– Laks gir oss et nytt ben å stå på, sier daglig leder i AS Glea, Tore Johansen. Foto: Glea

AS Glea er kjent for tørrfisken sin, men nå får selskapet et nytt ben å stå på.

Av Edd Meby

I disse dager starter testperioden for det nye filétanlegget på Røst. Satsingen på laks skaper 33 nye arbeidsplasser på øya.
– Vi er ivrige etter å komme i gang. Dette er en viktig satsing for oss, sier daglig leder i Glea, Tore Johansen.

Eget selskap
AS Glea omsette for 77 millioner kroner i 2023 og fikk et driftsresultet på 12 millioner. 2024 blir litt bedre. Satsingen er organisert gjennom det nye selskapet Glea Salmon AS, der AS Glea og det Bodø-baserte selskapet Fram Seafood AS eier 50 prosent av aksjene hver.
– Vi kjenner Fram Seafood og tok kontakt med dem for halvannet år siden da vi hørte at de ville starte med filétproduksjon, og vi inviterte dem over til Røst for å se på anlegget vårt.

Rent filétanlegg
Der hadde Glea arealer som sto ubenyttet, som nå er omarbeidet til et rent filétanlegg. Når det kommer en trailer til Røst med 22 tonn laks, så forvandles dette til 14 tonn ren filét som sendes til markedene. Også restråstoffet blir tatt vare på og har sin verdi. Denne produksjonen vil sikre at Glea får et nytt ben å stå på, og er i fremtiden ikke like avhengig av hvitfisk som til nå.

Nok torsk?
For det er tørrfisk Glea har skapt sine verdier på. Og da er bedriften avhengig av torsk. Når kvotene har gått kraftig ned de senere år, og de kommende sesongene heller ikke ser spesielt gode ut – så gir det en usikkerhet i bransjen.
– Vi er selvfølgelig veldig spent på kommende vinter. Vi er helt avhengig av at vi får nok kvantum til Røst.

Rigger seg
Og nettopp det kan bli en utfordring, når fiskerne har lavere kvoter er de fristet til å starte tidlig og gjøre seg ferdig. Det fisket kommer til å starte mye lenger nord enn Røst. Så spørs det hvor mange fiskere som er igjen i fisket i mars, når skreien er stor og fin i Lofoten. Uansett; Glea sitter ikke og venter, men rigger seg for en fremtid med svakere tilgang på råstoff.
– Vi følger godt med, er forberedt på alt – og sover med ett øye åpent, flirer han.

Føringsfisk
Tore Johansen tror bunnivået er nådd, men at det tar tid å bygge opp torskestammen, spesielt på grunn av det han mener er rovfiske på torskeyngel i Barentshavet.
– Vi blir nok tvunget til å føre fisk til Røst fra andre steder, men vi skal klare oss. Det vi gjør med laks sikrer oss, og om noen år er det kanskje et gjennombrudd for oppdrettstorsk?
– Hvordan er tørrfiskmarkedet?
– Krevende. Italia kjøper mindre volum nå, men oftere. Når torsk og tørrfisk blir for dyr, ser Italia etter andre fiskeslag som er billigere.

Ikke glem fisken
I følge Nofima er Røst den mest fiskeriavhengige kommunen i Nord-Norge, et lokalsamfunn der store aktører som Glea er svært klar over samfunnsrollen sin.
– Selvfølgelig. Samtidig er det ikke opp til oss å drive alt her på øya. Vi har mange investorer og gründere, og trenger flere. Vi har fem restauranter, fire puber og flyplass, og vi er bare 470 innbyggere. Det er masse energi her, og nå har vi også turister. Det er fint med turisme, så lenge vi aldri glemmer at det er fisken som er livsgrunnlaget vårt, sier Tore Johansen.

Ishavsbyen videregående skole topper listene i Troms.

