Samlet årlig besparelse blir på vel 4 milliarder kroner for Melkøya-eierne. Det er derfor ikke merkelig at Equinor kjemper så hardt de bare kan for elektrifisering. Foto: Helge Hansen / © Equinor.

Store verdier står på spill. I debatten om elektrifisering av Melkøya er det et spørsmål om en skal bruke strømressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål, lokale mål i Hammerfest eller om de samme ressursene skal brukes til industriutvikling i hele Nord-Norge. Det er ikke mulig å tilfredsstille alle. Det har lokale politikere oppdaget.

Av Knut Ørjasæter

Kjempefest for Hammerfest
I Hammerfest er det sterke krefter som arbeider for elektrifisering av Melkøya. Mellom 13 og 14 milliarder kroner skal investeres dersom Equinor får gjennomslag for elektrifiseringsplanene. Mye vil bli brukt lokalt, anslagsvis 4 milliarder kroner. Det vil bety store ringvirkninger, mer jobb og økonomiske oppgangstider for alle i Hammerfest. Det bor i overkant av 10.000 mennesker i kommunen. Dette betyr at nær 400.000 kroner skal kjøpes lokalt i investeringsperioden per innbygger i kommunen.

For Equinor og partnerne i Snøhvit/Melkøya anleggene er det store penger å spare og en kraftig bedring av selskapets klimaregnskap. Investeringen på mellom 13 og 14 milliarder kroner vil bli nedbetalt på litt over 3 år.

For sentrale politikere vil elektrifisering bety at klimamål Norge har forpliktet seg til lettere kan oppnås. Norges årlige CO2-utslipp er på 49 millioner tonn, og dette skal ned til 23 millioner tonn i 2030. Elektrifisering av Melkøya vil bidra til å redusere norske totale utslipp med vel to prosent. Det gjør det enkelt for sentrale politikere å ta beslutninger som gir rask effekt. I etterkant av at Equinor leverte rettighetshavernes plan for elektrifisering av Melkøya, like før siste årsskifte, uttalte olje- og energiminister Terje Aasland følgende:

– Rettighetshaverne har også besluttet en omlegging av energiforsyningen på Melkøya fra dagens drift med gassturbiner til drift med kraft fra nettet. Konsesjonsbehandlingen av nødvendige nettforsterkninger for å gjennomføre prosjektet pågår. Omleggingen av kraftforsyningen vil redusere CO2-utslippene fra Melkøya med rundt 850 000 tonn årlig. Dette er et svært viktig tiltak for å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon.

Ikke overraskende får han støtte fra ordfører Terje Wikstrøm (Ap) i Hammerfest.

-At vi skal si nei til planene på Melkøya som kan forlenge levetiden for hele anlegget, er i mitt hode ganske oppsiktsvekkende, uttalte ordføreren i slutten av januar i år til nettavisen E24.

Trussel for nordnorsk næringsutvikling
To problemer oppstår som opprører mange i Nord-Norge. Skal Melkøya elektrifiseres forsvinner det meste av overskuddskraften som Nord-Norge har i dag. Det reiser spørsmål om en aktør skal kunne karre til seg det meste av overskuddskraft tilgjengelig eller om dette er noe som bør fordeles etter andre kriterier. Det ligger mange prosjekter på bordet som krever mer miljøvennlig kraft fremover.

Dernest setter elektrifisering av Melkøya sterke begrensninger i hvem, hvor, og hvor mye kraft andre skal få. Ikke på grunn av hvor mye kraft som er tilgjengelig. Men hvem skal få eller ha kraftkabler som er i stand til å transportere kraften til de som trenger mer kraft.

Statnett har etter at Equinor leverte sin elektrifiseringsplan satt foten ned for alle som ønsker tilknytning i kraftnettet med en kapasitet på 1 MW eller mer. Bare i januar har Statnett sagt nei til sammenlagt over 40 søknader til alle nettselskapene nord for Ofoten for tilknytning på strømnettet. Statnett sitt nei betyr blant annet nei til nye oppdrettsanlegg og ny industri langs hele kysten. Det ikke er ledig kapasitet i strømnettet. De får ikke tilgang til mer elektrisk kraft. Det kan ikke kan gis ja til tilknytning før det produseres mer kraft, og nettet blir forsterket. Elektrifiseringen av Melkøya skal gjennomføres ved at Statnett bygger en 420 KV kraftlinje fra Skaidi og videre til Hammerfest-området. Det gir liten plass til andre tilknytningsprosjekter.

-Hvis avslaget blir stående, betyr det at vi ikke får elektrifisert fabrikken slik vi har planlagt. Det betyr at vi ikke når våre egne mål om de-karbonisering, uttalte administrerende direktør Håvard Jørgensen i fiskefor-produsenten BioMar til NRK i februar i år.

En rekke ordførere, også de fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er bekymret for at en stor aktør stikker av med både det meste av kraftoverskudd og det som skal bygges av ny kapasitet i Nord-Norge. Bare ikke ordføreren i Hammerfest. Fylkespartiet til Arbeiderpartiet kom med et krav om en 420 KV-linje til Varangerbotn før de vil akseptere elektrifisering av Melkøya. Videre kom årsmøtet med følgende uttalelse:

– «Behandling av konsesjonssøknader og utbygging av nettkapasitet i Finnmark og inn til Finnmark må skje parallelt, og med prioritering av økt kapasitet til Øst-Finnmark. Det er behov for mer effektiv konsesjonsbehandling, samtidig som hensyn til natur og samenes urfolksrettigheter ivaretas».

Også Høyre er bekymret for utviklingen der Melkøya elektrifiseres på bekostning av kraftbehov og tilknytning for annet nordnorsk næringsliv.

Høyres Bård Ludvig Thorheim har sendt et spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), der han spør om statsråden snarest vil «identifisere nye kraftprosjekter i Nord-Norge som kan konsesjonsbehandles i et eget hurtigspor og realiseres innen Melkøya etter planen er elektrifisert i 2028.»

