre kvartal og en investeringbeslutning tas allerede neste år. (Se egen sak på s 10)kjer nå

Skjer nå
Dette er ikke investeringer som ligger langt frem i tid, de står rett foran oss. Samtlige prosjekt skal eller kan realiseres de neste 10 år. Det gir en enorm oppside for oss i nord, poengterer Giæver.

Blant de største prosjektene innen olje og gass som står for tur, lister han opp følgende:

• Wistingfeltet – 50 milliarder
• Johan Castberg (påbegynt) – 50 milliarder
• Ubygging av Albatross (tilleggsfelt til Snøhvit) – 3-5 milliarder
• Utbygging av Asterix-feltet (Norskehavet) – 3-5 milliarder
• Snøhvit – elektrifisering og forsterket fabrikk (ikke 100 % avgjort) – 5-10 milliarder.

Prosjekter innen fornybar energi og energiomstilling:

Batteriproduksjon:

• Batterifabrikk i Mo i Rana (Freyr) – 20 milliarder)
• Batterifabrikk (Initiativ fra Equinor, Panasonic og Hydro. (Lokalitet ikke valgt ennå)

Hydrogenproduksjon :

• Berlevåg (pilotproduksjon snart i gang)
• Hammerfest
• Narvik (Teco 2030 ASA, se side 41)
• Salten

Havvind

• Træna Vest (ikke avklart)
  
  – Alt dette er nært forestående prosjekter. Noen er allerede under utbygging, andre er under utredningen eller planlegging. Raskt summert utgjør de 150 milliarder eller mer i investeringer. Så kommer driftsfasen. Vi har all grunn til å være optimister med tanke på ringvirkninger og arbeidsplasser i Nord-Norge, sier Giæver.

Lokalt utbytte
Petro Arctic har i snart 25 år jobbet for ringvirkninger i nord fra olje og gassutvinningen.

– For oss står lokalt utbytte og verdiskaping sentralt, sier Kjell Giæver, og gjentar spørsmålene som hele tiden har ligget til grunn for arbeidet: – Hvordan kan vi få størst mulige ringvirkninger av disse prosjektene, hvordan kan næringslivet få oppdrag? Hvordan kan de ulike samfunn ta del i ringvirkingene – og hvordan får vi flere til å flytte opp til vår flotte landsdel?

Ikke motsetninger
Direktøren mener at petroleum, fornybar energi samt lagring og konvertering av energi (hydrogenproduksjon) ikke er konkurrenter, men det motsatte. – De utfyller hverandre, sier Giæver, som også leder styringsgruppen for den nye energiklyngen Energi i Nord. Klyngen med 35 medlemsbedrifter, inkludert organisasjoner og aktører fra offentlig sektor, ønsker å ta en aktiv rolle i de mulighetene som ligger i det nye energiskiftet.

– Mer enn de tre H’ene

I hele Nord-Norge finnes eksempel på bedrifter som har landet gode avtaler med oljeselskapene.

De tre H’ene; Helgeland, Harstad og Hammerfest har blitt robuste leverandør- clustere. Alt tyder på at den trenden fortsetter, sier Giæver.
Han påpeker samtidig at ringvirkningene fra petroleum i nord har betydning utover de tre byene: – Vi har mange spennende bedrifter som har grepet tak i mulighetene. Et godt eksempel er kabel-produsenten Nexans I Rognan med 250 ansatte, som har hatt store leveranser til petroleumsindustrien, IT- bedriften FDVhuset på Sortland i Vesterålen leverer systemer for renhold, vedlikehold og oppfølging av tekniske systemer på Equinors offshore-installasjoner. Ta Kraemer Maritime i Tromsø, som leverer lokalprodusert mat til hele norsk sokkel. Mulighetene er der, sier Petro Arctic-direktøren, som ser et nytt og spennende mulighetsvinu med Johan Castberg

3D-print
Når Equinor starter driften ved Johan Castberg-feltet i Barentshavet, er målet å ha kuttet inntil 25 prosent av det fysiske utstyrslageret til feltet. 3D-printet materiale spiller en viktig rolle når reservedeler skal produseres ved behovet, og ideelt sett bør delene være så kortreiste som mulig. Nå ønsker selskapet at leverandører i nord blir med på å utvikle fremtidens løsninger.
-3D print går nå fra å være en hobby på gutterommet til å bli et egen leverandørindustri. Her er det store muligheter for bedrifter i landsdelen, som vil utvikle kompetanse og satse i et spennende og fremtidsrettet segment, avslutter Kjell Giæver.

---

Nordnorsk verdiskaping i milliardklassen

Nettverket Petro Arctic har i årevis, og med suksess, jobbet for at kontraktene som tildeles i forbindelse med store utbygginger, utformes slik at også mindre, nordnorske bedrifter har en reell mulighet til å få en bit av kaka.

Dette kan typisk være:
⦁ Vare- og tjenesteleveranser ved utbygging og drift for nasjonalt, regionalt og lokalt næringsliv
⦁ Sysselsettingsvirkninger på regionalt og lokalt nivå
⦁ Lokalisering av helikopter- og forsyningsbase samt landbasert driftsorganisasjon
⦁ Aktiviteter for å fremme ringvirkninger
⦁ Tilgang og bruk av infrastruktur

På Johan Castberg-utbyggingen ble resultatet av denne strategien ekstra tydelig, med en nordnorsk verdiskaping på minst 2 milliarder kroner i utbyggingsfasen, ifølge Petro Arctic. Verdiskapingen kommer i hovedsak innenfor industri på Helgeland, Harstad, Hammerfest og Salten, samt gjennom Equinor sine egne ansatte i Harstad. En stor del av utbyggingen på Johan Castberg foregår under vann, det betyr mye båt, rigg og logistikk aktivitet som gir basen i Hammerfest store oppdrag over mange år.

Ifølge konsekvensutredningen for Johan Castberg, forventes andelen til Nord-Norge fra Johan Castberg å bli ca 6, 7 % av den totale nasjonal verdiskapingen i utbyggingsfasen. Utbyggingen koster ca 51 milliarder, mens det forventes at totalkostnaden for utbygging og drift blir mellom 95 og 100 milliarder over 30 år. Konsekvensutredningen sier videre at 40 prosent av kostnadene i driftsfase, altså rundt 20 milliarder, vil ende opp i Nord-Norge.

DET blir den nye standarden som Wisting vil bli målt på i forhold til ringvirkninger i nord.

Bildetekst: RINGVIRKNINGER: Ifølge prognosene vil Johan Castberg tilføre Nord-Norge en verdiskapning på to milliarder i utbyggingsfasen og 20 milliarder i perioden med drift. Foto: Equinor

Les siste utgave av Nordnorsk Rapport her…