Artikkelen leses her:

https://www.nordnorskrapport.no/wp-content/uploads/2025/02/Nordnorsk-Rapport-5-6-2024.pdf#page=34

To tunneler og en sikker veistrekning på 8,6 kilometer gir en ny hverdag i Kvænangen.

Artikkelen leses her:

https://www.nordnorskrapport.no/wp-content/uploads/2024/10/Nordnorsk-Rapport-4-2024.pdf#page=30

 

Aker Horizons og Statkraft offentliggjorde senhøstes i fjor at de skulle samarbeide tett med utviklingen av hydrogen- og ammoniakkprosjektet ”Aker Horizons” som de allerede er i gang med i Kvanndal/Bjerkvik-området utenfor Narvik. Her fra den opparbeidede industritomten i Kvanndalen. Foto: Målselv Maskin & Transport AS

Det er mange som ønsker og vil være med på et hydrogeneventyr i Nord-Norge. Det er i ferd med å utkrystallisere seg noen prosjektvinnere. Her ser vi på noen av disse prosjektene.

Av Knut Ørjasæther

Først litt om hydrogen.

Hydrogen sees som en viktig erstatter til dagens fossile brensel – ikke minst som fremtidig drivstoff. Hydrogen vil derfor få en spesielt viktig rolle innen transportsektoren. Brukt som drivstoff slipper hydrogen bare ut vanndamp og er et klimavennlig alternativ. Det avhenger imidlertid av hvilken måte hydrogenet er produsert på. Det er blitt vanlig å skille mellom tre ulike grupper av hydrogen avhengig av hvordan den produseres.

Grønt hydrogen:             Fra fornybar energi, produsert ved elektrolyse uten CO₂-utslipp

Blått hydrogen:               Fra naturgass med CO₂-fangst og -lagring, ofte forkortet CCS

Grått hydrogen:              Fra fossile energikilder uten CO₂-fangst

I Norge har diskusjonen i hovedsak gått på om det skal produseres blått eller grønt hydrogen. Norge har store mengder gass og har store økonomiske interesser i at denne gassen skal utnyttes. I tillegg har vi store mengder med grønn fornybar energi.

Siden hydrogen er en gass det kan være store utfordringer med å få lagret og transportert frem til brukerne/markedet har videreforedling til ammoniakk fremkommet som et supplement og alternativ. Ammoniakk som energibærer/drivstoff blir fremstilt fra hydrogen i en kjemisk prosess. En gass krever langt mer lagringsplass enn en væske. For å få flytende hydrogen må den komprimeres og/eller lagres ved -253° C. Det byr på store utfordringer. Å lagre ammoniakk er langt enklere. Den kan enten lagres ved omgivelsestrykk ved -33°C eller ved omgivelsestemperatur i en trykktank ved 10 bar. Ammoniakk regnes som det beste grønne alternativet til dieselolje, spesielt for skipsfarten med store skip over lange avstander. Denne typen transport står for 80 prosent av samlede klimagassutslipp i maritim sektor.

Fargekodene for ammoniakk tilsvarer de for hydrogen.

Grønn ammoniakk:       Produseres ved bruk av fornybar energi uten CO₂ utslipp

Blå ammoniakk:             Produseres fra fossile energikilder med CO₂-fangst og lagring

Grå Ammoniakk:            Fra fossile energikilder uten CO₂-fangst

Krafttilgang en flaksehals

For storskala produksjon av grønt og blått hydrogen eller tilsvarende grønn eller blå ammoniakk er tilgangen på fornybar energi/kraft avgjørende. Tilgangen på kraft til disse kraftkrevende prosjektene er sett på som en flaskehals – ikke minst etter at vedtaket om elektrifisering av Melkøya – som vil ta en stor del av kraftoverskuddet som er i regionen. I tillegg må strømnettet utbygges for at de største prosjektene skal kunne få tilgang til den fornybare energien prosjektene trenger.