Behandlingstiden for nye kraftprosjekter er svært lang. Det er nå i ferd med å utvikle seg politisk enighet blant de største partiene i Nord-Norge om at det må til raskere behandling av nye søknader for økt produksjon av elektrisk kraft. Skal man bruke kraftressurser i Nord-Norge for å nå nasjonale mål eller skal lokale interesser prioriteres?

Det er alternativer til elektrifisering under utvikling med karbonfangst og lagring, men det vil koste Equinor og partnerne mye mer enn de planene som nå ligger på bordet. En skal ikke være en veldig flink økonom for å forstå at dersom en aktør spiser opp det meste av tilgjengelig overskuddskraft, så vil prisene på strøm stige.

SUKSESS: Gjennom mer enn 50 års fartstid har Halvdan Sivertsen skrevet en rekke låter som inngår i det norske standardrepertoaret. Det har også sikret artisten gode inntekter. Pressefoto: Rune Nilsen

Musikklivets ubestridte nestor i Nord-Norge rundet 70 for to år siden, men legger neppe gitaren på hylla med det første. Halvdan Sivertsen vil også i fremtiden gi oss stadig nye skråblikk på politisk udugelighet, kjærligheten og livet.

Av – Jonas Ellingsen

Om noen skulle være i tvil: I midten av februar slapp Sivertsen en rykende fersk låt om et brennhett tema: Vindkraftsaken. I sangen ”Don Quijote” maner artisten den velkjente romanskikkelen til ny innsats, denne gang mot “monstermøllene”:
«Nå står nye monstre der den frie naturen skulle være. Du må komme tilbake igjen: Vindmøller på land gir ren energi, men belaster sårbar natur som vi må ta vare på», synger Halvdan, som sier at visa handler om når klima- og miljøhensyn går i klinsj med hverandre.

Hall of fame
I 2020 ble Halvdan Sivertsen innlemmet i Rockheim Hall of Fame, en heder til artister, band og personer som har hatt spesielt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse.
Karrieren til Halvdan spenner over mer enn 50 år, fra den spede starten i Bodøs pop- og rockmiljø på 60-tallet, via visebølgen på 70-tallet, til å bli en av landets mest populære artister de siste 30 årene.

I tillegg til å gi ut en rekke prisbelønte album og være en fjerdedel av tidenes største norske supergruppe, Gitarkameratene, har musikken til Halvdan blitt brukt i både film og teater. En hel generasjon vil også huske Sivertsen som «faren» til Labbetuss. Artistens sanger som for eksempel «Kjærlighetsvisa», «Sommerfuggel i vinterland», «Venner» og «Nordaførr vårvisa» er blitt udødelige standardlåter innen norsk populærmusikk.

På parti med folk flest
Alle som har vært på konsert med Sivertsen vet at han er en glimrende historieforteller. Slagferdigheten og de humoristiske gullkornene mellom låtene utfordrer selv de beste standup-komikerne. Hvem glemmer for eksempel historien om da den første Frp-politikeren kom til himmelen?
Sivertsen har vært åpen om sin politiske overbevisning og sitt engasjement for en mer rettferdig fordeling av ressurser i samfunnet. Han har også uttalt at han ikke ønsker å være en del av en kultur som glorifiserer rikdom og luksus, og at han heller ønsker å bruke musikken sin til å sette fokus på samfunnsproblemer og engasjere publikum i politiske spørsmål.

God butikk
Artisten har like fullt hatt god avkastning fra sitt virke, både gjennom inntekter fra plateutgivelser, konserter og royalties fra radio- og TV-spillinger av musikken hans.

Artistens selskap Nordaførr AS med to ansatte har siden starten i 1998 hatt årlige inntekter på rundt fem millioner kroner. De ti siste årene har årsresultatet ligget på et gjennomsnitt på 2,5 millioner. Ved utgangen av 2021 var egenkapital i selskapet på nesten 28 millioner, der drøyt 13 millioner var bankinnskudd og 12 millioner var investeringer i fast eiendom.
I 2021 sto artisten oppført med en nettoinntekt på 1,2 million kroner og en nettoformue på 13,5 millioner.

“Ærlighetsvisa”
Ingen kan bestride at Halvdan Sivertsen har vært en viktig stemme i norsk kultur- og samfunnsliv, og en aktiv deltaker i samfunnsdebatten. Gjennom musikken og sitt politiske engasjement har han satt fokus på viktige saker og har bidratt til å forme den offentlige debatten.
Artisten som alltid håper at vinden fra høyre skal snu ble derimot ikke veldig begeistret da Høyres ordførerkandidat i Tromsø i 2011 skrev om Kjærlighetsvisa til Ærlighetsvisa, noe som bidro til brakvalg og ordførerjobb. – En hån mot sangens idé. For en frekkhet, raste artisten.

I 2005 ble Sivertsen overraskende nok nektet å holde konsert i Førde kirke, siden menighetsrådet fant noen av artistens tekster upassende. Sivertsen hadde da holdt konsert i mer enn 20 norske kirker under tittelen “Gjør døren høy”, der budskapet var likeverd, kjærlighet og vennskap. Men på det kristenkonservative Vestlandet ble altså formuleringer som «tanken bak e jævlig dårlig gjemt» litt for sterk kost.

Samlende artist
Når alt kommer til alt er Halvdan Sivertsen en samlende artist, som åpenbart har hengivne fans på tvers av religiøse og politiske skillelinjer. Mange vil nok få med seg dokumentarfilmen «Halvdan førr evig», som hadde premiere i slutten av januar. Her tas seerne med inn i Halvdan Sivertsens eget univers og hans reise fra tiden som smal artist til allemannseie – det hele formidlet av underholderen selv. Regissør Gunnar Sohlberg Hagen har fått plass til 25 låter fra artistens skattekiste, og det hele formidles langs de tre M’ene: Moro, Mening og Musikk. Filmen har fått terningkast fem hos de fleste anmeldere.