Narvik Hydrogen AS vil ha en ledende rolle i modningen av markedet for grønt hydrogen i Narvik-regionen og deler av Norrbotten. Selskapet vil utvikle prosjekter innen produksjon, distribusjon og salg av grønt hydrogen, og med dette bidra sterkt til nullutslipps energiløsninger for en rekke transport- og industriaktører i regionen. Selskapet fikk i fjor høst tildelt 10 MV nettkapasitet fra Statnett. Selskapet er kontrollert av Norwegian Hydrogen AS som har 54 prosent av aksjene og Greenstat ASA som har 36 prosent. Aker Horizons er for øvrig største eier av Greenstat ASA med 19 prosent eierandel.

Aker Horizons og Statkraft offentliggjorde senhøstes i fjor at de skulle samarbeide tett med utviklingen av hydrogen- og ammoniakkprosjektet ”Aker Horizons” som de allerede er i gang med i Kvandal/Bjerkvik-området utenfor Narvik. Anlegget har en planlagt kapasitet på opptil 600 MW. Aker Horizons fikk i fjor høst tildelt 250 MW nettkapasitet fra Statnett. Fra før har selskapet sammen med Nordkraft fått reservert 230 MW. Samlet har selskapet nå 480 MW som er nær det som er ønsket kapasitet på 600 MW for dette anlegget.

Det vil bli et av de første storskala-anleggene for grønn ammoniakk i Europa. Med full tilgang til fornybar energi håper selskapet å nå en produksjon på mellom 1000 og 1500 tonn per dag. I følge planene vil en endelig investeringsbeslutning bli fattet i 2025. Det kan gi oppstart og kommersiell drift i 2028. Ammoniakken fraktes til utskipning ved kysten gjennom rørledning. Det er allerede inngått intensjonsavtaler med store mottakere av ammoniakken som skal produseres.

Aker Horizons og Varanger Kraft har innledet et samarbeid for utvikling av et grønt ammoniakkprosjekt i Berlevåg. Dette prosjektet skal få mye av den fornybare energien fra verdens mest effektive vindkraftverk på Raggovidda. Partnerne har opprettet et 50/50 eid selskap til formålet, Green Ammonia Berlevåg AS. Det er planlagt med en installert effekt på over 100 MW og en produksjon på i underkant av 300 tonn grønn ammoniakk per døgn. Prosjektet fikk i fjor høst tildelt 120 MW fra Statnett. Det er ventet at et fullt utbygd anlegg vil koste over 3 milliarder kroner å bygge.

Det er allerede et lite pilotanlegg på plass i Berlevåg. Dette anlegget har en installert effekt på 2,5 MW og en produksjonskapasitet på 1 tonn per døgn.

Industrielle aktører som Grieg Edge og Wärtsilä er samarbeidspartnere. Kundene for ammoniakken er spesielt skipsfarten i området. Samarbeidspartnerne prosjekterer et tankskip for utvikling av et distribusjonssystem for ammoniakk i samarbeid med Varanger kraft og Aker Horizons.

EU har satt seg mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030 og importere like mye. Tyskland er i ferd med å introdusere støtteordninger som vil øke betalingsvilligheten for grønt hydrogen, som i dag er dyrere enn hydrogen produsert fra fossil energi.

Torghatten Nord og GreenH signerte i fjor høst en kontrakt som omfatter 15 års leveranseavtale på hydrogen til Lofoten-fergene. Det er fergene til Torghatten på ruten Bodø-Moskenes-Værøy-Røst som skal gå på grønt hydrogen. Avtalen gjelder fra 2025 til 2040. I følge beregninger foretatt av Statens Vegvesen vil hydrogenfergene bidra med en reduksjon på 26.500 tonn CO₂ årlig.

GreenH skal bygge et anlegg for produksjon av grønt hydrogen på Langstranda i Bodø. Planlagt kapasitet er på 6-10 tonn hydrogen per dag. Det skal i tillegg inkluderes anlegg for salg og distribusjon av oksygen samt utveksling av varme til fjernvarmenettet. Samlet vil investeringen bli på vel 1 milliard kroner. GreenH er kontrollert av Infranordic AS.

Neptun Glomfjord Green Ammonia AS  besluttet tidlig i februar i år å realisere planene om å investere vel 1 milliard kroner i et fabrikkanlegg for grønn ammoniakk i Glomfjord. Selskapet er et samarbeid mellom eierne Troms Kraft, Greenstat ASA, Meløy Energi og børsnoterte NEL. Greenstat  ASA har for øvrig Aker Horizons som største aksjonær. Enova har vedtatt å gi et tilskudd på 150 millioner kroner til prosjektet. Planene er produksjon innen utgangen av 2027.

Neptun Glomfjord Green Ammonia AS har per dato reservert 20 MW kraft. Det er planlagt å gi en produksjon på mellom 60 og 100 tonn grønn ammoniakk per dag. I tillegger er det søkt om ytterligere 30 MW som skal kunne mer enn doble kapasiteten.

Troms Kraft har gjennom deleide Neptun Tromsø AS ambisjoner om å bli en betydelig aktør innen utvikling av grønn hydrogen og grønn ammoniakk i Nord-Norge. Selskapet som ble stiftet i 2023 har den tyske kapitalforvalteren Prime Capital AG med på eiersiden. I tillegg er en gruppe norske investorer med gjennom investeringsselskapet Magnora ASA. Neptun Glomfjord Green Ammonia AS er deres første og største satsning. I tillegg til prosjektet i Glomfjord, jobber Neptun Tromsø AS aktivt med utviklingen av et større ammoniakkproduksjonsanlegg ved Grøtsund i Tromsø.

Glomfjord Hydrogen AS som er forløperen til Neptun Glomfjord Green Ammonia AS ble stiftet i 2016 med formål å etablere en stor-skala, lavkost-produsent av hydrogen i Glomfjord. Det er først nå en ser at planene er i ferd med å materialisere seg.

 

SETTER NY STANDARD: Den nye avtalen er et resultat av flere tiår med gjensidig tillit mellom Nova Sea og Baader og setter ny standard for bransjen. Fra venstre Kjell Arthur Lind-Olsen, salgssjef i Baader Norge, Börkur Árnason, fabrikksjef i Nova Sea, Robert Focke, CEO for BAADER Fish, Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea, og Espen Aleksander Gleinsvåg, prosjektleder i Nova Sea Foto: Nova Sea AS

Tyske Baader er valgt som Nova Seas viktigste prosessleverandør til det nye lakseslakteriet på Lovund.

Av – Jonas Ellingsen

– Vi har alltid trodd på å flytte grensene for innovasjon, og i dette prosjektet med Nova Sea gjør vi det. Ikke bare er dette vårt største prosjekt innen fisk, men det uttrykker også vår forpliktelse til effektivitet, hygiene og åpenhet, sier Robert Focke, administrerende direktør for Baader Fish, i en pressemelding.

Avansert teknologi
Sløyesystemet kan behandle opptil 150 laks i minuttet. Det inkluderer et distribusjonssystem med verdens raskeste helfiskgrader og avanserte fileteringslinjer.
Satsingen legger vekt på redusert menneskelig kontakt og «overlegen produksjonskontroll», og fokuserer på automatisering. I dette inngår automatisk mating av sløyemaskinene med roboter og avansert visjonsteknologi som markerer overgangen fra prototypefasen.
Prosjektet introduserer BAADER 102, et nytt bedøvings- og utblødningssystem – det første i bransjen. I løsningen inngår også avansert dataovervåking, inkludert data- og bildefangst med databaselagring, for å sikre mattrygghet, produktivitet og forlenget holdbarhet.

Ny æra
– Vi har et brennende ønske om å produsere laks i verdensklasse basert på ansvarlighet i alt vi gjør. For våre ansatte er det bare én måte å produsere Nova Sea-laks på: med omtanke. Vårt fokus på omsorgsfull produksjon har satt en utfordrende kriterieliste for vår nye fabrikk. Vi er stolte av å kunngjøre vårt partnerskap med Baader, et selskap som står for helhetlige løsninger som øker verdi, sikkerhet og effektivitet – som er noen av våre viktigste kriterier, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea.