(Kilder: HalvdanSivertsen.no, Wikipedia og diverse nettaviser)

 

Utviklerteamet i FDVHuset på kontoret på Sortland. Foto: Erik Jensen

BEDRIFTSPROFILEN: Arbeidskraft fra hele verden strømmer til Sortland for å utvikle programvare. Resultatet er en lokalt forankret oppskrift som hjelper byggeiere med «papirarbeidet».

– Behovet for dokumentasjon på bygg er blitt mer og mer aktuelt, blant annet på grunn av nye krav til miljørapportering, sier prosjektleder i FDVhuset Mats Oshaug. Det kan bli mye dokumenter for en byggeier å holde styr på, men programvaren som FDVhuset utvikler gjør det lett som en lek å dokumentere forvaltning, drift og vedlikehold.

22 år – 22 ansatte
Det hele startet for 22 år siden da Eirik Johanssen fra Vesterålen startet arbeidet med å lage en webbasert løsning for FDV-dokumentasjon. Det var på den tiden vaktmestrene kun hadde én datamaskin i kjelleren. Mye har endret seg siden da, og det man en gang kalte papirarbeid kan nå gjøres digitalt på datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett. Bedriften har også vokst i takt med utviklingen, og har i dag hele 22 ansatte fra flere verdensdeler.

En enkel oppskrift
– Programvaren vi utvikler heter FAMAC, og hovedår-saken til at folk kjøper den, er at vi kommer med en oppskrift på hvordan gjøre FDV-dokumentasjon og bygg- driften sin, som får folk til å bruke den, sier Oshaug. Du kan si at det er «plug and play».

Kortreist IT-hjelp
– Flere som eier eiendom i Nord-Norge blir nå klar over at det finnes systemlever-andører i nord som leverer god software, sitter tett på dem og kan levere lokalt, sier Oshaug. Om man kan kalle vår langstrakte landsdel for lokal, legger han til og ler.

Føler seg hjemme hos FDV-huset
– Det beste med å jobbe her er folkene her på FDVhuset. Det er de som utvikler løsningene, som du snakker med på telefon og treffer i kundemøter. Det mange er spesielt fornøyde med hos oss er opplevelsen av at det er kort vei fra innspillene de gir til beslutningstak- erne. Alle utviklerne sitter jo her på huset, FDVhuset, sier Oshaug.

Ansatte i FDVHuset ute på kveldstur. Foto: Terje Nesthus

———————————————————————

Utviklere i utvikling

– Det finnes de som tror de må flytte ut av landsdelen for å drive med programmering, men her hos oss har vi klart å skape et kompetanse-miljø i Nord-Norge, sier Oshaug. Samtidig er det en kontinuerlig jakt etter programmerere som pas- ser inn i kulturen vår. Det gjelder å finne de riktige menneskene – og når vi gjør det tilbyr vi mer enn gjerne utvikling og utdanning til de som jobber hos oss, legger han entusiastisk til.

En pålitelig partner for byggeiere
– Vi har et mål om å være best på FDV-systemer, og da må vi prioritere det. Vi inviterer alle som eier eiendom i Nord-Norge til å teste ut programvaren vår – det er bare å gå på nettsiden vår og regi-strere seg for en gratis demo, så får dere gi oss tilbakemelding og fortelle hva dere synes, sier en smilende prosjektleder.

———————————————————————

FAKTA: Om FAMAC

• Et verktøy som hjelper de som driver med forvaltning, drift og vedlikehold av bygg i hele Norge

• Gir mulighet til å lagre dokumentasjonen sin og hente ut dataen

• 35.000 brukere

• Brukes av små og store aktører

• Totalt forvaltes det 40 millioner kvadratmeter bygg fordelt i hele Norge i systemet

• Softwaren utvikles på Sortland

www.fdvhuset.no

SOSIALT: Å kjøpe fisk på kaia er også en sosial begivenhet og bidrar til et levende samfunn. Foto: Facebookgruppa “Kaisalg av fisk på Ballstad”

I Nord-Norge svømmer fisken rett utenfor stueveggen, men muligheten for å kjøpe fersk fangst på kaia blir stadig mindre.

Av – Jonas Ellingsen

Mens Bergen kan skilte med et fisketorg til glede for både innbyggere og turister, er situasjonen den motsatte i Nord-Norge. Det er langt mellom fiskebutikkene, og den gamle tradisjonen med å selge fisk fra kai er nesten borte. Det er f. eks. nokså stille i Torghuken der Domus i Tromsø var før og Kystens Hus er nå, der byens innbyggere kunne raske med seg en flyndre eller blodfersk villingsei på tur hjem. På kjøpet traff man gjerne kjenninger, utvekslet siste nytt om løst og fast – og fikk kanskje en ramsalt historie på kjøpet.
Denne tradisjonen er langt på vei historie. Selv om fisken praktisk talt svømmer forbi i fjæresteinene, er ferskfanget fisk på middagsbordet i ferd med å bli en eksklusiv vare for folk i nord.

Blodfersk
I Lofot-torskens hjemby Svolvær er kystfiskeren Roy Arvid Dahl en av de svært få som fortsatt selger fisk fra kai. Uskadd linefisk lar han svømme levende i kar, slik at den er virkelig er blodfersk når den tas i land og en kunde kjøper den. På grunn av dårlig vær og landligge har han ennå ikke vært ute på havet og prøvd lykken etter skreien.
– Det er en god del ekstraarbeid og styr med å selge fra kai. Sånn sett er det mer rasjonelt og økonomisk å levere alt på bruket. Men jeg synes det er hyggelig å treffe folk på denne måten, så jeg blir å ligge noen dager ved kai i vinter også, sier Dahl til Nordnorsk Rapport.