– Sammen er Baader og Nova Sea AS klare til å innlede en ny æra innen fiskeforedling, noe som styrker deres status som pionerer i bransjen. Det underliggende budskapet er klart – Baader handler ikke bare om maskiner, men tilbyr løsninger som skaper verdi, sikkerhet og effektivitet for partnerne sine. Og NOVA SEA vil fortsette å produsere verdens fineste laks, avrunder Robert Focke.

 

Høydepunkter i prosjektet:

• Strategisk partnerskap: BAADER fortsetter å være Nova Seas primære prosessleverandør og viser sin ekspertise i å levere komplette fabrikkløsninger.
• Raskere prosessering: Det toppmoderne sløyesystemet kan behandle opptil 150 laks i minuttet. Et distribusjonssystem med verdens raskeste helfiskgrader og avanserte fileteringslinjer.
• Setter gullstandarden:Satsingen legger vekt på redusert menneskelig kontakt og overlegen produksjonskontroll, og omdefinerer automatisering innen fiskeforedling.
• Fokus på innovasjon: Prosjektet introduserer BAADER 102, et revolusjonerende bedøvings- og utblødningssystem – det første i bransjen.
• Evolusjon innen automatisering: Automatisk mating av sløyemaskinene med roboter og avansert visjonsteknologi som markerer overgangen fra prototypefasen.
• Helhetlig prosesseringstilnærming: Ved å bruke respekterte BAADER-maskiner og integrere BAADER 1860 Fillet Inspector sikres uovertruffen fleksibilitet i fileterings- og pakkeprosessen.
• Et stort engasjement for hygiene: Vi introduserer CIP-systemet for BAADER 1750 Spiraltanker, som reduserer den manuelle rengjøringstiden betydelig.
• BLogic® Factory Software: Denne programvaren underbygger BAADERs engasjement for optimal drift av enkeltmaskiner så vel som fabrikkens samlede ytelse.
• Banebrytende sporbarhet: Avansert dataovervåking, inkludert data- og bildefangst med databaselagring, gjør at BAADER skiller seg ut, og garanterer enestående mattrygghet, produktivitet og forlenget holdbarhet.

Lokale ringvirkninger

Når hjørnesteinsbedriften investerer, så drypper det på lokale bedrifter.

Før planene om nytt slakteri ble satt på vent i mai 2022, fortalte
prosjektleder Espen Gleinsvåg at Nova Sea forsøker å handle lokalt også på de større delene av prosjektet. To lokale leverandører hadde allerede nådd opp i konkurransen med andre nasjonale aktører: Polar Tugs AS på Dønna for transportering av 340 000 kubikkmeter med stein fra Nesna til Lovund, samt Mo i Rana-selskapet Infrakon AS for etablering av ny kaikonstruksjon og spuntvegg til det nye slakteriet.

I tillegg leveres en rekke varer og tjenester direkte og indirekte til prosjektet fra lokale firmaer i Lurøy og resten av Helgeland, som f.eks. Lovund bedriftsservice, MBA, Momek Services, Brødrene Dahl Mo i Rana, Lovund hotell, Lovund fiber, Elektro Helgeland og Lundeli, sier Gleinsvåg.

 

STOLT EIER: – Kjærligheten til Helgelandskysten resulterte i det Nova Sea vi ser i dag . Vi bygger videre fordi vi ønsker å være en viktig samfunnsaktør i Nordland også i fremtiden, sier styreleder og majoritetseier Aino Olaisen.

Etter over et år med usikkerhet rundt grunnrenteskatten gjenopptar Nova Sea byggingen av nytt slakteri til to milliarder kroner på Lovund.