Dabbet av
Mange vil si at turistmagneten Lofoten har et ekstra ansvar for å holde tradisjonene i hevd. Men selv om forholdene legges til rette er det ikke noen garanti for at fiskerne legger seg til ved kaia. For fem år siden tok en gruppe i Ballstad initiativet til kaisalg i sommerhalvåret, og i perioder var det stor stas og promotering på Facebook, der også fersk sjøkreps ble omsatt i tillegg til sei, hyse, kveite og torsk.
– Dette var veldig populært i sommersesongen og spesielt blant turistene. Noen få båter prøvde ut ordningen, men dessverre dabbet interessen fra fiskerne av etter et par år. Tilbakemeldingen fra fiskerne var at det ble for tidkrevende, spesielt med tanke på byråkratiet rundt ordningen og rapporteringskrav fra myndighetene, sier Ørjan Sandnes, en av ildsjelene i Ballstad.

Flere krav
Det er ikke lite som skal være på plass før kaisalget kan starte.
En fisker som vil selge fangst til privatpersoner må være registrert hos Råfisklaget før han kan melde seg på ordningen. Det må søkes hvert år.
Både yrkesfiskere og fritidsfiskere som skal drive kaisalg må registrere seg i Fiskeridirektoratets kjøperregister når tillatelsen fra Råfisklaget er gitt. Alle med dispensasjon for kaisalg, inkludert fritidsfiskere som har tillatt omsetning under kr 50.000,- inkl. mva. pr. år, må i tillegg være registrert i Enhets- og Foretaksregisteret.

 

Kaisalg skal foregå direkte fra båt ved kai til privat forbruker. Det er ikke tillatt å selge til storhusholdninger som hoteller, restauranter, institusjoner o.l. Tillatelsen omfatter salg av fersk, ubearbeidet fisk og fiskeprodukter. Det er ikke tillatt for fisker å selge filet, saltfisk eller røykt fisk eller andre bearbeidede produkter med hjemmel i denne tillatelsen.
– Det er faktisk ikke lov å skjære opp fisken i skiver, eller å dele opp en større kveite for en kunde, i følge Mattilsynets regler. Da skal man man ha et skille mellom rene og urene soner, som ikke er praktisk mulig på den båten jeg har, forteller Roy Arvid Dahl.

Før og etter Vipps
Innehaver av tillatelsen skal ved omsetning daglig innrapportere sluttseddel til Norges Råfisklag. Råfisklaget vil på grunnlag av innsendte sluttsedler belaste fisker for lagsavgift og andre avgifter ut fra de faktisk oppnådde priser, som ikke må være under lagets minstepriser. Avgiftene som belastes fremkommer på fiskers faktura for kaisalg. Fisker er naturligvis selv ansvarlig for innbetaling av skattetrekk og andre offentlige avgifter.

En kystfisker som ønsker å være anonym sier til Nordnorsk Rapport at han sluttet med kaisalg for flere år siden, og innrømmer at det delvis har å gjøre med at all omsetning havnet “på seddel”.
– Etter at Vipps kom ble det nesten slutt på kontanter. Noen skattefrie kroner var en grei kompensasjon for å fiske på natta og stå og selge på dagen, men nå som alt blir registrert er motivasjonen borte. Det er mye enklere å levere hele fangsten på mottaket, sier han.

Bortskjemt
Han legger til at siden fritidsbåter nå er allemannseie, er den fiskesultne delen av kystens befolkning stort sett forsynt av en fritidsfisker i familien eller nabolaget.
– Vi er også godt vant med lave priser på fisken. Helst skal den være gratis. Dette forklarer også hvorfor det er umulig å få en fiskebutikk i Nord-Norge til å gå rundt. Sør i landet ser vi mer kaisag, men også andre priser. Betalingsviljen er mye større, sier han.

Fiskeren medgir at det i noen få tilfeller ble solgt betydelige volum svart over kai, og at regler og økt kontroll sånn sett har sin berettigelse. – Men for de aller fleste fiskere har dette vært en liten bi-inntekt, noe det ble sett mellom fingrene med. Nå er det andre tider, og snart er også de unge tungeskjærerne som selger på døra eller kaia borte. All omsetning skal skje gjennom mottaket. Det er synd, fordi en kultur og tradisjon blir borte. Kaia som møteplass og sosial arena bidrar til et levende samfunn, og har også stor verdi for reiselivet, slår han fast.

Stort oppmøte fra næring, undervisning- og forskningsmiljøet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Nofima

Sju forskningstillatelser og et av verdens mest avanserte forskningsanlegg for landbasert fiskeoppdrett. Det skal gi bedre forskning.

Av – Edd Meby

Et tipp topp moderne anlegg for undervisning, utdanning og forskning. Pluss sju forskningstillatelser. Havbruksstasjonen i Tromsø har fått solide verktøy for å være med å ta havbruksnæringen inn i fremtiden. Stasjonen eies av Nofima og UiT Norges arktiske universitet med 50 prosent hver. Felles eierskap til dyr infrastruktur gir bedre ressursutnyttelse, og ikke minst mulighet for flere samarbeidsprosjekter.

1350 kvadratmeter
I en nybygget hall på 1350 kvadratmeter er det etablert et utdannings- og forskningsanlegg som skaper utdanningsmuligheter for ungdom, som kan bidra til arbeidsplasser i distriktene og som gir havbruksnæringen den økte kunnskapen om landbasert oppdrett i RAS (resirkulerende akvakultur systemer) som den etterspør. Prislappen er på 90 millioner kroner for anlegget i Kårvik på Ringvassøya utenfor Tromsø, som nå lyder navnet RASforsk. RAS er et system der man renser vannet fra fiskekarene og bruker det om igjen. RASforsk på Havbruksstasjonen kan bruke både ferskvann og saltvann etter behov.

 

Legger til rette
Ikke rart at daglig leder for Havbruksstasjonen, Rita Sæther er fornøyd:

– Vår rolle er jo å stille med de fasilitetene, kompetansen og det utstyret Nofima, UiT og andre trenger for å drive god forskning. Med de investeringene som nå er gjort vil man fortsette med å tilby infrastruktur som bransjen har behov for. Det vil gi mer relevant forskning. Også innenfor RAS-problemstillinger, sier Sæther, som i løpet av 2023 er i markedet etter flere ansatte med RAS-kompetanse.

Større skala
Men det nye anlegget er ikke eneste gode nyhet til Havbruksstasjonen. Under den offisielle åpningen av RASforsk 11. januar, kom det som en stor overraskelse da statssekretær i Fiskeridepartementet Kristina S. Hansen, avslørte at Havbruksstasjonen får sju forskningstillatelser.

– Det har vært en lang prosess, der vi først fikk avslag, men vi er selvsagt veldig tilfreds med at vedtaket ble omgjort av Fiskeridepartementet. Det var ganske spesielt å få nyheten på den måten.-  Hvordan endrer dette hverdagen for dere?
– Det betyr at forskning kan gjennomføres i større skala, og at Nofima og UiT kan gjøre nye spennende forsøk, hvor resultatene raskt kan tas i bruk i næringen.

Må henge med
Sæther legger vekt på at havbruksnæringen er i rivende teknologisk og biologisk utvikling, og viktigheten av at utdanning og forskning må henge med.

– Derfor er det avgjørende at moderne forskningsanlegg utvikles i takt med det nasjonale behovet. Det er et behov for opplæring og kunnskapsoverføring til næringen, også i nord, sier Rita Sæther.

I tiden fremover skal Havbruksstasjonen ut og finne en kommersiell partner for for de sju forskningstillatelsene, en havbruksaktør som ønsker å være med på dette samarbeidet. Sæther regner med at dette lyses ut på DOFFIN med det første.
–  Vår samarbeidspartner skal drifte anlegget, mens Nofima og UiT er ansvarlig for forskningen. Jeg tror interessen vil være stor for å være med på dette, og for Havbruksstasjonen og våre eiere er det viktig å levere, og samtidig vise at vi forvalter pengene som finansierer oss med omhu, sier Sæther.

Havbruksstasjonen i Tromsø ble offisielt åpnet da snora ble klippet av Karin Eriksen, fylkesråd for næring, plan og miljø og statssekretær Kristina S. Hansen. Til venstre Grete Sollesnes Winther fra Nofima og Kathrine Tveiterås fra UiT Norges arktiske universitet som representerte eierne. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Nofima

Siden 2008 har Nofima i Tromsø bidratt med relevant forskning for norsk matindustri.

Av – Edd Meby

Nofima ble etablert 1. januar 2008, etter en sammenslåing av fire norske forskningsinstitutt. I dag er selskapet et av Nord-Europas største næringsrettede forskingsinstitutt innen fiskeri, havbruk og matnæring. Med rundt 400 ansatte er Nofima et viktig verktøy for utviklingen av norsk matproduksjon, spesielt for Nord-Norge i forhold til fiskeri og havbruk.

Forskerne hos Nofima leverer på en rekke forskjellige områder, fra avl og genetikk i havbruksnæringen, råvarekunnskap og emballasjeløsninger, til forbrukerinnsikt, kosthold og ringvirkninger for samfunnet. I januar publiserte Nofima en rapport som fortalte at førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten i fjor var på 23,9 milliarder kroner, en økning på hele 60 % de siste 20 årene. Dette kom fram i en ny rapport levert av Nofima og Menon på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). 

Rapporten fortalte at det i 2021 ble landet 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fra fiskeflåten, en svak nedgang fra 2,62 millioner tonn året før.  Men selv med en liten reduksjon i fangstmengden økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner til 23,9 milliarder. I prosent er dette en økning på 4,5 prosent fra året før. Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18.800 sysselsatte. Av disse jobbet 10.700 direkte i fiskeriene, mens 8.100 jobbet i leverandørerindustrien til næringen. 

– Selv med strukturering og færre fartøy, har fiskeriene fortsatt stor betydning for bosetting og næringsutvikling i mange kommuner, sa forsker Audun Iversen i Nofima.

Slike rapporter er med på å dokumentere disse kystnæringenes betydning for Nord-Norge, og samtidig bygge aldri så lite stolthet over de store verdier som skapes i mange små lokalsamfunn. Og det er en misjon som er underkommunisert i fortellingen om det moderne Nord-Norge. Nordnorsk selvforståelse og selvtillit får en vitamininnsprøytning når det faktisk dokumenteres gjennom forskning, av Nofima og andre, hva landsdelen bidrar med av verdiskaping.

Det var tidlig på 2000-tallet et sterkt politisk ønske om å effektivisere og styrke konkurransekraften til norske fagmiljøer innen næringsrettet forskning på fiskeri, havbruk og matproduksjon. Høsten 2003 tok Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet initiativ til en gjennomgang av forskningsinstituttene i sine sektorer.

Året etter la en nyopprettet styringsgruppe frem en innstilling om «Den blå-grønne matalliansen – samlet innsats og ny struktur», og i to stortingsmeldinger (2004-2005) ble det fremmet forslag om å styrke samarbeidet mellom marin forskning og landbruksforskning. I mai 2005 foreslo regjeringen å etablere Nofima AS, og Stortinget sluttet seg til forslaget. Nofima skulle bestå av de fire instituttene Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv. Omfattende arbeid med de ulike fusjonsprosjektene og organisasjonsstrukturen ble staket ut, og 1. januar 2008 var konsernet operativt. I 2011 besluttet Nofima å forenkle og effektivisere selskapsstrukturen i konsernet, og gikk over fra å være konsern til å bli Nofima AS.