Av – Jonas Ellingsen

Styret i Nova Sea har besluttet å gjenoppta byggingen av nytt slakteri på Lovund. Spaden skal settes i jorda i april 2024, og etter planene skal det nye slakteriet ta imot sin første laks i 2026.

Med det nye slakteriet vil Nova Sea øke slaktekapasiteten betraktelig. Avhengig av aktivitetsnivå, vil slakteriet bidra til 10 til 40 nye arbeidsplasser på den lille øya på Helgelandskysten. Dette kommer i tillegg til de arbeidsplassene Nova Sea har der i dag.

– Det gamle slakteriet er utdatert og trangt. Vi må ha et nytt slakteri for å henge med i utviklingen i bransjen. Med denne investeringen får vi et topp moderne og fremtidsrettet slakteri på Lovund. Dette gir en enda bedre hverdag både for fisken vår og for våre ansatte, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea.

Går videre
– Byggingen av slakteriet ble satt på vent da regjeringen i fjor høst lanserte grunnrente for havbruksbransjen. De endelige vedtakene for hva skattbar grunnrenteinntekt skal være er ennå ikke på plass, men skattesatsen er redusert fra foreslåtte 40% til 25%. I tillegg er formueskattegrunnlaget redusert betraktelig, samt at avgiftene for bransjen har blitt redusert. Nå iverksetter Nova Sea sin største investering noensinne.

– Nå har vi gått gjennom et år med stor usikkerhet som følge av grunnrenteskatten. Men vi ønsker å utvikle lokalsamfunnet vårt, gi arbeid til leverandørene våre, ha god kvalitet på fisken vi selger, samt ta godt vare på våre ansatte. Det er langt viktigere for oss enn grunnrenten, og vi er utrolig glade for å ha et styre som velger å satse så offensivt i en tid der det fortsatt er mye usikkerhet, fortsetter Aasjord.

Stort løft
Han understreker dog at investeringen er betydelig mer krevende å realisere nå etter at grunnrenteskatten ble innført. «Investeringen er en stor økonomisk belastning for oss, nå som grunnrenteskatten er innført. Vi forventer at politikerne fremover bidrar med å legge forholdene til rette langs kysten, gjennom stabile og forutsigbare rammebetingelser for oppdrettsnæringa. Nå gjør vi et formidabelt løft for å sikre både oppdrettsnæringen og leverandørindustrien i landsdelen. Vi forventer at politikerne ser nytten i å være med på reisen videre.» sier Tom Eirik Aasjord.

Grunn til feiring
For Håkon Lund, ordfører i Lurøy var nyhetene vakker musikk og et løfte om fortsatt vekst og positiv utvikling i distriktskommunen i havgapet: – Dette er det beste som kunne skjedd. Satsingen vil bidra til at selskapet sikrer dagens arbeidsplasser, i tillegg til at nye etableres. Investeringen på om lag 2 milliarder, er den største enkeltinvestering som noen gang er gjort i Lurøy kommune. Den vil ha stor betydning for Lovund som samfunn, og for hele kommunen. En slik satsing vil også ha ringvirkninger langt ut over kommunegrensen, og dermed ha stor regional betydning. Vi har grunn til å feire i hele Lurøy, jubler Lund.

Samfunnsbygger
Nova Sea har en lang historie som oppdrettsselskap på Helgelandskysten. Det er litt over 50 år siden den første laksen ble satt i merd utenfor Lovund. Nova Sea ønsker å være en viktig samfunnsbygger og matprodusent i de neste 50 årene som kommer.

– Selskapet vårt ble etablert med et brennende ønske om å skape et levedyktig og attraktivt samfunn for hele regionen vår. Kjærligheten til Helgelandskysten resulterte i det Nova Sea vi ser i dag, med et stort antall arbeidsplasser, og betydelige ringvirkninger for hele regionen. Vi bygger nå bedriften videre, fordi vi ønsker å være en viktig samfunnsaktør i Nordland også i fremtiden» sier styreleder og majoritetseier Aino Olaisen