Rundt 30 prosent av Nofimas forskning gjøres på oppdrag av næringsaktører. All vår forskning følger forskningsetiske retningslinjer, og vi legger vekt på å gjøre resultatene våre tilgjengelige.  For å være en samfunnsnyttig kunnskapsleverandør er vi avhengige av god innsikt i matnæringenes problemstillinger, og derfor finner du ofte forskerne våre ute i bedriftene. Det har stor verdi for oss når næringsaktører bidrar som informasjonskilde og diskusjonspartner for å sikre at forskningen er relevant og nyttig.

————————————————————————–

Dokumenterer samfunnsregnskapet

Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 skapt netto verdiskaping på 21,4 milliarder kroner fra fiskeriene. En fersk rapport fra Nofima viser at den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3.800), Møre og Romsdal (3.400), Vestland (3.200), og Nordland (3.000). 

– Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder, mens 7,6 milliarder av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører, sier prosjektleder Roy Robertsen i Nofima.

Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 prosent som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 prosent som overskudd til kapitaleierne og 9 prosent i skatt til stat, fylker og kommuner. De samlede skatteeffektene i 2021 er på om lag 5,8 milliarder. Forskerne har beregnet at om lag 4,9 milliarder kroner av dette går inn som skattebetaling til staten, mens rundt 720 millioner kroner går til kommunene. Antall fartøy har ligget relativt stabilt på 6.000 de siste årene, men gikk i fjor ned til 5.600. Mye av flåten er fortsatt små fartøy under 11 meters lengde som utgjør 80 % av fiskeflåten.

————————————————————————–

 

Digital tørrfiskvraking

I dag sorteres kvaliteten på tørrfisk manuelt av profesjonelle fiskevrakere. Forsker Stein-Kato Lindberg i Nofima leder et toårig prosjekt der hovedmålet er å utvikle en rask og ikke-destruktiv metode for automatisk kvalitetssortering av tørrfisk. Bruk av spektroskopi, måling av lysabsorpsjons- eller lysspredningsegenskaper til et produkt, har vist seg å være nyttig i utvikling av teknologi for kvalitetsbestemmelse av næringsmidler. Gjennom de siste tiårene har metoden gått fra å påvise prinsipp og forskjeller i lab-skala, til å bli kommersielle verktøy som kan gi dokumentasjon av egenskaper i industriell hastighet.

–  Så tradisjonelle tørrfiskvrakere er en utdøende rase?
– Når vi har våre resultater på plass, vil det være opp til næringen å bestemme. Denne metoden vil aldri kunne erstatte en erfaren vraker, men dersom måleprinsipp og metode er godt egnet til å kvalitetsbestemme tørrfisk for én eller flere egenskaper, er det opp til næringsaktørene å vurdere om dette er en metode de ønsker å bruke i framtidig produksjon. Det kan for eksempel brukes som et tilleggsverktøy i vrakingen av enkelte typer feil. Kost-nyttevurdering som gjennomføres i prosjektet vil også være et relevant moment å inkludere i en slik betraktning, sier Lindberg.

—————————————————————————-

FAKTA NOFIMA:

⦁ 393 ansatte, hvorav 164 har doktorgrad.
⦁ 677 millioner kroner i omsetning (2021)
⦁ 626 forskjellige prosjekter (2021)
⦁ Kunder fra 29 forskjellige land (2021)
⦁ Eiere: Fiskeri- og næringsdepartementet, 56,8 prosent.
⦁ Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning, 32,2 prosent.
⦁ Akvainvest Møre og Romsdal, 10 prosent.
⦁ Finansieres av: Nærings- og fiskeridepartementet, Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, EU

DIMENSJONER: CK Teknik har fått de første installasjonene på plass og dimensjonene forteller om en stor fabrikk. Merk ellers fraværet av byggsøppel og rot. Foto: CK Teknik.

Det danske selskapet CK Teknik AS har levert en komplett og nøkkelferdig fabrikk for isoporkasser til Nordlaks.

GK Norge AS, Sortland har levert både kjøleanlegg og ventilasjon til nybygget hos Nordlaks.

Av – Jonas Ellingsen

– Dette er den største kassefabrikken vi har levert til dags dato, og det har vært et omfattende prosjekt. Underveis har vi hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Nordlaks og de andre leverandørene, forteller Jan Mikael Kristensen, adm dir for det danske selskapet CK Teknik AS. Han legger til at det har vært en fornøyelse å jobbe med Nordlaks sitt eget team.

– De har noen svært dyktige teknikere og ingeniører, som har lang erfaring og høy kompetanse fra bedriftens tidligere byggeprosjekter.

Nisjebedrift
CK Teknik AS ble etablert i 1987 og har mer enn 30 års erfaring innen skumplastindustrien. Den dansk eide virksomheten på Grindsted med 17 ansatte er i dag en av de ledende i verden på standardmaskiner og kundespesifikke løsninger for produksjon av isopor, og da primært til EPS/EPP-industrien.

CK Teknik AS har levert utstyr til de fleste isoporfabrikkene som er bygd i Norge. Et av de siste prosjektene er Bewi’s kassefabrikk på Senja, der selskapet leverte håndteringsutstyret. (Se tidligere prosjektomtale i Nordnorsk Rapport). Den siste nøkkelferdige fabrikken i Norge ble bygd for Cermaq.
– Vi opererer innen en smal nisje, og det er det eneste vi gjør. Derfor har vi også blitt gode på dette feltet, sier Jan Mikael Kristensen.

Stor kapasitet
I følge drektøren startet dialogen med Nordlaks og Inge Berg for mer enn to år siden. Selve prosjektperioden har tatt rundt 18 måneder. CK Teknik har utført prosjektering av kassefabrikken, stått for fremdriften samt levert alt av maskiner og utstyr.

Fabrikken er bygd med en kapasitet som tar høyde for fremtiden, og kan med ni maskiner og tre skift produsere opp mot 50.000 kasser pr døgn. Det er betraktelig mer enn dagens behov på 15.000 kasser pr dag. Fabrikken er i tillegg forberedt for nye utvidelser og flere maskiner ved behov.
I neste uke kjører vi tett på full produksjon, etter en testfase som har pågått i seks uker siden nyttår. Vi har økt gradvis, og frem til nå har vi kjørt med bare fem av ni maskiner, forteller han til Nordnorsk Rapport.

Andre etasje
Det er første gang CK Teknik bygger en isoporfabrikk i andre etasje, og det har i følge Kristensen gitt interessante utfordringer.

– Vi snakker ikke om problemer, men om ting som måtte vurderes med nytt blikk. Innlasting er et område der vi måtte tenke nytt. Hva kan lastes inn hvor? Vibrasjoner fra dampkjelen forplanter seg også på en annen måte når den står i andre etasje, forteller direktøren. Han trekker også frem fordeler. Blant annet kan prosessvannet kan renne i fritt fall ned til teknikkrommet i første etasje, uten behov for pumper-

Nye løsninger
– En nyvinning på Nordlaks-fabrikken er at kassebanene, som samler opp ferdige kasser når de kommer ut av maskinene, er hevet 2,5 meter over gulvnivå. Dette sparer verdifull gulvplass foran maskinene, noe som gjør arbeidet lettere for operatørene. Vi har også utviklet en helautomatisk trolley-stapler, der kassene stables på trallen uten manuelt arbeid, for så å kunne kjøres rett inn i lastebilen. Det er første gang vi leverer dette produktet, som er en ting vi har tro på fremover, sier direktøren hos CK Teknik.

Samarbeid
Ved selskapets avdeling i Danmark er produksjon og produktutvikling fordelt 50-50 på 17 ansatte.

– Her produserer vi blant annet siloløsninger for oppbevaring samt robotsystemer for håndtering. Vi bygger og tester det meste på vår fabrikk før utstyret sendes opp sammen med våre egne folk. Denne uken har vi 14 medarbeidere som deltar i sluttmontering hos Nordlaks. De fleste av dem er våre egne ansatte, men vi har også fagpersoner fra vår samarbeidspartner i Tyskland som bygger støpemaskinene for oss, samt en norsk kollega med spesialkompetanse på dampkjeler, sier Kristensen

Størst andel
– De vi gjør mest av er er å levere enkeltstående maskiner og mindre produksjonsfasiliteter, både til nye fabrikker såvel som ved utvidelser. Vi har snart levert til alle isoporfabrikker i Norge. Den største delen av vår virksomhet er maskiner for isopor-produksjon, men også grinding-maskiner som maler opp feilproduksjon samt maskiner til aktører som driver med oppmaling og smelting av brukt isopor. Med jevne mellomrom leverer vi også nøkkelferdige fabrikker, som her hos Nordlaks. Kunden stiller da med bygg og de grunnleggende installasjoner som lys, varme og ventilasjon, resten leverer vi. Vi har konkurrenter, men er til en viss grad alene når vi snakker nøkkelferdige fabrikker i Europa. Her vi har den største andelen, forteller han.

Økende trend
Nordnorsk Rapport har via andre håndverkere fanget opp at det har vært ekstremt ryddig rundt fagfolkene fra CK Teknik under monteringsarbeidet.

– Det var hyggelig sagt. Ja, det har vært et ønske fra oss, og helt klart også Nordlaks, at vi skulle få en flott og ren fabrikk. Det innebar at bygget skulle være lukket og klart og ryddet før installasjon.

– Er det en trend at store produsenter av næringsmidler også etablerer produksjon av egen emballasje?

– Ja, det tror jeg vi kan slå fast. Når bedriftene når en viss størrelse blir det veldig mye trafikk og store volum av emballasje som skal lagres. Vi vil nok se stadig flere eksempler på at isoporfabrikkene etableres vegg i vegg med brukerne. Både med tanke på effektiv logistikk – og av hensyn til miljø og klima, avslutter direktøren.

LØFT: I samarbeid med leverandøren CK Teknik er det valgt en løsning der transporten av ferdige ispoporkasser skjer 2,5 meter over gulvnivå. Det gir langt bedre plass og arbeidsforhold foran maskinene. Foto: Jonas Ellingsen

GK Norge AS, Sortland har levert både kjøleanlegg og ventilasjon til nybygget hos Nordlaks.

Av – Jonas Ellingsen

Sølve Thoresen som er prosjektleder på ventilasjon forteller om et både stort og komplekst oppdrag.

– Bygget har mange ulike soner med helt forskjellige behov, så her kunne vi nok fylt mange sider med fagprat for spesielt interesserte. Skal jeg si noe generelt, må det være at oppdraget har vært utrolig spennende og lærerikt. Det har vært et veldig godt samspill mellom byggherre, leverandører og konsulenter, der det ikke har vært noen fastlagt fasit. I stedet har vi jobbet sammen for å finne de best mulige løsningene for det aktuelle prosjektet, forteller han.

Godt samspill
I dette prosjektet opplevde Thoresen at de ble tatt med som sparringspartner i planleggingsfasen av rådgivende ingeniør Hindstein, noe som var en udelt positiv opplevelse.

– Som regel får vi overlevert et fastlagt løsningsforslag. Her fikk vi derimot bidra med de erfaringene vi har fra fiskerinæringen, inkludert oppdrag fra Nordlaks, sier han.
Prosjektlederen tror slike samspillsprosesser utløser stor kreativitet og øker sjansen for optimale løsninger, samtidig som alle involverte vil strekke seg ekstra langt for at resultatet skal bli bra.

Enøk
Blant utstyr som er montert i nybygget nevner han behovsstyrte og energieffektive ventilasjonsløsninger fra Lindinvent, som GK har agentur for i Norge. Det sensorstyrte systemet er installert i arealene for sjåførene, samt personalrommene i 2. etasje. Han trekker også frem en skreddersydd løsning der overskuddsvarme fra luftkompressorene brukes til å varme lagerromet for isopor-råstoff, som må ha en viss temperatur før den kan brukes i produksjonen.

– Det er i det hele tatt gjort mange grep for å spare energi i det nye bygget, sier Sølve Thoresen.

Serviceleder for kulde hos GK Norge AS, Sortland, Vidar Mikalsen, forteller de har levert et kjøleaggregat på 360 KW, som dekker et romvolum på 17000 kubikkmeter. Kjølemediumet er miljøvennlig CO2, og anlegget er klargjort for varmegjenvinning. – Som alltid bidro Nordlaks med god tilrettelegging og vi har hatt god til til å få gjort jobben på en god måte, sier Mikalsen.

TAR FORM: Nybygget tok raskt form i juni 2021 med elementer fra Overhalla betongbygg. Foto: CK Teknik

Med ny lasteterminal og egen fabrikk for isoporkasser har Nordlaks gjort strategiske investeringer for fremtiden. Og nok en gang var det nabobedriften Hadsel Bygg og Vedlikehold AS som sto for byggingen.

Av – Jonas Ellingsen

Betongbygget med en samlet gulvflate på 10.000 kvadratmeter fordelt på to etasjer står nå ferdig. Bare kompletterende arbeider gjenstår. Kassefabrikken har hatt en gradvis oppstart, men vil om kort tid testes med full produksjonskapasitet.

Det er Hadsel Bygg og Vedlikehold AS (HBV) som har hatt hovedentreprisen for bygningsdelen av prosjektet. Daglig leder og eier Finn Hokland kan se tilbake på en nesten to år lang prosjektperiode, der bedriften på det meste har hatt 20 arbeidere samtidig på byggeplassen.

Bygd for å vare
Den lokale entreprenøren har utført alt av plasstøpt betong, inkludert ringmur og støping av gulv i både første og andre etasje. I tillegg har HBV stått for innredning av industribygget, som bærer betegnelsen Bygg H i Nordlaks egen plan for industriområdet.

Veggelementer og etasjeskiller ble levert av Overhalla betongbygg. Totalt 7500 tonn betongelementer ble levert med lekter til Stokmarknes tidlig i juni 2021, og i løpet av de neste fire månedene ble råbygget montert i samarbeid med kranspesialisten Bjørn Ovik AS. Fasadene har fått et tiltalende preg med frilagt betong, en teknikk der veggene spyles slik at det grovere steinmaterialet i påslaget trer frem og gir en dekorativ overflate.

– Bygget er satt opp med tanke på lang levetid og fleksibilitet. Da er betongbygg som gjelder. Hele bygningsmassen til Nordlaks er forøvrig ført opp i betong, sier daglig leder og eier i HBV, Finn Hokland, til Nordnorsk Rapport.

Strategisk plassering
HBV har i dag 30 fast ansatte og ti innleide arbeidere. Bedriften utfører alt av betongarbeid, samt tømrerarbeid, kjerneboring, betongsaging og flislegging. Markedet strekker seg fra Sør-Troms til Nordre Nordland.
Bedriften ligger strategisk til på Børøya i Hadsel, der lokomotivene Nordlaks og Skretting er lokalisert. Begge har vært viktige kunder som har sørget for stabil omsetning for HBV.
– Vi ligger i dragsuget av andre som gjør det bra, har Hokland uttalt som forklaring på bedriftens vekst og positive utvkling.

Tidligere lå HBV og Nordlaks nærmest vegg i vegg nede på industriområdet, men for noen år siden kjøpte HVB lokale til Toyota Nordvik på Børøya, og havnet et stykke lenger ut i nabolaget. Det gode samarbeidet mellom bedriftene har vedvart, og HBV har deltatt på de fleste byggeprosjekter hos Nordlaks siden entreprenørbedriften startet opp i 2003.

Godt samarbeid
– Vi har hatt en god kjemi og godt samarbeid i alle disse årene. I HBV har vi tilegnet oss den kompetansen Nordlaks etterspør, og har klart å levere i forhold til forventningene. Gjensidig tillit er nok et stikkord, sier Finn Hokland.
Oppdragene for Nordlaks har kommet i stand uten anbudskonkurranser. Da HBV var nominert som vekstbedrift av Nord24 for noen år siden, delte Hokland noe av sin bedriftsfilosofi:

– Vi kjører åpen bok der alt er avtalt. Timepris og påslag. Kundene kan følge med hele tiden. Det blir ingen overraskelser, ingen endringer og ingenting å krangle om. Det gir en mye smidigere byggeprosess. Vi sikter ikke mot å gjøre det store “scoopet”, men satser på jevn inntjening på alle oppdrag. Jeg tror kundene våre skjønner dette, sa Hokland til Nord24 i 2014.

Uventet stopp
Finn Hokland bruker heller ikke mye tid på budsjetter, siden han erfarer at ting sjelden utvikler seg som planlagt. Denne sannheten fikk ekstra stor gyldighet på slutten av fjoråret, da Nordlaks satte flere investeringer på vent som følge av regjeringens forslag om grunnrenteskatt. I følge planen skulle HBV allerede vært i gang med neste prosjekt for Nordlaks; Bygging av nytt slakteri og filetfabrikk. Nå er byggingen utsatt på ubestemt tid.

– Det er beklagelig for hjørnesteinsbedriften Nordlaks, for lokalsamfunnet – og naturligvis en lei strek i regningen for oss. Hadde vi bundet alle ressurser til dette oppdraget, så ville situasjonen vært utfordrende. Men vi har en strategi om ikke å legge alle egg i samme kurv, nettopp fordi ting sjelden går som planlagt. Vi har derfor andre oppdrag å vende oss mot og slipper å permittere ansatte. Dessverre er det mange andre leverandører som rammes svært hardt av denne uforutsette investeringsstoppen i havbruksnæringa, sier Finn Hokland.